Saken gjelder:   Ilagt tilleggsavgift med 20 % på uteholdt omsetning    Påklaget beløp kr 4 867

 

Stikkord:  Tilleggsavgift

 

Bransje:  Bloggvirksomhet med omsetning av blant annet annonsebaserte tjenester

 

Mval:   § 21-3

 

Skatteetaten.no: tilleggsavgift

 

 

  

SAKEN GJELDER KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse 4. juni 2014 i sak KMVA 8239 vedrørende NN, org xxx xxx xxxMVA.

Klager, NN, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret den 07.06.2013 med virkning fra 5. termin 2012. I Enhetsregisteret er virksomheten oppført med næringskode 90.034: "Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen litteratur". Registreringsdato i Enhetsregisteret er 09.02.2013.

NN et er enkeltpersonforetak. Eier av virksomheten er X NN (heretter NN).  Hun driver bloggen www.x..no. På bloggen har NN avgiftspliktig omsetning ved salg av annonsetjenester.

Skattekontoret har gjennomført et bokettersyn i virksomheten for årene 2011 og 2012 hvor det ble avdekket både formelle og materielle mangler, jf. rapport av 25.06.2013.

Av formelle mangler nevnes kort: manglende regnskap, manglende påføring av organisasjonsnummer på fakturaer, flere fakturaer manglet/var ikke innsendt til skattekontoret og mangelfull kostnadsdokumentasjon (se nærmere om dette i rapportens pkt. 5). Videre er det i rapporten bemerket at virksomheten ikke har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret og det er følgelig heller ikke sendt inn omsetningsoppgaver. Virksomheten har heller ikke sendt inn næringsoppgave, og det er ikke gitt fullstendige opplysninger om næringsinntekt på innsendt selvangivelse.

Den 14.08.2013 ble NN varslet om materielle endringer vedrørende ligning og merverdiavgift. I tillegg ble hun varslet om at vi vurderte å ilegge tilleggsskatt og tilleggsavgift. Etter utsatte tilsvarsfrister mottok skattekontoret kommentarer fra NNs far brev datert 11.09.2013.

Skattekontoret fattet vedtak den 10.10.2013. Vedtaket er i tråd med de forslagene som er fremmet i rapporten og i varselbrevet.

De tallmessige endringene i vedtaket vedrørende merverdiavgift og tilleggsavgift er:

 

Etterberegningene er førstegangsfastsettelser, og det er derfor ikke fattet vedtak om renter etter skattebetalingsloven § 11-2.

Det er kun fastsatt merverdiavgift for 5. og 6. termin 2012. Dette har sammenheng med at innehaver var mindreårig (under 18 år) store deler av kontrollperioden (hun ble 18 år 20.09.2012). Mindreårige kan ikke registreres i Merverdiavgiftsregisteret og drive avgiftspliktig virksomhet i eget navn før de er myndige. 

Den 30.10.2013 mottok skattekontoret e-post fra advokatfullmektig i A AS, B. Det ble i brevet orientert om at de var blitt engasjert av NN/NN Blogg i denne saken. De søkte samtidig om utsatt klagefrist til den 15.11.2013. Videre ble fristen etter ny forespørsel, utsatt til den 22.11.2013.

Skattekontoret mottok klage på endringsvedtaket den 21.11.2013. Klagefristen er overholdt.

Skattekontoret bekreftet at klagen var mottatt rettidig i brev av 25.11.2013. Der ba skattekontoret også om å få tilsendt ytterligere opplysninger vedrørende påstand om at det foreligger barteravtaler som medfører kostnader for virksomheten. Skattekontoret mottok dokumentasjon på dette innen fastsatt frist, i e-post av 09.12.2013.   Klagen omfatter etter ordlyden "skjønnsligning, tilleggsskatt og tilleggsavgift". Vi kan ikke se at påstanden om kostnader ifølge barteravtaler, gjelder merverdiavgiftssaken. Det som tas opp til behandling i denne innstillingen er derfor kun den ilagte tilleggsavgiften. Skattekontoret har i sitt vedtak av 10.10.2013 ilagt tilleggsavgift med 20 % av sum netto unndratt avgift for 5. og 6. termin 2012, kr 24 336. Påklaget beløp utgjør etter dette:

Tilleggsavgift 20 % kr 4 867

Klagegjenstandens verdi er mellom kr 4 000 og kr 15 000. På bakgrunn av beløpets størrelse skal klagen avgjøres av Skattedirektoratet, og ikke av Klagenemnda for merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

Skattekontoret har ikke sendt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Følgende dokumenter er lagt ved innstillingen: Dok. nr. Dokument Vedlegg Dato 1  Hoveddok: innstillingen   2 Rapport etter bokettersyn  25.06.2013 3  Vedlegg 1 og 2 til rapport  4 Varsel om etterberegning  14.08.2013 5 Tilsvar til varsel: NN   11.09.2013 6 Oversendelse vedtak endring u/klage   10.10.2013 7 OG30 Klage på vedtak  21.11.2013 8  Oversendelsesbrev klage  9  x.no  10  x.no  11  x.no  12  x.no  13  x.no  14  x.no  15  x.no  16  Utkast - regningslinjer for saker om tilleggsavgift  17 Bekreftelse av mottatt klage  25.11.2013 18 Opplysninger i klagesak  09.12.2013 19  2011 - bartertjenester  20  2012 - bartertjenester  21  Rapport, NN, vedl.1,2  22  Ytterligere oppl. om barteravtaler  23 Utskrift fra bloggen   24 Art. fra www.skatteetaten.no ved. blogg   25 SKDs felleskriv vedr. mval. 1969 § 73   26 Oversendelse av innstilling til uttalelse  03.03.2014 27 Merknader til innstilling  18.03.2014

Skattekontorets innstilling ble sendt klagers fullmektig til uttalelse den 03.03.2014. Svarfrist ble satt til 18.03.2014. Kopi ble sendt til NN. Vi mottok tilsvar på den 18.03.2014. Tilsvaret og skattekontorets kommentarer til dette, er innarbeidet i innstillingen.

Klagen gjelder Klagen gjelder påstand om at ilagt tilleggsavgift med 20 %, må oppheves. Det er anført følgende hovedanførsler for  påstanden:

1) Spørsmålet om ilagt tilleggsavgift for tiden før 20.09.2012, er i strid med det ulovfestede legalitetsprinsippet.

2) Spørsmålet om klager har utvist tilstrekkelig skyld for perioden etter 20.09.2012 for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift.

