Saken gjelder: Ilagt tilleggsavgift etter oppgavekontroll

Stikkord:  Tilleggsavgift    Uaktsomhet    Klanderverdighet

Bransje:  Lyd- og lystjenester, salg og utleie av teknisk utstyr

Mval.:   § 21-3

 

SAKEN GJELDER KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse 8. oktober 2014 i sak KMVA 8348 vedrørende NN AS, org. nr.xx.

Ved brev av 22. august 2014 fra Skatt nord fikk Skattedirektoratet oversendt til behandling klage mottatt på skattekontoret 23. juni 2014. Sammen med skattekontorets redegjørelse fulgte sakens dokumenter. Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medberegnet, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf merverdiavgiftsloven (mval) § 19-1 annet ledd.

NN AS, org. nr.xx , har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med 4. termin 2012. Virksomhetens formål er leveranse av lyd- og lystjenester til aktuelle aktører, samt salg og utleie av teknisk utstyr.

På bakgrunn av oppgavekontroll fattet skattekontoret den 2. juni 2014 vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 11 198. Tilleggsavgift ble ilagt med 20 % og utgjør kr 2 240.

Klage fra selskapet ved styreleder AA er mottatt 23. juni 2014. Klagefristen anses overholdt. Utkast til skattekontorets klageinnstilling har vært sendt ut til klager for gjennomsyn. Det kom inn kommentarer til innstillingen ved e-post 15. august.   Påklaget beløp utgjør kr 2 240 som er den ilagte tilleggsavgiften. Etter gjeldende retningslinjer punkt 6.4 annet avsnitt gjelder ikke beløpsgrensen på kr. 4 000 i merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd annet punktum for ileggelse av tilleggsavgift.  

Saken er ikke innbragt for domstolene.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok.nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 13. mars 2014
2 Varsel om fastsettelse 5. mai 2014
3 Svar på varsel 26. mai 2014
4 Vedtak om etterberegning 2. juni 2014
5  mvaklage 23. juni 2014
6 Oppgave 20130624 xx NN AS - oversendelse av klageinnstilling til gjennomsyn og kommentarer 16. juli 2014
7 Xx mvaklage tillegg 15. august 2014 

Klagen gjelder

Ilagt tilleggsavgift i forbindelse med tilbakeføring av uriktig fradragsført inngående merverdiavgift.

Sakens faktiske forhold

NN AS driver med blant annet lys- og lydproduksjon og har både avgiftspliktig og avgiftsunntatt omsetning. Ved oppgavekontroll for 6. termin 2013 ble det oppdaget at selskapet har fradragsført all påløpt inngående merverdiavgift. Skattekontoret har lagt til grunn at selskapets avgiftsunntatte omsetning utgjør vel 96 % av totalomsetningen slik at det etter merverdiavgiftsloven § 8-2 tredje ledd ikke foreligger fradragsrett for noen del av inngående merverdiavgift. All fradragsført inngående avgift ble derfor tilbakeført, og selskapet har godtatt denne delen av etterberegningen.

Det ble med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd ilagt tilleggsavgift med 20 %, hvilket utgjør kr. 2 240. Dette ble påklaget i henvendelse av 23. mai 2014.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontorets vedtak om ileggelse av tilleggsavgift er begrunnet slik:

"På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten ikke har brukt fordelingsnøkkel for varer og tjenester som er anskaffet under ett til bruk i den avgiftspliktige virksomheten og til bruk som ikke gir rett til fradrag for inngående avgift. Loven er dermed overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det er fradragsført inngående avgift på varer og tjenester som i hovedsak er til bruk i virksomhet unntatt merverdiavgift. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

Klagers anførsler

Det anføres innledningsvis at eiere og drivere av NN AS er to unge gutter på 20 og 21 år som er dedikerte til lys- og lydproduksjon. Da omfanget av slikt arbeid ble for stort til at det kunne anses som hobbyvirksomhet stiftet de et aksjeselskap. Det anføres at eierne har vært klar over at virksomheten driver både avgiftspliktig omsetning og omsetning hvor det ikke skal beregnes merverdiavgift, men at de ikke har kjent til forskjellen mellom avgiftsunntatt og avgiftsfri omsetning. De har heller ikke tenkt over at den ikke-avgiftsbelagte omsetningen skulle ha betydning for fradragsretten for inngående merverdiavgift.

