Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8416

Publisert: 03.03.2015
Avgitt 15.02.2015

Saksnummer KMVA 8416

Klagenemndas avgjørelse av 16. februar 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegnet inngående merverdiavgift grunnet manglende legitimasjon. Klagen gjelder også ilagt tilleggsavgift 20 %, som ble ilagt som følge av den uberettigede fradragsføringen. Videre gjelder klagen tilleggsavgift, 20 %, som ble ilagt virksomheten på bakgrunn av etterberegning av utgående merverdiavgift som virksomheten ikke hadde oppgitt på innsendt terminoppgave for 3. termin 2014.

Påklaget beløp utgjør kr 38 794.

Stikkord:
Fradrag
Legitimasjonsmangler
Utgående merverdiavgift
Tilleggsavgift

Bransje: Detaljhandel utenom utsalgssted ellers

Mval.: § 15-1, annet ledd § 15-1, åttende ledd § 15-9 § 15-10, første ledd § 18-1 bokstav b § 21-3

Skatteetaten.no:
Fradrag
Tilleggsavgift og andre reaksjoner

Innstillingsdato: 19. desember 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 16. februar 2015 i sak KMVA 8416 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 3. termin 2001. Virksomheten er registrert under bransjen "detaljhandel utenom utsalgssted", og opplyser å ha følgende formål: "Å drive butikkhandel med dagligvarer, e-handel, samt hva som herved står i forbindelse herunder også investeringer i selskaper med lignende virksomhet, eiendommer og objekter".

På bakgrunn av en avgrenset kontroll av innsendt hovedoppgave for 3. termin 2014 fattet skattekontoret vedtak den 15.09.2014 om etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 166 169 høy sats, og kr 54 redusert sats. Virksomheten ble også etterberegnet med kr 4 625 i inngående merverdiavgift, og ilagt 20 % tilleggsavgift, totalt kr 34 169.

Klage ble mottatt den 24.09.2014. Klagen er således rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Påklaget beløp utgjør:

Klager fikk oversendt innstillingen for gjennomgang den 20.11.2014. Skattekontoret mottok merknader til innstillingen den 30.11.2014. Merknadene er innarbeidet og kommentert nedenfor.

Saken er ikke innbrakt for domstolene, eller sendt påtalemyndigheten.

Dok.nr. Dokumentnavn Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 30.07.2014
2 Oppgavekontroll 05.08.2014
3 Oppgavekontroll 15.08.2014
4 Varsel om fastsettelse 27.08.2014
5 Tilsvar til varsel 08.09.2014
6 Vedtak om etterberegning 15.09.2014
7 Klage 22.09.2014
8 Oversendelse av innstilling 20.11.2014
9 Merknader til innstillingen 30.11.2014
A1 Høyesteretts dom av 13.10.2003 Rt.2003.1376
A2 Høyesteretts dom av 29.10.2008 Rt.2008.1409
A3 Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008 LB.2007.57595

Klagen gjelder

1. Etterberegnet inngående merverdiavgift pålydende kr 4 625 som følge av legitimasjonsmangler, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10, første ledd.

2. Ilagt tilleggsavgift 20 %, jf. punkt 1.

3. Tilleggsavgift 20 % som ble ilagt klager i forbindelse med etterberegnet utgående merverdiavgift som følge av at avgiften ikke var blitt innrapportert på omsetningsoppgaven på 3. termin 2014.

1. Etterberegnet inngående merverdiavgift pålydende kr 4 625 som følge av legitimasjonsmangler, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd.

1.1 Sakens faktum

Skattekontoret mottok omsetningsoppgaven for 3. termin 2014 den 28.07.2014. Total omsetning ble opplyst å være kr 665 038, mens avgiftspliktig omsetning ble oppgitt å være kr 360. Inngående merverdiavgift ble opplyst å være kr 95 014, hvilket ga klager et samlet tilgodebeløp pålydende kr 94 924.

Virksomheten ble varslet om en avgrenset oppgavekontroll av ovennevnte oppgave den 30.07.2014. I den forbindelse ble det anmodet om en tilbakemelding vedrørende den oppgitte omsetningen utenfor loven.

Den 04.08.2014 mottok skattekontoret en ny omsetningsoppgave som viste kr 71 299 i samlet avgift å betale. Oppgaven ble avvist da den kom inn etter at kontroll ble åpnet.

Den 07.08.2014 mottok skattekontoret følgende tilbakemelding fra virksomheten:

"Det viser seg at det er gjort en feil ved innlegg av tall/data i den elektroniske omsetningsoppgaven for mai-juni 2014 (salgsomsetning med 25 % MVA er uteglemt). Omsetningsoppgaven er korrigert (kopi vedlagt) og beløpet vil bli innbetalt ved forfall.

Tilgodebeløpet (ifølge den feile oppgaven) kr 94.924,- er erstattet med skyldig beløp på kr 71.299,- hvilket betales ved forfall.

(...)".

Skattekontoret mottok ytterligere informasjon/dokumentasjon i saken den 18.08.2014, og fant på bakgrunn av en gjennomgang av denne å kunne legge til grunn de tall som virksomheten hadde oppgitt i den korrigerte oppgaven som ble levert inn den 07.08.2014.

Det innsendte tallmaterialet ble imidlertid korrigert med kr 4 625 i inngående merverdiavgift som følge av legitimasjonsmangler. Dette knytter seg til bilag nr. 660 (merket IF 248) utstedt av A AS.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 15.09.2014 følgende:

"(...) Skattekontoret fant imidlertid et inngående bilag (IF 248) som ikke var i tråd med gjeldende bokføringsforskrift, jf. § 5-1 flg.