3) Om det foreligger andre forhold som tilsier at det i denne saken ikke skal ilegges tilleggsavgift, jf. ordlyden om at tilleggsavgift "kan" ilegges ved overtredelse av loven som har medført at staten har lidt et tap. 

Ad. 1) Er det ilagt tilleggsavgift i strid med legalitetsprinsippet

1.1) Sakens faktum NN har drevet bloggen siden juni 2009, jf. første bloggpost i bloggens arkiv. NN ble myndig den xx.2012, jf. vergemålsloven av 1927 § 1 (ny vergemålslov trådte i kraft 01.07.2013 og gjelder ikke i kontrollperioden). Av vergemålsloven § 2 står det at den som er mindreårig, under 18 år, ikke kan "råde over sine midler eller binde sig ved rettshandel". Det følger av Justisdepartementets brev av 08.03.1984 til Finansdepartementet at mindreårige ikke kan drive avgiftspliktig virksomhet, og følgelig ikke kan registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Det er ved senere presiseringer vedrørende dette lagt til grunn at en mindreårig kan etablere avgiftspliktig næringsvirksomhet dersom det foreligger samtykke fra vergen, og vergen registrerer seg i Merverdiavgiftsregisteret.

NN blogg har i kontrollperioden ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret, hverken i eget navn eller ved verge. Under kontrollen har skattekontoret registrert virksomheten med virkning fra og med 5. termin 2012. Beregningsgrunnlaget for den ilagte tilleggsavgiften følgende:

 Omsetning Beregnet utgående mva  CCAS kr 109 555 kr 21 911(sum 5. og 6. termin) +Innbetalinger på konto kr 21 000 kr 4 200 (6. termin) +Verdi mottatte gaver kr 2 816 kr 563 (6. termin) Sum omsetning / utgående avgift kr 133 371 kr 26 674 - Kostnader / inngående avgift kr 11 689 kr 2 338 (5. og 6. termin) = Netto avgiftspl. oms / grunnlag for beregning av tilleggsavgift kr 121 682 kr 24 336

Tilleggsavgiften utgjør etter dette kr 4 867 (kr 24 336x20 %).

Skattekontoret har kun etterberegnet merverdiavgift av avgiftspliktig omsetning etter fylte 18 år. Sum innbetalinger fra CCAS hele 5. termin var på  kr 171 583. Av dette beløpet har kr  7 336 kommet inn etter 20.09.2012. Den avgiftsfrie omsetningen før registreringsplikt (50 000 kroners grensen, jf. § 2-1), er beregnet fra dette beløpet (kr 87 336). Avgiftspliktig omsetning i 5. termin 2012 er da fastsatt til kr 37 336 (kr 87 336 - kr 50 000). 

1.2) Skattekontorets vedtak og begrunnelse Vi finner å sitere hele skattekontorets vedtak om tilleggsavgift:

1. "Tilleggsavgift

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av den, og statskassen derved er eller kunne vært unndratt avgift, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Tilleggsavgift skal behandles etter reglene i Skattedirektoratets retningslinjer av 10.1.2012.

Både objektive og subjektive vilkår må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. Vilkårene må være bevist med klar sannsynlighetsovervekt jf. rettspraksis.

1.1 Objektive vilkår

Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter. Videre må overtredelsen; "ha eller kunne ha påført staten tap". Bestemmelsen rammer ikke bare aktive handlinger, men også unnlatelse av å beregne og innberette utgående merverdiavgift av omsetning. Tapsvilkåret skal vurderes for det enkelte avgiftssubjekt.

Det er på det rene at NN Blogg har drevet avgiftspliktig omsetning uten å la seg registrere, og uten å beregne og innberette merverdiavgift. Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at merverdiavgiftsloven er overtrådt ved at det ikke er innrapportert korrekt utgående merverdiavgift av omsetning for 5. og 6. termin 2012. Videre finner skattekontoret det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at unndratt merverdiavgift knyttet til disse forholdene utgjør kr 24 336.

Skattekontoret finner at de objektive vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt og bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

1.2 Subjektive vilkår

I tillegg til de objektive vilkårene må avgiftssubjektet ha utvist forsett eller uaktsomhet. Skyldkravet gjelder kun overtredelsen av lov eller forskrift.

Den nedre grensen for uaktsomhet er simpel uaktsomhet. Simpel uaktsomhet foreligger når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen/unnlatelsen kunne medføre overtredelse av lov/forskrift. Utgangspunktet er at enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de reglene som gjelder for beregning av avgift for den virksomheten de driver. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlatelse av å sørge for å engasjere nødvendig hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt. Skyldgraden simpel uaktsomhet må bevises med klar sannsynlighetsovervekt.

Skattekontoret viser til at reglene om registrering og beregning av utgående merverdiavgift på omsetning av varer og tjenester er hovedbestemmelser i merverdiavgiftsloven. Det forventes at NN er kjent med disse reglene.

Skattekontoret finner at NN har handlet uaktsomt, og de subjektive vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt og bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

1.3 Unntak fra tilleggsavgift

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene er oppfylt, medfører ikke dette at det skal anvendes tilleggsavgift ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er riktig.

I tilsvaret er det anført at NNs overtredelse kun må anses som særdeles uaktsom, da hun kun er 18 år og ikke har noen forutsetninger til å kjenne regelverket. Som nevnt ovenfor under "objektive vilkår", plikter den som driver virksomhet å sette seg inn i regelverket, eller søke bistand. Skattekontoret mener at NN har opptrådt uaktsomt, og at det ikke kan fritas for tilleggsavgift at hun kun er 18 år og ikke kjenner regelverket. NN har generert betydelige innbetalinger/omsetning i 2011 og 2012, og det må anses klanderverdig av NN ikke å innhente informasjon rundt denne type virksomhet.

Videre er det anført at det ikke har vært NNs hensikt og påføre staten et tap, og at det ikke er påført mva på fakturaene. Som det fremgår ovenfor under "objektive vilkår" skal tapsvilkåret vurderes for hvert enkelt avgiftsubjekt. NN er eget avgiftssubjekt og tapsvilkåret skal vurderes for denne virksomheten. Det fremgår at unndratt merverdiavgift utgjør kr 24 336. NN har dermed påført staten et "avgiftstap" på kr 24 336.

Skattekontoret mener at NN har opptrådt klanderverdig, og at det skal reageres med tilleggsavgift.

