KMVA 8384

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  Etterberegning av inngående mva for 2008 – 2012, kr 3 730 885   

Tilleggsavgift kr 2 238 530   
Grunnlaget for etterberegning er fiktiv fakturering fra flere virksomheter.

Stikkord:  
Uriktig fradrag   
Fiktiv fakturering

Bransje:  
Kode 43 341 – Malerarbeid   
Malerarbeid og vedlikehold av bygninger

Mval:   §§ 8-1(1) og 15-10 (1)

Skatteetaten.no: 
Fradrag    
Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

          Innstillingsdato: 20. november.2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 15. desember 2014 i sak KMVA 8384 –Klager AS.

Skatt X har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Virksomheten ble registrert i Enhetsregisteret 29. februar 2008 og i Merverdiavgiftsregisteret 1.4.2008 med oppgaveplikt fra 1. termin 2008. Registrert næringskode i kontrollperioden var 43 341 – Malerarbeid. Virksomheten er 22. oktober 2012 registrert med betinget opphør i Merverdiavgiftsregisteret med 5. termin 2012 som siste.

Selskapet har anvendt regnskapsreglene for små foretak, regnskl § 1-6. Under kontrollen ble regnskapsmateriale for 2008 - 2012 fremlagt, jf. dok 1, pkt 3.1. - Bilagene for 2008 – 2012 - Hovedbok 2008 – 2012 - Leverandørreskontro 2008 – 2012 - Kundereskontro 2008 – 2012

Klager AS er regnskapspliktig etter lov av 17. juli 1998 om årsregnskap m.v (regnskapsloven) § 1-2 første ledd nr. 1 og bokføringspliktig etter lov av 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) § 2 første ledd. Selskapets regnskapsfører har siden 23. oktober 2008 vært A AS. I perioden 29. februar 2008 – 23. oktober 2008 var B AS regnskapsfører (vedlegg 4).

Etterberegningen av merverdiavgift er basert på avholdt kontroll i tidsrommet 8. mai 2012 – 13. juli 2012 og omfatter årene 2008-2012, jf. dok. 1 pkt 1. Kontrollen er utført av skattekrim, Skatt Y og Skatt X i samarbeid. Skatteetaten møtte opp i selskapets lokaler den 8. mai 2012. På dette tidspunkt var ikke aksjeeier (100 %) og styreformann HHH  tilstede. Selskapets representant på stedet tok telefonkontakt med HHH angående kontrollen. HHH var ikke villig til å la skatteetaten gå igjennom regnskapsmateriale som befant seg på kontoret.

Skattyter har plikt til å bistå skatteetaten under kontrollen og utlevere regnskapsmateriell, jf. mval § 16-1. Det ble da besluttet på stedet å gå gjennom det som var på kontoret. Alt som var å anse som regnskapsmateriell ble tatt med i forseglede esker. PC-ene ble tatt med til Skatt Y sine lokaler der det ble gjennomført speiling. Mobiltelefonen til selskapets representant ble speilet i bedriftens lokaler. Det speilede materialet ble oppbevart innelåst og overlevert kontrollørene etter at HHH hadde samtykket.

Grunnlaget for forslag til etterberegning av merverdiavgift er at Skatteetaten mener at Klager AS gjennom å bokføre fiktive inngående fakturaer urettmessig har gjort fradrag for inngående merverdiavgift på totalt kr 3 730 885, i perioden 28.januar 2008 – 18. mars 2012.

Tilleggsavgift er ilagt med 60 %, kr 2 238 530.

Ved brev fra advokatfirma C, mottatt 12. juli 2013, er etterberegningen påklaget.

Klagefristen er overholdt.

Saken er ikke brakt inn for domstolene.

Styre- og dagligleder HHH er anmeldt til politiet, se dok 57.

Sakens dokumenter:

Dok nr  Dokument Dato
1 Rapport     (m/43 vedlegg ) 13 07 2012
2 Vedlegg nr 1 Foretaksopplysninger "
3 Vedlegg nr 2 Næringskode  (fra mva systemet) "
4 Vedlegg nr 3 Registrering i merverdiavgiftsmanntallet  "
5 Vedlegg nr 4 Rolleoversikt "
6 Vedlegg nr 5 Oversikt over fakturaer fra D Nuf til Klager "
7 Vedlegg nr 6 Utskrift AA- registeret D Nuf "
8 Vedlegg nr 7 Utskrift lønns og trekk oppgavebasen 2008 D Nuf "
9 Vedlegg nr 8 Fakturaeksempel, adresse D Nuf "
10 Vedlegg nr 9 Fakturaeksempel, ulogisk fakturanummerering  D Nuf "
11 Vedlegg nr 10 Oversikt fakturaer  fra E til Klager "
12 Vedlegg nr 11 Utskrift AA-registeret E "
13 Vedlegg nr 12 Utskrift lønns- og trekkoppgavebasen 2008 E "
14 Vedlegg nr 13 Oversikt fakturaer fra F til Klager AS "
15 Vedlegg nr 14 Utskrift AA-registeret F "
16 Vedlegg nr 15 Utskrift lønn- og trekkoppgavebasen 2008 F "
17 Vedlegg nr 16 Oversikt fakturaer fra H ENK til Klager AS "
18 Vedlegg nr 17 Utskrift AA-register H ENK "
19 Vedlegg nr 18 Utskrift lønns- og trekkoppgavebasen 2010 H ENK "
20 Vedlegg nr 19 Oversikt fakturaer fra I ENK til Klager AS "
21 Vedlegg nr 20 Utskrift AA-register I ENK "
22 Vedlegg nr 21 Utskrift lønns- og trekkoppgavebasen 2010 og 2011 I "
23 Vedlegg nr 22 Oversikt fakturaer fra J ENK til Klager AS "
24 Vedlegg nr 23 Utskrift AA-registeret J ENK "
25 Vedlegg nr 24 Utskrift lønns- og trekkoppgavebasen 2010 og 2011J ENK "
26 Vedlegg nr 25 Oversikt fakturaer fra G NUF til Klager AS "
27 Vedlegg nr 26 Utskrift AA-register G "
28 Vedlegg nr 27 Utskrift lønns- og trekkoppgavebasen 2008 og 2009 G "
29 Vedlegg nr 28 Oversikt fakturaer fra K LTD NUF til Klager AS "
30 Vedlegg nr 29 Fakturaer fra K "
31 Vedlegg nr 30 Utskrift AA-register K "
32 Vedlegg nr 31 Utskrift lønns- og trekkoppgavebasen 2011 K "
33 Vedlegg nr 32 Oversikt fakturaer fra L ENK til Klager AS "
34 Vedlegg nr 33 Utskrift AA-register L ENK "
35 Vedlegg nr 34 Utskrift lønns- og trekkoppgavebasen 2009 L ENK "
36 Vedlegg nr 35 Oversikt fakturaer fra M til Klager AS "
37 Vedlegg nr 36 Utskrift AA-register M "
38 Vedlegg nr 37 Utskrift lønns- og trekkoppgavebasen 2008 M "
39 Vedlegg nr 38 Oversikt fakturaer fra N ENK til Klager AS "
40 Vedlegg nr 39 Utskrift AA-register N "
41 Vedlegg nr 40 Utskrift lønns- og trekkoppgavebasen 2010 N "
42 Vedlegg nr 41 Oversikt fakturaer fra O ENK til Klager AS "
43 Vedlegg nr 42 Utskrift AA-register O "
44 Vedlegg nr 43 Utskrift lønns- og trekkoppgavebasen 2010 O ENK "
45 Varsel om etterberegning av Mva og endring av ligning, grunnlag arb.giver avg.  2008-2012 19 07 2012
46 Tilsvar fra Adv firma C 14 09 2012
47 Vedlegg til tilsvaret "
48 Utkast til vedtak  20 12 2012
49 Kommentar Klager AS, v adv AC til utkast vedtak 16 01 2013
50 Vedtak om etterberegning av Mva, endring av ligning og grunnlag arbeidsgiver avgift 07 06 2013
51 Klage til Klagenemnda for Mva, m 4 vedlegg 11 07 2013
52 Vedlegg 1 – dom Sør-Østerdal Tingrett "
53 Vedlegg 2 – Kjennelse Eidsivating Lagmannsrett "
54 Vedlegg 3 – Sluttinnberetning fra adv. i boet til FM  (I) 16 05 2013
55 Vedlegg 4 – Bekreftelse fra SP 11 07 2013
56 Bekreftelse (e-post) fra bostyrer om samtykke i at klagen fremmes 11 09 2013
57 Anmeldelse av innehaver og styreleder HHH 09 12 2013
58 Klagers kommentarer til innstillingen, med  avis artikkel 27 10 2014

 

Klagen gjelder

Klager mener de tilfeller av fiktiv fakturering skatteetaten har lagt til grunn for etterberegning av inngående mva er feilaktig. Fakturaene er uttrykk for reell omsetning fra de leverandører som er omtalt i rapporten.

Klagen omfatter:

1. Etterberegning/tilbakeføring av inngående merverdiavgift er kr 3 730 885, i perioden 28. januar 2008 – 18. mars 2012.

2. Tilleggsavgift  Ilagt med 60 %, kr 2 238 530.

Sakens faktum

Skatt X og Skatt Y startet kontroll i virksomheten 8. mai 2012 ved oppmøte i klagers lokaler. Kontrollen er håndtert av Skatt X. Etterberegningen av merverdiavgiften er basert på denne kontrollen, se dok. 1 pkt 1.1 (side 5).

Kontrollen er begrenset til kun å omhandle fakturering og betaling fra foretakene:  1. D NUF,
2. E J. Sebastian ENK,
3. F Damir Bojic ENK,
4. H ENK,
5. I ENK,
6. J ENK,
7. G NUF,
8. K LTD NUF,
9. L ENK,
10. M ENK,
11. N ENK
12. O ENK.

Med fiktiv fakturering så mener ikke skatteetaten at det ikke er utført en jobb, men derimot at jobben det faktureres for ikke er levert av selskapet som har utstedt fakturaene, i dette tilfellet de 12 foretakene nevnt ovenfor. Faktureringen er derimot arrangert for å frigjøre kontanter til svart avlønning eller urettmessige uttak hos selskapene pengene opprinnelig kom fra, i dette tilfellet Klager AS.

Klager har ved denne saken fått tilgang til opplysninger som ellers er belagt med taushetsplikt. Mottakeren får da selv taushetsplikt. Klager HHH er i rapporten (dok 1 pkt 1.3) gjort oppmerksom på at han og hans fullmektiger har taushetsplikt om slike forhold som fremkommer i rapporten, jfr ligningsloven § 3-13 nr 4 og merverdiavgiftsloven § 13-2 fjerde ledd.

Virksomheten er regnskapspliktig etter lov av 17. juli 1998 om årsregnskap m.v (regnskapsloven) § 1-2 første ledd nr. 1 og etter Bokføringsloven av 19. november 2004 nr. 73 om bokføring, § 2 første og andre ledd.

Under bokettersynet ble følgende forespurt regnskapsmateriale for kontrollperioden 2008-2012 fremlagt:

-Bilag 2008 – 2012
- Hovedbok 2008 – 2012
- Leverandørreskontro 2008 - 2012
- Kundereskontro 2008-2012

Selskapet har anvendt regnskapsreglene for små foretak.

Revisjon, dok. 1 pkt 3.2. Selskapets valgte revisor har vært P AS. P AS er ifølge Brønnøysundregistrene registrert fratrådt som selskapets revisor den 26. november 2010. Fra 15. mars 2011 ble AS Q registrert i Brønnøysundregistrene som selskapets revisor.

I revisjonsberetningen for 2010 har revisor presisert at selskapet ikke har behandlet skattetrekksmidler i samsvar med bestemmelsene i skattebetalingsloven § 5-12 og at selskapet ikke har etablert OTP-ordning for sine ansatte.

For 2009 kan ikke revisor uttale seg om årsregnskapet og årsberetningen på grunn av at selskapets registrering og dokumentasjon av salgsinntekter gjennom året har vært mangelfull på vesentlige punkter. På grunn av svakheter i selskapets interne rutiner har det ikke vært mulig å utføre de revisjonshandlinger som revisor mener er nødvendige for å kunne uttale seg om fullstendigheten av de registrerte salgsinntektene, samt bekrefte at årsregnskapet ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Revisor mener at ledelsen ikke har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. Revisor mener at årsregnskapet for 2009 ikke bør fastsettes som selskapets årsregnskap for 2009 slik det foreligger. Videre presiserer revisor at selskapet ikke har behandlet skattetrekksmidler i henhold til gjeldende regler, selskapet har ikke innført ordning om obligatorisk tjenestepensjon (OTP), selskapet har ikke tegnet yrkesskadeforsikring og selskapets årsregnskap og årsberetning er ikke avlagt innen lovens frist.

For 2008 uttaler revisor at ”På grunn av svakheter i selskapets forretningsrutiner og interne kontroll ved å unnlate å registrere timeforbruk samt bokføre egne prosjektregnskap i henhold til krav i Bokføringsloven, har det ikke vært mulig å utføre de revisjonshandlinger vi anser nødvendige for å kunne uttale oss om fullstendigheten av de registrerte salgsinntektene.” Videre presiserer revisor at skattetrekksmidler ikke konsekvent er behandlet i samsvar med bestemmelsene i Skattebetalingsloven, selskapet har i 2008 ikke hatt lovpålagt obligatorisk tjenestepensjon og årsregnskapet er avlagt etter lovens frist.

Gjennomgang av bilagene til Klager AS viser at selskapet i perioden 28. januar 2008 – 18. mars 2012 har mottatt og utgiftsført fakturaer fra de ovennevnte foretakene på til sammen kr 18 741 925  inkl mva, se dok 1 pkt 6 (tabell).

Skatteetaten har gjennomført kontroll i 7 av de nevnte selskapene. Kontrollene viser at det ikke har vært drevet næringsvirksomhet i disse selskapene i ovennevnte periode, jfr rapportens (dok 1) punkt 5. For de 5 andre er det også konkludert med at det ikke har vært drevet næringsvirksomhet. Ingen av underleverandørene har dermed hatt kostnader til blant annet lønn. Pengene som Klager AS har overført til de 12 underselskapene er tatt ut i kontanter fra underselskapenes sine bankkontoer samme dag eller de påfølgende dagene. Dette tyder på at faktureringen fra disse selskapene er fiktive og etter skattekontorets mening ment å dekke over svart lønn i Klager AS.

Gjennomgang av fakturering fra de 12 nevnte foretakene.

D NUF (dok 1 pkt 5.1) Foretaket har utstedt en faktura den 14. april 2008 på kr 157 500 inkl mva (dok 6). Fakturaen er bokført hos Klager AS med fradrag for inngående avgift. D NUF har ikke hatt registrerte ansatte ifølge arbeidstakerregisteret (dok 7), og det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver i 2008 (dok 8). Foretaket har ikke levert omsetningsoppgaver og merverdiavgiften for 2008 er fastsatt ved skjønn.

Ved bokettersynet har skatterevisor gått igjennom kontoutdragene og ikke funnet at det har vært innkjøp av varer eller utstyr til å utføre malingsoppdrag. Heller ikke utgifter til kontorhold eller avlønning av ansatte.

Det kontoutdragene viser er i all hovedsak penger som kommer inn med påfølgende kontantuttak. D NUF har i perioden 2008 - 2009 mottatt ca. 8,5 millioner kroner inn på sin konto fra ulike aktører i bygge- og anleggsbransjen. Pengene som er overført er umiddelbart blitt tatt ut i kontanter av daglig leder KD. D NUF har ikke hatt egne forretningslokaler. Ifølge Brønnøysundregistrene har foretaket vært registrert med forretningsadresse Sveien 131, R fra 1.3.2008 og med Bgata 1A, S, fra 8. mai 2008. Sveien 131 er daglig leders tidligere privatadresse. Daglig leder og innehaver KD utvandret til Sverige 12. november 2007.

Klager HHH har i samtale med skatteetaten den 9. mai 2012 sagt at han har forholdt seg til en albaner som han ikke husker navnet på (Innehaver KD er norsk og utvandret til Sverige allerede 12. november 2007). Kontakter og oppgjør som for de andre, HHH hadde ingen kontakt i dag.

Gjennomgang og sammenligning av fakturaene viser i flere tilfeller forskjellig adresse og ulogisk fakturanummerering. Det er fakturert fra D NUF til Klager AS og T AS samme dag, men det er benyttet ulik adresse på D NUF (dok 9). Faktura fra D NUF til U AS datert 13. februar 2008 har fakturanr 100 mens faktura til Klager AS datert 2 måneder senere har fakturanr 36 (dok 10).

Foretaket har etter skattekonorets mening ikke hatt ressurser eller vært i stand til å levere varer/tjenester i det omfang det er fakturert. Faktureringen fra D NUF anses således ikke å være realitet. Skatteetaten kan ikke se at det har skjedd noen form for forretningsmessig verdiskapning mellom D NUF og Klager AS. Foretaket D NUF er etter skatteetatens oppfatning kun opprettet til bruk i et fiktivt faktureringsnettverk der navn, organisasjonsnummer og kontonummer blir stilt til disposisjon for andre selskap som ønsker å unndra skatt og avgift ved bruk av fiktive fakturaer.