I følge bokføringsforskriften skal nemlig et salgsdokument minst inneholde følgende opplysninger;

• nummer og dato for utstedelse av dokumentasjonen
• angivelse av partene
• ytelsens art og omfang
• tidspunkt og sted for levering av ytelsen
• vederlag og betalingsforfall
• eventuell merverdiavgift og andre avgifter knyttet til transaksjonen som kreves spesifisert i lov eller forskrift. Merverdiavgift skal angis i norske kroner
• angivelse av kjøper skal minst inneholde kjøpers navn og adresse eller organisasjonsnummer
• angivelse av selger skal minst omfatte selgers navn og organisasjonsnummer som er tildelt i henhold til lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 23. Dersom selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal organisasjonsnummeret etterfølges av bokstavene MVA.
• salgsdokumentasjon skal være forhåndsnummerert på trykte blanketter eller ved maskinelt tildelte nummer med en kontrollerbar frekvens, eller være merket på annen måte slik at fullstendig registrering av utfakturert salg kan etterprøves på en enkel måte.

Inngående faktura 248 er stilet til Klager og på linjen nedenfor B AS. Adressen som er angitt tilhører B AS. Anskaffelsen gjelder husleie. Begge virksomheter er egne avgiftssubjekt i Merverdiavgiftsregisteret. Innehaver i virksomheten Klager AS er også innehaver av B AS.

Med bakgrunn i mangelfull legitimasjon og fare for dobbel fradragsføring varslet skattekontoret etterberegning av faktura 248 (...).

Tilsvar til varsel ble mottatt 08.09.2014.
Det er anført:

"Jeg har vært i kontakt med utstederen av faktura nr 660 A AS og forespurt om hvorfor det hadde blitt påført "Co B AS" etter selskapsadressen. Jeg fikk følgende svar:

B AS leide butikklokalene i Kgt 12 frem til 31/12 2013. I perioden etter dette stod lokalet tomt. Klager som var i lokalene, så ble det tilført "Co B AS" for å hjelpe posten til å få brevet levert til riktig mottaker.

B la ned virksomheten i lokalene pr 31/12 2013, og har siden vært et "sovende selskap" grunnet mangel på nye prosjekter. Skatt y ble forespurt om selskapet kunne levere MVA oppgave en gang pr år (da det ikke var aktivitet i selskapet). Forespørsel kom for sent til Skatt y som meddelte at vi måtte sende inn MVA oppgave hver termin i 2014. Dette har blitt gjort, med 0,00 i alle felt. Kopi vedlegges. Dette viser at det ikke har vært dobbel fradragsføring av MVA.

For ordens skyld har A AS, kreditert nevnte faktura og skrevet en ny korrekt faktura. Kopi vedlegges.

Håper at dette er tilstrekkelig for å belyse at MVA føringen kun er på riktig selskap".

Skattekontoret vil kort bemerke at fakturaen er ikke stilet med korrekt c/o adresse, da denne benevnelsen kommer på en egen linje uten noen direkte tilknytning til virksomheten B AS.

Vi vil videre bemerke at etter merverdiavgiftsloven § 8-1 kan et registrert avgiftssubjekt gjøre fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Forutsetning for fradragsrett er at den inngående avgiften kan legitimeres med bilag, jfr. mval. § 15-10 (1). Bilagene skal tilfredsstille vilkår gitt av bokføringsloven § 10 og bokføringsforskriftens § 5-1 flg. Med bakgrunn i de ovennevnte påpekte forhold ved faktura 248, er den etter skattekontorets oppfatning ikke i samsvar med gjeldende lover og forskrift.

Dere har i tilsvaret lagt ved kreditnota og ny faktura.

Skattekontoret vil her bemerke at den kreditnota som er utstedt mangler referanse til den faktura den reverserer. I tillegg er heller ikke beløpene reversert, dvs. det er kun påført for hånd et "minustegn" foran totalbeløpet. Den nye fakturaen dere henviser til innehar videre samme fakturanummer og samme fakturadato som tidligere faktura (IF 248 – fakturanr. 660 og fakturadato 23.06.2014). Skattekontoret reagerer på at dere har utstedt en ny faktura med samme fakturanummer, i tillegg til å tilbakedatere denne. Dette skal ikke være mulig og er følgelig noe vi ser alvorlig på. Vi viser her til bokføringsforskriftens § 5-1-3, jfr. § 5-1-1 hvor det fremgår at salgsdokumentet skal være forhåndsnummerert på trykte blanketter eller ved maskinelt tildelte nummer med en kontrollerbar sekvens, jfr.§ 5-1-1.

Med bakgrunn i det ovennevnte anser vi inngående faktura 248 som mangelfull mht. legitimasjonsreglene, og faren for dobbel fradragsføring anses reell. Dette uavhengig av at virksomheten B kun har levert null-oppgaver. Hensyntatt den ovennevnte etterberegningen finner skattekontoret å kunne legge den øvrige dokumentasjonen til grunn.(...)

Avslutningsvis ønsker vi å vise til reglene om omsetningsoppgaver og levering av disse, jfr. merverdiavgiftslovens kapittel 15. Vi ønsker også å vise til at beløp først kan tas med i omsetningsoppgaven i den terminen dokumentasjonen er utstedt. I dette tilfelle, dersom kreditering og utstedelse av ny faktura hadde vært korrekt ville ny faktura vært tilhørende 5. termin 2014".

