Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 

1) Etterberegning av utgående avgift som følge av skjønnsmessig   fastsatt næringsinntekt for 2010.
2) 20 % tilleggsavgift vedrørende pkt. 1.

Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 19 461.

Stikkord:  
Utgående avgift    
- bokettersyn  
- ikke bokført omsetning
Tilleggsavgift

Bransje:  Avvirkning m.fl.

Mval:   § 18-1 første ledd bokstav b § 21-3

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

 

                 Innstillingsdato: 16. januar 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 11. februar 2015 i sak KMVA 8460 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Enkeltpersonforetaket Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Enhetsregisteret 17.06.1995 med kode 02.200 Avvirkning. Formål ble oppgitt å være salg og produksjon av ved, brøyting, utleie av selskapstelt, lokale restaurantdrift, boligutleie, mindre grunnarbeider og vaktmestertjenester, samt mindre utbedringer av bygg, utleie av bryggeplass, import og videresalg av konferansebord og stoler.

Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret 27.01.1997 med drift av gatekjøkken og 15.06.2010 med avvirkning.

Klagers regnskapsfører opplyser at klager har drevet flere ulike virksomheter i tillegg til avvirkning, slik som utleie av partytelt, import av leker, salg av konferansemøbler, vinfestival – event, gravemaskin, boligutleie, restaurantvirksomhet i telt med egen kasse og snekkervirksomhet.

På internettsiden "Finn oppdrag" averterte klager med nøkkelkompetanse innen graving av tomter, snekker og interiør, kjøkkenmontering, sprøytemaling, maling, flyttebyrå i Norge og Danmark og teltutleie party- og festivaltelt.  Det blir anført at de fikser det meste. Firmaet renoverer og bygger opp leiligheter, kjøkken og bad. Firmaet har 3 ansatte allround håndverkere. De kan skifte tak, vinduer og kledning. De har gode tilbud på vinduer. De opplyser å være gode på å tette lekkasjer i kjeller. De opplyser å kunne sprenge kjeller uten dynamitt og at firmaet har en variert maskinpark som kan løse kundens oppdrag.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2009-2011, jf. bokettersynsrapport av 26.02.2013 (dok. 1), fattet skattekontoret den 23.05.2014 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter (dok. 4). Det ble samtidig fattet vedtak om endring av ligningen og ileggelse av tilleggsskatt. Klage fra Klager over ilagt tilleggsavgift ble mottatt 16.09.2014 (dok. 6). Det ble gitt utsettelse med klagefristen. Klagefristen er overholdt.

Skattekontorets innstilling ble sendt på innsyn til klager 24.11.2014. Merknader til innstillingen ble mottatt på epost 10.12.2014 (dok. 8). Klager anmodet samtidig om at saken ble utvidet til å omfatte skattekontorets skjønnsmessige etterberegning av utgående merverdiavgift for 2010.

Skattekontoret har etterkommet klagers anmodning og sendte derfor innstillingen ut på innsyn på nytt den 22.12.2014 (dok. 10). Det er kommet merknader til innstillingen etter utløpet av fristen (dok. 12). Merknadene er likevel innarbeidet i innstillingen.

Etter vedtak den 23.05.2014 utgjør påklaget beløp:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Rapport etter kontroll for årene 2009, 2010 og 2011 26.02.2013
2 Varsel om endringssak skattekontor 13.01.2014
3 Vedlegg til tilsvar 25.02.2014
4 Oversendelse vedtak endring u/klage skattekontor 23.05.2014
5 Videre informasjon til innsendt klage 20.06.2014
6 OG30 0906 Klage vedr. mva 16.09.2014
7 Partsinnsyn  24.11.2014
8 Merknader til innstilling og begjæring om utvidelse av klage 10.12.2014
9 Avisartikkel savisen XX2010 10.12.2014
10 Partsinnsyn 2. utkast 22.12.2014
11 Merknader innkommet etter fristen 13.01.2015
12 Faktura nr 1 13.01.2015
A KMVA 2009-6349  

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende to forhold:

1) Etterberegning av utgående merverdiavgift som følge av skjønnsmessig fastsatt næringsinntekt for 2010.

