KMVA 8426

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilleggsavgift

Stikkord:  Tilleggsavgift   Hest

Bransje:  Hestesport

Mval.:   § 21-3

Skatteetaten.no:  Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

  Innstillingsdato:19. desember 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 16. februar 2015 i sak KMVA 8426 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxxMVA ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret 6. august 2013 med plikt til å levere årsterminoppgave. Klager står oppført med formål om å drive:

"Undervisningstjenester knyttet til hestesport, oppstalling av hester, kjøp og salg av hester."

Etter kontroll av omsetningsoppgaven for året 2013, fattet skattekontoret 26. juni 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift.

Vedtaket ble påklaget 25. august 2014. Fristen for å klage var utgått. Vi ber klagenemnda om at det innvilges oppreisning for fristoversittelse.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager i e-post 25. november 2014. Det har ikke innkommet noen merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument  Dato
1 Varsel om etterberegning 15. april 2014
2 Tilsvar til varsel 28. mai 2014
3 Ytterligere opplysninger ifm. tilsvar 23. juni 2014
4 Vedtak om etterberegning 26. juni 2014
5 Klage på vedtak 25. august 2014

Klagen gjelder

Ileggelse av tilleggsavgift.  

1. Tilleggsavgift etter at virksomhet ikke ble ansett som næring

1.1 Sakens faktum

Klager leverte årsterminoppgave for 2013, 11. mars 2014.

Etter å ha mottatt årsoppgaven sendte skattekontoret ut varsel om avgrenset oppgavekontroll 12. mars 2014. Skattekontoret ba om å få tilsendt kopi av de 10 største bilagene som var registrert i regnskapet med fradrag for inngående merverdiavgift, kopi av bokførings- og kontospesifikasjon, spesifikasjon av merverdiavgift, kortfattet redegjørelse om virksomheten samt andre opplysninger.

Klager sendte inn den aktuelle dokumentasjonen 31. mars 2014.

Skattekontoret varslet klager om etterberegning av merverdiavgift 15. april 2014. Med hjemmel i merverdiavgiftsloven (mval.) § 18-1 første ledd bokstav b) vurderte skattekontoret å etterberegne merverdiavgift med kr 587 902. Det ble også vurdert å ilegge kr 117 580 i tilleggsavgift.

Klager kom med tilsvar til varsel 28. mai 2014, samt ytterligere opplysninger 23. juni 2014.

Både varsel og tilsvar er redegjort for i vedtaket. 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak 26. juni 2014 siteres følgende:

"Vedtak Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 587 902, jf merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.

Tilleggsavgift er ilagt med kr 117 580, jf merverdiavgiftsloven § 21-3.

Renter er ilagt i samsvar med skattebetalingsloven § 11-2.

Begrunnelse for vedtaket Vedtaket er i samsvar med tidligere varsel av 15.04.2014. Fra vårt varsel gjengis følgende:

"Faktiske forhold:

Virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med plikt til å levere oppgaver en gang i året. Merverdiavgiftsoppgaven for 2013 ble tatt ut til avgrenset oppgavekontroll. I sin tilbakemelding skriver A AS vB at de i forbindelse med denne kontrollen har avdekket at hovedoppgaven som er sendt inn inneholder feil da det var benyttet forholdsmessig fradrag på alle poster, ikke bare de som gjelder fellesanskaffelser. Ny oppgave er sendt inn.

Regnskap og korrigert merverdiavgiftsoppgave viser at det er fradragsført merverdiavgift fullt ut vedrørende import av to hester med henholdsvis kr 528 637 og kr 59 265.

Regnskapsfører gir følgende redegjørelse for virksomheten:

"Klager AS driver undervisningstjenester knyttet til hestesport, oppstalling, forpleining, samt kjøp og salg av hester. Omsetning knyttet til forpleining, dvs. foring og stell av hester er å regne som avgiftspliktig omsetning. Dette gjelder også bruk av skrittmaskin (walker) som hestene kan benytte. Omsetning knyttet til oppstalling, herunder boksleie, samt undervisning er å regne som unntatt omsetning".

Det ble rettet ny henvendelse til virksomheten via regnskapsfører, vedrørende bruken av hestene. Følgende redegjørelse ble mottatt: "De importerte hestene benyttes av Klager AS til deltagelse på stevner og konkurranser. Dette gjøres for å vise frem hestene med det formål å reklamere for selskapets produkter, samt å vinne konkurranser for dermed å øke verdien på hestene med tanke på fremtidig salg. Hestene er til salgs."