1.3 Klagers innsigelser

I følge klager er det en uriktig påstand at det aktuelle bilaget også et stilet til B AS; Utleier har kun påført B AS som en tilleggsopplysning i adressefeltet. Etter klagers oppfatning kan ikke virksomheten klandres for at utleier har valgt denne tilførselen for å sikre at brevet kommer frem til riktig adresse. Det er uforståelig for klager at det er mulig å tolke denne tilførselen som om fakturaen både var stilet til klager og til B AS.

Som tidligere nevnt, så avsluttet B AS sin butikk i dette lokalet ved nyttår 2013/2014. Siden da og frem til juni 2014 har lokalene stått tomme. Etter at skattekontoret bemerket dette med adressen på fakturaen, tok klager kontakt med utleier som utstedte kreditnota og ny faktura.

I forhold til bemerkningen fra skattekontoret om at utleier kun har skrevet et minustegn foran beløpet på den opprinnelige fakturaen, så er ikke klager kjent med hvorfor utleier har gjort det slik, men etter klagers oppfatning kommer det uansett klart frem at det er tale om en kreditnota.

Etter klagers oppfatning er det dypt urimelig at virksomheten skal "straffes" på grunn av en adressedetalj på en inngående faktura. Samtidig beklages det inntrufne, og klager lover å skjerpe kontrollen av inngående faktura.

Klagers merknader til innstillingen

Klager gjør prinsipalt gjeldende at vedtaket er urimelig, hva gjelder tilbakeføring av inngående avgift og ileggelse av tilleggsavgift på 20 %. Klager anfører at det i innstillingen benyttes ord/uttrykk og formuleringer som er gjenstand for tolkning, og som klager oppfatter er benyttet for å mistenkeliggjøre realitetene i saken. Det vises her til følgende:

På side 5, 2. avsnitt benyttes formuleringen "Innehaveren av Klager AS er også innehaver av B AS". Til dette vil klager bemerke at det korrekte faktum her er at en av aksjonærene i Klager AS også eier 50 % av B AS.

På side 6, 3. avsnitt heter det: "...kun påført for hånd et "minustegn" foran totalbeløpet". Klager viser her til at det er tale om en kreditnota, hvilket pr. definisjon er en reversering av en faktura. Om utstederen av kreditnotaen har valgt å sette, for hånd, et minustegn foran sluttbeløpet endrer ikke realiteten.

På side 6, 4. avsnitt fremgår det at "...dere har utstedt ny faktura...". Dette tolkes av klager som om det er Klager AS som har utstedt ny faktura. Dette er feil. Det er leverandøren/utleieren som har utstedt ny faktura på grunnlag av at skattekontoret mente at den opprinnelige faktura hadde 2 separate adressater.

På side 6, 5. avsnitt heter det "...faren for dobbel fradragsføring". Dette er for klager uforståelig. Fakturaen er forelagt flere regnskapskyndige personer som ikke kan se at det kan være fare for misforståelser og dobbeltføring da det klart er en hovedadressat med en c/o adresse. C/O adressen kan ikke oppfattes som en fakturaadressat.

På side 7, siste avsnitt heter det: "...klagers søsterselskap B AS". Her betegnes selskapene som søsterselskap. Betegnelsen "søsterselskap" er en uklar definisjon. Bruken av denne formuleringen kan etter klagers oppfatning ikke ha noen annen betydning enn å mistenkeliggjøre selskapene. Forholdet mellom selskapene er at de som har en felles aksjonær (50 % i hvert selskap), og vedkommende er styreleder i begge selskapene.

På side 8, 2. avsnitt heter det "... får en opplyst at besøksadressen og for så vidt også forretningsadressen er XX, og ikke Kgt 12 slik det står oppført på fakturaen".

Klager har opprettet et utsalg i X, og leier et lokale i Kgt 12. Dette er samme lokalet som B AS leide i 2013, og som ble fraflyttet pr. 31.12.2013. Utleier valgte å sende fakturaen til utsalgets adresse i X. Klager kan ikke se at dette har noe med fakturaens gyldighet å gjøre med hensyn til merverdiavgift mv. På side 8, 3. og 4. avsnitt og side 9, 2. avsnitt heter det "Videre tilhører ikke organisasjonsnummeret på fakturaen under klagers navn, org.nr. xxx, klager..." videre "...på feil sted i forhold til hva som følger av regler for postmottak...uthuling av reglene om formkrav til faktura".

Slik klager oppfatter ovennevnte, så mener skattekontoret med dette at en fakturamottaker må kontrollere fakturaens layout og kontrollere om reglene for postmottak er fulgt, i tillegg til å kontrollere rett avsender og organisasjonsnummer med merverdiavgift. Dette oppfattes som et umulig pålegg å oppfylle. Fakturaens layout må være et ansvar som må tilleggs fakturautsteder.

På side 10, nest siste avsnitt heter det "...angivelse av part ikke er korrekt". Ut fra opplysningene på fakturaen er det ingen tvil om at fakturautsteder er A AS med oppgitt organisasjonsnummer MVA. Det kan heller ikke være tvil om at fakturamottaker er Klager AS, selv om adressen som er oppgitt er selskapets utsalgslokaler i X.

1.4 Skattekontorets vurdering

Det følger av merverdiavgiftsloven § 8-1 at registrerte næringsdrivende har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den registrerte virksomheten.

Det er ikke omtvistet i den foreliggende sak at det er tale om en anskaffelse til bruk i den registrerte virksomheten.