1.4 Sats for tilleggsavgift

Der avgiftssubjektets overtredelse anses som uaktsom er satsen for tilleggsavgift 20 %. Som det fremgår av vurderingene ovenfor mener skattekontoret at NN har opptrådt uaktsomt, og at dette er bevist med klar sannsynlighetsovervekt. Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 ilegges tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet merverdiavgift med kr 24 336. Beløpsmessig utgjør dette kr 4 867."

1.3) Klagers innsigelser Klager har lagt ned påstand om at ilagt tilleggsavgift for forhold før 20.09.2012 må oppheves fordi det er i strid med legalitetsprinsippet. Klager begrunner påstanden sin med følgende sitat fra det påklagede vedtaket (vedtaket pkt. 3.3): "NN har generert betydelige innbetalinger/omsetning i 2011 og 2012, og det må anses klanderverdig av NN ikke å innhente informasjon rundt denne type virksomhet."

Skattekontoret forstår klager slik at det  hevdes at selv om vi har lagt til grunn at klager er et avgiftssubjekt fra 20.09.2012, så har vi, ved sitatet over, reagert med tilleggsavgift på en handling eller unnlatelse som har funnet sted før dette tidspunktet. Klager påstår at skattekontoret ikke kan ilegge tilleggsavgift, som er straff etter EMK, for en handling som ikke var i strid med loven på tidspunkt for handlingen eller unnlatelsen.

Etter innsyn har klagers fullmektig kommet med presisering av innsigelsene. Vi finner å sitere følgende: "Anførselen vedrørende legalitetsprinsippet er ikke at det er blitt ilagt tilleggsvagift for handlinger eller unnlatelser som er begått før fylte 18 år.

Det anførselen går ut på er at skattekontoret – ved vurderingen av om tilleggsavgift skal ilegges for en handling/unnlatelse begått etter fylte 18 år – har lagt vekt på avgiftspliktiges adferd før fylte 18 år samtidig som denne karakteriseres som klanderverdig. Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal ilegges har altså skattekontoret vektlagt en unnlatelse som de karakteriseres som klanderverdig, og det for et tidsrom hvor NN ikke hadde noen plikter etter merverdiavgiftsregelverket. Når skattekontoret vektlegger denne unnlatelsen fra før fylte 18 år som et forhold som taler for at tilleggsvgift skal ilegge, anføres det å være i strid med legalitetsprinsippet".

1.4) Skattekontorets vurdering Tilleggsavgift er ikke straff etter intern norsk rett, men er å anse som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Tilleggsavgift regnes for å  høre til et av legalitetsprinsippets kjerneområder. Det ulovfestede legalitetsprinsippet innebærer at et inngrep fra offentlige myndigheter forutsetter et vedtak fra Stortinget, enten ved lov eller ved forskrift gitt med hjemmel i lov. Det betyr at skattekontoret ikke kan pålegge en næringsdrivende plikter/ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven, når loven ikke gjelder for denne.

For NN vil det si at skattekontoret ikke kan etterberegne avgift og ilegge tilleggsavgift på overtredelser av merverdiavgiftsloven som skjedde mens hun var mindreårig og ikke kunne  være registrert i avgiftsregisteret.

Skattekontoret vil presisere følgende: Det er klart at skattekontoret ikke har ilagt tilleggsavgift på forhold før 20.09.2012. Vi viser til at beregningsgrunnlaget for tilleggsavgift er det beløpet som skattekontoret har fastsatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd, jf. § 3-1 og § 15-10. Skattekontoret har i vedtaket fastsatt merverdiavgift på avgiftspliktig omsetning fra det tidspunktet klager ble myndig og registreringspliktig for sin avgiftspliktige virksomhet, jf. tabellen inntatt i pkt. 1.1 om sakens faktum i denne innstillingen. Det er videre denne fastsatte avgiften som er beregningsgrunnlaget for tilleggsavgiften.

Etter innsyn har klagers fullmektig presisert at påstanden fra deres side ikke var begrunnet med at det var ilagt tilleggsavgift for handlinger eller unnlatelser som er begått før fylte 18 år. Altså at skattekontorets forståelse av grunnlaget for påstanden, jf. avsnittet over, ikke var riktig.

Vi kan heller ikke se at klagers sitat fra vedtakets pkt. 3.3 (Unntak fra tilleggsavgift, andre avsnitt, siste setning) kan tas til inntekt for at vi har reagert med tilleggsavgift på en handling/unnlatelse som har skjedd før klager kunne forplikte seg etter merverdiavgiftsloven. Skattekontoret leser den siterte uttalelsen fra vedtaket som et moment i bevisvurderingen for om et bestemt faktum knyttet til skyldvilkåret i lovbestemmelsen, er oppfylt; altså at virksomhetens omsetning i kontrollperioden kan tilsi at NN har hatt en oppfordring til å sette seg inn i hvilke regler som gjelder for virksomheten, eventuelt innhente bistand vedrørende forståelse av regelverket. Dette er noe annet enn legalitetsprinsippets krav til at tilleggsavgift krever hjemmel i lov.

Etter innsyn forstår vi klager slik at hans presiseringer av klagers anførsler vedrørende brudd på legalitetsprinsippet, er lik den som skattekontoret har lagt til grunn i avsnittet over. Skattekontoret finner å presisere at NN var å anse som næringsdrivende også før hun fylte 18 år. Som næringsdrivende plikter en å sette seg inn i lover og regler som gjelder for virksomheten. Det er ikke tvilsomt at virksomhetens omsetning er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven.

Skattekontoret kan ikke se at klagers innsgielser etter innsyn endrer skattekontorets innstilling på dette punktet.

Skattekontoret kan etter dette ikke se at klager kan få medhold i sin anførsel om at sitatet fra vedtaket medfører at vi har ilagt tilleggsavgift uten at hjemmelskravet i henhold til legalitetsprinsippet, er oppfylt.

Konklusjon: Skattekontoret innstiller på at klager ikke får medhold i sin påstand om at det foreligger brudd på legalitetsprinsippet.

Ad.2) Er skyldvilkåret for tilleggsavgift oppfylt?

2.2 ) Sakens faktum NN har ikke sendt inn omsetningsoppgaver. Skattekontoret har i vedtaket lagt til grunn at NNs unnlatelse har vært (simpel) uaktsom. I tråd med retningslinjene er det i vedtaket ilagt tilleggsavgift med 20 % av netto unndratt avgift.

Det følger av www.x..no at hun  i dag er 19 år og at hun har holdt på med denne bloggen i over fire år. Bloggens arkiv viser innlegg fra og med juni 2009 (da var hun 14,5 år).