2) Tilleggsavgift med 20 %, kr 3 000, vedrørende pkt.1. 1. Skjønnsmessig fastsatt næringsinntekt.

1.1 Sakens faktum

Skattekontoret avholdt kontroll i klagers enkeltpersonforetak for årene 2009 - 2011.

Det var opprinnelig sendt inn merverdiavgiftsoppgaver med omsetning på tilsammen kr 75 272 for 1. til og med 4. termin 2010. I tillegg hadde Skatt x fastsatt avgiftspliktig omsetning ved skjønn for ikke leverte oppgaver for 5. og 6. termin 2010 med kr 44 000.

Næringsoppgave for 2010 ble levert 06.12.2012. Det vil si at den ble levert etter at kontrollen var varslet den 12.11.2012. Næringsoppgaven viser: Næringsoppgave 2010 Driftsinntekter 558.979 Driftskostnader 762.283 Driftsresultat -203.303 Årsresultat -203.303 Sum eiendeler 427.397 Sum egenkapital 335.998 Sum gjeld 91.399 Antall ansatte 1

Klager eier bygget "C" som han leide ut i 2010. Under ordinær ligning ble leieinntektene skjønnsmessig fastsatt til kr 200 000. Årsoppgjørsskjema over utleie ble levert sammen med næringsoppgaven den 06.12.2012. Nettoinntekter fra utleie er tatt med i næringsoppgaven med kr 68 069.

Klager har også hatt inntekter fra avvirkning av skog med kr 323 638 som er medtatt i total omsetning i næringsoppgaven. Driften var satt bort til A BA.

Virksomheten har i følge næringsoppgaven hatt én ansatt i 2010. Lønnskostnader til ansatt inkl. feriepenger, arbeidsgiveravgift og fri losji er på kr 282 539.

Klager har i tillegg til å drive virksomhet vært ansatt i B kommune i 2010.

Skattekontorets kontroll viste at ikke all omsetning var oppgitt til avgiftsmyndighetene. Skjønnsmessig fastsatt avgiftspliktig omsetning ble økt med kr 60 000 for 2010. Skattekontoret fattet vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 15 000.

Klager har påklaget tilleggsavgiften i klage mottatt 16.09.2014. Han har påklaget skjønnsmessig fastsatt næringsinntekt i begjæring om utvidelse av klagen i epost av 10.12.2014.

Etter en helhetsvurdering har skattekontoret kommet til at klage over skjønnsmessig fastsatt omsetning skal realitetsbehandles samtidig med klage over tilleggsavgiften.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket: "Det er mangler ved salgsdokumentasjon idet utgående fakturaer ikke er forhåndsnummerert. Regnskapsfører anfører på bilag 43 " Det er ingen kontroll med fakturanummer, som synes å være tatt fra løse luften". Det er også anført: " Ser at det er utført arbeid med en timesats på kr 160. Det er mindre enn det koster å ha ansatte i kiosken. Det ser rett og slett suspekt ut med slike satser." Regnskapsfører opplyser i sluttkonferansen at det ikke er ført timelister.

Etter korrigering for kjente omsetningsbeløp i regnskapet vil det være igjen kr 119 272 (kr 558 979 – skog kr 323 638 – overskudd utleie C kr 68 069 – tilskudd innovasjon Norge kr 48 000), som kan sammenlignes med lønnskostnadene. Lønnsutgiftene til ansatte er på kr 194 200 + arbeidsgiveravgift kr 32 035 + fri losji kr 33 000 = kr 259 235. Skattekontoret finner det merkelig at kostnadene til en ansatt ikke dekkes inn av den omsetning som er igjen, spesielt når det også er investert i betydelige driftsmidler som traktor og gravemaskin.

Virksomheten har ikke innberettet all omsetning i kontrollperioden, og det foreligger således grunnlag for å fastsette avgiften ved skjønn.