  E  ENK (dok 1 pkt 5.2) Foretaket har utstedt to fakturaer i juni 2008 på til sammen kr 268 125 inkl. mva (dok 11). Fakturaene er bokført hos Klager AS med fradrag for inngående avgift. E ENK har ikke hatt registrerte ansatte ifølge arbeidstakerregisteret (dok 12), og det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver i 2008 (dok 13). Foretaket har ikke levert omsetningsoppgaver i 2008 og avgiften er fastsatt ved skjønn.

Kontoutdragene til E ENK for 2008 viser ingen tegn til forretningsmessig aktivitet.

Det kontoutdragene viser er i all hovedsak penger som kommer inn med påfølgende kontantuttak. E ENK har i perioden 30. juni 2008 – 3. juli 2008 mottatt ca. 0,5 million kroner inn på sin konto fra ulike aktører i bygge- og anleggsbransjen. Pengene som er overført er umiddelbart blitt tatt ut i kontanter av daglig leder SJ.

E har vært registrert med forretningsadresse Rgata 24, V, som er samme adresse som SJ var registrert bosatt på. Dette er også forretningsadressen til M ENK og N ENK. Disse foretakene har akkurat de samme kjennetegnene som E J ENK, og det ble heller aldri funnet spor etter disse foretakene på adressen. Bokettersynsrapporten (dok 1) konkluderer med at de to nevnte foretakene er uttaksledd i et fiktivt faktureringsnettverk, jfr rapportens punkt 5.10 og 5.11.

Skatt Y har gjennomført bokettersyn i virksomheten og funnet flere indikasjoner på at dette er uttaksledd i et fiktivt faktureringsnettverk, se dok 1 pkt 5.2.2.

Dette er eksempelvis:

• Registrert i Merverdiavgiftsregisteret, men ikke sendt inn avgiftsoppgaver
• Ikke vært registrert i arbeidsgiverregisteret
• Ikke meldt inn arbeidstakere i Arbeidstakerregisteret
• Ikke sendt inn lønnsoppgaver over lønn utbetalt til ansatte
• Utstedte fakturaene har formelle mangler og har forskjellig type fakturanummerserier
• SJ har ikke alene kunnet utføre de arbeider som iht faktura skal være utført
• Beløp som er kommet inn på bankkontoen er tatt ut igjen kontant samme eller påfølgende dager

I forbindelse med bokettersynet prøvde Skatt Y å komme i kontakt med innehaver pr telefon uten at dette lyktes.

Skatteetaten kan ikke se at det har skjedd noen form for forretningsmessig verdiskapning mellom E ENK og klager Klager AS. F ENK (dok 1 pkt 5.3) Foretaket har utstedt tre fakturaer den 6. april 2008 og 7. april 2008 på til sammen kr 262 125 inkl mva (dok 14). Fakturaene er bokført hos Klager AS med fradrag for inngående avgift.

F ENK har ikke hatt registrerte ansatte ifølge arbeidstakerregisteret (dok 15), og det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver i 2008 (dok 16). Foretaket har ikke levert omsetningsoppgaver i 2008 og avgiften er fastsatt ved skjønn.

Kontoutdragene til F ENK for 2008 viser ingen tegn til forretningsmessig aktivitet. Det kontoutdragene viser er i all hovedsak penger som kommer inn med påfølgende kontantuttak. F ENK har i perioden 24. april 2008 – 10. juni 2008 mottatt ca. 3,1 millioner kroner inn på sin konto fra ulike aktører i bygge- og anleggsbransjen. Pengene som er overført er umiddelbart blitt tatt ut i kontanter av innehaver DB. F ENK har ikke hatt egne forretningslokaler, men vært registrert med forretningsadresse Ovei 21 A, som var den folkeregistrerte adresse til innehaver DB. Foretakets adresse, Ovei 21 A, er en toetasjes tomannsbolig og forespurte beboere i Ovei 21 A kjente verken navnet på virksomheten eller eier DB.

Skatt Y gjennomførte i 2010 kontroll i foretaket F ENK og konkluderte med at det er en rekke forhold som kan indikere at F ENK er et uttaksledd i et fiktivt faktureringsnettverk. Eksempelvis:

• F ENK har registrert seg i mva-registeret, men har ikke sendt inn avgiftsoppgaver
• Det har ikke vært mulig å oppnå kontakt med DB/F, på oppgitt adresse
• Det ble ikke funnet registrert telefon på DB og /eller F
• DB/F synes å ha vært ”i markedet” i kort tid,
• DB/F har ikke vært registrert i arbeidsgiverregisteret 
• Det er ikke meldt inn arbeidstakere i Arbeidstakerregisteret, eventuelt SFU.
• Det er ikke sendt inn lønnsoppgaver over lønn utbetalt til ansatte
• DB har ikke alene kunnet utføre de arbeider som iht faktura skal være utført.

Skatteetaten kan ikke se at det har skjedd noen form for forretningsmessig verdiskapning mellom F ENK og klager Klager AS.

H ENK (dok 1 pkt 5.4) Foretaket har utstedt tre fakturaer den 1. juni 2010 og 18. juni 2010 på til sammen kr 625 000 inkl mva (dok 17). Fakturaene er bokført hos Klager AS med fradrag for inngående avgift. H ENK har ikke hatt registrerte ansatte ifølge arbeidstakerregisteret (dok 18), og det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver i 2010 (dok 19). Foretaket har ikke levert omsetningsoppgave i 2010 og avgiften for årsoppgaven i 2010 er fastsatt ved skjønn. Kontoutdragene til H ENK for 2009 - 2010 viser ingen tegn til forretningsmessig aktivitet. Det kontoutdragene viser er i all hovedsak penger som kommer inn med påfølgende kontantuttak. H ENK har i perioden 2. november 2009 – 16.november 2010 mottatt ca. 12,7 millioner kroner inn på sine kontoer fra ulike aktører i bygge- og anleggsbransjen. Pengene som er overført er umiddelbart blitt tatt ut i kontanter av innehaver AD (dok 1 pkt 5.4.1).

H ENK har ikke hatt egne forretningslokaler. Ifølge Brønnøysundregistrene har foretaket vært registrert med forretningsadresse O Svei 1, V, som var den folkeregistrerte adresse til innehaver AD. I forbindelse med bokettersynet ble forretningsadressen oppsøkt. Ingen av ringeklokkene utvendig eller postkassene innvendig viser at AD eller foretaket kunne finnes på denne adressen. Skatteetatens representanter kontaktet beboere i O Svei 1. De hadde aldri hørt om foretaket eller dets innehaver. Det ble åpnet konkurs i boet til foretaket den 16. januar 2012.

Skatteetatens kontroll hos H ENK konkluderer med at foretaket ikke har drevet noen reell næringsvirksomhet. Foretaket har ikke hatt ressurser eller vært i stand til å levere varer/tjenester i de størrelser som det er fakturert for. Faktureringen fra H ENK representerer derfor slik skatteetaten ser det ikke noen realitet, (dok 1 pkt 5.4.2 og 5.4.3).

Skattekontoret kan ikke se at det har skjedd noen form for forretningsmessig verdiskapning mellom H ENK og klager Klager AS. Foretaket H ENK er etter skatteetatens oppfatning mest sannsynlig opprettet til bruk i et fiktivt faktureringsnettverk der navn, organisasjonsnummer og kontonummer blir stilt til disposisjon for andre selskap som ønsker å unndra skatt og avgift ved bruk av fiktive fakturaer.

I ENK (dok 1 pkt 5.5) Foretaket har utstedt 34 fakturaer i perioden 30. september 2010 – 28. oktober 2011 på til sammen kr 5 578 750  inkl. mva (dok. 20). Fakturaene er bokført hos Klager AS med fradrag for inngående avgift. I ENK har i 2010 hatt to registrerte ansatte ifølge arbeidstakerregisteret, innehaver og en renholdsbetjent (dok. 21). Den 6. april 2011 ble det registrert ytterligere 4 arbeidere. Disse har i 2011 også vært ansatt i andre selskaper i tillegg til I ENK. I 2010 er det levert en lønns- og trekkoppgave, kr 54 000 i lønn på renholdsbetjenten (dok. 22). I 2011 er det ikke levert lønns- og trekkoppgaver.

Foretaket har ikke levert omsetningsoppgaver i 2010 og 6. termin 2011 og avgiften er fastsatt ved skjønn. På innlevert omsetningsoppgave vedrørende 1. termin 2011 er det oppgitt en omsetning på kr 90 674. Innleverte omsetningsoppgaver for 2. – 5. termin 2011 er omsetningen oppgitt til kr 0. I omsetningsoppgaven for 2. termin 2011 er det skrevet følgende i merknadsfeltet: ”Frima har ligget stille i Mars og April”. I omsetningsoppgaven for 3. termin 2011 er det skrevet følgende i merknadsfeltet: ”Bedriften har ligget stille i mai og juni, med dette ikke inntekter eller utgifter”. I omsetningsoppgaven for 4. termin er det skrevet følgende i merknadsfeltet: ”Bedriften har ligget stille i perioden, har ikke hatt inntekter eller utgifter…”.

I forbindelse med oppgavekontroll i I ENK har skatteetaten den 12.01.2012 mottatt en e-post fra regnskapsfører/FM. Her hevdes det at ”det ikke har vært omsetning etter februar 2011”. I perioden 1. mars 2011 – 28. oktober 2011 er det imidlertid utstedt fakturaer for kr 2 872 500 inkl mva, (dok. 20).

Kontoutdragene til I ENK for perioden 2010 - 2011 viser få tegn til forretningsmessig aktivitet. Det kontoutdragene viser er i all hovedsak penger som kommer inn med påfølgende kontantuttak. I ENK har i perioden 1. januar 2009 – 31. desember 2011 mottatt over 56 millioner kroner inn på sine kontoer fra ulike aktører i bygge- og  anleggsbransjen. Pengene som er overført er umiddelbart blitt tatt ut i kontanter av hovedsakelig innehaver FM. Kontantuttakene er gjort på ulike bankfilialer, postkontor, bank i butikk og vekslingskontor i V og omegn.

I ENK har ikke hatt egne forretningslokaler. Ifølge Brønnøysundregistrene har foretaket vært registrert med forretningsadresse H 36, W. Dette er innehavers bostedsadresse.

Det ble åpnet konkurs i boet til foretaket den 27. januar 2012 (dok. 1 pkt 5.5.1).

Foretaket har etter skattekontorets oppfatning ikke hatt ressurser eller vært i stand til å levere varer/tjenester i det omfang som det er fakturert for. Faktureringen fra I ENK representerer derfor slik skattekontoret ser det ikke noen realitet. Skatteetaten kan ikke se at det har skjedd noen form for forretningsmessig verdiskapning mellom I ENK. og Klager AS. I tillegg er 57 % av det utfakturerte beløp skjedd i en periode hvor innehaver/regnskapskontor opplyser at det ikke har vært omsetning i foretaket.

Foretaket FM ENK. har etter skatteetatens oppfatning hovedsakelig vært brukt i et fiktivt faktureringsnettverk der navn, organisasjonsnummer og kontonummer blir stilt til disposisjon for andre selskap som ønsker å unndra skatt og avgift ved bruk av fiktive fakturaer (dok 1 pkt 5.5.2). J ENK (dok 1, pkt 5.6) Foretaket har utstedt to fakturaer den 14. november 2010 og 6. januar 2011 på til sammen kr 562 500 inkl. mva (dok. 23). Fakturaene er bokført hos Klager AS med fradrag for inngående avgift. J ENK har ikke hatt registrerte ansatte ifølge arbeidstakerregisteret (dok. 24), og det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver i 2010 og 2011 (dok. 25).

Foretaket har levert mindre betalingsoppgaver for 2010. For 2011 er det levert tilgodeoppgaver for 1. og 4. termin samt en mindre betalingsoppgave for 3. termin. Oppgavene samsvarer dårlig med innbetalingene på konto.

Kontoutdragene til J ENK. for perioden 2010 - 2011 viser ingen tegn til forretningsmessig aktivitet. Det kontoutdragene viser er i all hovedsak penger som kommer inn med påfølgende kontantuttak. J ENK. har i perioden 2010 - 2011 mottatt ca. 15,2 millioner inn på sin konto fra ulike aktører i bygge- og anleggsbransjen. Pengene som er overført er umiddelbart blitt tatt ut i kontanter av innehaver BH.

Kontrollen har avdekket at foretaket ikke har hatt ressurser eller vært i stand til å levere varer/tjenester i den størrelsesorden som det er fakturert for. Faktureringen fra J ENK representerer derfor slik skatteetaten ser det ikke noen realitet. Skatteetaten kan ikke se at det har skjedd noen form for forretningsmessig verdiskapning mellom J ENK og Klager AS.

Foretaket J ENK er etter skatteetatens oppfatning kun opprettet til bruk i et fiktivt faktureringsnettverk der navn, organisasjonsnummer og kontonummer blir stilt til disposisjon for andre selskap som ønsker å unndra skatt og avgift ved bruk av fiktive fakturaer.

G NUF (dok 1 pkt 5.7) Foretaket har utstedt 5 fakturaer i perioden 1. november 2008 – 29. januar 2009 på til sammen kr 1 175 937,50 inkl mva (dok. 26). Fakturaene er bokført hos Klager AS med fradrag for inngående avgift. G NUF har ikke hatt registrerte ansatte ifølge arbeidstakerregisteret i 2008 og 2009 (dok. 27). I 2008 er det levert en lønns- og trekkoppgave som viser kr 15 000 i lønn (dok. 28). Det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver i 2009.

Innberettet omsetning i november/desember 2008 og januar/februar 2009 er kr 129 375 inkl mva. I denne perioden er det imidlertid utstedt fakturaer til Klager AS på kr 1 175 937,50 inkl mva. Oppgavene samsvarer dårlig med utstedte fakturaer og innbetalinger på konto.

Kontoutdragene til G NUF for perioden 2008 – 2009 viser ingen tegn til forretningsmessig aktivitet. Kontrollen avdekket at kontoutdragene i all hovedsak viser penger som kommer inn med påfølgende kontantuttak. G NUF har i perioden 12. november 2008 – 2. november 2009 mottatt ca. 4,4 millioner kroner inn på sine kontoer fra ulike aktører i bygge- og anleggsbransjen. Pengene som er overført er umiddelbart blitt tatt ut i kontanter av daglig leder SK.

I forbindelse med bokettersynet hadde skatteetatens representanter samtale med SK. Han opplyste at han ikke kjente til noen særlig aktivitet i foretaket han var daglig leder i. Han sto kun med sitt navn i papirene til foretaket, og erkjente å ha tatt ut kontanter som var viderelevert til en person han ikke husket navnet på. Han mente at vedkommende var polsk. Utover dette hadde han ikke vært involvert i noe som helst av virksomheten. Han forklarte at foretaket bare har vært et tomt skall som ble benyttet for å sende faktura gjennom og ta ut kontanter. SK har også hatt rusproblemer og antas å ha vært lite i stand til å drive et foretak.

Utsendte fakturaer fra G NUF har forskjellig utforming, noe som tyder på at det er forskjellige personer som har utferdiget disse.

Kontrollen har avdekket at det neppe har skjedd noen form for forretningsmessig verdiskapning mellom G NUF og Klager AS. Foretaket G NUF er etter skatteetatens oppfatning kun opprettet til bruk i et fiktivt faktureringsnettverk der navn, organisasjonsnummer og kontonummer blir stilt til disposisjon for andre selskap som ønsker å unndra skatt og avgift ved bruk av fiktive fakturaer.

K LTD NUF (dok. 1 pkt 5.8) Foretaket har utstedt 6 fakturaer i 2011 og 2012 på til sammen kr 962 500 inkl mva (dok. 29). Fakturaene er bokført hos Klager AS med fradrag for inngående avgift. Organisasjonsnummeret på fakturaene til K LTD NUF inneholder kun 8 siffer, X (dok. 30). Norske organisasjonsnummer har som kjent 9 siffer. K LTD NUF har ikke hatt registrerte ansatte ifølge arbeidstakerregisteret (dok. 31), og det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver i 2011 (dok. 32).

Foretaket har ikke levert omsetningsoppgave for 1. termin 2012. 6. termin 2011 er levert med omsetning kr 0. Da foretaket ble registrert i denne terminen ble avgiften for 6. termin 2011 fastsatt ved skjønn da innlevert oppgave ble ansett uriktig.

Kontoutdragene til K LTD NUF for perioden 2011 – 2012 viser ingen tegn til forretningsmessig aktivitet. Kontoutdragene viser i all hovedsak penger som kommer inn med påfølgende kontantuttak. K LTD NUF har i perioden 2011 - 2012 mottatt ca. 3,6 millioner kroner inn på sin konto fra ulike aktører i bygge- og anleggsbransjen. Pengene som er overført er umiddelbart blitt tatt ut i kontanter av daglig leder MO.

Foretaket har ikke vært registrert med egen forretningsadresse, men adresse Tgate 6, EE, som er tidligere folkeregistrert adresse til daglig leder MO.

Foretaket har etter skattekontorets mening ikke hatt ressurser eller vært i stand til å levere varer/tjenester i de størrelser som det er fakturert for. Faktureringen fra K LTD NUF representerer derfor ingen realitet.

Skatteetaten kan heller ikke se at det har skjedd noen form for forretningsmessig verdiskapning mellom K LTD NUF og klager, Klager AS.