Det er imidlertid et tilleggsvilkår for fradragsrett at anskaffelsen kan dokumenteres med bilag, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10, første ledd. Bestemmelser om utfylling av merverdiavgiftsloven § 15-10 er gitt i eller i medhold av bokføringsloven.

Legitimasjonsreglene praktiseres strengt, hvilket må ses i sammenheng med at fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal betales inn til staten. Dersom et avgiftssubjekt ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, kan ikke inngående merverdiavgift fradragsføres, jf. Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave (2014) side 798.

Det følger av bokføringsforskriften § 5-5-1 første ledd at dokumentasjonen av kjøp skal være det salgsdokument selger har utstedt, og at det skal inneholde de opplysninger som fremgår av delkapittel § 5-1 og § 5-3-2a. Som vist til i skattekontorets vedtak, jf. over, så følger det av bokføringsforskriften § 5-1-1 første ledd at et salgsdokument minst skal inneholde en angivelse av partene, jf. bestemmelsens punkt 2.

Skattekontoret har i vedtaket av 15.09.2014 nektet fradrag for inngående avgift på husleie med den begrunnelse at klagers søsterselskap B AS stod angitt på samme husleiefaktura på en egen linje, under klagers navn, og en oppgitt adresse og et org.nr. Videre at det over søsterselskapets navn var angitt betegnelsen "CO", men dette var angitt på en egen linje, og i tillegg adskilt fra klagers navn og oppgitte adresse. I følge postens regler er korrekt angivelse av postadresse i de tilfeller hvor postmottaker har sin adresse hos andre personers/virksomheters adresse, at betegnelsen c/o oppgis etter angivelsen av postmottakers navn. Skattekontoret mente at feilene samlet sett utgjorde en risiko for dobbel fradragsføring og avskjærte fradrag på dette grunnlag med henvisning til bokføringsregelverket.

I forbindelse med klagebehandlingen er skattekontoret i tillegg blitt oppmerksom på at det aktuelle bilaget (faktura nr. 660/IF 248) er stilet til "Klager AS", men adressen som er påført fakturaen er ikke den adressen som Klager AS står oppført med som sin forretningsadresse. Ved et internett-søk på Klager AS får en opplyst at besøksadressen og for så vidt også forretningsadressen er XX, og ikke Kgt 12 slik det står oppført på fakturaen.

Videre tilhører ikke organisasjonsnummeret på fakturaen under klagers navn, org.nr. xxx, klager. Dette organisasjonsnummeret tilhører utleier, A AS.

Klager er med andre ord angitt ved navn på den aktuelle fakturaen, men verken forretningsadresse/besøksadresse eller organisasjonsnummer stemmer overens med de opplysninger som klager er registrert med i offentlige registre. I tillegg er klagers søsterselskap angitt på faktura på en egen linje.

I bokføringsforskriften § 5-1-2 første ledd er det bestemt at angivelse av kjøper minst skal inneholde kjøpers navn, og adresse eller organisasjonsnummer. Vilkårene er kumulative, det vil si at kjøpers korrekte adresse eller organisasjonsnummer må være angitt, i tillegg til kjøpers navn, for at kjøper skal anses som korrekt angitt på salgsdokumentet.

Reglene for korrekt legitimasjon etter bokføringslov og forskrift er strenge. I Skatte-direktoratets merverdiavgiftshåndbok 10 utgave side 800 refereres det til en uttalelse fra Skattedirektoratet av 2. mars 2010, som gjaldt angivelse av korrekt kjøpernavn på faktura, og hvorvidt det var tilstrekkelig med angivelse av et "bedriftsnavn" som er registrert sammen med foretaksnavnet. SKD la til grunn at mottatt kjøpsdokumentasjon som inneholdt alle opplysninger som kreves etter bokføringsforskriften, herunder en klar angivelse av kjøpers adresse eller organisasjonsnummer, men med det unntak at foretaksnavnet var erstattet av et registrert bedriftsnavn, kunne være tilstrekkelig legitimasjon for fradragsrett.

Skattekontoret legger til grunn at en faktura som verken har angitt kjøpers adresse eller organisasjonsnummer, og som i tillegg inneholder et annet virksomhetsnavn, og på feil sted i forhold til hva som følger av regler for postmottak på vegne av et annet subjekt (co), samlet bør føre til at manglende ved faktura er så store at fradragsrett ikke kan tilkjennes, for å unngå en uthuling av reglene om formkrav til faktura.

Klager kan således ikke anses som korrekt angitt på salgsdokument 660/IF 248, i tillegg til at det står oppført et annet selskapsnavn på faktura, og legitimasjonskravet i merverdiavgiftsloven § 15-10, første ledd, jf. bokføringsforskriften §§ 5-1-1 nr. 2, jf. 5-1-2 første ledd er etter skattekontorets vurdering samlet sett ikke oppfylt.

På bakgrunn av ovennevnte foreligger det ikke fradragsrett på 3. termin 2014 hva gjelder husleie som nevnt i bilag 660/IF 248.

For ordens skyld vil skattekontoret bemerke at klager vil kunne ha rett til fradrag i den termin formriktig kreditnota og ny faktura blir utstedt av utleier.