Det anføres videre at selskapet ikke har fått utbetalt avgiften og har derfor ikke har hatt noe nytte av den.

Klager henviser til ligningsloven § 10-3 nr. 1 hvor det fremkommer at tilleggsskatt ikke skal ilegges når skattyters forhold må anses unnskyldelige pga sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. Selv om det i alminnelighet stilles større aktsomhetskrav til næringsdrivende enn for andre skattytere, må også kravene til næringsdrivende avhenge av i hvilken utstrekning vedkommende har hatt befatning med økonomisk virksomhet. Det anføres i denne sammenheng at eiernes relativt unge alder og den av den grunn manglende erfaring, sammenholdt med de spesielle regler for fradrag for inngående merverdiavgift, må tale til klagers fordel.

Det anføres at det er urimelig at en misforståelse av begrepet 'avgiftsfritt salg' skal anses som så klanderverdig at det kvalifiserer for tilleggsavgift. Det anføres at for et selskap av denne typen utgjør tilleggsavgift på kr 2 240 mye penger. Det opplyses at eierne ikke har tatt ut lønn fra selskapet, men bygd opp utstyrsparken for å kunne levere tjenester til større arrangementer.

Skattekontorets vurdering av klagers anførsler

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 er et vilkår at staten er eller kunne ha vært påført tap. Det er med andre ord tilstrekkelig at det er gjort et forsøk på å få en uriktig utbetaling. Tilleggsavgift er etter den Europeiske menneskerettighetskonvensjon vurdert som straff. Forsøk er straffbart også etter den alminnelige straffelov, det er ikke noe krav om at lovbruddet skal være gjennomført som planlagt. Når den uriktige omsetningsoppgaven er sendt inn til avgiftsmyndighetene er det en mulighet for at den blir lagt til grunn for avgiftsoppgjøret og at staten dermed vil lide et tap. Dette vilkåret i § 21-3 er derfor oppfylt i dette tilfelle.

Det er videre et vilkår at det har skjedd en forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven. Det er i denne saken spørsmål om klager har vært tilstrekkelig aktsom ved fradragsføringen for inngående merverdiavgift, herunder om det foreligger noen formildende omstendigheter.

Gjeldende retningslinjer for tilleggsavgift inneholder ingen henvisning til alder som en unnskyldende eller formildende omstendighet. Ligningsloven er en særforvaltningslov knyttet til ligningsbehandlingen og kan ikke anvendes hverken direkte eller analogisk i forbindelse med merverdiavgiftsforvaltningen. Vi viser forsåvidt til merverdiavgiftsloven § 13-1 som anviser at forvaltningsloven (lov 10.02.1967) gjelder hvis ikke annet er bestemt i merverdiavgiftsloven selv. Eierne av selskapet er myndige og har derfor adgang til å drive en avgiftspliktig virksomhet med de rettigheter og plikter dette medfører. Vi kan etter dette ikke se at det kan tas hensyn til eiernes alder ved vurderingen av om det skal ilegges tilleggsavgift.

For øvrig skal vi bemerke at reglene om fradragsrett for inngående merverdiavgift er sentrale i avgiftssystemet, i og med at det er fradragsretten som medfører at merverdiavgiften til syvende og sist blir en skatt på forbruk.  Merverdiavgiften er basert på selvdeklarering og tillit, og avgiftssubjektene må da sette seg inn i de reglene som gjelder på dette området. Vi mener derfor at klager ikke kan høres med at disse reglene er spesielle og vanskelig tilgjengelige.