Foretaket K LTD NUF er etter skatteetatens oppfatning opprettet til bruk i et fiktivt faktureringsnettverk hvor navn, organisasjonsnummer og kontonummer blir stilt til disposisjon for andre selskap som ønsker å unndra skatt og avgift ved bruk av fiktive fakturaer.

L ENK (dok. 1 pkt 5.9) Foretaket har utstedt 32 fakturaer i 2009 på til sammen kr 4 277 500 inkl mva (dok 33). Fakturaene er bokført hos Klager AS med fradrag for inngående avgift. L ENK har ikke hatt registrerte ansatte ifølge arbeidstakerregisteret (dok. 34), og det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver i 2009 (dok 35).

Kontrollen avdekket at innehaver ”NM” har falsk identitet og det falske passet som er benyttet er italiensk. Det har foreløpig ikke vært mulig å matche vedkommende med noen ekte identitet. Den 18.10.2010 ble forholdet anmeldt av Folkeregisteret.

Foretaket har ikke levert omsetningsoppgaver i kontrollperioden. For årstermin 2009 og 2.termin 2010 er imidlertid avgiften fastsatt skjønnsmessig med en omsetning på henholdsvis kr 50.000 og kr 20.000. Ingen av oppgavene er betalt. Kontoutdragene til L ENK for perioden 2008 – 2010 viser ingen tegn til forretningsmessig aktivitet.

Kontoutdragene viser i all hovedsak penger som kommer inn med påfølgende kontantuttak. L ENK har i perioden 15.12.2008 – 6.9.2010 mottatt over 19,2 millioner kroner inn på sine kontoer fra ulike aktører i maler- og murerbransjen. Pengene som er overført er umiddelbart blitt tatt ut i kontanter av ”NM”. Foretaket er slettet i Enhetsregisteret den 28. september 2011.

L ENK og dets innehaver har stått registrert med adresse Ovei 172, V. Det finnes ingen spor etter foretaket på denne adressen. Styreleder i borettslaget opplyste at han hadde god oversikt over beboerne, og at han aldri hadde hørt om L ENK eller ”NM”.

Skatteetatens kontroll hos L ENK konkluderer med at foretaket ikke har drevet noen reell næringsvirksomhet. Det finnes ingen spor av virksomhet i foretaket utover de fakturaene som er funnet i de mottakende selskapers regnskap.

Skatteetaten kan heller ikke se at det har skjedd noen form for forretningsmessig verdiskapning mellom L ENK og Klager AS. Foretaket L ENK er etter skatteetatens oppfatning kun opprettet til bruk i et fiktivt faktureringsnettverk der navn, organisasjonsnummer og kontonummer blir stilt til disposisjon for andre selskap som ønsker å unndra skatt og avgift ved bruk av fiktive fakturaer.

M ENK (dok. 1 pkt 5.10) Foretaket har utstedt 30 fakturaer i 2008 på til sammen kr 3 525 737,50 inkl mva (dok. 36). Fakturaene er bokført hos Klager AS med fradrag for inngående avgift. M ENK har ikke hatt registrerte ansatte ifølge arbeidstakerregisteret (dok. 37). Det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver i 2008 (dok. 38). De er heller ikke levert omsetningsoppgaver i 2008, hvorpå merverdiavgiften er fastsatt ved skjønn.

Kontoutdragene til M ENK for 2008 viser ingen tegn til forretningsmessig aktivitet. Det kontoutdragene viser er i all hovedsak penger som kommer inn med påfølgende kontantuttak. M ENK har i perioden 14. februar 2008 – 23. desember 2008 mottatt ca. 14,1 millioner kroner inn på sin konto fra ulike aktører i bygge- og anleggsbransjen. Pengene som er overført er umiddelbart blitt tatt ut i kontanter av innehaver MF.

M ENK har ikke hatt egne forretningslokaler. Ifølge Brønnøysundregistrene har foretaket vært registrert med forretningsadresse Rgt 24, V. Representanter fra Skatt Y oppsøkte virksomheten den 26. oktober 2009, men kunne ikke finne noe som tydet på at firmaet hadde tilhold på adressen. Skatt Y gjennomførte i 2010 kontroll i foretaket M ENK. Skatt Y konkluderte med at det er en rekke forhold som kan indikere at M ENK er et uttaksledd i et fiktivt faktureringsnettverk, se dok. 1 pkt 5.10.2.

N ENK (dok. 1 pkt 5.11) Foretaket har utstedt 6 fakturaer i perioden 9. mars 2010 – 18. mai 2010 på til sammen kr 1 227 500 inkl mva (dok 39). 5 av fakturaene er bokført hos Klager AS med fradrag for inngående avgift. Den sjette fakturaen, bilag 100156 på kr 137 500 er påført ”utgår skal på 3. termin”, er ikke bokført og er ikke medtatt i oversikten, jf. dok. 39. N ENK har ikke hatt registrerte ansatte ifølge arbeidstakerregisteret i 2010 (dok. 40), og det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver i 2010 (dok 41). Foretaket har ikke levert omsetningsoppgaver i 2010 og avgiften er fastsatt ved skjønn.

Kontoutdragene til N ENK for perioden 2010 – 2011 viser ingen tegn til forretningsmessig aktivitet. Det kontoutdragene viser er i all hovedsak penger som kommer inn med påfølgende kontantuttak. N ENK har i perioden 10.mars 2010 – 31. januar 2011 mottatt ca. 6,8 millioner kroner inn på sine kontoer fra ulike aktører i bygge- og anleggsbransjen. Pengene som er overført er umiddelbart blitt tatt ut i kontanter av innehaver SO. N ENK har ikke hatt egne forretningslokaler. Ifølge Brønnøysundregistrene har foretaket vært registrert med forretningsadresse Rgata 24. Dette er samme adresse som oppgitt for M ENK, jf. ovenfor.

Ved V Byfogdembete ble det åpnet konkurs i boet til foretaket XX 2011. Adv. TT ble oppnevnt som bostyrer. Ifølge sluttinnberetning datert XX 2011 fremgår det at bostyrer har gjort gjentatte forsøk både pr brev og telefon på å komme i kontakt med SO, uten at dette har lyktes.

Skatteetatens kontroll hos N ENK konkluderer med at foretaket ikke har drevet noen reell næringsvirksomhet. Det finnes ingen spor av virksomhet i foretaket utover de fakturaene som er funnet i de mottakende selskapers regnskap.

Skatteetaten kan ikke se at det har skjedd noen form for forretningsmessig verdiskapning mellom N ENK og klager Klager AS.

Foretaket N ENK er etter skatteetatens oppfatning kun opprettet til bruk i et fiktivt faktureringsnettverk der navn, organisasjonsnummer og kontonummer blir stilt til disposisjon for andre selskap som ønsker å unndra skatt og avgift ved bruk av fiktive fakturaer. O SP ENK (dok. 1 pkt 5.12) Foretaket har utstedt to fakturaer i 2010 på til sammen kr 256 250 inkl mva (dok. 42). Fakturaene er bokført hos Klager AS med fradrag for inngående avgift. Den ene fakturaen, bilag 100326, på kr 68 750 er betalt kontant.

O SP ENK har ikke hatt registrerte ansatte ifølge arbeidstakerregisteret (dok. 43), og det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver i 2010 (dok. 44). SP har i 2010 selv vært ansatt i et annet firma Z. Foretaket har ikke levert omsetningsoppgaver i 2010 og 2011 foruten 2. og 3. termin 2010. De to oppgavene som er levert er små betalingsoppgaver, ingenting er betalt.

Kontoutdragene til O ENK for perioden 2010 - 2011 viser ingen tegn til forretningsmessig aktivitet. Kontoutdragene viser i all hovedsak penger som kommer inn med påfølgende kontantuttak. O ENK har i perioden 2010 - 2011 mottatt ca. 0,5 million kroner inn på sin konto fra ulike aktører i bygge- og anleggsbransjen. Pengene som er overført er umiddelbart blitt tatt ut i kontanter av innehaver SP.

Det ble åpnet konkurs i boet til SP den XX 2011, dette fremgår av bostyrers innberetning. Videre opplyses at det ikke så lett å finne arbeid ettersom SP ikke snakker norsk. SP opplyste at Klager AS ble fakturert kr 187 000 inkl mva men det var AA AS som utførte jobben. SP betalte kr 170 000 og beholdt kr 17 000. Han har ikke hatt ansatte.

Det finnes heller ingen selskap med navnet AA AS registrert i Brønnøysundregistrene.

Foretaket har etter skattekontorets oppfatning ikke hatt ressurser eller vært i stand til å levere varer/tjenester i det omfang det er fakturert for. Faktureringen fra O SP ENK representerer derfor, slik skatteetaten ser det, ingen realitet.

Skatteetaten kan heller ikke se at det har skjedd noen form for forretningsmessig verdiskapning mellom O SP ENK og Klager AS. Foretaket O SP ENK er etter skatteetatens oppfatning kun opprettet til bruk i et fiktivt faktureringsnettverk der navn, organisasjonsnummer og kontonummer blir stilt til disposisjon for andre selskap som ønsker å unndra skatt og avgift ved bruk av fiktive fakturaer.

  Saksopplysninger fra klager: Klager, HHH, har i samtale med skatteetaten den 9. mai 2012 opplyst at personer som han hadde kontakt med i firmaene nevnt ovenfor var fra Kosovo/Albania/Tsjekkia/Polen etc., men han husker, i mange tilfeller, ikke navnet deres.

Skattekontorets vedtak "Saksforholdet: Skatt X avholdt bokettersyn i Klager AS i tidsrommet 08.05.2012 – 13.07.2012. Kontrollperioden omfattet inntektsårene 2008 – 2012.

En vesentlig del av de kontrollhandlinger som skattekontoret foretok i forkant av den stedlige kontrollen, var en gjennomgang av kontoutdrag med fokus på analyse av pengestrømmer. Av denne analysen fremgikk det at Klager AS i perioden 28.01.2008 – 18.03.2012 hadde overført betydelige beløp til D NUF, E ENK, F ENK, H ENK, I ENK, J ENK, G NUF, K LTD NUF, L ENK, M ENK, N ENK og O SP ENK.

Skattekontorets kontrolltiltak ga grunn til å tro at det ikke hadde vært drevet næringsvirksomhet i ovennevnte foretak opp mot Klager AS i den aktuelle perioden, se rapportens punkt 5. Det forelå ingen indikasjoner på at foretakene hadde hatt ressurser eller vært i stand til å levere varer/tjenester av et slikt omfang som det var fakturert for.

I forbindelse med bokettersynet ble det XX 2012 begjært arrest overfor Klager AS for skyldig merverdiavgift og tilleggsavgift på til sammen kr 2 945 849. Begjæringen ble tatt til følge uten muntlig forhandling i kjennelse av V byfogdembete XX 2012. I tilleggsbegjæring datert XX 2012 ble det bedt om utvidet arrest som følge av et ytterligere merverdiavgiftskrav mot Klager AS. Også denne begjæringen ble tatt til følge uten muntlig forhandling i V byfogdembetes kjennelse av XX.2012. Tidligere besluttet arrest ble dermed utvidet med kr 261 145,50.

Selskapet v/advokat AC ba i e-post av 15.05.2012 om å få utlevert terminsammendrag, innsendte skjema med vedlegg for registrering i merverdiavgiftsregisteret og eventuelt innsendte selvangivelser eller andre opplysninger for to navngitte underleverandører. Videre ble det også bedt opplyst om foretakene på noe tidspunkt var registrert med ansatte i AA-registeret, hadde bokettersyn, var anmeldt eller domfelt. Kravet om innsyn ble avslått av skattekontoret i brev datert 21.05.2012, som blant annet viste til reglene om taushetsplikt i ligningsloven (lignl.) § 3-13 og merverdiavgiftsloven (mval.) § 13-2. Avgjørelsen ble påklaget i e-post sendt samme dag. I brev av 23.05.2012 fastholdt skattekontoret sitt avslag, med henvisning til at rapport etter bokettersyn ikke forelå. Saken ble oversendt Skattedirektoratet, som i brev datert 09.07.2012 slo fast at innsynsbegjæringen måtte fremmes for V byfogdembete som rette vedkommende.

Klager AS har levert omsetningsoppgaver for alle terminer i kontrollperioden og krevd fradrag for inngående merverdiavgift i henhold til fakturaene nevnt ovenfor. Skattekontoret mener Klager AS urettmessig har fremsatt krav om fradrag for inngående merverdiavgift basert på fiktive faktura. På denne bakgrunn ble det foreslått en tilbakeføring av tidligere fradragsført inngående merverdiavgift med kr 3 730 855 i perioden 2008 – 2012, se bokettersynsrapporten punkt 7.

Skattekontoret legger til grunn at kontantene som er frigjort gjennom den fiktive faktureringen, er benyttet til svart avlønning av arbeidere som reelt sett har utført et arbeid for Klager AS. I den aktuelle kontrollperioden er det tale om svart lønn på i alt kr 17 804 352 til registrerte og uregistrerte ansatte. Det fremgår av rapportens punkt 8.1 at skattekontoret mener vilkårene for å benytte summarisk fellesoppgjør av skatt og 2012/271005 Side 4 av 23 arbeidsgiveravgift er oppfylt, jf. lignl. § 9-5 nr. 8 med tilhørende forskrift. Følgelig ble det i rapportens punkt 8.2 foreslått en endring av grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift med til sammen kr 35 608 704 for inntektsårene 2008 – 2012.

I brev datert 19.07.2012 ble Klager AS varslet om etterberegning av merverdiavgift, endring av beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift og skattetrekk samt ileggelse av tilleggsavgift. Selskapet ble gitt anledning til å kommentere bokettersynsrapporten og de foreslåtte endringene innen 03.09.2012. Etter anmodning ble tilsvarsfristen utsatt til 14.09.2012.

I e-post av 23.07.2012 ba selskapet v/advokat AC på nytt om oversendelse av terminsammendrag og dokumenter i forbindelse med MVA registrering for to av underleverandørene. Kravet om innsyn ble avslått i brev datert 28.08.2012, da skattekontoret ikke kunne se at de etterspurte dokumentene angikk Klager AS sin ligning, jf. lignl. § 3-4. Det ble samtidig fastslått at de ikke var å anse som en del av sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 18 første ledd. Avgjørelsen er ikke blitt påklaget av selskapet.

Skattyteren anfører: Skattekontoret mottok tilsvar datert 14.09.2012 fra skattyter v/advokat AC. Vedlagt fulgte opplysninger om en underleverandør mottatt fra skatteetaten i forbindelse med en annen sak.

Selskapet viser i sitt tilsvar til skatteetatens syn på systemet med bruk av fiktive fakturaer. Kontantuttakene føres tilbake til betaler, sett bort fra mellom 5-10 % som beholdes av uttaksleddet. Det resterende beløpet medgår til svart avlønning av ikke registrerte ansatte og svart utbytte til eier av selskapet. I denne saken skal det ifølge bokettersynsrapporten være utbetalt fra selskapet kr 17 804 352 på grunnlag av fiktive fakturaer. Skattekontoret har lagt til grunn at hele beløpet skal være benyttet til svart avlønning, og at verken HHH eller uttaksleddene har hatt noen fortjeneste. Til dette anføres at ingen ville utført slike straffbare handlinger av et slikt omfang uten egen vinning.

Videre bemerker selskapet at det ikke foreligger undersøkelser eller vurderinger i rapporten som tilsier at det er utført svart arbeid tilsvarende ovenfor nevnte beløp. Det foreligger heller ingen undersøkelser eller tegn på at HHH skal ha hatt tilgang på over 17 millioner i kontanter, eller at ansatte har mottatt kontant svart betaling av ham.

Det påpekes at skattekontoret enda ikke har anmeldt HHH, til tross for at det angivelig skal være begått straffbare handlinger i form av hvitvasking og merverdiavgiftsbedrageri. Selskapet hevder dette er unnlatt fordi man vet at en anmeldelse med det foreliggende bevisgrunnlag ville medført en henleggelse av saken hos politiet. Samtidig ville en anmeldelse med påfølgende etterforskningsskritt fremskaffet opplysninger som foreløpig er nektet av skattekontoret i forvaltningssaken.

Selskapet viser til vedlagte opplysninger om I ENK. I tilknytning til en annen sak ble disse opplysningene gitt ut av skattekontoret etter at bokettersynsrapport var tilsendt. Det anføres å være en saksbehandlingsfeil å nekte tilsvarende opplysninger for de øvrige underleverandørene i nærværende sak, samt en usaklig forskjellsbehandling mellom to skattytere i eksakt samme situasjon. Forholdet vil oversendes Sivilombudsmannen dersom opplysningene ikke gis for de øvrige underleverandørene som omfattes av bokettersynsrapporten.

I ENK Det vises til at I ENK både har vært registrert i merverdiavgiftsregisteret og hatt registrerte ansatte i den perioden som Klager AS mottok fakturaer. Selskapet var ikke kjent med opplysningene som underleverandøren ga i sine omsetningsoppgaver for 2. og 3. termin i 2011, da de kun hadde tilgang til opplysninger om registrering i nødvendige registre.