Vi vil legge til grunn et skjønnsgrunnlag på kr 240 000, som samsvarer bedre med lønnskostnadene. Det er opplyst at den ansatte hadde jobbet mye rundt husene/på husene. Hvis den ansatte har jobbet 50 % på C blir det kr 120 000 å aktivere på C (50 % av kr 240 000). De resterende kr 120 000 vil vi dele med 50 % på annen udokumentert omsetning og 50 % på eget vedlikehold av annet utstyr som inngår i avgiftspliktig virksomhet. Det vil si at reparasjoner og vedlikehold av utstyr anslås til kr 60 000 og udokumentert omsetning settes til kr 60 000. Utgående avgift vil da utgjøre kr 15 000 (kr 60 000 x 25 % ).

Skattekontoret kan ikke se at det i tilsvaret er lagt frem tilfredsstillende dokumentasjon som tilsier en lavere avgiftspliktig omsetning.

På bakgrunn av ovennevnte, vil skattekontoret foreta følgende etterberegning:

Konklusjon: Område Termin År Beløp Skjønnsfastsettelse Utgående avgift 25 % 3. termin 2010 15 000"

1.3 Klagers innsigelser

Klager anmoder om at vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 15 000 for 2010  blir behandlet på nytt og at innstillingen endres. Klager anfører at han ikke var i stand til å drive næringsvirksomhet i 2010. Han ber om at det kommer frem i klagesaken at han mener politiet ødela bedriften hans i perioden 2006-2008. Klager viser til vedlagte artikkel i CXavisen av XX.2010 som han mener dokumenterer dette (dok. 9). Det fremgår av artikkelen at klager drev med utsalg av bakte poteter fra en potetbod/potettrikk i C fra 1993. På grunn av nye politivedtekter i 2006 ble det satt en stopper for salget. Han fikk imidlertid tillatelse til å stå på leid plass med utsalg fra juli 2007 og ett år frem i tid. Det fremgår at han ved flere anledninger ble nektet av politiet å kjøre inn potettrikken på det området han leide, og at de ansatte ble truet med strafferettslig forfølging om de fortsatte salget. Høsten 2010 kom saken hans opp i tingretten.  Han opplyser at han vant saken til tross for dårlig helse. I følge avisen mente C tingrett at politiet ikke hadde overholdt "forholdsmessighetsprinsippet" i politiloven § 6. Retten mente klager burde fått en bot slik at han kunne prøvd saken for en domstol. Han ble tilkjent erstatning på litt over kr 130 000 for tapt arbeidsfortjeneste, samt dekket saksomkostninger med kr 70 000. Det fremgår videre at han ikke visste om han orket å starte opp potetsalget igjen.

Fra 2008 til 2009 drev han ingen virksomhet utenom utleie og oppstart av brøyting for et begrenset antall kunder. Dette ble fakturert og bokført, men han opplevde det som et problem at det var 6 terminer for momsen, noe som han ikke klarte å følge opp. Han forsøkte å få én momsoppgave, men da han ringte 16. eller 17. februar var det for sent å endre dette. Han opplyser at han ikke fikk fulgt opp dette videre på grunn av sykdom. Han opplyser at han ikke har klart å plassere hendelsene før nå.

Klager anfører at de timene som han dessverre ikke har klart å få ført, er brukt til å reparere skader etter narkomane og alkoholiserte alenemødre som han hadde som leieboere. Det finnes en dom i forliksrådet mot den ene, men den andre var det bare bortkastede penger å føre sak mot. Timene fungerte som opplæring av ansatte. Det var da mulig for han å starte opp bedrift. Dette ble fakturert gjennom Sendregning.no. I byggebransjen møtte han imidlertid en så stor sverm av svart arbeid at han ikke kunne konkurrere og tjene på å ha ansatte. Derfor ble denne delen av firmaet endret til riving og senere til egen bygging og rehabilitering.

Til slutt påpeker klager at det er alt for lang saksbehandlingstid fra skattekontorets side. Rentene som blir anlagt på feilaktig grunnlag tar all energi å finansiere. Han er lei av tull og synes det er nok nå.