Avgiftsregnskap for 2013 viser omsetning unntatt fra merverdiavgiftsloven med kr 570 400 og avgiftspliktig omsetning med kr 159 640.

Regelverket:

I henhold til mval § 3-1 skal det beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. Fôring og stell av hester er avgiftspliktige ytelser. Videre er utleie av hest uten undervisning avgiftspliktig, mens rideopplæring, ride- og opplevelsesturer med instruktør/leder normalt faller utenfor loven. Utleie av stallplass med adgang til bruk av ridebaner etc, anses som utleie av fast eiendom og faller utenfor loven, jf mval § 3-11 (1). I henhold til mval § 3-8 (2) er omsetning av tjenester i form av rett til å utøve idrettsaktiviteter unntatt fra loven.

Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 kan næringsdrivende som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret gjøre fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Merverdiavgift på anskaffelser som fullt ut er til bruk i avgiftspliktig virksomhet er fradragsberettiget i sin helhet, mens det ikke foreligger fradragsrett for avgift på anskaffelser til virksomhet som er unntatt fra merverdiavgiftsloven. Når det gjelder avgift på anskaffelser som er til bruk under ett for den avgiftspliktige og den unntatte virksomheten (felleskostnader), skal den inngående avgiften på disse kostnadene fordeles. Hovedregelen er at fordelingen skal skje ut fra antatt faktisk bruk innenfor og utenfor.

Skattekontorets vurdering og begrunnelse får å nekte fradrag for kjøp av hest Klager AS er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med følgende formål: " Undervisningstjenester knyttet til hestesport, oppstalling av hester, kjøp og salg av hester." Skattekontoret er kjent med at C er en profilert dressurrytter. Den avgiftspliktige delen av virksomheten, som er fôring og stell av hester, utgjør i 2013 22 % av virksomhetens totale omsetning, da er ikke eventuelle premier ervervet ved konkurranseriding inkludert.

I henhold til mval § 8-1 kan et registrert avgiftssubjekt trekke fra inngående avgift på kjøp av varer og tjenester som er til bruk i registrert virksomhet. Det må her tas stilling til om anskaffelsen er relevant for virksomhetens omsetning som omfattes av merverdiavgiftsloven, om anskaffelsen er en innsatsfaktor ved salg av avgiftspliktige ytelser og om innsatsfaktoren har en naturlig og nær tilknytning til avgiftspliktig omsetning.

Skattekontoret kan ikke se at kjøp av de to hestene hvor merverdiavgift er fradragsført fullt ut, er kostnader som inngår i virksomhetens avgiftspliktige drift. Dette underbygges av at hestene benyttes til konkurranseriding. C er en profilert dressurrytter og hestenes primære formål synes derfor å være knyttet til ridesport og ikke til virksomhetens avgiftspliktige aktivitet. Skattekontoret er av den oppfatning at anskaffelsen av hestene og det at disse benyttes ved deltagelse på stevner og konkurranser, viser at det er denne bruken som er det primære formålet med anskaffelsen. I henhold til mval § 3-8 (2) er omsetning av tjenester i form av rett til å utøve idrettsaktiviteter unntatt fra loven, hestesport omfattas av dette og det vil dermed ikke foreligge fradragsrett for kostnader knyttet til denne aktiviteten. Saken har forøvrig likhetstrekk med Klagesak 7304 av 16.04.2012 hvor det ble stadfestet fradragsnekt ved anskaffelse av hest der klager anførte at formålet med anskaffelsen var profilering/reklame av avgiftspliktig virksomhet.

Tilleggsavgift

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten i sine avgiftsoppgaver har fradragsført merverdiavgift på kostnader som ikke er omfattet av merverdiavgiftsloven og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet ved å fradragsføre kostnader som kan henføres til aktivitet innenfor idrett/hobby og som ikke er relevante for virksomhetens avgiftspliktige aktivitet. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt.

Avgiftspliktiges anførsler

Skattekontoret viser til mottatt dokumentasjon i forbindelse med tilsvar til vårt varsel av 15.04.2014, herunder skriv av hhv. 28.05.2014 og 23.06.2014 fra advokatfullmektig. I brev av 28.05.2014 vises til at det ikke er korrekt at det primære formålet med kjøp og import av hester er ridesport, og således utenfor den avgiftspliktige virksomhet. Det anføres at de to hestene er kjøpt inn med formål om videresalg, og vises til at omsetning av hester er avgiftspliktig omsetning når dette drives som næringsvirksomhet jf. mval. § 3-1. I denne forbindelse vises til vedtektenes § 3 hvor det fremkommer at formålet med virksomheten også er å drive kjøp og salg av hester.