Videre hevder selskapet det er en selvfølgelighet at kontoutdragene ikke viser aktivitet i I ENK. Slik de ser det vil spørsmålet være om deler av kontantuttakene er benyttet til innkjøp av maling o.l., et spørsmål som således er åpent.

Følgende siteres fra tilsvaret: ”Dette faktum synes benyttet for å underbygge at det ikke er reell virksomhet hos underleverandørene. Her har vi et klassisk eksempel på at skattekontoret tyder null tegn, som det i utgangspunktet ikke kan sluttes noe ut av, konsekvent i den retningen som tjener påstanden. Dette er direkte uforenelig med  objektivitetsprinsippet. Tankegangen til skattekontoret er tydeligvis at; usikkert-/nulltegn + usikkert-/nulltegn + usikkert-/nulltegn = bevis.”

Klager AS fremhever at bostyrer i konkursboet til foretaket er av en annen oppfatning enn skattekontoret. I sin midlertidige innberetning antar han at det bevisst er foretatt meget lite varekjøp ved bruk av bankkort, slik at en ikke kan få vurdert omsetningen ut fra innkjøp av materialer. Selskapet viser herunder til at FM i møte med bostyrer har opplyst at kontantene ble tatt ut for å dekke kjøp og salg av jobber, innkjøp av materialer/materiell og svart avlønning.

På side 16 i bokettersynsrapporten konkluderes det med at I ENK hovedsakelig har vært brukt i et fiktivt faktureringsnettverk. Selskapet finner det imidlertid underlig at det fremkommer ytterligere opplysninger om underleverandørens virksomhet i en sak på vegne av en annen klient. Vedkommende skattekontor fastslår i sin rapport at FM har drevet ordinær næringsvirksomhet, parallelt med at han har drevet hvitvasking for andre ved å utstede fiktive fakturaer og heve disse kontant i ettertid.

Slik selskapet ser det, er det ikke grunnlag for å anføre at underleverandøren ikke har vært i stand til å levere de omtalte tjenestene. I perioden skal foretaket ha hatt 4 registrerte ansatte. Eksempelvis hadde foretaket en inngående avgift med kr 199 777 for 1. termin i 2009. Dette tilsier kostnader, muligens i form av innleid arbeidskraft for kr 800 000 på 2 måneder. Beløp med kr 5 578 750 inkl. mva. gjelder en periode på 13 måneder. Alene den innleide arbeidskraft som I ENK tidligere har hatt tilgang på, utgjør mer enn dette beløp.

Selskapet mener det ikke foreligger noe som tyder på at de har benyttet seg av fiktive fakturaer fra underleverandøren. Herunder er det ikke fremlagt noen bevis for at HHH skal ha mottatt hele beløpet i kontanter fra FM. Derimot viser faktum klart at det er FM som har begått flere straffbare forhold, ved siden av å drive ordinær næringsvirksomhet.

H ENK I sitt tilsvar fremhever selskapet at det foreligger lite eller ingen undersøkelser med hensyn til det arbeid som H ENK eventuelt har utført.

Selskapet anfører at ”BBnettverket” er sentralt i det nettverket som skattekontoret mener foretaket er en del av. Bakmennene i det omtalte nettverket er identifisert, og det synes totalt usannsynlig at disse har gitt alle pengene til HHH. Det vises til tingrettens dom av 14. juli 2010 mot ”TO” side 5: ”Retten mener at tiltaltes rolle i denne måten å omgjøre arbeidsoppdrag for store summer til kontanter ute av myndighetenes kontroll er sentral. Han organiserte både arbeidsfolk og stråmenn i selskapene, han alene hadde kontakten med oppdragsgiverne, og han var mottaker av kontantuttakene og således helt sentral i bruken av ulovlig arbeidskraft, skatte- og avgiftsunndragelser.”

Det er selskapets oppfatning at BB, ”TO” og MI selv har benyttet midlene til betaling av svart arbeidskraft, og ikke tilbakeført midlene til fakturamottaker. Av ovennevnte dom fremgår det at ”TO” på det meste drev med fremleie av 10-12 leiligheter i en bygård i V. Leilighetene ble utleid til utenlandske håndverkere, og kan dermed ha vært bopel for et titalls håndverkere som har mottatt svart betaling for sitt arbeide for bakmennene.

Videre vises det til opplysninger som er mottatt fra TB. Skattekontorets rapport nevner to foretak som skal være tilknyttet H ENK, mens det i annen sak er tale om hele syv andre underleverandører. Det foreligger ikke vedtak i sak hvoretter opplysninger fra TB ble vedlagt. Likevel er det klart at han har bistått med å utstede fakturaene, og at han hevder disse innebærer en realitet. Hvorvidt underleverandørene på sin side har innrapportert skatter og avgifter korrekt, vil under enhver omstendighet være uten betydning for Klager AS.

Foreløpig boinnberetning i konkursboet til H ENK viser at virksomheten har sendt inn næringsoppgave for år 2009. Oppgaven viser driftsinntekter med kr 226 500 og kostnader på kr 80 000. Selskapet fremholder at dette åpenbart er opplysninger som skattekontoret besitter, men som likevel ikke er nevnt i bokettersynsrapporten. Av rapportens side 13 fremgår kun at kontoutdragene for 2009 – 2010 ikke viser noen tegn til forretningsmessig aktivitet.

Skattekontoret anføres således å tilbakeholde sentrale foreliggende opplysninger i saken. Selskapet mener at ”kaos” i fakturanummer hos underleverandøren ikke er tegn på at HHH har benyttet seg av fiktive fakturaer og lønnet ansatte svart.

K LTD NUF På rapportens side 20 konkluderer skattekontoret med at virksomheten kun er opprettet til bruk i et fiktivt faktureringsnettverk. Selskapet finner det interessant at foretaket ifølge Brønnøysundregistrene fortsatt står oppført i merverdiavgiftsregisteret.

N ENK I henhold til rapportens side 25 har skattekontoret innhentet boinnberetningen etter konkursåpning i virksomheten. Som for de øvrige vises det likevel kun til at bostyrer ikke har fått tak i innehaver, og at kontoutdragene for 2010 – 2011 ikke viser tegn til forretningsmessig aktivitet.

Foreløpig innberetning fra bostyrer punkt 5.2 viser at skatteetaten opplyser om en næringsinntekt på ca. kr 1 600 000, innberettet av fire ulike arbeidsgivere/oppdragsgivere. Selskapet mener dette igjen synliggjør at skattekontoret i sin rapport mot Klager AS, holder tilbake opplysninger som er klare bevis på deres konklusjon er feil.

Avslutningsvis fastholder selskapet at det er en rekke manglende opplysninger om underleverandørene som ikke er tatt med i skattekontorets rapport. Følgelig er de heller ikke tatt med i vurderingen av om foretakene har drevet rell næringsvirksomhet. For selskapet fremstår det som åpenbart at kontoutdragene ikke vil vise noen aktivitet for øvrig dersom alle pengene er tatt ut i kontanter. I øvrige saker viser imidlertid terminsammendrag som det i denne saken er nektet innsyn i, at enkelte underleverandører fortsatt har sendt inn omsetningsoppgaver med krav om fradrag for inngående avgift. Dette mener selskapet er klare tegn på aktivitet, mens manglende innsending av oppgaver vil være nulltegn.

Skattekontoret bemerker: Innledningsvis anfører Klager AS i tilsvar av 14.09.2012 at skattekontoret har begått en saksbehandlingsfeil ved å nekte innsyn i terminsammendrag og dokumenter i forbindelse med underleverandørenes MVA-registrering. Det vises til vedlagte opplysninger om I ENK. I tilknytning til en annen sak ble disse dokumentene gitt ut av vedkommende skattekontor etter at bokettersynsrapport var tilsendt, og selskapet mener det innebærer usaklig forskjellsbehandling å nekte tilsvarende opplysninger for underleverandørene i foreliggende sak.

Skattekontoret er av den oppfatning at kravet om innsyn korrekt ble avslått i brev datert 28.08.2012, og vil med det tilbakevise påstanden om at det foreligger  saksbehandlingsfeil. Dokumentene som ønskes utlevert gjelder andre rettssubjekt enn selskapet og er dermed underlagt taushetsplikt etter lignl. § 3-13 nr. 1 og mval. § 13-2 første ledd. Skattekontoret kan ikke se at dokumentene som etterspørres angår Klager AS sin ligning jf. lignl. § 3-4, eller er en del av sakens dokumenter jf. fvl. § 18 første ledd. Det bemerkes at selskapet er gjort kjent med adgangen til å påklage avgjørelsen av 28.08.2012, og at slik klage ikke er blitt fremsatt.

Det påpekes deretter at skattekontoret ikke har anmeldt HHH, til tross for at det angivelig skal være begått straffbare handlinger i form av hvitvasking og merverdiavgiftsbedrageri. Selskapet hevder dette er unnlatt fordi man vet at en anmeldelse med det foreliggende bevisgrunnlag ville medført en henleggelse av saken hos politiet. Samtidig ville en anmeldelse med påfølgende etterforskningsskritt fremskaffet opplysninger som foreløpig er nektet av skattekontoret i forvaltningssaken.

Selskapets henvendelser vedrørende anmeldelse er besvart av skattekontoret henholdsvis v/seniorskattejurist XX i e-post av 21.08.2012 og v/skattejurist XX i e-post av 12.11.2012. Av disse fremkommer at det tilligger skattekontoret å avgjøre om, og eventuelt når, det skal anmeldes om straffbare forhold. På generelt grunnlag er det også vist til at en underretning om anmeldelse vil komme fra det aktuelle politidistrikt.

Det følger av folketrygdloven (ftrl.) § 24-4 tredje ledd at dersom arbeidsgiver ikke gir årsoppgave, eller gir en uriktig eller ufullstendig oppgave, kan ligningsmyndighetene fastsette eller endre grunnlaget for arbeidsgiveravgiften. For et slikt vedtak gjelder ligningslovens kapittel 9 om saksbehandling, §§ 10-2 til 10-5 om tilleggsskatt samt § 11-2 om søksmål fra det offentlige.

I henhold til lignl. § 9-5 nr. 1 kan skattekontoret ta opp ethvert endringsspørsmål som gjelder avgjørelse under den ordinære ligning eller forhåndsligning eller vedtak i endringssak når det faktiske grunnlaget for vedtaket var uriktig eller ufullstendig.

Lignl. § 9-6 angir frister for skattekontorets adgang til å endre ligningen, og lovens absolutte hovedregel er at spørsmålet om endringen ikke kan tas opp mer enn ti år etter inntektsåret, jf. bestemmelsens nr. 1. Dersom endringen er til ugunst for skattyter vil endringsadgangen være begrenset av en toårsfrist, forutsatt at skattyter ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, jf. lignl. § 9-6 nr. 3 bokstav a.

I nærværende sak viser bokettersynsrapporten at tidligere avgjørelse under ordinær ligning bygger på et uriktig faktum, og tiårsfristen kommer således til anvendelse. Fristen for endring anses overholdt.

Videre følger det av lignl. § 9-5 nr. 7 at det skal vurderes om det er grunn til å ta saken opp til endring under hensyn til blant annet, ”spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som er gått”.

Skattekontoret har etter en samlet vurdering funnet grunn til å ta saken opp til endring. Det er herunder lagt avgjørende vekt på skattyters forhold og beløpets størrelse. Ny merverdiavgiftslov trådte i kraft med virkning fra 01.01.2010, og opphevet med det tidligere lov av 1969. Den nye loven er i hovedsak en teknisk revidering, men med noen materielle endringer. Tidligere lovs bestemmelser vil i det følgende stå i parentes etter gjeldende lovsbestemmelser.

Beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift kan i henhold til mval. § 18-1 første ledd bokstav b (tidligere § 55) fastsettes ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning. Fastsetting ved skjønn kan foretas inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen, jf. bestemmelsens tredje ledd. Fristen anses følgelig overholdt.

Skattekontoret vil i det følgende vurdere etterberegning av merverdiavgift og endring av beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift med bakgrunn i bokettersynsrapporten og tilsvar fra selskapet.

Merverdiavgift
Det fremgår av hovedregelen i mval. § 8-1 (tidligere § 21) at retten til fradrag for inngående merverdiavgift gjelder anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i virksomheten. Fradragsretten er betinget av at inngående merverdiavgift dokumenteres med bilag, jf. legitimasjonskravet i mval. § 15-10 første ledd (tidligere § 25). Kjøper vil ikke under noen omstendighet ha krav på fradrag for inngående avgift i forbindelse med fiktive fakturaer, se dom av Oslo tingrett i Utv. 2008 s. 1676.

En gjennomgang av bilagene til Klager AS viser at selskapet i perioden 28.01.2008 – 18.03.2012 mottok og utgiftsførte fakturaer fra D NUF, E ENK, F ENK, H ENK, I ENK, J ENK, G NUF, K LTD NUF, L ENK, M ENK, N ENK og O SP ENK på til sammen kr 18 741 925 inkl. mva.

Klager AS har levert ordinære omsetningsoppgaver og krevd fradrag for inngående merverdiavgift i henhold til fakturaene nevnt ovenfor. Imidlertid mener skattekontoret at det ikke foreligger fradragsrett fordi det er tale om fiktive fakturaer. Det foreligger ingen indikasjoner på at foretakene har hatt ressurser eller vært i stand til å levere varer/tjenester av et slikt omfang som det er fakturert for.

Etter skattekontorets oppfatning har det ikke vært drevet reell næringsvirksomhet i ovennevnte foretak opp mot Klager AS i kontrollperioden. Det er foretatt en grundig gjennomgang av hver enkelt underleverandør i rapportens punkt 5, og skattekontoret anser det ikke hensiktsmessig å gjenta redegjørelsen i sin helhet. I det følgende pekes det på fellestrekk for virksomhetene, samtidig som enkelte av foretakene vil bli nevnt særskilt i forbindelse med vurderingen av anførsler fra Klager AS.

Felles for samtlige av virksomhetene utenom I ENK, er at de ikke har hatt registrerte ansatte i kontrollperioden. Med unntak av to innsendte oppgaver med svært beskjeden angivelse av lønn, er det ingen av foretakene som har levert lønns- og trekkoppgaver. Dessuten er det levert få eller ingen  omsetningsoppgaver, og de oppgavene som er innkommet vitner om påfallende liten aktivitet hos foretakene.

I tilsvar datert 14.09.2012 viser selskapet til øvrige saker hvor det er gitt innsyn i terminsammendrag. Det fremheves at enkelte underleverandører har sendt inn omsetningsoppgaver med krav om fradrag for inngående avgift. Selskapet anfører at dette er klare tegn på aktivitet, samtidig som manglende innsending av oppgaver vil være nulltegn.

Skattekontoret viser herunder til rapportens punkt 5, hvor det fremgår at I ENK, J ENK, G NUF, K Ltd NUF og O SP ENK har levert omsetningsoppgaver for noen terminer i den aktuelle perioden. Det understrekes at det utelukkende er tale om mindre oppgaver, hvorav flere oppgir en omsetning på kr 0,-. Skattekontoret fastholder at dette er et tegn på liten eller ingen forretningsmessig aktivitet i de nevnte foretakene. Videre presiseres det at samtlige innkomne omsetningsoppgaver avviker sterkt fra foretakenes utstedte fakturaer til Klager AS og selskapets påfølgende innbetalinger. Dette synes å tale for at ingen av foretakene har drevet næringsvirksomhet av et slikt omfang som det er fakturert for.

Ingen av de øvrige foretakene i nærværende sak har levert omsetningsoppgaver for de aktuelle terminer, og selskapet mener at dette forholdet ikke kan tillegges betydning. Skattekontoret viser til at opplysningene utgjør et av mange momenter som i sum underbygger vår påstand om at det ikke har skjedd noen form for forretningsmessig verdiskapning mellom foretakene og Klager AS.

Et annet fellestrekk er at innhentede kontoutdrag ikke gir indikasjoner på at det har vært forretningsmessig aktivitet i de omtalte foretakene. Det er ingen kostnadsrelaterte transaksjoner som vitner om forretningsvirksomhet, slik som for eksempel innkjøp av materialer, maskiner, verktøy eller annet utstyr. Foretakene synes heller ikke å ha hatt kostnader forbundet med kontorhold eller innkvartering av arbeidere. Derimot viser kontoutskriftene i det alt vesentligste penger som kommer inn med etterfølgende kontantuttak samme dag eller de påfølgende dagene.

Klager AS hevder det er en selvfølge at kontoutdragene ikke viser aktivitet i virksomhetene. Slik de ser det vil spørsmålet være om deler av kontantuttakene er benyttet til innkjøp av driftsmateriell, et spørsmål som således er åpent. Til dette vil skattekontoret gjenta at også manglende spor av forretningsmessig aktivitet på bankkonto inngår som et moment av mange i en større sammenheng, hvor det endelige inntrykket er at foretakene ikke har drevet næringsvirksomhet i relasjon til selskapet. Fraværet av spor etter aktivitet i foretakene må kunne sies å være betegnende for saker som omhandler fiktiv fakturering.

Videre er det felles for samtlige av foretakene at de ikke har hatt egne forretningslokaler. De har stått oppført med adresser tilsvarende innehavernes nåværende eller tidligere registrerte bostedsadresser. Også dette er et karakteristisk trekk for saker som omhandler fiktiv fakturering.