Klagers merknader til skattekontorets innstilling

Klager opplyser at den ansatte i virksomheten var opptatt med å reparere skader på klagers eiendom etter at denne var blitt skadet av narkomane.

Klager fastholder at han ikke hadde noen virksomhet i 5. og 6. termin og mener artikkelen i Cavisen bekrefter dette. Denne virksomheten kom aldri i gang igjen. Han mener det ikke er korrekt at han var i stand til å begynne ny virksomhet igjen i 2011, og at det blir feil å bruke dette mot han for ikke å ha levert oppgaver for disse terminene. Han var da begynnende syk.

Han opplyser at han hadde 100 % jobb høsten 2010, men ble syk og er nå tvunget ned i 62 % stilling. Han hadde derfor ikke tid til å være alle andre steder. I tillegg var dette en tid hvor han var opptatt med å hjelpe sin kommende kone på grunn av vold og trusler fra hennes eksmann. Han fikk i tillegg to traumatiserte og voldsutsatte barn å ta vare på høsten 2010. Ved siden av dette hadde han en au pair som var traumatisert etter voldtekt fra sin tidligere husfar. Han måtte vitne for henne i retten, og senere i lagmansretten. Dette tok tid.

Klager anfører at det derfor har vært umulig for han å drive næring utover utleie som det er levert inn oppgaver på i 5. og 6. termin. Utleievirksomheten ble også drevet med tap grunnet skader fra narkomane.

Skatt sør tåkelegger disse fakta ved å henvise til at han klarte å begynne virksomhet igjen fra 2011. Han vedlegger faktura nr. 1 som han mener viser at han drev med brøyting med traktoren, som var det eneste driftsmiddelet han hadde igjen. Han mener teksten viser at første gangen han gjorde noe var 5. februar 2011.

Klager opplyser at Finn-annonsen er fra 2011 og lurer på hvorfor den brukes mot han i 2010. Den ble for øvrig avsluttet da han ikke kunne løpe etter dårlige kunder som ville ha "svarte" oppdrag. Han mener også at den ansatte i virksomheten hugget opp  27 vedpaller i 2010, som han nå har skattet av da de er tatt med i oppgavene for 2014.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Skattekontoret kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.

Klager har ikke levert omsetningsoppgaver for 5. og 6. termin 2010. Han har heller ikke levert næringsoppgave før etter kontrollen ble varslet. Kontrollen avdekket at utgående fakturaer i 2010 manglet delvis nummerering og at ingen var forhåndsnummerert. Det var heller ikke påført MVA etter organisasjonsnummer. Det mangler blant annet faktura nr. 4-13 for utført maskinarbeid og brøyting og faktura nr. 22 for utleie av arbeidskraft maling/vedlikehold. Regnskapsfører hadde anført følgende på bilag 43: " Det er ingen kontroll med fakturanummer, som synes å være tatt fra løse luften". Videre er det anført: "Ser at det er utført arbeid med en timesats på kr 160. Det er mindre enn det koster å ha ansatte i kiosken. Det ser rett og slett suspekt ut med slike satser." Klager møtte ikke på verken åpnings- eller sluttkonferanse på skattekontoret. Regnskapsfører møtte i stedet og opplyste på forespørsel fra skattekontoret at det ikke var ført timelister.

Skattekontoret fastholder på bakgrunn av ovennevnte at det foreligger skjønnsadgang etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.

Selv om det foreligger skjønnsadgang, må det vurderes om det fastsatte skjønnet er rimelig og forsvarlig.

Klager anfører at han ikke har hatt næringsinntekt i 2010 utenom det som er oppgitt og innberettet.

Skattekontorets skjønnsoppbygging har tatt utgangspunkt i kjente omsetningsbeløp i regnskapet. Næringsoppgaven viste driftsinntekter med kr 558 979 og driftsutgifter med kr 762 283, som gir et underskudd i næring inklusiv utleie på kr 203 303.