Skattekontoret har kontrollert virksomheten for årene 2011 og 2012. Skattekontoret har lagt til grunn at det har vært drevet næringsvirksomhet i disse to årene. Vi har etterberegnet merverdiavgift og ilagt tilleggsavgift for tidsrommet etter innehavers 18-årsdag (20.09.2012); dvs. 5. og 6. termin 2012 (se rapporten på side 13, avsnitt 6.1.1 Merverdiavgift). 

Hun har hatt inntekter fra omsetning av reklame i ulike former; skrevet innlegg med produktomtaler, leid ut reklameplass på bloggen (for eksempel annonsebannere), samarbeid, og kampanjeinnlegg. Hun har også provisjonsinntekter (affiliateinntekter) fra blant andre CC (provisjonsinntekter inntjent ved at bloggens lesere har kjøpt f.eks. klær fra en nettbutikk som har annonsert på bloggen hennes).

Bloggen er tilknyttet plattformen; www.blogg.no. Bootstrap AS som driver blogg.no, har utbetalt og innberettet lønn på NN både i 2011 og 2012 med henholdsvis kr 165 435 og kr 186 816.

Oversikt over NNs samlede omsetning i næring er som følger:

Samlet omsetning 2011:  Delsummering Sum Kommentarer Verdi mottatte gaver  kr 27 155 se rapportens vedlegg 1 Innbetalinger på konto, jf. innsendt vedlegg   kr 24 641  x AS  kr 3 377  x AB  kr 14 500  x Ltd.  kr 1 000  x AS  kr 28 500  x   kr 72 018  Innbetalinger bank hensyntatt kommentarer  kr      769 x AS     Sum avrundet  kr 99 941 

Kostnader er ikke oppgitt av NN, og skattekontoret har ikke fastsatt kostnader.

Samlet omsetning 2012:  Delsummering Beløp Kommentarer Verdi mottatte gaver kr 52 821,30 kr 52 258 rapport vedlegg 2, hensyntatt mva Innbetalinger på konto, jf. innsendt vedlegg kr 34 100,04   xAS  kr 4 500  x AS  kr 45 400  X  Ltd  kr 10 000  x AS  kr 7 500  x AS  kr 5 000  X  Inc.  kr 4 000  X .no  kr 110 500,04 kr 106 300 hensyntatt mva Innbetalinger bank hensyntatt kommentarer  kr 7 000 x CCAS kr 282 928 kr 261 017 hensyntatt mva Sum avrundet  kr 426 575 

Kostnader i henhold til innsendte opplysninger utgjør i 2012  kr 10 295.

Innbetalingen fra x AS er innberettet til skattemyndighetene under kode 401 utbetaling til selvstendig næringsdrivende. Denne inntekten er blitt beskattet i det ordinære ligningsoppgjøret som næringsinntekt.

Av samlet omsetning i 2012 så er følgende omsetning avgiftspliktig:  Omsetning Beregnet utgående mva  CCAS kr 109 555 kr 21 911(sum 5. og 6. termin) Innbetalinger på konto kr 21 000 kr 4 200 (6. termin) Verdi mottatte gaver kr 2 816 kr 563 (6. termin) Sum kr 133 371 kr 26 674

Inngående avgift: 5. termin kr 140 Inngående avgift: 6. termin kr 2 198

2.2) Skattekontorets vedtak og begrunnelse: Vedtaket er inntatt i sin helhet i pkt. 1.2.

2.3) Klagers innsigelser Klager mener at den manglende registreringen i Merverdiavgiftsregisteret og den manglende avgiftsberegningen, ikke var uaktsom. Det er anført flere momenter for påstanden. 1) NN har ikke hatt noen unndragelsesvilje. Det vises til at hun har mange lesere og høy eksponering. Det ville derfor vært lett å kontrollere / gjøre oppslag i for eksempel Brønnøysundregistrene og Merverdiavgiftsregisteret for å få avdekke at hun  ikke var registrert i avgiftsregisteret. Det hevdes at ingen med unndragelsesvilje ville hatt en slik eksponering.

2) NN var ung og uerfaren. Det vises til at skattekontoret, ved å ilegge tilleggsavgift allerede ved passering av myndighetsalder, har forutsett at hun over natten skulle ha satt seg inn i alle de plikter som aktiviteten er underlagt etter merverdiavgiftsloven. Hun er ung og nyetablert som næringsdrivende. Det kan derfor ikke stilles for strenge krav til klager.

3) Bloggingen har hatt en gradvis utvikling fra å være hobby til å bli næring. Det vises også til at bloggens fokus har vært det personlige, og at den i utgangspunktet ikke har vært kommersielt motivert. NN har derfor heller ikke hatt noen "gjennomgripende bedriftsøkonomisk tankegang om aktiviteten".

4) De fleste innbetalingene har kommet basert på automatiserte avregninger som er foretatt av kjøper av tjenestene. NN har derfor ikke blitt involvert i den økonomiske realiteten av driften på samme måte som er vanlig i mer tradisjonelle virksomheter.

"Etter vårt syn viser disse forholdene at klager ikke har fått opparbeidet seg den økonomiske erfaring som er vanlig i mer tradisjonell næringsaktivitet, og det gjør klagers forhold enda mer unnskyldelig".

5) Det har vært lite veiledning fra Skatteetaten til tross for at Skatteetaten har både en generell- og en individuell veiledningsplikt. Klager viser til at bloggfenomenet er relativt nytt. Først i tiden etter kontrollhandlingen har Skatteetaten på sine temasider publisert temaartikler om blogging. Hverken Merverdiavgiftshåndboken eller Lignings-ABCen kommenterer bloggfenomenet spesielt.

6) Det forhold at skattekontoret ikke har vurdert den unnlatte registreringen og den manglende føring av regnskap som skjerpende forhold, jf. retningslinjene pkt. 4.2, tilsier en innrømmelse av at forholdene egentlig er unnskyldelig.

Etter innsyn har klager anført at følgende: "Ad. punkt 2 og 3 Etter hva klager kan se gir ikke skattekontoret innrømmelser for noen av klagers argumenter. Skattekontoret synes å gjøre isolerte vurderinger av klagers argumenter og om disse isolert sett kan føre til at tilleggsavgift ikke ilegges. Det anføres at klagers argumenter etter en samlet vurdering må føre til at det ikke er grunnlag for å ilegge tilleggsavgift".

2.4) Skattekontorets vurdering Skattekontoret leser klagen slik at det ikke er bestridt at de objektive vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt. Vi viser i sin helhet til det siterte vedtaket om dette.

Ad. 1) Manglende unndragelsesvilje

Klager anfører at ingen med slik eksponering som hun har hatt, ville ha til hensikt å unndra merverdiavgift med vilje.