Skattekontoret vil fremheve det som særlig påfallende at E ENK, M ENK og N ENK har vært registrert med samme virksomhetsadresse, uten at det ble funnet spor etter noen av dem under skattekontorets stedlige kontroll.

Av skattekontorets rapport punkt 5 fremgår det en rekke interessante momenter ved utstedte fakturaer fra foretakene, som etter vår mening taler for at de ikke har drevet reell næringsvirksomhet. Herunder nevnes særlig det at noen av foretakene har benyttet samme blankettnummerserier ved utstedelse av fakturaer innenfor samme periode. Dette indikerer at disse foretakene har hatt en felles utsteder av fakturaer, da slike blanketter gjerne kjøpes i esker á 500 stk. I svært mange tilfeller er det dessuten påvist flere variasjoner, mangler og feil ved foretakenes fakturering. Ulik utforming og ulogisk fakturanummerering tilsier at fakturaene er produsert av forskjellige personer avhengig av hvem som var fakturamottaker.

G NUF I forbindelse med bokettersyn i G NUF hadde skattekontoret en samtale med daglig leder i hans bopel den 08.05.2012, se rapportens punkt 5.7.2. SK forklarte at han ikke kjente til noen særlig aktivitet i foretaket, og at det var et tomt skall som ble benyttet til fiktiv fakturering. Han erkjente å ha tatt ut kontanter som var levert til en bakmann, og antok at vedkommende kunne være polsk. Ideen om å starte foretaket kom opp mens han satt i fengsel, og han fikk hjelp til registrering og lignende av en medfange. SK har hatt rusproblemer og antas ikke å ha vært i stand til å drive et foretak. Til dette opplyste han at ordningen ble avsluttet fordi han hadde brukt av pengene som ble tatt ut da han ikke lenger klarte å holde seg rusfri. Skattekontoret finner at SKs forklaring underbygger påstanden om at det er tale om fiktiv fakturering i nærværende sak.

I ENK I sitt tilsvar hevder selskapet at det ikke er grunnlag for å anføre at I ENK ikke har vært i stand til å levere de omtalte tjenestene. Det vises til at foretaket har vært registrert i merverdiavgiftsregisteret og hatt fire registrerte ansatte i den aktuelle kontrollperioden. Selskapet trekker frem at foretaket hadde en inngående avgift med kr 199 777 for 1. termin i 2009, noe som muligens kan tilsi kostnader i form av innleid arbeidskraft for kr 800 000 på 2 måneder.

Opplysninger i arbeidstakerregisteret viser at innehaver og en renholdsbetjent var de eneste registrerte ansatte i I ENK i 2010. I 2011 ble ytterligere fire personer registrert som ansatte i foretaket, men det er uomtvistet at disse i samme periode også var ansatt i andre selskaper. Skattekontoret kan ikke se at selskapets henvisning til 1. termin i 2009 er relevant i denne saken. Terminen gjelder de to første månedene i 2009, mens virksomhetens fakturautstedelse til Klager AS begynte i september 2010. Således er den ikke egnet til å gi et godt bilde av foretakets  omsetning i kontollperioden.

Derimot fremstår det som belysende at foretaket har oppgitt en omsetning på kr 90 674 på innlevert oppgave for 1. termin i 2011. Videre ble det ikke levert omsetningsoppgaver i løpet av 2010, mens det for 2. – 5. termin i 2011 ble opplyst at bedriften lå stille og følgelig ikke hadde inntekter eller utgifter. Dermed er det utstedt fakturaer til Klager AS for kr 3 185 000 i en periode hvor det ifølge innehaver/regnskapskontor ikke har vært omsetning i foretaket, noe som må kunne sies å være svært påfallende.

Det anføres herunder at selskapet ikke var kjent med de opplysningene som underleverandøren ga i sine omsetningsoppgaver. Klager AS hadde kun mulighet til å undersøke opplysninger i offentlige registre, samt skatte- og avgiftsattester. Hvorvidt underleverandørene har innrapportert skatter og avgifter korrekt, vil under enhver omstendighet være uten betydning for selskapet.

Til dette bemerker skattekontoret at et formål med fiktiv fakturering i nettverk er å oppnå urettmessig fradrag, noe som igjen innebærer at staten påføres et tap i form av tapte skatter og avgifter. Utad skal det se ut som reell ytelse av tjenester mellom partene. For at et firma skal kunne fradragsføre mottatte fakturaer som tilsynelatende gir uttrykk for reelt utført arbeid av en underleverandør, er det derfor en forutsetning at underleverandøren er registrert i merverdiavgiftsregisteret. Skattekontoret kan ikke se at det er avgjørende hvilke undersøkelser Klager AS gjorde i forhold til de aktuelle foretakene, da fradragsretten i alle tilfeller er avskåret ved fiktive fakturaer.

Selskapet reagerer dernest på formuleringen om at foretaket hovedsakelig har vært brukt i et fiktivt faktureringsnettverk, se rapportens punkt 5.5.2. Det vises til en annen sak hvor vedkommende skattekontor fastslår at FM har drevet ordinær næringsvirksomhet, parallelt med at han har drevet hvitvasking for andre ved å utstede fiktive fakturaer og heve disse kontant i ettertid.

Skattekontoret mener på sin side at formuleringen gir et riktig bilde av faktum, og kan ikke se at den strider med vedkommende skattekontors beskrivelse i deres sak. Opplysningene ovenfor vedrørende registrerte ansatte og innleverte omsetningsoppgaver fremgår av rapportens punkt 5.5.1, og indikerer at foretaket i noen grad har drevet ordinær næringsvirksomhet. Samtidig er det på det rene at foretaket i løpet av en treårsperiode har mottatt over 56 millioner kroner fra ulike aktører i bygge- og anleggsbransjen, penger som i det alt vesentligste er tatt ut i kontanter umiddelbart etter overføring. Skattekontoret finner det sannsynliggjort at foretaket ikke har hatt ressurser eller vært i stand til å levere varer/tjenester av en slik størrelsesorden.

Videre anføres det at FM har begått flere straffbare forhold, ved siden av å drive ordinær næringsvirksomhet. Selskapet kan ikke se at det foreligger bevis for at HHH skal ha mottatt hele beløpet i kontanter. Derimot skal FM i møte med bostyrer i konkursboet til I ENK ha opplyst at kontantene ble tatt ut for å dekke kjøp og salg av jobber, innkjøp av materialer/materiell og svart avlønning. Bostyreren antok i sin midlertidige innberetning at det bevisst er foretatt meget lite varekjøp ved bruk av bankkort, slik at en ikke kan få vurdert omsetningen ut fra innkjøp av materialer.

Som nevnt ovenfor, er et av formålene med fiktiv fakturering oppnåelse av urettmessige fradrag, ved siden av å kamuflere svarte lønnskostnader som kostnader til underentreprise. En forutsetning er at det utad oppfattes som reell ytelse av tjenester mellom partene. Slik skattekontoret ser det, har imidlertid gjennomførte kontroller avdekket at forholdene ikke var slik som bostyreren synes å ha antatt. Foretaket har ikke hatt ressurser eller vært i stand til å levere varer/tjenester av et slikt omfang som fakturaene tilsier. Det arbeidet som er utført i forbindelse med oppdrag for selskapets oppdragsgivere, er følgelig ikke utført av arbeidskraft som kommer fra I ENK. Derimot har Klager AS fått tilført arbeidskraft, og vederlaget til de som faktisk har utført arbeidet er utbetalt på vegne av selskapet. Således er det ikke tale om et entrepriseforhold, men et arbeidsforhold hvor Klager AS er ansvarlig for arbeidskraften som er benyttet.

H ENK I tilsvar av 14.09.2012 mener selskapet at det foreligger lite eller ingen undersøkelser med hensyn til arbeidet som H ENK eventuelt har utført. Etter deres oppfatning har skattekontoret tilbakeholdt sentrale opplysninger i saken. Det vises til at foretaket har sendt inn næringsoppgave for 2009, hvor driftsinntekter var angitt med kr 226 500 og kostnader satt til kr 80 000. Selskapet fremholder at dette åpenbart er  opplysninger som skattekontoret besitter, men som likevel ikke er nevnt i bokettersynsrapporten. Av rapportens side 13 fremgår kun at kontoutdragene for 2009 – 2010 ikke viser noen tegn til forretningsmessig aktivitet.

Skattekontoret bestrider for det første at det har tilbakeholdt opplysninger i foreliggende sak. Det fremgår av rapportens punkt 5.4.1 at H ENK utstedte tre fakturaer til Klager AS i løpet av juni 2010. De opplysningene som selskapet viser til omhandler åpenbart et annet inntektsår, og kan således vanskelig sies å ha noen relevans i denne saken.

For det annet fremhever selskapet her en setning i skattekontorets rapport som synes tatt ut av sin sammenheng. I perioden 02.11.2009 – 16.11.2010 har foretaket mottatt ca. 12,7 millioner kroner fra ulike aktører i bygge- og anleggsbransjen, penger som i det alt vesentligste er tatt ut i kontanter umiddelbart etter overføring. En gjennomgang av kontoutdragene til foretaket for samme periode, viste ingen tegn til at H ENK har hatt kostnader med innleie av arbeidskraft eller andre relevante driftskostnader.

I tillegg har skattekontorets undersøkelser vist at foretaket ikke har hatt egne forretningslokaler, men stått oppført med innehaverens registrerte bostedsadresse. Under stedlig kontroll er det bekreftet at verken foretaket eller innehaver har holdt til på den oppgitte adressen. Det er også påvist svært mange variasjoner, mangler og feil ved foretakets fakturaer, se rapportens punkt 5.4.2. Samlet synes disse undersøkelsene å gi sterke indikasjoner på at foretaket ikke har drevet rell næringsvirksomhet.

Fra selskapets side anføres det at ”BBnettverket” er sentralt i det nettverket som skattekontoret mener foretaket er en del av. Det synes totalt usannsynlig at de identifiserte bakmennene skal ha gitt alle pengene til HHH. Selskapet mener derimot at BB, ”TO” og MI selv har benyttet midlene til betaling av svart arbeidskraft, og ikke tilbakeført midlene til fakturamottaker. Av Oslo tingretts dom 14. juli 2010 fremgår det at ”TO” på det meste drev med fremleie av 10-12 leiligheter i en bygård i V. Leilighetene ble utleid til utenlandske håndverkere, og kan dermed ha vært bopel for et titalls håndverkere som har mottatt svart betaling for sitt arbeide for bakmennene.

Skattekontoret kan ikke se at det er sannsynliggjort at H ENK har leid inn svart arbeidskraft til å utføre arbeidet. Videre er skattekontoret ikke enig i selskapets anførsel om at ovennevnte dom er bevis for at andre har leid inn svart arbeidskraft, uten at Klager AS eventuelt kunne oppdage dette. For så vidt gjelder ”TO” ble han frifunnet av X lagmannsrett i dom avsagt 2010, da flertallet ikke fant grunnlag for domfellelse. Ut fra de mangelfulle opplysningene selskapet har kunnet gi om dem som skal ha stått for underleveransene, er det Klager AS som må sannsynliggjøre at dette er svart arbeidskraft som selskapet ikke har arbeidsgiveransvar for. Det vises herunder til dom i V tingrett av 2012.

Selskapet viser dernest til opplysninger som skal være mottatt fra TB. Skattekontorets rapport nevner to foretak som skal være tilknyttet H ENK, mens det i annen sak er tale om hele syv andre underleverandører. Det foreligger ikke vedtak i sak hvoretter opplysninger fra TB ble vedlagt. Likevel er det klart at han har bistått med å utstede fakturaene, og at han hevder disse innebærer en realitet.

Til dette vil skattekontoret påpeke at det kan fremstå som uklart hvorvidt selskapet har forstått hva det er som uttrykkes i rapportens punkt 5.4.2. Gjennomført kontroll har avdekket at H ENK, CC ENK og DD ENK har benyttet samme blankettnummerserier ved utstedelse av fakturaer innenfor samme periode. Denne nærheten i blankettnummerserie på blanketter fra flere fakturautstedere som tilsynelatende ikke har felles kontaktpunkter, indikerer at blankettene er skrevet ut på samme sted og av de samme personene.

Videre er skattekontoret av den oppfatning at opplysningene som selskapet viser til, ikke er relevant ved vurderingen av nærværende sak. Det hevdes at H ENK skal ha blitt anbefalt som et av syv foretak, hvorav ingen av de andre foretakene omfattes av faktum i vårt tilfelle. Selskapet mener også at TB har bistått med å utstede fakturaer for H ENK og hevder at disse innebærer en realitet. Disse påstandene fremstår som udokumenterte, da det av innsendt dokumentasjon i vedkommende sak kun hevdes at TB har skrevet ut fakturaer for tre andre navngitte virksomheter. Gjennom sin kontroll har skattekontoret ikke funnet indikasjoner på at TB på noen som helst måte er involvert i vår sak.

K LTD NUF Under skattekontorets rapport punkt 5.8.2 konkluderes det med at virksomheten kun er opprettet til bruk i et fiktivt faktureringsnettverk. Selskapet finner det interessant at foretaket ifølge Brønnøysundregistrene fortsatt står oppført i merverdiavgiftsregisteret.

Skattekontoret kan ikke se at dette er avgjørende for vurderingen av om foretaket har drevet reell næringsvirksomhet i tråd med faktureringen til Klager AS.

N ENK I sitt tilsvar viser selskapet til at skattekontoret har innhentet boinnberetningen etter konkursåpning i foretaket. Av bokettersynsrapporten punkt 5.11.1 fremgår det at bostyrer ikke har fått kontakt med innehaver, og at kontoutdragene for perioden 2010 – 2011 ikke viser tegn til forretningsmessig aktivitet. Ifølge bostyrers foreløpige innberetning punkt 5.2 opplyser skatteetaten om en næringsinntekt på ca. kr 1 600 000, innberettet av fire ulike arbeidsgivere/oppdragsgivere. Selskapet mener dette igjen synliggjør at skattekontoret i sin rapport mot Klager AS holder tilbake opplysninger som er klare bevis på deres konklusjon er feil.

Skatteetaten baserer seg på at innsendte lønns- og trekkoppgaver er korrekte og at de gjenspeiler faktiske forhold. I saker som omhandler fiktiv fakturering er det tidkrevende å avdekke hvorvidt et foretak virkelig driver egen virksomhet, eller om det er et såkalt ”uttaksledd” som kun stiller navn, organisasjonsnummer og bankkonto til disposisjon for firma som ønsker å unndra skatt og avgift. Dette vil først bli synliggjort gjennom en ressurskrevende innsats hvor pengestrømmen mellom flere selskap blir sett i  sammenheng. Således kan det forekomme at et vedtak fra skatteetaten under ligningsbehandlingen feilaktig konkluderer med næringsvirksomhet hos et foretak der det i realiteten ikke, eller i svært liten grad, foreligger virksomhet ut over fiktiv fakturering. Ved oppdagelse vil det være naturlig at slike avgjørelser i ettertid blir gjenstand for en ny vurdering.

I denne saken mener skattekontoret som nevnt at foretaket ikke har drevet næringsvirksomhet. Den foretatte innberetningen av oppdragsgiverne gjenspeiler etter vår mening ikke de faktiske forhold, og ble derfor ikke ansett som relevant ved utarbeidelsen av bokettersynsrapporten.

OPPSUMMERING

Ut fra en samlet vurdering av sakens opplysninger, finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke har vært drev et reell næringsvirksomhet i foretakene D NUF, E ENK, F ENK, H ENK, I ENK, J ENK, G NUF, K LTD NUF, L ENK, M ENK, N ENK og O SP ENK opp mot selskapet Klager AS i kontrollperioden.

Det arbeidet som er utført i forbindelse med oppdrag for selskapets oppdragsgivere, er ikke utført av arbeidskraft som kommer fra underentreprenørene. Gjennomførte kontroller konkluderer med at foretakene ikke har hatt ressurser eller vært i stand til å levere varer/tjenester av et slikt omfang som det er fakturert for. Foretakene har etter skattekontorets oppfatning vært del av et fiktivt faktureringsnettverk der navn,  organisasjonsnummer og kontonummer er blitt stilt til disposisjon for å unndra skatt og avgift ved bruk av fiktive fakturaer. Det er ikke sannsynliggjort at underentreprenørene har leid inn svart arbeidskraft for å kunne utføre de aktuelle oppdragene. Derimot fremstår det som usannsynlig at Klager AS skal ha knyttet til seg så mange underleverandører som konsekvent bryter alt av regelverk i forhold til offentlig kontroll. Følgelig er det i nærværende sak, slik skattekontoret ser det, ikke tale om et entrepriseforhold, men et arbeidsforhold hvor Klager AS er ansvarlig for den arbeidskraft som er benyttet.

Skattekontoret er etter dette kommet til at fakturaene fra ovennevnte foretak til Klager AS er fiktive. Fakturaene representerer ikke reelle leveranser av varer eller tjenester til bruk i avgiftspliktig virksomhet, og det foreligger dermed ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift etter mval. § 8-1. På denne bakgrunn tilbakeføres fradragsført inngående avgift med til sammen kr 3 730 885, se tabell nedenfor.