Av totale driftsinntekter på kr 558 989 gjelder kr 323 638 avvirkning av skog. Driften er satt bort til A BA og kostnaden er på kr 184 411. Det er internfakturert "egen bruk av maskiner" med kr 24 000. Skattekontoret la i vedtaket til grunn at eget og ansattes arbeid med avvirkning av skogen har vært minimalt ut over det som er betalt til A BA.

Det er i næringsoppgaven ført omsetning av maskinarbeid og brøyting med kr 54 167 og uttak av gravemaskin med kr 20 000. Lønnskostnader til ansatt inkl. feriepenger, arbeidsgiveravgift og fri losji er på kr 282 539.

Etter korrigeringer for avvirkning med kr 323 638, overskudd utleie kr 68 069 og tilskudd innovasjon Norge kr 48 000, er det igjen et overskudd på kr 119 272 som kan relateres til avgiftspliktig virksomhet fra klagers enkeltpersonforetak. Beløpet er i skjønnsoppbyggingen sammenlignet med lønnsutgiftene til den ansatte på kr 259 235. Det er sannsynlig at den ansattes arbeid kan henføres til inntekter fra manglende utgående faktura. Oppgitt omsetning viste at kostnadene til en ansatt ikke kunne dekkes inn av den omsetning som var igjen. Samtidig viste innleverte oppgaver at det var disponert og investert i betydelige driftsmidler som traktor og gravemaskin. Skattekontoret kom til at det mest sannsynlig forelå uoppgitt omsetning.

Bokettersynsrevisor fastsatte omsetningen skjønnsmessig til kr 240 000, som samsvarte bedre med lønnskostnadene. Det ble korrigert for opplysninger fra regnskapsfører som opplyste at den ansatte hadde jobbet mye rundt husene og på husene. Det ble lagt til grunn at den ansatte hadde jobbet 50 % på "C". De resterende kr 120 000 ble ansett å utgjøre annen udokumentert omsetning og eget vedlikehold av annet utstyr som inngår i avgiftspliktig virksomhet med 50 % hver. Det vil si at reparasjoner og vedlikehold av utstyr ble anslått til kr 60 000. Skjønnsmessig udokumentert omsetning ble fastsatt til kr 60 000.

Klager anfører at de timene som han ikke har klart å føre timelister for er brukt til å reparere skader etter leieboere.

Skattekontoret skal bemerke at det er hensyntatt at han har hatt vedlikehold på "C" i skjønnsoppbyggingen.

Videre anfører klager at han har brukt tid på opplæring av ansatte.

Etter skattekontorets vurdering fremstår det som lite sannsynlig at oppgitt omsetning ikke dekker lønnskostnadene. Det er lagt vekt på at det er hull i nummerrekkefølgen på utgående faktura. Det mangler faktura for siste halvdel av 2010 for utleie av arbeidskraft til maling/vedlikehold og til maskinarbeid/brøyting, samtidig som det ser ut til at den ansatte har fått lønn for hele året. Det skal nevnes at den ansatte også har hatt fri losji oppgitt til kr 33 000. Selv om det har medgått tid til opplæring, viser kontrollen at virksomheten må ha hatt høyere omsetning enn det som er oppgitt.

Skattekontoret kan ikke se at klager har dokumentert eller sannsynliggjort at det fastsatte skjønnet er feil. Det skal bemerkes at skjønnet er satt svært lavt. Skjønnet fremstår som rimelig og forsvarlig.

Skattekontorets kommentar til klagers merknader Klager anfører at han ikke har drevet annen virksomhet enn utleie i 2010 og at den ansatte i virksomheten var opptatt med å reparere skader på klagers utleieeiendom. Klager anfører videre at det har vært umulig for han å drive næring utover utleie, da han har brukt tid til å hjelpe sin tilkommende ektefelle og to barn, samt vitnet i rettsaker. Samtidig var han mye syk. Han har vedlagt faktura nr. 1 (dok. 13) som han mener viser at første gangen han drev brøyting med traktoren var 5. februar 2011. Klager opplyser at annonsen fra Finn er fra 2011 og ikke kan ha betydning for 2010.