Skattekontorets kommentarer til klagers merknader til innstillingen

Når det gjelder de fire første henvisningene som klager viser til, så er disse hentet fra det siterte vedtaket. Skattekontoret har i punkt 1.4 gjort nærmere rede for hva som er problematisk med tanke på fradragsføring på bakgrunn av det aktuelle bilaget. Av nevnte redegjørelse fremgår det at det er lagt mindre vekt på de forhold som klager trekker frem i merknadene til innstillingen; hovedårsaken til etterberegningen er at den inngående fakturaen ikke oppfyller vilkårene i bokføringsforskriften § 5-1-2 første ledd med tanke på angivelse av kjøper. Klager har således ikke den nødvendige legitimasjon på tidspunktet for fradragsføring, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10, første ledd.

Hva bruken av formuleringen "søsterselskap" angår, så er ikke dette begrepet benyttet for å mistenkeliggjøre selskapene slik klager synes å anføre i sine merknader til innstillingen. Skattekontorets poeng med å vise til at det er et interessefellesskap mellom klager og B AS, er at det kan være større fare for dobbel fradragsføring der en faktura kan levne tvil om hvem som er riktig mottaker i et interessefellesskapsforhold enn i tilfeller hvor det er tale om to uavhengige selskap. Det er derfor ekstra viktig i tilfeller hvor det foreligger et interessefellesskap at det fremgår tydelig av fakturaen hvem som er riktig kjøper av varen/tjenesten.

Hva gjelder de formelle formkrav til fakturaene som mottas, så er skattekontoret enig med klager i at fakturautsteder har et ansvar for at utstedt faktura oppfyller de krav som bokføringsloven/bokføringsforskriften oppstiller. Kjøper har imidlertid også et selvstendig ansvar for å undersøke at de formelle formkrav i mval § 15-10 og bokføringsloven er oppfylt, herunder om fakturaen er stilet til korrekt kjøper, og at fakturaen omfatter tilstrekkelig beskrivelse av varen/tjenestens art og omfang mv. En kjøper bør raskt kunne se om eget navn, adresse eller organisasjonsnummer er riktig. Skattekontoret kan ikke se at dette kan være en "umulig" oppgave for fakturamottaker, men det er en plikt som følger direkte av merverdiavgiftsloven og bokføringsloven, og som avgiftspliktige kjøpere og selgere må sette seg inn i.

Klager har i merknadene til innstillingen vist til at virksomheten har opprettet et utsalg i Flekkefjord, og at de leier et lokale i Kirkegaten 12 – hvilket er det samme lokalet som Gave- og Interiørmagasinet AS leide i 2013, og at det derfor ikke kan være tvil om at fakturamottaker er Klager AS, da den adresse som er oppgitt på faktura er klagers utsalgsadresse i X, i Kgt 12.

Skattekontoret har ikke grunnlag for å bestride ovennevnte opplysning, men viser til redegjørelsen over under punkt 2.4 i forhold til hvilken informasjon som er offentlig tilgjengelig vedrørende klager. Her fremgår det ingensteds at virksomheten har et utsalg i Flekkefjord på den aktuelle adresse.Bokføringsforskriften §§ 5-1-1 og 5-1-2 inneholder klare krav til salgsbilag for at bilag skal danne grunnlag for legitimasjon for inngående avgift, og i klagers sak mener skattekontoret at salgsbilaget har så mange formelle mangler – uavhengig av om en kjøper eller selger reelt sett kan ressonere seg frem til hvem som er korrekt kjøper – at salgsbilaget ikke kan godtas som formell legitimasjon i et regnskap etter mval § 15-10 og bokføringsforskriften.

2. Ilagt tilleggsavgift, 20 % jf. punkt 1.

2.1 Sakens faktum

Det vises her til punkt 1.1 og 1.2 ovenfor.

2.2 Skattekontorets vedtak

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 15.09.2014 følgende:

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør samlet kr 34 169.

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jf. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere kav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift. I tillegg til de objektive vilkårene må også subjektive vilkår være oppfylt for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. De subjektive vilkårene er om avgiftssubjektet har skyld i handlingen eller unnlatelsen som har ført til feilen, og eventuelt hvor alvorlig skyldgraden er. Ileggelse av tilleggsavgift skal skje blant annet i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 og praksis i lignende saker.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående bilag uten legitimasjon (...). Loven er derfor overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten.

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når inngående avgift fradragsføres på et bilag hvor angivelse av part ikke er korrekt. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor i dette tilfellet oppfylt. Tilleggsavgiften utgjør kr. 925 (4 625 * 20 %).

(...)"

2.3 Klagers innvendinger til vedtaket

Klager har ikke kommet med noen særskilte bemerkninger til tilleggsavgiften knyttet til punkt 1.

Klagers merknader til skattekontorets innstilling

Klager anfører at grunnen til at en ikke har kommet med bemerkninger tidligere, er fordi klager finner det uriktig å bli etterberegnet inngående merverdiavgift på bakgrunn av fakturaens "layout", det vil si de formelle mangler som følger av faktura. Da følger det at det også er urimelig med tilleggsavgift.

2.4 Skattekontorets vurdering

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd at tilleggsavgift kan ilegges dersom det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven, eller forskrift gitt i medhold av denne, og staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift, og at overtredelsen har medført at staten er eller kunne blitt påført et tap.