TILLEGGSAVGIFT

Tilleggsavgift kan ifølge mval. § 21-3 første ledd (tidligere § 73) ilegges den som ”forsettlig eller uaktsomt” overtrer merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, og ved det ”har eller kunne ha påført staten et tap”. Tilleggsavgiften kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten i tap. Der  tilleggsavgiften gjelder flere forhold, skal satsen vurderes særskilt for det enkelte forhold.

Skattekontoret finner at bestemmelsens objektive vilkår for tilleggsavgift er oppfylt i nærværende sak. Klager AS har fradragsført inngående merverdiavgift på bakgrunn av fiktive fakturaer i strid med mval. § 15-1 andre ledd bokstav c (tidligere § 29), jf. § 8-1. Selskapets overtredelse har påført staten et tap på kr 3 730 885, se rapportens punkt 7.

Videre vil tilleggsavgift bare være aktuelt dersom det foreligger forsett eller uaktsomhet fra selskapets side, jf. det subjektive vilkåret i mval. § 21-3 første ledd. Skyldkravet refererer seg herunder til overtredelsen av bestemmelsene i loven, og ikke til følgen av selskapets handlinger. Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det er klar sannsynlighetsovervekt for at det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Graden av skyld er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelse av satsen for tilleggsavgift.

Det følger av retts- og forvaltningspraksis at selskapet plikter å kjenne til reglene for beregning av avgift, og at unnlatelse av å søke opplysninger om riktig anvendelse av regelverket i seg selv er uaktsomt.

I henhold til mval. § 15-1 andre ledd bokstav c skal selskapets omsetningsoppgaver vise ”fradragsberettiget inngående merverdiavgift”. Fradragsretten for inngående merverdiavgift gjelder som nevnt anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i virksomheten, jf. mval. § 8-1. Spørsmålet i forhold til hvilken skyldgrad Klager AS har utvist knytter seg således til om selskapet har forstått eller burde ha forstått at det i sine omsetningsoppgaver førte opp inngående merverdiavgift for varer og tjenester som ikke var fradragsberettiget.

Ved denne vurderingen legges det vekt på at pengestrømmen mellom Klager AS og de angivelige underleverandørene er oppkonstruert. Dette fordi foretakene ikke har hatt ressurser eller vært i stand til å levere varer/tjenester av et slikt omfang som det er fakturert for. Derimot har de etter skattekontorets oppfatning vært del av et fiktivt faktureringsnettverk der navn, organisasjonsnummer og kontonummer er blitt stilt til disposisjon for å unndra skatt og avgift ved bruk av fiktive fakturaer. Det foreligger ingen dokumentasjon fra selskapet som i tilstrekkelig grad godtgjør at fakturaene representerer reelt utført arbeid av foretakene.

Slik saken fremstår for skattekontoret, måtte selskapet være klar over at det i sine omsetningsoppgaver førte opp inngående merverdiavgift for varer og tjenester som ikke var fradragsberettiget. I den aktuelle kontrollperioden har selskapet gjennomgående krevd fradrag for inngående avgift basert på fakturaer det måtte være klar over var fiktive. Dette inntrykket forsterkes ved at det er tale om så vidt mange underleverandører med samme fellestrekk. Skattekontoret finner det følgelig bevist ut over enhver rimelig tvil at Klager AS forsettlig, eller i det minste grovt uaktsomt, har overtrådt mval. § 15-1 andre ledd bokstav c, jf. § 8-1.

Samtlige vilkår for ileggelse av tilleggsavgift anses oppfylt.

Selskapet ble i brev av 19.07.2012 varslet om ileggelse av tilleggsavgift med minst 60 %. Det ble presisert at skattekontoret vil vurdere om det foreligger ”helt særlige grunner” som tilsier at det er grunnlag for å benytte høyere sats enn 60 %.

Ifølge retningslinjer utarbeidet av Skattedirektoratet datert 24.01.2012, er satsene ved grov uaktsomhet og forsett i utgangspunktet de samme. Valg av sats på 40 % eller 60 % skal avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter. I helt særlige tilfeller kan det benyttes en høyere sats enn 60 %, der dette begrunnes særskilt.

Skattekontoret mener fremgangsmåten i denne saken bærer preg av organisert merverdiavgiftsbedrageri, hvor staten i tillegg påføres tap i form av manglende arbeidsgiveravgift og skattetrekk. Det vises til at Klager AS systematisk har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til avgiftsmyndighetene vedrørende de faktiske forhold. Unndratt avgiftsbeløp må videre kunne sies å være betydelig, samtidig som forholdet har pågått over lang tid. Dersom de faktiske forhold ikke hadde blitt avdekket gjennom skattekontorets kontroll, er det ingenting som tyder på at merverdiavgiften ville ha blitt korrigert og tilbakebetalt.

På bakgrunn av de skjerpende omstendigheter som foreligger, er skattekontoret kommet til at gjeldende regelverk tilsier ileggelse av tilleggsavgift med 60 %, jf. mval. § 21-3 første ledd. Tilleggsavgift fastsettes følgelig med 60 % og utgjør til sammen kr 2 238 530, se tabell nedenfor.

RENTER

I tillegg vil det beregnes renter etter skattebetalingsloven (sktbl.) § 11-2. Renter beregnes fra forfallstidspunktet for kravet og frem til vedtaksdato.

OPPSTILLING

Ovennevnte gir følgende oppstilling (i NOK):
Termin/år  Skyldig,mva Renter(sktbl. § 11-2) Tilleggsavgift(60 %)  Sum
1/2008     57 500   10 412      34 500    102 412
2/2008   159 260   27 179      95 556   281 995
3/2008   349 625   54 711    209 775    614 111
4/2008   200 563   30 049    120 337    350 949
5/2008     75 750   10 560      45 450    131 760
6/2008   181 187   20 313    108 712    310 212
1/2009     71 500      8 896        42 900    123 296
2/2009     75 000      8 846      45 000   128 846
3/2009   125 000      13 649      75 000   213 649
4/2009   374 500    39 169    224 700    638 369
5/2009     87 500      8 586      52 500   148 586
6/2009   176 000    16 321    105 600    297 921
2/2010   228 000    19 082    136 800    383 882
3/2010   166 250    12 708      99 750   278 708
5/2010   356 250    24 903    213 750    594 903
6/2010   247 500    16 076    148 500    412 076
1/2011     50 000      3 001       30 000     83 001
2/2011   112 500        6 198     67 500   186 198
3/2011     82 000     3 965     49 200   135 165
4/2011   180 000         8 111   108 000    296 111
5/2011   200 000         7 977   120 000    327 977
6/2011       2 500                   88           1 500       4 088
2/2012   172 500          4 498    103 500    280 498
Totalt   3 730 885     355 298   2 238 530   6 324 713

Summarisk fellesoppgjør (........)

Slutning ligning  (....) "

Klagers anførsler

Klage på vedtaket ble etter utsettelse framsatt i brev datert 11. juli 2013.

Klagers advokat har innledningsvis presisert at samtlige kommentarer i saken gitt på vegne av Klager omfattes av framsatte klage.

Klagenemndas medlemmer bes i sin helhet gjennomgå kommentarer av 14. september 2012 (dok 46) og 16. januar 2013 (dok 49) som utgjør en del av anførselsgrunnlaget.

Fra klagen hitsettes: Skattekontorets vedtak er fattet med grunnlag i at de nevnte underleverandører ikke har drevet reell næringsvirksomhet. Et sentralt punkt er at det ikke foreligger noen indikasjon på at underleverandørene har hatt nok mannskap eller ressurser til å kunne levere tjenestene. Samtlige undersøkelser er kun relatert til det som synes på underleverandørenes kontoutskrifter, samt at det ikke er innsendt pliktige oppgaver som synliggjør aktivitet.

Det bemerkes at skattekontoret ikke legger vekt på uttalelser fra selskapene selv, herunder bostyrer. Det henvises her innledningsvis til I som eksempel.

I en annen sak i samme saksmaterie, fremgår det av arrestsak mot firmaet Hus og Hyttebygg AS, de samme teorier fra skattekontoret. Av tingrettens kjennelse på side 3, fremgår det av Skatt Y anførselsgrunnlag at «Arbeidet som er fakturert er - i hvert fall som oftest - utført, men av andre enn den som har utstedt fakturaen».

Bilag 1: Sør-Østerdal tingretts kjennelse av 22. november 2012

Saken ble anket til lagmannsretten, som avsa kjennelse 20. juni 2013.

Bilag 2: Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 20. juni 2013

Skattekontoret ble i saken til Hus og Hyttebygg tvunget til å foreta ytterligere undersøkelser om underleverandørene. Av lagmannsrettens kjennelse på side 9, andre avsnitt, fremgår det at lagmannsretten i bevisvurderingen tar utgangspunkt i politiavhør, av de personer som har stått bak de vesentlige selskaper hvoretter underleverandørene skal ha drevet fiktiv fakturering i samarbeid med Hus og Hyttebygg AS. Det sentrale i forhold til Klager AS er at lagmannsretten ikke legger til grunn det samme faktum som tingretten, og Skatt Ys opprinnelige påstandsgrunnlag. Lagmannsretten legger til grunn at underleverandørene har utført tjenestene, men at det kun er en formell utførelse. De legger vekt på at personene bak selskapene har erkjent at det har foregått et samarbeid, og at de ansatte hos underleverandørene ikke har hatt noe bevisst forhold til hvor man har vært ansatt.

Slike bevis foreligger ikke i saken mot Klager AS. Tvert i mot vises det nok en gang til uttalelse i boinnberetning for I hvor innehaver forklarer at kontantene er tatt ut for å dekke:

"Kjøp/salg av jobber – Innkjøp av materialer/matriell – Betale arbeider svart"

Med andre ord har I levert tjenestene, og det foreligger ingen bevis på et samarbeid om benyttelse av svart arbeidskraft.

I forhold til Hus og Hytte Bygg saken, bemerkes det at lagmannsretten legger stor vekt på betalingsmåten overfor de underleverandører det legges til grunn at gjelder betaling av fiktive fakturaer. Det ble overfor disse underleverandører benyttet bankremisser. Klager AS har benyttet ordinær overførsel fra konto til konto.

Samlet sett endret således ytterligere undersøkelser i saken mot Hus og Hyttebygg seg vesentlig, slik at underleverandørene til tross for manglende spor, faktisk hadde utført arbeidene, og således hatt tilstrekkelige ressurser selv om dette ikke var synlig i innsendte oppgaver eller kontoutskrifter.

Arresten til Skatt Y i saken mot Hus og Hyttebygg AS ble således opprettholdt av lagmannsretten, men etter vår vurderingen på et bredere bevismessig grunnlag, og et endret faktagrunnlag relatert til tingrettens kjennelse. Det er vår anførsel at vedtaket mot Klager AS er basert på nulltegn for de underleverandører man ikke har kommet i kontakt med, og heller ikke vektlegger de tegn som taler til HHHKlagers fordel. Etter vår oppfatning foreligger det ikke sannsynlighetsovervekt for at fakturaene fra HHHKlagers underleverandører er fiktive.

Vedrørende I vedlegges sluttinnberetning av 16. mai 2013.

Bilag 3: Kopi av sluttinnberetning I

Det fremgår der som i midlertidig innberetning at midlene er benyttet til svart avlønning. Nytt i forhold til tidligere innberetning er punkt VI om konkurskarantene. Det fremgår der at I har benyttet svart arbeidskraft. Det blir da selvimotsigende når skattekontoret således i vedtaket mot Klagerlegger til grunn at det ikke er I som har benyttet svart arbeidskraft. Når opplysningene fra bostyrer fastholdes i sluttinnberetningen, hvordan kan da skattekontoret i vedtaket på side 22 fastholde at "gjennomførte kontroller har avdekket at forholdene ikke var slik som bostyreren synes å ha lagt til grunn"?

Vi krever fremlagt de bevis skattekontoret besitter som grunnlag for sin konklusjon relatert til I.

Samlet anføres det at generelle likhetstrekk med øvrige saker hvor det beviselig foreligger fiktiv fakturering, ikke er tilstrekkelig til å påvise at fiktive fakturaer er benyttet av Klager AS. Kontantuttak og manglende innrapportering hos underleverandørene kan ikke alene være tilstrekkelige tegn til å sannsynliggjøre fiktiv fakturering.

Det er slettes ikke uvanlig at håndverkerbedrifter med innehavere av utenlandsk opprinnelse, med innehavere som kun ønsker en midlertidig eller rimelig leilighet i Norge. Felles adresser for mindre virksomheter kan således ikke være ensbetydende med fiktiv fakturering. At man heller ikke leier særskilte kontorlokaler, og heller ikke har fullt utstyrte kontorer med adskilte innkjøp kan heller ikke være ensbetydende med fiktiv fakturering. De fleste firmaer har ikke behov for egne kontorlokaler, da alle korrespondanse av betydning skjer på byggeplass eller pr. mobiltelefon.

Vedrørende G NUF, jf. vedtakets side 9-10, fremgår det jo klart at kontantene var gitt til en bakmann, og ikke i retur til Klager. Hvem var denne bakmannen? Har skattekontoret anmeldt SK for forholdet? Har skattekontoret stilt seg spørsmålet om det kan være at Klagerer lurt av en useriøs underleverandør som ikke hadde intensjon om å innberette omsetningen til myndighetene? Foreligger det i det hele tatt noen bevis på at Klager AS har inngått en avtale om bruk av svart arbeidskraft?

Vedrørende H, vises det til at skattekontoret vrir på bevisbyrden, jf. vedtakets side 12. Det er ikke Klager AS som må bevise at den eventuelle svarte arbeidskraften som er benyttet av H, som Klagerikke skal ha ansvaret for. Vi har videre forstått rapportens punkt 5.4.2. Poenget med å henvise til TB er at han kjenner til selskapet, og har bekreftet at det har drevet reell virksomhet. TB bekrefter også at utstedelse av fakturaer fra et felles sted for en rekke firmaer ikke er unormalt. Samlet synes skattekontoret ikke å ta inn over seg at de tegn som er sammenlignbare med andre saker hvor det kan ha forekommet fiktiv fakturering, ikke er tilstrekkelige konkrete bevis på at dette er gjeldende også for Klager AS. Skattekontoret synes heller ikke å ta inn over seg at de likhetstrekk som synes å være i saker med fiktiv fakturering, for andre firmaer kan ha en naturlig forklaring.

På lik linje med TB bekreftet SP i møte med undertegnede i dag at H drev virksomhet med ca. 20 ansatte. SP var i møte med undertegnede, da han i 2010 og 2011 drev O, jf. bokettersynsrapportens punkt 5.12.

Bilag 4: Bekreftelse fra SP av 11. juli 2013 med kopi av legitimasjon.

Bekreftelsen forklarer at han ikke var ansatt hos Z, og at han arbeidet selv i egen virksomhet, samt benyttet innleid arbeidskraft. Han opplyste som det fremgår i bokettersynsrapporten at han betalte AD kr. 170.000 for arbeidet som ble utført av H på dette oppdraget. Betalingen skjedde kontant etter krav fra AD. Dette viser at de tegn på fiktiv fakturering fra andre saker, ikke nødvendigvis innebærer at det foreligger bruk av fiktiv fakturering fra Klager AS. SP betalingsmåte overfor sine underleverandører er videre informasjon HHH ikke hadde kjennskap til.

SP bekrefter at Harbeid AS som nevnt til bostyrer, er H ved AD. Dette er bakgrunnen for skattekontorets anførsel om at firmaet han benyttet ikke finnes.

Vedrørende K er selskapet fortsatt (pr. 8. juli 2013) registrert i MVA-registeret. Dette er spesielt siden skattekontoret i lengre tid har hevdet at det ikke driver virksomhet.

Vedrørende summarisk fellesoppgjør: Ovennevnte anførsler innebærer at Klager AS ikke har utbetalt svart lønn, da arbeidene anføres å være utført av underleverandørene, med deres egne ansatte eller innleid arbeidskraft. Underleverandøren I bemerkes det igjen at er ilagt konkurskarantene for bruk av svart arbeidskraft. Skattekontoret må således påvise at dette ikke er relatert til fakturaene sendt til Klager AS. Nok en gang viser innhentet sluttinnberetning at skattekontoret tilbakeholder opplysninger." Klagepunkt nr 2 - tilleggsavgift:

"På dette punkt vil det kun bemerkes at nærværende klagen også gjelder dette, således subsidiært. Det anføres således at de foreliggende bevis under enhver omstendighet ikke innebærer at vilkåret om «klar sannsynlighetsovervekt» er oppfylt.

3. Avslutning Det bemerkes avslutningsvis at skattekontoret legger til grunn at den strafferettslige bevisbyrde er oppfylt. Samtidig er det ennå ingen opplysninger om at HHH er anmeldt i saken."

Skattekontorets bemerkninger på generelt grunnlag

Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 (tidligere lov § 21) er det et vilkår for fradragsrett for inngående merverdiavgift at anskaffede varer og tjenester er til bruk i den registrerte virksomheten. Den inngående avgiften er ikke fradragsberettiget dersom den ikke kan legitimeres ved bilag, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd (tidligere lov § 25). Kjøper vil ikke under noen omstendighet ha fradragsrett dersom fakturaen er fiktiv, se blant annet Oslo tingretts dom av 10. oktober 2008 vedrørende Viking Bygg AS. Saken gjelder spørsmål om hvorvidt saksøker hadde krav på fradrag for inngående merverdiavgift for arbeid saksøker hevdet at to andre selskaper hadde utført på dets vegne. Retten kom til at fradragskravet bygget på fiktive fakturaer, og det forelå derfor ikke rett til fradrag. 