Skattekontoret bemerker at tilleggsavgift ikke er betinget av at avgiftssubjektet har hatt noen unndragelsesvilje. Etter lovens ordlyd er en uaktsom handlemåte tilstrekkelig; altså at NN burde forstått at loven/forskrift ble overtrådt da hun ikke leverte omsetningsoppgaver.

Skattekontoret har heller ikke i sitt vedtak lagt til grunn at hun har hatt unndragelsesvilje. Det er derimot lagt til grunn at hun har utvist uaktsomhet ved  ikke å sette seg inn i merverdiavgiftsregelverket som også kommer til anvendelse på den omsetningen som hun har i sin næringsvirksomhet.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen feil vurdering ved dette i det påklagede vedtaket.

Ad. 2) Ung og nyetablert som næringsdrivende

NN har drevet bloggen siden 2009; siden hun var 14,5 år. Skattekontoret har kontrollert årene 2011 og 2012, og lagt til grunn at NN i denne perioden har vært næringsdrivende med avgiftspliktig omsetning. Dette er ikke bestridt.

Aktsomhetskravet til avgiftspliktige er i praksis strengt, og det skal ikke mye til før et forhold blir ansett for å være uaktsomt. Utgangspunktet for vurderingen er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de reglene som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet. Vi viser til § 15-1 hvor blant annet avgiftssubjektets plikt til å opptre aktsomt og lojalt, og bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, er slått fast. Den omstendighet at en unnlater å søke kunnskap om regelverket, og eventuelt ikke sørger for nødvendig bistand, kan i seg selv anses som uaktsomt.   Vi ser at NN er ung, og dette kan være et moment i retning av at skyldkravet ikke bør vurderes strengt. På den annen side så har hun drevet bloggen i ca. 1,5 år før vår kontrollperiode begynner. Hun har vært næringsdrivende og hatt avgiftspliktig omsetning i godt over 1 år før hun kunne registrere seg i avgiftsregisteret. Som næringsdrivende plikter en å sette seg inn i de regelverk som gjelder for virksomheten; blant annet skatte- og merverdiavgiftsregelverkene. Selv om en, på grunn av alder, ikke kan forplikte seg for skyldig merverdiavgift, så er dette et regelverk som hun, som næringsdrivende var forpliktet til å sette seg inn i.

Vi viser også til at mottatt fakturaer viser at det er inngått avtaler om blant annet reklametjenester mot betaling. På fakturaene er merverdiavgift oppført med 0 %. Når hun utsteder fakturaer, så er vi av den oppfatning av at hun også handler som en næringsdrivende, og med det også i det minste må vite om grunnleggende merverdiavgiftsregler.

Etter dette kan vi ikke se at påstand om ung alder og nyetablert næringsdrivende tilsier at skyldvilkåret ikke er oppfylt.

Ad. 3) Gradvis utvikling fra å være hobby til å være næring, og at bloggen ikke er kommersielt motivert

Vi er enig med klager i at bloggen nok har utviklet seg fra en hobby til å bli næring. Skattekontoret har derfor ikke kontrollert de første årene hun har blogget og med det hensyntatt at det har skjedd en utvikling fra hobby til næring. Vi legger også til grunn at bloggen har en del personlig innhold  som for eksempel innlegg om skole, klær, venner, sminke etc.

På den annen side så viser både fakturaer og bankinnskudd at hun har mottatt penger for oppdrag  både i 2011 og 2012. Leserne hennes er også opptatt av hvor mye NN tjener på bloggen. I et blogginnlegg postet 17.10.2011 "UKENS SPØRSMÅL" så ble det blant annet stilt spørsmål om hvor mye NN tjente på bloggen. Hun svarer ikke konkret på dette spørsmålet, men sier at: "(…) Er iallefall en sum jeg kan leve på, det er vel det eneste jeg kan si. Noe jeg vil tilføye er at jeg da sparer kanskje 80-85% av det jeg tjener, så at jeg er bortskjemt eller noe vil jeg ikke si. Levner kanskje 5000 på konto som jeg kan bruke på hva jeg vil i måneden, og går alltid som en fattiglus iallefall den siste uka før jeg får lønn." Etter skattekontorets oppfatning så viser innlegg på bloggen, fakturaer og bankinnskudd at bloggen, ved siden av å fortelle om NNs liv, også klart er motivert ut fra et ønske om å tjene penger.

Når man blant annet fakturerer for utførte tjenester, så mener skattekontoret at NN også burde ha satt seg inn i grunnleggende skatte- og avgiftsregler.

Skattekontoret kan etter dette ikke se at anførselen om at bloggen ikke er kommersielt motivert medfører at skyldkravet ikke er oppfylt.

Ad. 4) Måten hun mottar de fleste inntektene på medfører at hun ikke får opparbeidet seg økonomisk erfaring som er vanlig i mer tradisjonell næringsaktivitet.

Skattekontoret ser anførselen slik at f. eks. ved affiliateinntekter, så skjer dette ofte ved avregninger fra affiliateselskapet (f.eks. CC), uten at NN som selger sender ut fakturaer. Vi forstår påstanden da dithen at hun ikke blir involvert i den økonomiske realiteten av driften.

Skattekontoret viser til at NN selv har inngått avtaler med et affiliateprogram. I 2012 har NN en samlet inntekt fra CCAS på kr 261 017. I 2011 har hun, etter det vi kan se, ikke inntekter fra CCAS.

Vi bemerker imidlertid at hun selv har inngått avtale med CCAS. Slik skattekontoret kjenner avtalene med CCAS, så står det der at den som er registrert som affiliate aksepterer at det er CCAS som utsteder faktura  på vegne av affiliaten. Der informeres det også om at merverdiavgift, dersom det er aktuelt, kommer i tillegg til provisjonen. Oversikt over provisjonen står på CC nettsted. Avtalen  skal også presisere at samarbeidet  ikke etablerer noe partnerskap eller ansettelsesforhold mellom CCAS og affiliaten, og at affiliaten selv er ansvarlig for betaling av skatt og avgift på provisjonen. Det står også at en affiliate selv er ansvarlig for å oppbevare en kopi av denne avtalen. Skattekontoret har ikke mottatt affiliateavtalen som NN har godtatt, men legger til grunn at dette i hovedsak er standardavtaler.

Avtalen tilsier etter dette at NN er godt informert om at provisjonen hun mottar kan være skatte- og avgiftspliktig. Hun har derfor hatt en klar oppfordring til å undersøke dette og sette seg inn i regelverket.