Skattekontoret skal bemerke at kontrollen viste et overskudd på kr 119 272 som kan relateres til avgiftspliktig virksomhet fra klagers enkeltpersonforetak. Beløpet er i skjønnsoppbyggingen sammenlignet med lønnsutgiftene til den ansatte på kr 259 235. Oppgitt omsetning viste at kostnadene til en ansatt ikke kunne dekkes inn av den omsetning som var igjen. Samtidig viste innleverte oppgaver at det var disponert og investert i betydelige driftsmidler som traktor og gravemaskin. Klager kan derfor ikke høres med at han ikke har drevet næringsvirksomhet ut over utleievirksomhet i 2010.

Skattekontoret kan heller ikke se at en faktura for utført brøyting i 2011 kan bevise at det ikke er utført brøyting i 2010. Næringsoppgaven for 2010 viser at det er ført omsetning av maskinarbeid og brøyting med kr 54 167 og uttak av gravemaskin med kr 20 000 i næringsoppgaven for 2010. Kontrollen har også vist at det er hull i nummerrekkefølgen på utgående faktura  og at det mangler faktura for siste halvdel av 2010 for utleie av arbeidskraft til maling/vedlikehold og til maskinarbeid/brøyting.

Skattekontoret  skal bemerke at det ikke er lagt vekt på annonsen på Finn.no i vedtaket, men den er nevnt innledningsvis for beskrive bredden i klagers kompetanse innen ulike bransjer.

Skattekontoret kan ikke se at det har fremkommet nye opplysninger i merknader til innstillingen som skulle tilsi at skjønnet skal reduseres eller frafalles.

2. Tilleggsavgift  

2.1 Sakens faktum

Det vises til tilsvarende faktum under punkt 1.1.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret fattet vedtak om ileggelse av 20 % tilleggsavgift.

Det fremgår av vedtaket at grunnlaget for vurderingen var uteholdt omsetning/manglende beregning av utgående merverdiavgift. Etter skattekontorets oppfatning måtte virksomheten ha forstått at dette kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Skattekontoret fant det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at merverdiavgiftsloven var overtrådt ved at det ikke var innrapportert korrekt merverdiavgift og at unndratt merverdiavgift knyttet til dette forholdet utgjorde kr 15 000. Staten var med dette påført tap.

2.3 Klagers innsigelser

Klager anfører at han ikke har handlet uaktsomt og ber om at ilagt tilleggsavgift ettergis. Videre anfører klager at det foreligger unnskyldelige omstendigheter.

Klager opplyser å ha hatt 175 sykdomsdager fra 2009 til 2013, i tillegg til skadefravær mellom 2006 og 2009, og at dette skyldes at han var psykisk og fysisk knekt og fikk en oppblomstring av psoriasis. Tidligere år har han kun hatt 4-5 sykdomsdager. Han har fått sin stilling som ansatt i B kommune satt ned til 60 %. Vedlagt klagen følger et referat fra oppfølgingsplan datert 15.05.2014 (dialogmøte 1), hvor klager, arbeidsgiver, E og fastlege deltok. Referatet stadfester et høyt sykefravær og redusert stilling.

I foreløpig klage datert 20.06.2014 opplyser klager at han har vært syk, stresset og hatt minsket funksjonsgrad som følge av forverring av kroniske plager i 175 dager fra 2006 til 2013. Han beskriver dette som posttraumatisk stress-syndrom. Samtidig har han fått redusert stilling av NAV og arbeidsgiver som et forsøk på å komme seg. Med 60 % stilling har han mindre penger til livsopphold, som er enda et stressmoment. Han anfører at dette har betydning for saken. I tillegg anfører han at det er minimalt som er funnet i bokettersynet til tross for situasjonen.

Klagers merknader til den første innstillingen som ble sendt ut Det anføres at det er sykdom som har gjort at han ikke har vært i stand til å levere oppgaver. Det må her nevnes at X politidistrikt stod for skaden på helsen. Han understreker at han ikke har vært i stand til å drive noen næringsvirksomhet og mener dette er dokumentert i Cavisen (dok. 9). 