Videre opplyses at det er kjøpt inn ennå en hest, og planlagt innkjøp av ytterligere to hester. Disse hestene er uten fartstid i konkurranser, slik at de trenes opp og selges til profesjonelle aktører. Ved videresalg vil det beregnes merverdiavgift av salgssummen og inntekten vil beskattes som næringsinntekt. Pga. C sin posisjon i dressurryttermiljøet, vil hester som hun kjøper, trener og viser frem på stevner, være egnet til å gi en betydelig gevinst ved hvert enkelt salg. Konkurrering i stevner med hester som tenkes solgt er en nødvendig og integrert del av næringsvirksomheten. For å kunne selge med gevinst må hesten fremvises og vise resultater for publikum og potensielle kjøpere. Deltakelse på stevner og konkurranser er en nødvendig innsatsfaktor ved salg av avgiftspliktige ytelser som har en naturlig og nær tilknytning til avgiftspliktig omsetning.

Når det gjelder tilleggsavgiften anføres at avgiftssubjektet under enhver omstendighet har vært i aktsom god tro, hvilket støttes av at man har aktet å beregne utgående merverdiavgift ved videresalg. I brev av 23.06.2014 vises til fakturaer i forbindelse med kjøp og import av de to hestene. Det opplyses videre at det ikke ble benyttet annen kjøpekontrakt. De aktuelle hestene er registrert hos Norges Rytterforbund for konkurranser med lisensnummer. Hestene har videre fått utstedt hestepass. Det opplyses at C pr. i dag eier tre hester. Det er pr. i dag umulig å gi en konkret angivelse av aktuelle investorer/kjøpere, da disse gjerne observerer hestene på konkurranser og stevner og tar kontakt med eieren dersom de er interessert i å kjøpe. En målgruppe er kapitalsterke aktører, ev. andre ryttere eller trenere. Disse finnes i størst grad i Europa og Amerika, i noen grad Asia men også hestemiljøet i Norge kan være aktuelt. Bruksområdet for potensielle kjøpere vil variere, C vil ved salg ikke ha noen befatning med dette. Tradisjonelt er det vanlig å kjøpe en hest for eget videresalg eller avl og oppdrettsvirksomhet. Enkelte investorer kan kjøpe dyre konkurransehester og la velrennomerte ryttere ri konkurranser og stevner.

Skattekontorets merknader til tilsvaret Skattekontoret vil innledningsvis vise til vårt tidligere varsel av 15.04.14, og fastholder den argumentasjon som fremkommer der. Vi vil videre bemerke at vi ikke bestrider at omsetning av hester generelt er avgiftspliktig omsetning når dette drives i næring jf. mval. § 3-1. Som nevnt i vårt tidligere varsel er imidlertid omsetning av tjenester i form av og rett til å utøve idrettsaktiviteter unntatt fra loven jf. mval. § 3-8 annet ledd. Hestesport omfattes i utgangspunktet av unntaket. Mval. § 8-1 fastsetter at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Det springende punkt i denne saken er hva som omfattes av den avgiftspliktige virksomheten. Skattekontoret vil bemerke at det fremkommer av sakens opplysninger at avgiftspliktige omsetter varer og tjenester som både faller utenfor og innenfor merverdiavgiftslovgivningen. Det er på det rene at selskapet omsetter undervisningstjenester og utleie av stallbokser som faller utenfor merverdiavgiftsloven iht. mval. §§ 3-5 og 3-11. Trening av hest og forpleining er imidlertid avgiftspliktige ytelser.

Det bestrides ikke at kjøp og salg av hest er oppgitt som et formål både til Enhetsregisteret og i selskapets vedtekter. Skattekontoret vil imidlertid bemerke at det avgjørende ikke alltid er hva som måtte være oppgitt som formål, men sakens realiteter. I denne forbindelse vil vi vise til den redegjørelse som ble gitt fra selskapets regnskapsfører i brev av 18.06.2013, hvor det vises til at "Selskapet kommer til å fakturere mellom 150 000 og 200 000 hver måned til sine kunder for tjenester som dels er avgiftspliktige (oppstalling/for), dels avgiftsfrie (fremleie av bokser) og dels utenfor avgiftsområdet (Undervisning). Her fremkommer ikke noe om at virksomheten skal bedrive kjøp og salg av hester. Skattekontoret kan ikke bestride at C på et eller annet tidspunkt vil kunne selge hestene sine. Omsetning av hester synes imidlertid å ha et mer tilfeldig preg. C er en profilert dressurrytter og skattekontoret finner det ikke sannsynliggjort at hestene er anskaffet med noe annet som formål enn at disse skal benyttes i konkurranser. At man kan motta bud på en konkurransehest fra aktuelle investorer, for så å velge å selge denne, er ikke det samme som å fastslå at kjøp og salg av hester er en del av den avgiftspliktige virksomheten. Vår oppfatning er fremdeles at hestene ble anskaffet fordi de skal trenes opp og benyttes i konkurranser. Ettersom hestesport omfattes av idrettsunntaket i mval. § 3-8 annet ledd, kan man ikke fradragsføre inngående merverdiavgift knyttet til anskaffelsene av hestene.