I foreliggende sak har virksomheten krevd fradrag for inngående merverdiavgift uten tilstrekkelig legitimasjon, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10, jf. bokføringsforskriften §§ 5-1-1, jf. 5-1-2. Dersom et avgiftssubjekt ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, kan inngående merverdiavgift ikke fradragsføres, jf. også Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave (2014) side 798.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det er fare for tap for staten eller ikke, så er det tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Alternativet "kunne ha påført staten tap" innebærer dermed at unndragelsen er fullbyrdet i det en uriktig omsetningsoppgave er sendt inn til avgiftsmyndighetene. Faren for at avgiftsmyndighetene kan komme til å legge den uriktige oppgaven til grunn for avgiftsoppgjøret, og dermed lide et tap, er da til stede. Hvorvidt klager ikke har hatt til hensikt å unndra avgift vil således ikke være avgjørende, da skattekontoret må legge til grunn de faktiske forhold. Det avgjørende vil med andre ord være om selskapets handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om selskapet i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse mindre sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.

I denne saken har klager uriktig oppkrevd fradrag på 3. termin 2014, da klager ikke har hatt den nødvendige legitimasjon for fradragsretten. Det foreligger således en fare for tap for staten.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift i medhold av merverdiavgiftsloven § 21-3 er etter skattekontorets vurdering klart oppfylt.

Det er videre et vilkår for å ilegge tilleggsavgift at det foreligger et uaktsomt brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av denne.

Merverdiavgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten til rett tid blir klarlagt og oppfylt, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksomme på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf. merverdiavgiftsloven § 15-1, åttende ledd. Hensikten med denne bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret.

Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge, og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av merverdiavgift for den aktuelle virksomheten. Det vises her til at merverdiavgiftssystemet bygger på prinsippet om selvdeklarasjon, og avgiftsmyndighetene må dermed som utgangspunkt legge til grunn at de avgiftspliktige plikter å kjenne reglene for beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Ved vurderingen av om et forhold må anses uaktsomt er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet ville vært i den aktuelle situasjonen – hva burde vært gjort for å unngå feilen?

Når klager mottok den inngående fakturaen fra A AS, så burde klager straks ha lagt merke til at det organisasjonsnummeret som var påført i fakturaadressefeltet ikke var virksomheten sitt eget. Videre burde klager også ha blitt oppmerksom på at den aktuelle fakturaadressen ei heller var den samme som det virksomheten er oppført med i offentlige registre – verken som besøksadresse eller som forretningsadresse, samt at et annet selskapsnavn var påført på feil sted på faktura. Klager burde således ha tatt kontakt med fakturautsteder og bedt om kreditnota og ny formriktig faktura.

På bakgrunn av ovennevnte finner skattekontoret at klager med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt, og de subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"- bestemmelse. Dette innebærer at selv om ovennevnte vilkår er oppfylt, så må en likevel vurdere konkret om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. I følge Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1 kan det ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges.

Slik skattekontoret ser det er det ikke tale om en bagatellmessig feil, da det er strenge formelle krav til dokumentasjon, og legitimasjonsreglene skal tolkes strengt, jf. over. Legitimasjonsreglene må forutsettes kjent hos ethvert avgiftssubjekt, og i dette tilfellet er det flere åpenbare mangler ved den aktuelle fakturaen som burde fått klager til å reagere og anmode om kreditnota og ny faktura.

Slik skattekontoret ser det, så er vilkårene for å ilegge tilleggsavgift oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

På bakgrunn av ovennevnte, fastholdes vedtaket hva gjelder ilagt tilleggsavgift.

Skattekontorets kommentarer til klagers merknader til innstillingen

Klager har i merknadene til innstillingen anført at den ilagte tilleggsavgiften er urimelig. Klager har imidlertid ikke fremsatt ytterligere bemerkninger utenom at klager mener man må se tilleggsavgiften i sammenheng med selve etterberegningen, som klager mener er urimelig. Skattekontoret nøyer seg derfor her med å vise til tidligere redegjørelse under punkt 1.4 og 2.4.

3. Tilleggsavgift 20 % som ble ilagt klager i forbindelse med at virksomheten ble etterberegnet utgående merverdiavgift som følge av at dette ikke var blitt innrapportert på omsetningsoppgaven på 3. termin 2014.

3.1. Sakens faktum

Det vises til punkt 1.1 og 1.2 ovenfor.

3.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres følgende fra skattekontorets vedtak av 15.09.2014:

"Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør samlet kr 34 169.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten (...) feilaktig [har] levert en tilgodeoppgave som i ettertid viste seg å være en betalingsoppgave. Loven er derfor overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

(...)

Skattekontoret finner også at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når virksomheten har levert inn en uriktig omsetningsoppgave.

I deres tilsvar til varsel har dere anført følgende vedrørende tilleggsavgiften; "Det er kun undertegnede som har tilgang til ALTINN for å registrere terminoppgavene for MVA. Regnskapsfører sender tallene på mail, og undertegnede legger inn tallene. Denne gangen hadde regnskapsfører dessverre oppgitt feil tall i post 4, men summen å betale var riktig. Se vedlegg 6.

Jeg kvalitetssikret dessverre ikke "plasseringen" av tallene som kom fra regnskapsfører. Det som skjedde var en så "dum" feil at regnskapsfører ville reagert umiddelbart når følgende måneds bilag skulle bokføres, og bank- og MVA konto skulle avstemmes. Om ikke feilen, mot formodning, hadde blitt oppdaget ville i neste omgang Revisor ha reagert. Selskapet hadde heller ikke behov for likviditetstilførsel, så dette er ikke noe motiv. Vedlagt kopi av utgående saldo på banken pr 31/7 14. Vedlegg 7. Det var rett og slett en "dum" feil som ble gjort. Denne handlingen kan på ingen måte komme inn under begrepene, forsettelig eller uaktsom handling.