På samme måte som reglene for fradragsrett er også skillet mellom avgiftspliktig og avgiftsunntatt av sentral betydning. For virksomheter som omsetter avgiftsunntatte tjenester vil merverdiavgiften bli en kostnad, slik at forbruket beskattes hos tjenesteyter. Dette er i tråd med intensjonene bak merverdiavgiftssystemet. Ut fra en naturlig språklig forståelse vil ikke en legmann kunne skille mellom avgiftsfritt og avgiftsunntatt. Det må imidlertid kunne forventes at eierne/driverne av en virksomhet som driver avgiftsmessig delt virksomhet også setter seg inn i de konsekvensene dette har for fradragsføringen av merverdiavgift. Klager har hatt tilstrekkelig innsikt til å vite at noe av omsetningen skulle avgiftsberegnes og noe ikke, og det må anses uaktsomt at de ikke har satt seg inn i om dette fikk betydning for fradragsretten i deres virksomhet.

Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt uaktsomt er klar sannsynlighetsovervekt.

NN AS driver med blant annet lys- og lydproduksjon og har både avgiftspliktig og avgiftsunntatt omsetning. Klager måtte forstå at kostnader knyttet til  unntatt omsetning ikke gav rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Som profesjonell næringsdrivende forventes det at selskapet opptrer forsvarlig og har skaffet seg tilstrekkelig kunnskap om sentrale regler.  

Skattekontoret mener at avgiftssubjektet med klar sannsynlighetsovervekt har opptrådt uaktsomt når det er fradragsført merverdiavgift knyttet til omsetning som er unntatt fra avgiftsplikt.   Hvordan klager har valgt å bruke overskuddet i selskapet er uten betydning for spørsmålet om ileggelse av tilleggsavgift.

Anvendt prosentsats (20 %) er etter skattekontorets oppfatning i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker. Det er ved valg av sats lagt vekt på at klager har gjort fullt fradrag for inngående merverdiavgift selv om det ble drevet en avgiftsmessig delt virksomhet.

Klagers kommentarer til skattekontorets innstilling

Det anføres at selskapet i klagen viste til unntaksbestemmelsen i retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10.januar 2012, men at det ikke fremkommer av innstillingen om eller hvordan saken er vurdert i forhold til denne.

Det anføres videre at selskapet har sendt inn én avgiftsoppgave i 2013 med fradrag for inngående merverdiavgift (6.termin). Beløpet var kr 11 198, og er det som danner grunnlaget for tilleggsavgiften og denne klagen. Selskapet har akseptert at innehaverne har misforstått regelverket, og har betalt den utgående merverdiavgift som fremkom på avgiftsoppgaven for 6.termin.

Det stilles spørsmål ved om denne misforståelsen/mangelen på kunnskap er så klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass.

Skattekontorets vurdering av klagers kommentarer

Unntaksbestemmelsen i avsnitt 3.1. i Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10.januar 2012 lyder: "Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det eller aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges."

Skattekontoret har i utkast til innstilling ikke drøftet konkret om den aktuelle overtredelsen var klanderverdig, men har ansett dette punktet drøftet under spørsmålene om alder kan tillegges vekt og om reglene kan anses vanskelig tilgjengelige eller ikke. Vi ser nå at dette kunne vært drøftet mer konkret.

Vi fastholder at alder ikke kan hensyntas i vurderingen.

Selskapet har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med 4. termin 2012. Det er sendt inn oppgaver med beløp for de tre siste terminene i 2012. Deretter er det sendt inn nulloppgaver for de fem første terminene i 2013, før oppgaven for 6. termin som denne saken gjelder. Selskapet har med andre ord vært i drift en god stund, selv om virksomheten i perioder har ligget nede. Skattekontoret legger til grunn at overtredelsen ikke kan anses som en nybegynnertabbe.

Vi fastholder at skillet mellom avgiftspliktig, avgiftsfritatt og avgiftsunntatt omsetning er sentralt i avgiftsretten. Det samme gjelder reglene om fradragsrett. Skattekontoret finner at overtredelsen er såvidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass.

Skattedirektoratet vil bemerke:
Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

V e d t a k:

Vedtak om ileggelse av 20 % tilleggsavgift opprettholdes.