Salgsdokumentasjon skal være bilag som tilfredsstiller de formelle kravene som følger av forskrift av 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring (bokføringsforskriften) kapittel 5. Skattekontoret vil her særlig vise til reglene for salgsdokumenters innhold i bokføringsforskriften § 5-1-1, hvor det går frem at et salgsdokument minst skal inneholde blant annet angivelse av partene. Av bokføringsforskriftens § 5-5 femte ledd fremgår det at kjøper må kreve ny salgsdokumentasjon dersom mottatt salgsdokumentasjon er uriktig eller ikke tilfredsstiller kravene i § 5-1. Alternativt må kjøper bevise at kjøpet er en ”reell utgift” for virksomheten.

Det er videre et grunnleggende prinsipp at bokførte opplysninger skal bygge på reelle forhold, jf. bokføringsloven § 4 første ledd nr. 3:

Vurderingene av fradragsrett skal foretas på bakgrunn av en fri bevisbedømmelse hvor det tas hensyn til alle foreliggende opplysninger, jf dom inntatt i Rt. 2000 s. 402 (Vest Kontorutvikling). Det er det mest sannsynlige faktum som skal legges til grunn.

Det er et krav at en faktura for å danne grunnlag for fradragsføring gjenspeiler en reell leveranse av varer og tjenester mellom partene. Dette legges til grunn i Rt 1997 s. 1546 Naustdal Fiskefarm AS, hvor retten slår fast at merverdiavgiften forutsetter reelle transaksjoner.

Skattekontoret viser også til Solid Renhold-dommen, Oslo tingrett  av 2. oktober 2012. Når det gjaldt sakens materielle side, la retten vekt på at det var få spor av reell aktivitet hos underleverandørene. Videre vises også til Altinn Bygg-dommen fra Oslo tingrett 4. oktober 2013. Retten konkluderte med at fakturaene var fiktive, og at det ikke forelå fradragsrett for inngående avgift. Fradragsretten forutsetter at fakturaen gjenspeiler en reell leveranse av varer eller tjenester.

Skattekontorets vurdering av klagers påstander

Klagens pkt. 1: Etterberegning/tilbakeføring av inngående merverdiavgift kr 3 730 885.

Klager hevder i sitt klageskriv (dok. 51) at skattekontoret har basert etterberegningen på en indikasjon på at underleverandørene ikke kan ha levert de fakturerte tjenester pga at de ikke har hatt ressurser/mannskap.

Skattekontoret bygger ikke dette bare på indikasjoner. Det er en notoritet at de fleste av underleverandørene ikke har hatt registrerte ansatte og heller ikke levert lønns-og trekkoppgaver. De fleste har ikke hatt egen forretningsadresse eller egne forretningslokaler  og heller ikke innkjøp av innsatsvarer for å kunne utføre de fakturerte oppdrag. Som klager hevder kan arbeidet ha vært utført av andre enn fakturautsteder.

Merknader til de enkelte firma nevnt i klagen og tilsvar.

• G NUF (SK).

Klagers  advokat har anført i klageskrivet (dok 51) at kontanter var gitt til en bakmann og ikke i retur til klager, og at skattekontoret ikke har angitt hvem denne bakmannen er. Klager kan således være lurt av en useriøs underleverandør som ikke hadde noen intensjon om å innberette omsetningen. Det foreligger heller ingen bevis for at klager har inngått avtale om bruk av svart arbeidskraft.

Til dette bemerkes at SK har utstedt 5 stk fakturaer mellom 1. november 2008 og 21. januar 2009, tilsammen kr 1 175 937,50 inkl mva, som alle er bokført hos klager med fradrag for inngående mva. I de mva-oppgavene som er levert er det intet som tyder på at SK har hatt utgifter til innleid arbeidskraft. Klager har overført penger til SK for det fakturerte, pengene ble umiddelbart tatt ut i kontanter av daglig leder SK, jf. dok 1 pkt 5.7.1 og 5.7.2.  Under bokettersynet hadde skatterevisor samtale med SK som opplyste at  han ikke kjente til noen særlig aktivitet i foretaket han var daglig leder i. Han sto kun med sitt navn i papirene til foretaket, og erkjente å ha tatt ut kontanter som var viderelevert til en person han ikke husket navnet på. Han mente at vedkommende var polsk. Utover dette hadde han ikke vært involvert i noe som helst av virksomheten. Han forklarte at foretaket bare har vært et tomt skall som ble benyttet for å sende faktura gjennom og ta ut kontanter. SK har også hatt rusproblemer og antas å ikke ha vært i stand til å drive et foretak.

Opplysninger funnet under ettersynet, se dok. 1, pkt 5.7.3, tyder på at G Nuf etter skattekontorets oppfatning ved flere anledninger er brukt i forbindelse med fiktiv fakturering. Firmanavn, organisasjonsnummer og kontonummer er blitt stilt til disposisjon for klager og andre virksomheter som har hatt motiv å unndra skatt og merverdiavgift ved bruk av fiktive fakturaer.

K Ltd NUF Klagers advokat påpeker (dok. 51) at dette firma fortsatt (pr. klagedato) står registrert i Brønnøysund og i Mva-registeret. Dette tyder på at det drives virksomhet selv om skattekontoret hevder det ikke driver virksomhet.

K har utstedt 6 stk fakturaer til klager i 2011 og 2012 tilsammen kr 962 500 inkl. mva, se dok. 29. Den inngående merverdiavgiften på disse fakturaer er fradragsført hos klager. Det skal og bemerkes at organisasjonsnummeret på fakturaene inneholder kun 8 siffer, se dok. 30.

K har ikke levert omsetningsoppgave for 1. termin 2012. 6. termin 2011 er levert med omsetning kr 0. Da foretaket ble registrert i denne terminen ble 6. termin 2011 fastsatt ved skjønn da innlevert oppgave var uriktig.

Foretakets kontoutdrag for 2011-2012 viser ingen tegn til forretningsmessig aktivitet. Det fremkommer ingen innkjøp av male-/innsatsvarer. Det er ikke ført noe kostnader i forbindelse med kontorhold eller andre forretningsmessige utgifter. K har ikke hatt egne forretningslokaler, ut fra Brønnøysundregistrene har foretaket vært registrert med adresse T 6,  EE, som er daglig leders (MO) tidligere folkeregistrerte adresse.

Når det gjelder henvisningen til de to dommene angående arrest, som er vedlagt klageskrivet, (dok 52 og 53) fikk staten medhold i arrest i begge instanser og likeså tilkjent saksomkostninger. Klager mener lagmannsretten hadde noen kritiske bemerkninger til påstandsgrunnlaget i tingrettssaken, men dette kan likevel ikke vektlegges i nærværende klagesak.

Skatteetaten kan, ut fra registrerte opplysninger, ikke finne at det har vært noen form for forretningsmessig verdiskapning mellom K og klager Klager AS. Foretaket K LTD NUF er etter skatteetatens oppfatning opprettet til bruk i et fiktivt faktureringsnettverk der navn, organisasjonsnummer og kontonummer blir stilt til disposisjon for andre selskap som ønsker å unndra skatt og avgift ved bruk av fiktive fakturaer. Foretaket K LTD NUF er etter skattekontorets oppfatning ved flere anledninger brukt i forbindelse med fiktiv fakturering. Firmanavn, organisasjonsnummer og kontonummer er blitt stilt til disposisjon for andre virksomheter som har ønske om å unndra skatt og merverdiavgift ved bruk av fiktive fakturaer. Som nevnt ovenfor har K i mars 2012 sendt fem fakturaer for renhold  tilsammen kr 862 500 inkl mva og i desember 2011 en faktura på kr 100 000 inkl mva til klager, tilsammen kr 962 500 inkl mva, se sakens dok. 29 og 30. 

• H, enk.

Klagers advokat mener skattekontoret snur bevisbyrden i vedtaket side 12, dok. 50. Han mener det blir feil om klager må bevise at en eventuell svart arbeidskraft som er benyttet av H, som klager ikke skal ha ansvaret for, jf. klagen, dok. 51 side 3, siste avsnitt. Videre mener klager at det ikke er tilstrekkelige eller konkrete bevis i saken for at klager har drevet med fiktiv fakturering. Det henvises til bekreftelse fra SP at H drev virksomhet med ca. 20 ansatte. Sistnevnte person har også drevet O i 2010 og 2011, dok. 1 pkt 5.12.1.

I rapporten , dok. 1 pkt 5.12.2, er det konkludert med at SP ikke kan ha levert de tjenester på kr 256 250 som er fakturert til klager.

Bekreftelsen som er gjort i ettertid, 11. juli 2013, kan etter skattekontorets vurdering ikke vektlegges som bevis i saken, dok. 55: "Undertegnede, SP, med fnr. X, bekrefter herved at jeg i 2010 og 2011 drev egen næringsvirksomhet under foretaket O SP ENK.

Jeg bekrefter videre at mitt arbeidsforhold hos Z ble avsluttet da jeg startet egen virksomhet.

Vedrørende fakturaer til Klager AS, ble arbeidet for faktura på kr. 150.000+mva utført av innleid underentreprenør H ved AD. Etter det jeg kjenner til hadde dette firmaet da ca. 20 ansatte.

Vedrørende faktura på 55.000+mva er dette arbeidet utført av meg selv.

Regnskapsbilagene for min virksomhet ble levert til min regnskapsfører, som gikk konkurs. Jeg har derfor ingen bilag tilgjengelig. Jeg hadde også to andre kunder utenom Klager AS, dette var FF AS og GG.

De to utstedte faktura fra O SP ENK til Klager AS er således reelle fakturaer for utført arbeid av meg selv, eller andre innleid av mitt firma."

H enk., har utstedt 3 fakturaer til klager i juni 2010, tilsammen kr 625 000 inkl mva, se dok. 17.  Fakturaene er bokført hos klager med fradrag for inngående mva.

Opplysningene fra SP om at H hadde ca. 20 ansatte i 2010 og 2011, jf. ovenfor, kan det ikke legges vesentlig vekt på. Det er etter vårt syn meget uvisst på hvilket grunnlag SP kan hevde dette. Som nevnt i rapporten (dok. 1 – pkt. 5.4) har H Enk., ut fra opplysninger fra arbeidstakerregisteret ikke hatt registrerte ansatte, se dok. 18 (utskrift tatt 5. mars 2012). Det er heller ikke levert lønns og trekkoppgaver i 2010, dok 19. Kontoutdragene for 2009-2010 viser ingen tegn til forretningsmessig aktivitet, se dok. 1 pkt. 5.4.1. Kontoudragene viser imidlertid at det i perioden 2. november 2009 til 16. november 2010, er satt inn kr 12,7 millioner på firmaets/innehavers konto fra aktører i bygge- og anleggsbransjen. Overførte penger er umiddelbart tatt ut kontant av innhehaver AD.

Skattekontorets kontroll viser at firmaet ikke har hatt egne forretningslokaler, kostnader til innkjøp av innsatsvarer eller kontorhold. Næringsoppgave levert for 2009 viser driftsinntekter med kr 226 500 og kr 80 000 i kostnader. Ved gjennomgang av fakturaer fra H enk. fant man at disse har ulik utforming og svært mange feil og mangler. Som eksempel nevnes at fakturaene har ulikt datoformat, fakturanummer er ikke stigende iht dato. Kundenummer stemmer ikke, det viser seg at samme kunde har flere forskjellige kundenummer. Man finner flere indikasjoner på at det ikke er AD alene som har utstedt fakturaene, jf. dok.1 pkt. 5.4.2.

Foretaket H Enk. er etter skattekontorets oppfatning ved flere anledninger brukt i forbindelse med fiktiv fakturering og har i liten grad drevet avgiftspliktig virksomhet, se dok. 1 pkt 5.4.2 og 5.4.3. Firmanavn, organisasjonsnummer og kontonummer er blitt stilt til disposisjon for klager og andre virksomheter som har ønske om å unndra skatt og merverdiavgift ved bruk av fiktive fakturaer.

• I Enk. (innehaver FM)

Klagers advokat mener skattekontoret ikke har lagt vekt på uttalelser fra bostyrer og selskapene selv. Han trekker fram en sak vedrørende Hus og Hyttebygg AS som var behandlet i Tingretten og Lagmannsretten, disse dommene er vedlagt klageskrivet, jf. dok. 52 og 53. Skattekontorets teori om at, arbeidet som er fakturert som oftest er utført, men av andre enn den som har utstedt fakturaen, ble det stilt spørsmål ved av retten. Skattekontoret måtte da i nevnte sak foreta ytterligere undersøkelse om underleverandørene. Det forelå også en erkjennelse av samarbeid i saken, noe som ikke foreligger i saken mot Klager AS.

I har iflg klagers advokat levert tjenestene og det er ingen bevis for samarbeid om benyttelse av svart arbeidskraft. I Hus og Hyttebygg saken ble det, av Lagmannsretten lagt vekt på betalingsmåten, hvor det ved betaling av fiktive fakturaer var det benyttet bankremisser. I vår sak har Klagerbenyttet ordinær overførsel fra konto til konto.

Klagers advokat mener at når Lagmannsretten i Hus og Hyttebygg saken fant at arresten måtte opprettholdes så var det ut fra et bredere bevismessig grunnlag. Vedtaket i Klagerer basert på nulltegn for de underleverandørene man ikke har kommet i kontakt med. Samtidig legger ikke skattekontoret vekt på de tegn som taler til klagers fordel.

Etter klagersidens mening foreligger det ikke sannsynlighetsovervekt for at fakturaene fra klagers underleverandører er fiktive. Skattekontoret har videre ikke lagt tilstrekkelig vekt på de opplysninger som bostyrer har anført i sluttinnberetningen vedrørende Is benyttelse av svart arbeidskraft. Klagers advokat peker på at det i boinnberetningen for I fremgår at firmaet har benyttet svart arbeidskraft. Dette står i motsetning til det som er anført i skattekontorets vedtak at I ikke har benyttet svart arbeidskraft.

Skattekontoret vil bemerke at I Enk. v/innehaver har utstedt 34 fakturaer i perioden 30. september 2010 til 28. oktober 2011 på tilsammen kr 5 578 750, jf. dok. 20. I følge arbeidstakerregisteret har foretaket hatt to registrerte ansatte dvs innehaver og en renholder (dok. 21).  I april 2011 ble det registrert ytterligere 4 ansatte, disse 4 har i 2011 også vært ansatt i andre selskaper/virksomheter i tillegg til I Enk. I 2010 ble det sendt lønns- og trekkoppgave på renholderen kr 54 000, jf. dok. 22. For 2011 er det ikke levert lønns- og trekkoppgaver.

I forbindelse med en oppgavekontroll i virksomheten mottok skattekontoret 12. januar 2012 en e-post fra FM som opplyste at det ikke hadde vært omsetning etter februar 2011. Kontrollen har imidlertid avdekket at I Enk., i perioden 15. mars 2011 – 28. oktober 2011, har utstedt fakturaer for kr 2 872 500 inkl. mva til klager, jf. vedlegg 19 til bokettersynsrapporten, denne sakens dok. 20.

Klagers advokat henviser i tilsvar av 14. september 2012 (dok. 46) til at rapporten pkt 5.5.2 (siste avsnitt) uttaler at det er intet som tyder på at klager har benyttet fiktive fakturaer fra FM. Dette sitatet fra klagers advokat stemmer ikke.

Rapportens pkt 5.5.2 hitsettes i sin helhet: "Konklusjon Foretaket har ikke hatt ressurser eller vært i stand til å levere varer/tjenester i de størrelser som det er fakturert for. Faktureringen fra I ENK representerer derfor slik skatteetaten ser det ikke noen realitet.

Skatteetaten kan ikke se at det har skjedd noen form for forretningsmessig verdiskapning mellom I ENK og Klager AS. I tillegg er 57 % av det utfakturerte beløp skjedd i en periode hvor innehaver/regnskapskontor opplyser at det ikke har vært omsetning som i foretaket.

Foretaket FM ENK har etter skatteetatens oppfatning hovedsakelig vært brukt i et fiktivt faktureringsnettverk der navn, organisasjonsnummer og kontonummer blir stilt til disposisjon for andre selskap som ønsker å unndra skatt og avgift ved bruk av fiktive fakturaer."

Vi kan heller ikke se av vedtaket at det er nevnt direkte at I ikke har benyttet svart arbeidskraft som klagers advokat nevner.

Vedtaket (dok. 50) uttrykker på side 10: "Som nevnt ovenfor, er et av formålene med fiktiv fakturering oppnåelse av urettmessige fradrag, ved siden av å kamuflere svarte lønnskostnader som kostnader til underentreprise. En forutsetning er at det utad oppfattes som reell ytelse av tjenester mellom partene. Slik skattekontoret ser det, har imidlertid gjennomførte kontroller avdekket at forholdene ikke var slik som bostyreren synes å ha antatt. Foretaket har ikke hatt ressurser eller vært i stand til å levere varer/tjenester av et slikt omfang som fakturaene tilsier. Det arbeidet som er utført i forbindelse med oppdrag for selskapets oppdragsgivere, er følgelig ikke utført av arbeidskraft som kommer fra I ENK. Derimot har Klager AS fått tilført arbeidskraft, og vederlaget til de som faktisk har utført arbeidet er utbetalt på vegne av selskapet. Således er det ikke tale om et entrepriseforhold, men et arbeidsforhold hvor Klager AS er ansvarlig for arbeidskraften som er benyttet."