Når det gjelder tilleggsavgiften vil skattekontoret bemerke at det sentrale er hvorledes man forholdt seg ved innsendelse av oppgaven, og om man har opptrådt aktsomt. I denne forbindelse vil skattekontoret bemerke at ettersom merverdiavgiftssystemet bygger på selvdeklarering stilles det relativt høye krav til avgiftspliktiges aktsomhet. Reglene om fradragsrett er sentrale, og det forventes at avgiftspliktige har oversikt over fradragsretten og dennes begrensninger. I dette tilfellet vil avgiftspliktige etter vår oppfatning også ha en ekstra oppfordring til å være påpasselig, i og med at det drives både avgiftspliktig og avgiftsunntatt virksomhet.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 117 580. Vedtaket er i samsvar med tidligere varsel og ovennevnte presiseringer.

1.3 Klagers anførsler

Vedtaket ble påklaget 25. august 2014. Fra klagen siteres følgende:

"Det vises til vedtak fattet av skattekontoret av 26.06.2014 i ovennevnte sak.

Vedtaket etterberegner merverdiavgift med kr. 587 902,-, og det ilegges tilleggsavgift med 20 %.

Herved påklages vedtakets beslutning om å ilegge tilleggsavgift, jfr. mval. § 19-1.

Saken gjelder avgiftsfradrag ved import av to dressurhester. Skattekontoret konkluderer med at Klager AS ikke driver avgiftspliktig virksomhet ved kjøp og salg av hest. Skattekontoret er av den oppfatning at de to hestene ble anskaffet fordi de skal trenes opp og benyttes i konkurranser, slik at anskaffelsen ikke regnes som en innsatsfaktor ved avgiftspliktig omsetning.

Klager AS har argumentert mot en slik forståelse i kommentarer til varsel om endring, men tar skattekontorets vedtak til etterretning.

Klager AS vil imidlertid påklage avgjørelsen om ileggelse av tilleggsavgift etter mval. § 21-3.

2. Tilleggsavgiften

Skattekontoret kan ilegge tilleggsavgift etter mval. § 21-3 når vedkommende virksomhet uaktsomt overtrer loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap.

Tilleggsavgift er en straffereaksjon etter sin art, og skal bevises med klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene, dvs, faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

Skatteetatens praksis for ileggelse av tilleggsavgift går mer i retning av en objektiv norm der avgiftssubjektet har feilvurdert enten egen aktivitet/virksomhet eller lovverket. Dette medfører ofte uheldige og uforholdsmessige virkninger på avgiftssubjekter som i beste hensikt har innrettet seg etter lovverket. Det understrekes at tilleggsavgift er en "kan" regel. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Dette fremgår også uttrykkelig i skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

Denne side er enig i skattekontorets uttalelse at den avgiftspliktige i dette tilfelle bør være særlig påpasselig i og med at det bedrives både avgiftsfri og avgiftspliktig næring. Det er også vår oppfatning at Klager AS er ekstra påpasselig. Ved en enkel gjennomgang av selskapets momsoppgaver, vil det også fremgå at selskapet fordeler sine momsfradrag der anskaffelsen tjener til felles formål.

Hestene som ble kjøpt, og som denne saken handler om, ble imidlertid kjøpt til en virksomhet som etter avgiftssubjektets oppfatning på fradragstidspunktet måtte være fullt ut avgiftspliktig. Skattekontoret er av en annen oppfatning om de faktiske forhold, og dette har man innrettet seg etter. Imidlertid skal vurderingen om tilleggsavgift også avgjøres ut fra subjektiv utvist skyldgrad. Det må således understrekes at aktivitet knyttet til skatt/avgift og hest er et særlig komplisert tema både i faktum og juss.