Jeg mener det er urimelig å ilegge tilleggsavgift for at det har skjedd en såkallet "dum" feil, som var nødt til å bli oppdaget ved første avstemning av regnskapet".

Klager AS har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret siden 2001 og forventes således å være erfaren i å levere omsetningsoppgaver.

Ved innlevering av omsetningsoppgave via Altinn må virksomheten gjennom følgende prosedyre: 1: Åpne skjema 2: Kontroller skjema 3: Videre til innsending 4: Signer og send inn ---------------------------- 5: Mottar kvittering

Dette vil si at virksomheten har måtte gå igjennom fire steg for å sende inn en omsetningsoppgave. Vi anser derfor det å levere en uriktig omsetningsoppgave som en uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor i dette tilfellet som oppfylt. Tilleggsavgiften utgjør kr 33 244 og er beregnet på grunnlag av fastsatt utgående avgift; [(166 169+54)* 20 %] = 33 244".

3.3 Klagers innsigelser

Klager viser til Høyesteretts dom av 13.10.2003, hvor det fremgår at det er et krav om klar sannsynlighetsovervekt i saker vedrørende ileggelse av tilleggsavgift. Klager kan på ingen måte se eller forstå at det er forsettelig eller uaktsomt å føre opp feil tall i merverdiavgiftsoppgaven for 3. termin 2014.

Som skattekontoret selv er inne på i sitt vedtak, så har virksomheten vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret siden 2001, så gjøres det – etter 12-13 år – en tilfeldig, "dum" feil. Feilen ville blitt fanget opp av regnskapsfører eller revisor etter kort tid, og rettet opp. En feil kan dessverre oppstå når flere tilfeldigheter oppstår samtidig, eller at en i et uoppmerksomt øyeblikk gjør noe som i ettertid kan oppfattes som om det skulle være umulig (flere trinn i omsetningsoppgaven).

Klager beklager selvsagt feilen, og lover å skjerpe kontrollen ved innleggelse av tallene i merverdiavgiftsoppgaven for fremtiden.

En ileggelse av tilleggsavgift på 20 % oppfattes som urimelig i dette tilfellet. Å redusere bedriftens resultat med kr 33 244 vil sannsynligvis også bety at selskapet ikke vil ha overskudd i 2014.

På bakgrunn av ovennevnte er klager av den oppfatning at den ilagte tilleggsavgiften er en altfor streng reaksjon, og at denne bør gjøres om.

Klagers merknader til innstillingen

Klager påpeker at det har blitt gjort en beklagelig feil. Når en feil oppstår er det vanskelig å oppgi hvorfor. Hadde en visst det, så hadde feilen vært rettet opp. Klager anfører at etter over 10 års rapportering av merverdiavgift, så skjer det en feil som så blir straffet med et urimelig tilleggsgebyr på kr 34 169.

Videre anfører klager at med den ilagte tilleggsavgiften vil selskapet gå med underskudd i 2014 samt at likviditeten vil forverres tilsvarende, noe som er urimelig. Klager AS er et selskap med to heltidsansatte og til tider noen deltidsansatte/tilkallingshjelp. De økonomiske resultatene før skatt de 5 siste årene er som følger: 2009 kr 25 000, 2010 kr 18 000, 2011 kr 43 000, 2012 kr 12 000 og 2013 kr 24 000. Pr dato er det sannsynlig at resultatet blir lavere i 2014.

Klager har forståelse for at skattekontoret må behandle avvik strengt, og stille strenge formkrav, men det må være grenser for hvor høy "straffen" skal være for en førstegangsforseelse. Det kan ikke være noe mål å ødelegge selskapets økonomiske grunnlag. En advarsel må være høy nok "straff" for en førstegangsforseelse hvor tilfeldigheter er årak til avvik.

3.4 Skattekontorets vurdering

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift, og at overtredelsen har medført at staten er eller kunne blitt påført et tap.

I foreliggende tilfelle har klager sendt inn en hovedoppgave på 3. termin 2014 uten at den avgiftspliktige salgsomsetningen i den aktuelle perioden ble ført inn i oppgaven, med unntak av kr 360. Klager har overfor skattekontoret erkjent og beklaget feilen, og har forsøkt å rette dette opp ved å sende inn en ny oppgave den 04.08.2014, etter at kontroll ble åpnet.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 15-1, andre ledd bokstav a at omsetningsoppgaven skal vise "samlet omsetning og uttak". Videre fremgår det av merverdiavgiftsloven § 15-9, første ledd at beløp som blant annet nevnt i merverdiavgiftsloven § 15-1 skal oppgis i omsetningsoppgaven for den termin dokumentasjonen er utstedt.

I denne saken har klager sendt inn en uriktig oppgave ved at det ikke er innrapportert fakturert utgående merverdiavgift. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift i medhold av merverdiavgiftsloven § 21-3 er etter skattekontorets vurdering klart oppfylt. Det er videre et vilkår for å ilegge tilleggsavgift at det foreligger et uaktsomt brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av denne.

Klager har på sin side bestridt at det foreligger en uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven.

Ved vurderingen av om et forhold må anses uaktsomt er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet ville vært i den aktuelle situasjonen – hva burde vært gjort for å unngå feilen?

Klager har opplyst at han mottok tallene som skulle legges inn i omsetningsoppgaven av regnskapsfører pr. e-post. Da disse tallene ble lagt inn, så ble omsetningen utelukkende lagt inn under posten "total omsetning", mens avgiftspliktig omsetning (25 %) ble opplyst å være kr 360, hvilket tilsa kr 90 i utgående merverdiavgift.