Vi viser også til at NN både i 2011 og 2012 har fakturert kunder for utførte tjenester (innlegg med produktomtaler, reklamebannere, samarbeid, Justin Bieber telefondeksler, kampanjeinnlegg). Fakturering for tjenester er typiske handlinger for dem som driver næringsvirksomhet. Som hovedregel er en næringsdrivendes omsetning avgiftspliktig hvis den ikke er positivt unntatt i merverdiavgiftsloven eller forskrifter til loven. Dette tilsier at NN i det minste burde forstått at omsetningen av annonsetjenester mv. var omsetning av en avgiftspliktig tjeneste og at hun burde undersøkt hvilke regler hun kom inn under.

Etter dette finner vi at anførselen ikke medfører at skyldkravet ikke er oppfylt.

Ad. 5) Lite veiledning fra Skatteetaten vedrørende blogging

Det er korrekt at Skatteetaten har en veiledningsplikt. Det er også riktig at blogging er en relativ ny markedsføringskanal som har vokst kraftig de siste årene.

På den annen side så er omsetning av annonsetjenester en type omsetning som har eksistert i mange år. Det er heller ikke tvilsomt at omsetning av denne type tjenester er avgiftspliktig etter lovens hovedregel. I samfunnet vi lever i ser man også at omsetning av reklametjenester skjer via ulike kanaler; bl.a. idrettsarenaer, TV, radio, reklameblader, på internett osv. Omsetning av reklametjenester på en blogg/nettside er ikke vesensforskjellig fra omsetning av denne type tjenester på andre steder. På bakgrunn av dette er vi av den oppfatning at dette ikke er en ny type omsetning.

Det anføres at Skatteetaten først etter kontrollhandlingen har publisert temaartikler om blogging på www.skatteetaten.no. Kontrollen som er avholdt i NNs sin virksomhet ble varslet i april 2013. Skatteetaten publiserte følgende på etatens nettside: • 05.04.2011: "Vanlige spørsmål om blogging" • 07.04.2011: "Blogger du?" (som blant annet inneholder hvilke typer inntekt man skal betale skatt og/eller merverdiavgift av, og som inneholder lenker til nyttige nettsteder/temaer som Enhetsregisteret, oppgaveplikt, registrering i Merverdiavgiftsregisteret, bokføringsplikt, beregning og betaling av forskuddsskatt, fradrag). • 01.04.2012: artikkel om "Blogging og skatt"

Etter dette er skattekontoret av den oppfatning at Skatteetaten har kommet med informasjon om blogging og skatte- og avgiftsregler. Når det gjelder avgiftssubjektenes lojalitets- og opplysningsplikt kan vi ikke se at Skatteetaten har brutt sin veiledningsplikt vedrørende denne type omsetning.

Vi kan etter dette ikke se at anførselen medfører at skyldkravet ikke er oppfylt.

Ad. 6) Tilsier skattekontorets manglende vurdering  av unnlatt registrering og manglende føring av regnskap i forbindelse med ileggelse av tilleggsavgift,  en innrømmelse av at forholdet egentlig er unnskyldelig?

Etter gjeldende retningslinjer så er blant annet manglende registrering og ikke ført regnskap forhold som anses som skjerpende ved om man skal anse overtredelsen som grovt uaktsom eller forsettlig når det gjelder valg av forhøyet tilleggsavgift; 40 % eller 60 %. Det er videre i retningslinjene presisert at opplistingen  av de eksemplene som er gitt på skjerpende forhold, ikke er uttømmende, og at individuelle forhold hos avgiftssubjektet skal hensyntas når grovheten av forholdet vurderes.

I det påklagede vedtaket  er forhøyet tilleggsavgift og skyldkravet grov uaktsomhet eller forsett, ikke vurdert. Det er imidlertid funnet bevist med klar sannsynlighetsovervekt at NN har handlet uaktsomt ved ikke å innberette merverdiavgift, og at hun med det kan klandres for opplysningssvikten siden dette er sentrale avgiftsregler som hun forutsettes å være kjent med. Skattekontoret ser at det i denne saken kunne vært vurdert om det skulle vært ilagt forhøyet tilleggsavgift. Det er ikke anført noe i skattekontorets vedtak om hvorfor dette ikke er vurdert.

Vi finner imidlertid at satsen på 20 % i denne konkret saken, synes riktig. Skattekontoret baserer dette blant annet på klagers alder i kontrollperioden og størrelsen på det  unndratte avgiftsbeløpet. Vi finner imidlertid at forholdet bør reageres med tilleggsavgift da det her er snakk om hovedregler som er brutt og fordi klager, blant annet på grunn av sin totale omsetning i kontrollperioden, i det minste burde forstått at hun skulle ha innberettet og beregnet merverdiavgift på sin avgiftspliktige omsetning.

Etter dette er det skattekontorets oppfatning at skyldkravet er oppfylt.

Kommentarer til innsigelsene etter innsyn Spørsmålet blir om de anførte forholdene etter en helhetsvurdering tilsier at skyldvilkåret ikke er oppfylt.

Skattekontoret har gjennomgått klagers anførsler på nytt. Etter skattekontorets vurdering er det ikke tvilsomt at overtredelsen i det minste har vært uaktsom. Vi kan ikke se at en helhetsvurdering av klagers anførsler tilsier at skyldkravet likevel ikke er være oppfylt. 

Oppsummering Skattekontoret har vurdert klagers anførsler om at den manglende avgiftsberegningen ikke var uaktsom. Vi kan, hverken isolert sett eller etter en helhetsvurdering av de anførte grunnene, se at hun får medhold i denne påstanden. Skattekontoret er av den oppfatning at skyldkravet (simpel uaktsomhet) for ileggelse av tilleggsavgift i denne saken, er oppfylt i det minste med klar sannsynlighetsovervekt.

Ad. 3) Finnes om det forhold i saken som tilsier at det ikke skal ilegges tilleggsavgift, jf. ordlyden "kan"?

3.1) Sakens faktum Vi viser til det som er sagt i pkt. 2.1.

3.2) Skattekontorets vedtak Vi viser til det siterte vedtaket vedrørende tilleggsavgift i innstillingens pkt. 1.2.

3.3) Klagers innsigelser Vi leser klagen slik at det  anføres  to hovedgrunner for at det i denne saken ikke bør reageres med tilleggsavgift.

1) Unntaket i retningslinjenes pkt. 3.8 vedrørende de såkalte inn/ut tilfellene, kommer til anvendelse.