Klager AS, i motsetning til den antatte normen i hestebransjen, anså sin nyoppstartede aktivitet som virksomhet hun kunne tjene penger på, og var således beredt på å svare både gevinstbeskatning og utgående avgift ved fremtidige salg. Den angivelige misoppfatning ville således trolig generert positivt proveny for skattekontoret på sikt.

C, som også er styrets leder, har ikke dyptgående kunnskap til økonomi og skatt/avgift. Hennes primære kompetanse er om hest og dressur.

C har derfor aktsomt valgt å bruke ekstern regnskapsfører og har også revisor. Vurderingen om avgiftsplikt er tatt i samsvar med regnskapsførers likedannede oppfatning, og er således ikke en tilfeldig eller ubegrunnet beslutning.

Det foreligger ikke grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift i det skyldvilkåret ikke er oppfylt. Vi mener at Klager AS ved sin vurdering har vært så aktsom som kan forventes, og at tilleggsavgiften som vedtaket ilegger må bortfalle.

Dersom klagenemnda for merverdiavgift likevel beslutter at vilkårene er oppfylt, ber vi om at beløpet fastsettes til en fast sum som gjenspeiler den angivelige utviste uaktsomhet, jfr. skattedirektoratets retningslinjer for tilleggsavgift pkt. 4.4. 3. Avsluttende - påstand Skattekontorets vedtak om ileggelse av tilleggsavgift oppheves. Subsidiært ilegges tilleggsavgift til en fastsatt sum etter nemndas skjønn."

2 Skattekontorets vurdering av saken

Innledningsvis vil skattekontoret bemerke at det i vedtaket tilsynelatende er brukt feil hjemmel i subsumsjonen av jus og faktum. Skattekontoret viser til mval. § 3-8 annet ledd, som gjelder rett til å utøve idrettsaktiviteter. For eksempel salg av årskort på treningsstudio. Klager driver ikke denne typen virksomhet.

Skattekontoret mener imidlertid at denne feilen ikke har noe å si for resultatet i saken. Feilen anses ikke som hovedbegrunnelsen til hvorfor skattekontoret nekter fradragsføring. Hestene vil fortsatt være å anse som til bruk utenfor loven. I vedtaket vises det også til at hestene ikke brukes i virksomhetens avgiftspliktige aktiviteter, men til hestesport. Klager har også godtatt skattekontorets syn i klagen. Med andre bærer anskaffelsene av hestene preg av å være mer til bruk i hobby enn til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

Skattekontoret mener ileggelsen av tilleggsavgift er korrekt og vil i det følgende imøtegå klagers anførsler. Både fremstillingen av jus og faktum samt vurderingen av saken er såpass omfattende i vedtak og klage, at skattekontoret kun velger å kommentere anførslene i klagen.

Klager viser til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift og direktoratets syn på bagatellmessige feil. Skattekontoret mener overtredelsen ikke kan anses å være bagatellmessig. Det erusikkert hva som ligger i å kalle en overtredelse "bagatellmessig", men staten kunne ha lidt et stort tap som følge av feiltakelsen.

Klager mener hun selv var aktsom da inngående merverdiavgift ved kjøp av hester ble fradragsført. Aktsomhetsvurderingen er objektiv der klagers subjektive oppfatning av situasjonen er utgangspunktet for vurderingen. Skattekontoret har i kontrollen påpekt flere forhold ved fradragsføringen som har vært klanderverdig. Etter en samlet vurdering har man derfor kommet til at klager ikke har vært aktsom.

Videre mener skattekontoret at klager viser til enkelte opplagte forhold som ikke fritar for tilleggsavgift. Det vises til at klager er ekstra påpasselig, blant annet fremgår det av momsoppgaver at klager fordeler fradrag ved fellesanskaffelser samt at hun var forberedt på å beregne utgående merverdiavgift ved anskaffelsen av hestene. Skattekontoret mener disse forholdene gjelder for alle som driver avgiftspliktig næringsvirksomhet, og er ikke argumenter for at klager har vært aktsom.

Klager anfører også at hun ikke har inngående kunnskap om merverdiavgift og at hun søkte råd hos en regnskapsfører. Det er avgiftssubjektet som har ansvaret for at terminoppgaven som leveres er korrekt. Det er ikke mulig å fri seg fra tilleggsavgift ved å henvise til at det er søkt om profesjonell veiledning. Dette må eventuelt bli et forhold mellom rådgiver og klager på siden av denne klagesaken.

3 Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt vedtak:

V e d t a k :

Tilleggsavgiften opprettholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.