Klagers advokat har også i klageskrivet, side 3, gjort et poeng av at skatteetaten ikke er på linje med de konklusjoner bostyrer har gjort hva gjelder bruk av svart arbeidskraft. Bostyrer har opplyst i boinnberetningen, jf. dok. 54, at han brukt mye tid i samarbeidet med politiet og skatteetaten.

I boinnberetningen fra adv, datert 16. mai 2013 (dok.54) bemerker bostyrer at FM i stort omfang og over lengre tid har drevet med hvitvasking av penger, og heller ikke ført regnskap for 2009-2011.

Fra innberetningen hitsettes:

" (....) Bostyrer har brukt mye tid sammen med politiet og revisorene i Skatt Y for å få en forståelse av driften til konkursdebitor.

Innledningsvis vil bostyrer opplyse at saken allerede er under etterforskning av politiet og Skatt Y og det antas at det vil foreligge en tiltalebeslutning høsten 2013.

Bostyrer antar at FM har drevet med hvitvasking av penger i stor stil fra april 2009 og helt fram til konkursåpningen og i liten grad har drevet egen næringsvirksomhet. Det forklares ved at han for 2009 har han sendt inn merverdiavgiftsoppgaver hvor han opplyser at omsetningen fra 2.tom 5.termin er på til sammen kr.83.000. For 2011 har han sendt inn 0-oppgaver fra 2. tom 5. termin. Dessuten er det foretatt meget lite varekjøp ved bruk av bankkort. Bostyrer antar at det er bevisst gjort, slik at en ikke kan få vurdert omsetningen ut fra innkjøp av materialer.

Videre legger bostyrer til grunn at det i liten utstrekning er ført regnskap for årene 2009, 2010 og 2011. Bostyrer har innhentet kontoutdrag for perioden 1.1.2009 og fram til konkursåpningen. Ut fra kontoutdragene synes pengene å ha kommet i all hovedsak fra entreprenør-, maler- og murerbransjen, men også noe har kommet fra transport- og vaskebransjen.   (....) "

Innskudd og uttak foretatt av I v/FM viser at det er relativt store summer som har gått over konto til dette foretaket. Bostyrer har avdekket at det for 2009 dreier seg om kr 12,8 mill. For 2010 og 2011 ca. 41 millioner kroner, av disse er det iflg skatteetatens undersøkelser fakturert kr 2 872 500 til klager, jf. dok. 20.

Som vi har anført ovenfor, jf. sitatet fra rapportens pkt 5.5.2 har I enk. etter skatteetatens oppfatning hovedsakelig vært brukt i et fiktivt faktureringsnettverk der navn, organisasjonsnummer og kontonummer blir stilt til disposisjon for klager og andre selskap som har hatt til hensikt å unndra skatt og avgift ved bruk av fiktive fakturaer. Dette mener skattekontoret er bevist at også klager har benyttet seg av.

  • N Enk.

Klagers advokat anfører i tilsvar av 14. september 2012 at det ikke er sammenheng i argumentasjonen i rapporten. Anførselen om at N ikke har vært drevet noen reell næringsvirksomhet og at man likevel antar en næringsinntekt på kr 1,6 mill. viser at skattekontoret i rapporten mot klager holder tilbake opplysninger, og at konklusjonen i rapporten er feil.

Foretaket N har utstedt 6 fakturaer i perioden 9. mars 2010 – 18. mai 2010 på til sammen kr 1 227 500 inkl. mva (dok. 39). 5 av fakturaene er bokført hos Klager AS med fradrag for inngående avgift. Den sjette fakturaen, bilag 100156 på kr 137 500 er påført ”utgår skal på 3. termin”, er ikke bokført og er ikke medtatt i oversikten i sakens dok. 39. Foretaket har ikke hatt registrerte ansatte i 2010, ifølge arbeidstakerregisteret (dok. 40) og heller ikke levert lønns- og trekkoppgaver (dok. 41).

Kontoutdragene til N for perioden 2010 - 2011 viser ingen tegn til forretningsmessig aktivitet. Det er ingen innkjøp av maling, materialer, verktøy, maskiner eller annet utstyr som kan indikere at det er drevet noen form for næringsvirksomhet.  Det kontoutdragene viser er i all hovedsak penger som kommer inn med påfølgende kontantuttak. Foretaket har i perioden 10. mars 2010 – 31. januar 2011 mottatt ca. 6,8 millioner kroner inn på sine kontoer fra ulike aktører i bygge- og anleggsbransjen, også fra klager. Pengene som er overført er umiddelbart blitt tatt ut i kontanter av innehaver SO.

N har ikke hatt egne forretningslokaler. Ifølge Brønnøysundregistrene har foretaket vært registrert med forretningsadresse Rgata 24, V. Dette er også innehavers registrerte adresse. Foretakene M ENK og E  ENK har alle vært registrert med adresse Rgata 24.  Skatterevisorene har forgjeves gjort forsøk på å oppnå kontakt med SO på denne adresse, jf. dok. 1 pkt. 5.11.2.

Skatteetatens kontroll hos N ENK konkluderer med at foretaket ikke har drevet noen reell næringsvirksomhet. Det finnes ingen spor av virksomhet i foretaket utover de fakturaene som er funnet i de mottakende selskapers regnskap. Foretaket har ikke hatt ressurser eller vært i stand til å levere varer/tjenester i de størrelser som det er fakturert for. Faktureringen fra N representerer derfor slik skatteetaten ser det ikke noen realitet. Skatteetaten kan ikke se at det har skjedd noen form for forretningsmessig verdiskapning mellom N og klager Klager AS.

Foretaket N ENK er etter skatteetatens oppfatning opprettet til bruk i et fiktivt faktureringsnettverk der navn, organisasjonsnummer og kontonummer blir stilt til disposisjon for klager og andre selskap som ønsker å unndra skatt og avgift ved bruk av fiktive fakturaer.

Generelt anføres fra klagersiden Generelle likhetstrekk med øvrige saker hvor det beviselig foreligger fiktiv fakturering, er ikke tilstrekkelig til å påvise at fiktive fakturaer er benyttet av Klager AS.

Kontantuttak og manglende innrapportering hos underleverandørene kan ikke alene være tilstrekkelige tegn til å sannsynliggjøre fiktiv fakturering.

Det er etter klagers mening ikke uvanlig at håndverkerbedrifter med innehavere av utenlandsk opprinnelse kun ønsker en midlertidig eller rimelig leilighet i Norge. Felles adresser for mindre virksomheter kan således ikke være ensbetydende med fiktiv fakturering. At man heller ikke leier særskilte kontorlokaler, og heller ikke har fullt utstyrte kontorer med adskilte innkjøp kan heller ikke være ensbetydende med fiktiv fakturering. De fleste firmaer har ikke behov for egne kontorlokaler, da korrespondanse av betydning skjer på byggeplass eller pr. mobiltelefon.

Skattekontoret bemerker Vi er av den oppfatning at det er mange momenter som taler for at disse firma/foretak har fakturert for varer/tjenester inkl. mva til klager uten at samme er levert. Det er gjennomgående ikke registrert ansatte hos leverandørene som står i forhold til levert mengde. Omsetningsoppgaver er ikke levert eller levert med 0-null i omsetning. Skattekontoret vil hevde at dette er et tegn på liten eller ingen forretningsmessig aktivitet i foretakene. Videre understrekes at samtlige innkomne omsetningsoppgaver avviker sterkt fra foretakenes utstedte fakturaer til Klager AS og selskapets påfølgende innbetalinger. Dette synes å tale for at ingen av foretakene har drevet næringsvirksomhet av et slikt omfang som det er fakturert for.

Pengene som er overført fra klager er umiddelbart tatt ut i kontanter av fakturautsteder. Fakturaer fra samme leverandør har ulik utforming til kundene og skatterevisorene fant at fakturanummer  ikke er logisk stigende i henhold til dato.

Gjennomgang av bilagene i Klager AS viser at selskapet i perioden 28. januar 2008 – 18. mars 2012 har mottatt og utgiftsført fakturaer fra D NUF, E ENK, F ENK, H ENK, I ENK, J ENK, G NUF, K LTD NUF, L ENK, M ENK, N ENK og O SP ENK på til sammen kr 18 741 925 inkl. mva (dok. 1 pkt 4). Felles for disse virksomhetene utenom I ENK., er at de ikke har hatt registrerte ansatte i kontrollperioden.

SK har også innrømmet at han ikke kjente til noen aktivitet i G Nuf som han stod som daglig leder for.

Konklusjon klagens pkt 1: Den påklagede etterberegning fastholdes

Klagens punkt 2 – Tilleggsavgiften kr 2 238 530 (60 %)

Klagers advokat anfører at de foreliggende bevis under enhver omstendighet ikke innebærer at vilkåret om klar sannsynlighetsovervekt er oppfylt.

Hjemmel for tilleggsavgiften jf. Mval § 21-3, første ledd:   "Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent  avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen."

For å kunne ilegge tilleggsavgift med 60 % som i dette tilfellet, kreves ikke bare klar sannsynlighetsovervekt, men vilkårene for ileggelsen må være bevist ut over enhver rimelig tvil.

Skattekontoret er av den klare oppfatning at klager Klager AS v/daglig leder HHH har fradragsført inngående merverdiavgift i strid med merverdiavgiftsloven.

Merverdiavgiftssystemet er basert på selvdeklarering og det er basert på et tillitsforhold mellom de avgiftspliktige og staten, og forutsetter at innberetningen blir gjort riktig.

Overtredelsen i denne saken er gjort ved at fiktive fakturaer er lagt til grunn for fradragsføringen. Fradragsrett for inngående mva foreligger kun dersom en anskaffelse er til bruk i merverdiavgiftspliktig virksomhet. Daglig leder HHH måtte forstå at grunnlaget for de fakturaer han fradragsførte i selskapet ikke var i overensstemmelse med realiteten. De firmaer han mottok faktura fra har ikke kunnet ha ressurser til å levere i slik omfang som fakturert, og de varer og tjenester som var fakturert var ikke til bruk i den avgiftspliktige virksomheten slik mval § 8-1 krever. Innsendte mva-oppgaver er ikke i samsvar med den avgiftspliktige virksomheten. Avgiftsunndragelsen er et alvorlig brudd på regelverket og må kunne sies å være gjort på en planmessig og utilbørlig måte. Det unndratte avgiftsbeløp på ca. kr 3,7 mill. er betydelig ut fra virksomhetens art og omfang. Det er ikke tvilsomt at den utførte handlingen har påført staten tap ved å føre uriktige beløp i omsetningsoppgaver. Tapsvilkåret er utvilsomt tilstede i denne sak.

En av de impliserte, SK, har også innrømmet at han ikke kjente til noe aktivitet i det selskapet han stod som daglig leder for, og at han har tatt ut kontanter som han har levert videre, dok. 1 pkt 5.7.2.

Utvist skyldgrad er således etter skattekontorets oppfatning i det minste grov uaktsomhet. Selv om daglig leder HHH er anmeldt for forholdet så kan selskapet ilegges tilleggsavgift slik som i dette tilfellet med 60 %.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift med 60 % anses for å være oppfylte.

Konklusjon klagens pkt 2: Ilagt tilleggsavgift fastholdes.

Konklusjon:

Den påklagede etterberegning av merverdiavgift og tilleggsavgift fastholdes.

Klagers merknader til innstillingen

Klager har fått oversendt ovenstående til uttalelse 16. september 2014 med svarfrist til 27. oktober. Kommentarer er gitt i brev av 27. oktober 2014 (dok 58).

Klagers advokat viser til ny rettspraksis ved domstolenes behandling av konkursbegjæring mot Malerservice Norge AS, som skatteetaten fikk avvist i alle rettsinstanser (TR, LR og HR).

Klagers advokat kan ikke se at saken til Klager AS skiller seg på noen måte fra saken til Malerservice Norge AS, og det anføres at bevisvurderingen i innstillingen er feil. Det pekes på at det ikke er nok å henvise til manglende aktivitet i form av kontoutskriftene til underleverandørene, eller i form av manglende synbare driftskostnader. Det må påvises at det hele er et skuebrød satt i system slik at det som tilsynelatende er utbetalt til underentreprenørene har blitt tilbakebetalt eller på annen måte kommet Klager AS til gode.

Det henvises til innstillingen side 14/15 og konklusjonen om at J ENK sin underleverandør ikke har hatt ressurser eller vært i stand til å levere varer/tjenester i den størrelsesorden som det er fakturert for. Dette, mener klagers advokat, viser at saksbehandlingen er forutbestemt, og at bevisvurderingen er feil i og med at det er lagt til grunn, jf. innstillingens side 6, at arbeidet er utført. Konklusjonen til skattekontoret foretas kun ved en gjennomgang av selskapets kontoutskrifter og manglende registreringer i formelle registre, uten kjennskap til faktisk aktivitet. 

Skattekontorets behandling vurderes i etterpåklokskapens lys. Innehaver HHH kunne ikke ha hatt kjennskap til de etterfølgende kontantuttak hos underleverandørene. Det er ikke bevist at kontantene er returnert til innehaver av Klager AS.

Klageres advokat viser også til en del saker om emnet som har versert i media.

Skattekontoret legger, etter klagers mening, feil bevistema og bevisvurdering til grunn. Det sentrale fra skattekontorets side er at de ikke finner bekreftelser på verdiskapning mellom Klager AS og underleverandørene.

I saken til Malerservice Norge AS, legger lagmannsretten til grunn (opprettholdt av Høyesterett) at det må bevises at «det hele er et skuebrød satt i system slik at det som tilsynelatende er utbetalt til underentreprenørene har blitt tilbakebetalt eller på annen måte kommet Malerservice til gode." Dette tema er etter det vi kan se ikke vurdert i innstillingen.

Skattekontorets kommentarer til klagers merknader

Felles for disse underleverandører er at de ikke har hatt registrerte ansatte som samsvarer med de leveranser som er gjort. Det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver, bortsett fra I som har innberettet lønn i 2010 for en renholder, kr 54 000, og G Nuf som har innberettet lønn kr 15 000 i 2008. 

Aktørene har for en stor del ikke vært registrert og ikke innbetalt merverdiavgift. G Nuf har innberettet omsetning kr 129 375 for termin 6/2008 og 1/2009. J Enk har levert noen mindre betalingsoppgaver i 2010 og 2011 samt tilgode oppgaver i 2011.

Det er tilsammen fakturert for ca 18,8 millioner til klager fra de 12 aktører kontrollen omfatter. Det er ikke funnet innkjøp av innsatsvarer, eller driftsutgifter som står i forhold til fakturerte leveranse. Det er avdekket tilsammen overført mer enn 100 millioner kroner tilsammen, til de nevnte 12 underleverandører, fra øvrige aktører i markedet. Penger som straks er tatt ut i kontanter.

Skattekontoret er ikke enig i at saksbehandlingen har vært forutbestemt. Det er også slik at ethvert bokettersyn er en gjennomgang av forhold som har funnet sted tidligere, slik at man nødvendigvis må vurdere de forskjellige forhold i ettertid.

Det er et faktum at faktureringer, ca 18,8 mill, fra de nevnte 12 underleverandører er betalt av klager. Med unntak av en faktura, kr 68 750, som er betalt kontant til O, er de øvrige overført via bank. Pengene som er overført er i alle tilfellene tatt ut kontant på forskjellige steder/filialer på østlandet. Det foreligger en uttalelse fra SSK i G Nuf om at han ikke hadde særlig kjennskap til aktivitet i foretaket han stod som daglig leder i. Videre har han opplyst til skatterevisorene at han tok ut overførte kontanter som han leverte videre til en person han ikke husket navn på, jf. ovenfor på s. 40.

Metodene som er brukt  underbygger skattekontorets vedtak om at dette er fakturering satt i et system for å kunne fradragsføre inngående merverdiavgift uriktig. Det er klar sannsynlighetsovervekt at fakturaene utstedt av de underleverandørene som klager har benyttet, er fiktive.

De samme metodene som i nærværende sak er benyttet i sak fra Oslo Tingrett, dom av 4. oktober 2013 angående Altinn Bygg (Utv 2013 s 1706). Retten fant at det forelå klar sannsynlighetsovervekt for at fakturaer som var utstedt til et malerfirma fra underleverandører var fiktive og ikke gjenspeilte reelle tjenesteleveranser. Saksøkeren hadde da ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift og heller ikke rett til fradrag for kostnadene i skattepliktig inntekt. Retten la ikke samme ordlyd til grunn som i konkurssaken til Malerservice Norge AS at, "det hele er et skuebrød satt i system slik at det som tilsynelatende er utbetalt til underentreprenørene har blitt tilbakebetalt eller på annen måte kommet Malerservice til gode.". Skattekontoret mener, som i Altinn Bygg saken, at det i denne sak foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at fakturaene er fiktive. Klager har vært innforstått med og benyttet seg av de fiktive fakturaer, og således brukt disse som grunnlag for uriktig fradragsføring av inngående merverdiavgift.

  Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slik

V e d t a k:

Den påklagede etterberegning stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.