Klager viser til at overtredelsen ikke har medført noe avgiftstap for staten siden NNs kunder ville hatt full fradragsrett for inngående merverdiavgift. Klager siterer følgende fra retningslinjenes pkt. 3.8 vedrørende inn/ut tilfeller: "Der selger har fakturert og bokført salget, men har unnlatt å beregne merverdiavgift og hvor selgeren godtgjør at kjøperen er registeret i Merverdiavgiftsregisteret og ville hatt fradragsrett for avgiften, skal det normalt ikke ilegges tilleggsavgift for selgeren."

Det hevdes at de samme hensynene som er bak dette unntaket, også gjør seg gjeldende i denne saken selv om klager ikke var registrert og ikke førte regnskap i perioden, i og med at staten ikke har lidt noe reelt avgiftstap.

2) Det anføres at klager både har samarbeidet med skattekontoret under kontrollen og etter kontrollen ved at hun på bloggen og i media har snakket om bokettersynet og viktigheten av å sette seg inn i og følge skatte- og avgiftsreglene.

Det vises til at klager har bidratt aktivt under kontrollen, og at hennes forklaringer i sin helhet er lagt til grunn av skattekontoret i rapporten.

Det vises til at dette er relevant all den tid det i det opprinnelige utkastet til nye retningslinjer for tilleggsavgift var lagt til grunn at manglende etterfølgende bistand til kontrollen var et skjerpende moment. Under arbeidet med retningslinjene ble dette tatt ut fordi det ville vært i strid med selvinkrimineringsforbudet (Revidert utkast til retningslinjene er lagt ved som vedlegg til klagen. Forholdet er omhandlet i pkt. 4.2 tredje avsnitt, sjette strekpunkt).

Videre vises det til at NN har vært åpen om bokettersynet på bloggen sin (jf. blogginnlegg 19.10.2013), og at hun har oppfordret andre bloggere til å etterleve og sette seg inn skatte- og avgiftsreglene.  Publisiteten om problemstillingen har en sterk allmennpreventiv effekt, og klager har da samarbeidet med å spre viktig informasjon om regelverket for Skatteetaten i hele Norge.

Videre at klager er ung og uerfaren ved økonomiske forhold. Det anføres at skattekontoret må vurdere om tilleggsavgift er et virkemiddel å møte en ung gründer med første gang. Klager har ikke hatt næring eller vært i arbeid lenge nok til å opparbeide seg reserver mot det tilbakeslaget som tilleggsavgift og tilleggsskatt gir økonomisk. Klager blir derfor satt i betydelig gjeld ved fylte 18 år. Første møte med Skatteetaten preger livslange holdninger ifølge forskning.

Etter innsyn har klager anført at følgende: "Ad. punkt 2 og 3 Etter hva klager kan se gir ikke skattekontoret innrømmelser for noen av klagers argumenter.

Skattekontoret synes å gjøre isolerte vurderinger av klagers argumenter og om disse isolert sett kan føre til at tilleggsavgift ikke ilegges. Det anføres at klagers argumenter etter en samlet vurdering må føre til at det ikke er grunnlag for å ilegge tilleggsavgift".

3.4) Skattekontorets vurdering Ad. 1) Spørsmålet om forholdet kommer inn under unntaket i retningslinjenes pkt. 3.8, de såkalte inn/ut tilfellene

Etter lovens ordlyd (§ 21-3), så kan tilleggsavgift ilegges ved uaktsomme eller forsettlige overtredelse av lov/forskrift og når dette "har eller kunne ha påført staten tap". 

Det er på det rene at NN ikke har innberettet avgiftspliktig omsetning og beregnet utgående avgift av denne. Det er med dette ikke tvilsomt at det foreligger en reell risiko for at overtredelsen kan medføre at staten påføres et tap. 

Praksis er at man som hovedregel vurderer vilkårene for tilleggsavgift isolert for det enkelte avgiftssubjekt, og ikke hensyntar medkontrahentens/kjøpers avgiftsstatus. Merverdiavgiftssystemet er imidlertid slik at når det skjer en omsetning mellom to avgiftspliktige næringsdrivende, så blir avgiftsoppgjøret et såkalt nullspill for staten ved at kjøper vil ha fradragsrett for den utgående avgiften som selger krever inn. Spørsmålet blir om det i denne saken foreligger grunnlag for å vektlegge kjøpers fradragsrett ved vurderingen av om det skal ilegges tilleggsavgift på selger/NN (de såkalte inn/ut tilfellene i retningslinjenes pkt. 3.8).

Klager hevder at unntaket i skatteetatens retningslinjer for de såkalte inn/ut tilfellene kommer til anvendelse i denne saken.

I gjeldende retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift så står det følgende i pkt. 3.8: "3.8 Inn/ut tilfeller Der selger har fakturert og bokført salget, men har unnlatt å beregne merverdiavgift og hvor selgeren godtgjør at kjøperen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og ville hatt fradragsrett for avgiften, skal det normalt ikke ilegge tilleggsavgift for selgeren. Det er et vilkår at selger eller partene i fellesskap har vært i berettiget tvil med hensyn til om lovens unntaks- eller fritaksbestemmelser kommer til anvendelse."

Ordlyden i retningslinjene viser at det er flere vilkår som må være oppfylt for at kjøpers fradragsrett skal vektlegges i forhold til vurdering av om tapsvilkåret er oppfylt for selgers overtredelse.  • Selger må ha fakturert og bokført salget, • selger må ha unnlatt avgiftsberegning • selgeren må godtgjøre at kjøperen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og • selger må godtgjøre at kjøperen ville hatt fradragsrett for avgiften og • begge partene må i fellesskap ha vært i berettiget tvil med hensyn til om lovens unntaks- eller fritaksbestemmelser kommer til anvendelse.

Når det gjelder hvem som skal utstede salgsdokumentasjon (faktura), så er hovedregelen at dette skal skje av selger (her; NN), jf. bokføringsforskriften § 5-2-1 første ledd. I de tilfellene hvor kjøper helt eller delvis beregner omfang, vekt, kvalitet eller lignende som grunnlag for utbetaling av provisjon eller annet vederlag til selgeren, så kan kjøper utstede salgsdokumentasjon på vegne av selger, jf. bokføringsforskriftens § 5-2-1 tredje ledd bokstav e. Vi legger til grunn at utstedt salgsdokumentasjon har skjedd i henhold til gjeldende regelverk.