Ut fra tallene som ble sendt inn i den korrigerte oppgaven den 04.08.2014, så var tallene fra regnskapsfører riktige, men klager sjekket ikke plasseringen av tallene i forbindelse med innsendelse av omsetningsoppgaven.

Som vist til i skattekontorets vedtak, så må man igjennom en fire trinns prosedyre i forbindelse med innsendelse av omsetningsoppgaver, herunder et punkt som heter "kontroller skjema". Om ikke tidligere, så burde klager i alle fall her ha oppdaget at noe var feil med tanke på at den utgående merverdiavgiften var så lav som kr 90, og oppgaven viste at virksomheten hadde hele kr 94 924 til gode. Klager burde med andre ord ha sett gjennom og kontrollert tallene før oppgaven ble signert og sendt inn.

Klager har anført at det har blitt gjort en "dum" feil, men at denne feilen ville blitt oppdaget av fortrinnsvis regnskapsfører, men også av revisor.

Merverdiavgiftssystemet er som ovenfor nevnt basert på terminvise oppgjør, og et avgiftssubjekt kan ikke basere bokføringen og egen kontroll av denne på at eventuelle feil kan rettes på neste termin.

Feilen som ble gjort resulterte i at virksomheten krevde kr 94 924 til gode, mens realiteten var at virksomheten skulle betale kr 71 299 i utgående merverdiavgift til staten. Etter skattekontorets oppfatning er differansen her betydelig, og forholdet kan ikke anses som bagatellmessig.

Slik skattekontoret ser det, så er vilkårene for å ilegge tilleggsavgift oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

Klager har anført at tilleggsavgift på 20 % vil være urimelig i dette tilfellet, og at en tilleggsavgift på 20 % vil være en altfor streng reaksjon. Hva tilleggsavgiftens størrelse angår, så utgjør normalsatsen ved uaktsom overtredelse 20 %, jf. Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 21.10.2014 punkt 4.1. For at det skal avvikes fra normalsatsen, må det foreligge særlige forhold som tilsier dette. I retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift punkt 4.4 fremgår det blant annet at i tilfeller hvor uaktsomheten er liten, men hvor det likevel er grunnlag for å reagere på forholdet med en reaksjon, så kan det utmåles tilleggsavgift med et bestemt beløp. Det er en forutsetning at tilleggsavgift i prosent medfører en uforholdsmessig streng reaksjon.

På bakgrunn av drøftelsen over, er skattekontoret av en slik oppfatning at uaktsomheten ikke er liten. Videre legges det vekt på at beløpet som ikke ble innrapportert er betydelig, og tilleggsavgiften må stå i forhold til denne. Hensikten med tilleggsavgift er at den skal være en følelig reaksjon for det avgiftssubjekt som ikke har overholdt merverdiavgiftslovens bestemmelser. Tilleggsavgiften har således til hensikt å ha både en pønal effekt, men også en preventiv effekt i form av at avgiftssubjekter henstilles til å opptre mer aktsomt i forhold til regelverket.

Skattekontoret kan således ikke se at det foreligger særlige forhold i den foreliggende sak som tilsier at normalsatsen skal fravikes.

På bakgrunn av ovennevnte, fastholdes vedtaket hva gjelder ilagt tilleggsavgift.

Skattekontorets kommentarer til klagers merknader til innstillingen

Klager har i merknadene til innstillingen gitt uttrykk for forståelse for at skattekontoret må behandle avvik på en streng måte, og stille strenge formkrav, men anfører at det må være grenser for hvor høy "straffen" skal være for en førstegangsforseelse.

Som vist til ovenfor, så er tilleggsavgiften satt ut fra Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. Ut fra disse retningslinjene er "normalsatsen" 20 %. Skattekontoret kan ikke se at det er grunnlag for å fastsette tilleggsavgift med et bestemt beløp, jf. retningslinjene punkt 4.4.

Det er overtredelsen i seg selv som skal vurderes i forhold til regelverket i merverdiavgiftsloven § 21-3 og ileggelse av tilleggsavgift. Det er ikke lagt opp til at avgiftspliktige har en "tabbekvote", jf. over. Tilleggsavgift er ment å ha en pønal effektiv, for igjen å kunne ha en preventiv effekt i forhold til avgiftspliktige virksomheter. Det er selvsagt ikke noe mål å ødelegge en virksomhets økonomiske grunnlag – dog er det viktig for avgiftsmyndighetene å behandle avgiftspliktige likt ut fra likhetsprinsippet.

På bakgrunn av ovennevnte fastholdes vedtaket.

3.5 Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Det påklagede vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Delvis uenig. Uenig i etterberegning som gjelder avskåret fradragsrett for husleie som følge av oppgitt c/o adresse, samt ileggelse av tilleggsavgift for dette forholdet. Enig i ilagt tilleggsavgift for manglende oppgitt utgående merverdiavgift. Skeptisk til skattekontorets praksis med kontroll og sanksjonering før utløpet av oppgaveplikten, men likevel ikke betydning i denne saken. Innrapportert betydelig avvik fra reell omsetning av virksomheten selv. Klager burde ha sett og forstått at disse beløpene var feil."

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig i tilleggsavgiften, jfr Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift pkt 3.1. Det kan synes som om 20 % tilleggsavgift er en alvorlig sanksjon for klager som, etter det opplyste, i en årrekke har levert korrekte oppgaver - jeg er av den oppfatning at forholdene ikke er av en slik karakter at det er på sin plass med tilleggsavgift."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.