Skattekontoret viser imidlertid til at NN ikke har bokført salgene sine. Videre kan vi ikke se at partene i fellesskap kan være i berettiget tvil med tanke på avgiftsplikten. Vi viser til at annonserelatert omsetning som NN har, er avgiftspliktig etter hovedregelen i merverdiavgiftsloven. Vi viser også til at når det gjelder hennes hovedkunde, CCAS, så har hun i 2012 en omsetning til dem på kr 282 928 / kr 109 555 etter fylte 18 år. Omsetningen overstiger registreringsgrensen for merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd. Vi kan med dette ikke si at det foreligger noen berettiget tvil partene imellom med tanke på avgiftsplikten.

Vi viser også til Skattedirektoratets fellesskriv til fylkesskattekontorene av 28.11.2003 vedrørende merverdiavgiftsloven av 1969 sin bestemmelse om tilleggsavgift (§ 73). Fellesskrivet gjelder etter overskriftens ordlyd: "Merverdiavgiftsloven § 73 - Ikke beregnet avgift i tilfelle hvor kjøperen ville hatt fradragsrett - Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift". I siste avsnitt i fellesskrivet står de: "Det presiseres at forutsetningen for å tillegge kjøpers fradragsrett relevans ved ileggelse av utmåling av tilleggsavgift fortsatt er at det dreier seg om en ordinær, bokført omsetning fra avgiftspliktige".

Denne uttalelsen harmonerer med de vilkårene som er fastsatt i dagens gjeldende retningslinjer.

Etter en konkret vurdering er skattekontoret av den oppfatning at dette konkrete forholdet ikke kommer inn under retningslinjenes pkt. 3.8 om unntak fra tilleggsavgift ved såkalte "Inn/ut tilfeller".

Ad 2) Spørsmål om etterfølgende omstendigheter tilsier at det ikke bør ilegges tilleggsavgift

Betydningen av at NN har samarbeidet med skattekontoret under kontrollen

Tilleggsavgift er etter norsk rett en administrativ sanksjon for regelbrudd. Den har karakter av straff for en overtredelse, og etter Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK), så er tilleggsavgift straff. Overtredelsen er ikke mindre straffverdig fordi om man under myndighetenes kontroll i ettertid, bidrar til sakens opplysning.

Merverdiavgiftsloven § 16-1 første ledd lyder: "§ 16-1. Kontrollopplysninger fra avgiftssubjektet mv. (1) Avgiftssubjektet, den som er ansvarlig for merverdiavgift ved innførsel av varer, tilbyder i forenklet registreringsordning, samt den som er pålagt bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2 tredje ledd, skal etter krav fra avgiftsmyndighetene gi opplysninger som kan ha betydning for vedkommendes bokføring eller avgiftsplikt. Avgiftsmyndighetene kan kreve at den opplysningspliktige etter første punktum dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer.

Endret ved lov 26 apr 2013 nr. 16 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 26 apr 2013 nr. 413)."

Etter dette fremkommer det klart at NN har en lovbestemt plikt til å bistå skattekontoret under kontrollen. Overholdelse av en lovbestemt bistandsplikt, medfører ingen formildende omstendighet når det gjelder spørsmålet om tileggsavgift skal ilegges.

Vi kan derfor ikke se at klagers samarbeidsvilje/oppfyllelse av lovbestemt bistandsplikt medfører at tilleggsavgift ikke skal ilegges.

Medfører NNs åpenhet om bokettersynet og oppfordring i media om viktigheten av å sette seg inn i og overholde skatte- og avgiftsreglene at tilleggsavgift ikke skal ilegges?

I retningslinjenes pkt. 3.1 om adgang til å unnlate å ilegge tilleggsavgift, så står det at "Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges."

Vi viser til det som er sagt over; overtredelsen er ikke mindre straffverdig fordi om man i ettertid er åpen om sine feilgrep og oppfordrer andre til å være lovlydige. I denne saken gjelder overtredelsen manglende innberetning av merverdiavgift. I tillegg har virksomheten ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Dette er grove brudd på hovedreglene i merverdiavgiftsregelverket. Vi viser til at hele systemet baserer seg på tillit hvor det er den avgiftspliktige selv som må sørge for registrering og som er ansvarlig for at det skjer en korrekt innberetning. Skattekontoret ser at NN er ung og at merverdiavgift av den grunn kanskje ikke er noe som hun tenker på. På den annen side så har hun drevet bloggen i flere år, hun har signert avtaler om blant annet samarbeid med CC, og hun har fakturert kunder for ulike annonseoppdrag. Dette har medført at hun har hatt en samlet omsetning på ca. kr 99 000 i 2011 og ca. kr 400 000 i 2012. Skattekontoret synes dette er vektige momenter i retning av at NN helt klart burde satt seg inn i regelverket, evt. søkt bistand om dette. Hennes unnlatelseshandling er etter skattekontorets oppfatning klanderverdig slik at det skal ilegges tilleggsavgift. 

Det er i denne saken ilagt tilleggsavgift med 20 %. Skattekontoret finner at det med dette er hensyntatt klagers unge alder. Vi kan ikke se at dette er en uforholdsmessig reaksjon for NNs første møte med skatteetatens kontrollmyndigheter.

Det anføres at klager ikke har hatt næring eller vært i arbeid lenge nok til å opparbeide seg reserver mot det tilbakeslaget som tilleggsavgift og tilleggsskatt gir økonomisk.

Skattekontoret vil kort bemerke at vår oppgave er å sørge for at det blir fastsatt korrekt merverdiavgift og en riktig reaksjon på overtredelsen. Ved betalingsvansker eller om det foreligger andre forhold som tilsier at det er urimelig å fastholde kravet og/eller tilleggsavgiften, så ber vi om at NN kontakter sitt skattekontor, avdeling innkreving.

Kommentarer til innsigelsene etter innsyn Spørsmålet blir om de anførte forholdene etter en helhetsvurdering tilsier at det ikke skal ilegges tilleggsavgift i denne saken.

Skattekontoret har gjennomgått klagers anførsler på nytt. Vi viser til det som er sagt over i drøftelsen av de enkelte anførslene. Skattekontoret kan heller ikke se at en samlet vurdering av disse tilsier at tilleggsavgift ikke skal ilegges.

Oppsummering Skattekontoret kan ikke se at de anførte grunnene, hverken enkeltvis eller i en samlet vurdering,  tilsier at det ikke skal ilegges tilleggsavgift, jf. ordlyden "kan".

4) Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at den påklagede etterberegningen stadfestes.

Skattedirektoratet vil bemerke: Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

V e d t a k :

Vedtak om ileggelse av 20 % tilleggsavgift opprettholdes.