Til det objektive kravet om at han faktisk burde innrapportert, anfører klager at han var syk og forsøkte å komme seg over på en håndterbar ordning med én termin. Det var heller ikke mulig å endre periodiseringen da han så at dette var umulig å etterkomme. All økonomi ble beslaglagt av advokater og tap på utleie til statens klienter. Han anfører at han ikke har handlet forsettlig.

Det har ikke vært drevet noen næringsvirksomhet, og ergo har det ikke vært brutt noen lojalitet til skattesystemet. Tvert i mot mener han det er staten og skattesystemet som har brutt sin lojalitet mot han ved sin krenkelse av næringsfriheten som er beskyttet av grunnloven. Han opplever det som et overgrep å bli beskattet med kr 30 000, betale avgift med kr 15 000 og få kr 3 000 i tilleggsskatt.

2.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan tilleggsavgift med inntil 100 % ilegges dersom noen

”… forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påført staten tap, …”

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

Klager har anført at han ikke har handlet uaktsomt.

Skattekontorets kontroll viste uteholdt omsetning og manglende beregning av utgående merverdiavgift. Som følge av dette ble omsetningen fastsatt ved skjønn.

Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter. Vilkåret er oppfylt da klager har unnlatt å beregne og innberette utgående avgift av all avgiftspliktig omsetning fra virksomheten og staten ved dette er påført et tap. 

Det subjektive vilkåret for å ilegge tilleggsavgift er at det må foreligge forsett eller uaktsomhet fra avgiftspliktiges side. Den nedre grensen for uaktsomhet er såkalt simpel uaktsomhet. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift. Skattekontoret vil påpeke at klager har drevet egen virksomhet siden 1995. Klagers regnskapsfører har påpekt mangler ved salgsdokumentasjonen for 2010. Klager har ikke levert omsetningsoppgaver for 5. og 6. termin i 2010. Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Klager har ikke opptrådt aktsomt og lojalt og bidratt til at avgiftsplikten i rett tid ble klarlagt og oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 15-1 åttende ledd. Avgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Skattekontoret har kommet til at klager med klar sannsynlighetsovervekt har opptrådt uaktsomt. Der avgiftssubjektets overtredelse anses som uaktsom er satsen for tilleggsavgift 20 %.

Klager anfører at forholdet må anses unnskyldelig slik at tilleggsavgiften må falle bort.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, må det vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Skattedirektorat har avgitt retningslinjer av 10. januar 2012 for behandling av saker der det kan ilegges tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3. I retningslinjene er det omtalt enkelte forhold som kan frita for tilleggsavgift. Det gjelder blant annet når det foreligger åpenbare skrive- og regnefeil i oppgavene, når det er foretatt frivillig retting før skattekontorets kontroll og når det er gitt forklaringer i vedlegg til oppgavene.

Også andre formildende omstendigheter som sykdom må vurderes konkret. Det vises til avgjørelse i Klagenemnda for merverdiavgift (KMVA 6349) av 27. april 2009 som er nevnt i Merverdiavgiftshåndboken 10. utg. 2014 side 944,  hvor klager påberopte seg sykdom som formildende omstendighet. Til tross for klagers helsetilstand ble tilleggsavgiften fastholdt. Det ble lagt vekt på at klager hadde vært i stand til å drive virksomhet i hele kontrollperioden, kreve opp merverdiavgift, og at han ikke hadde innrettet seg annerledes i sin næringsvirksomhet grunnet helsetilstanden.

Klager opplyser at han har vært syk i 175 dager i perioden 2009 til 2013. Til tross for sykdom viser kontrollen at klager har vært i stand til å drive næringsvirksomhet, samtidig som han har vært ansatt i B kommune. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen årsakssammenheng mellom sykdommen og de feil som er avdekket i forbindelse med kontroll av merverdiavgiften, eller at det foreligger formidlende forhold som medfører bortfall av tilleggsavgiften.

Skattekontoret skal påpeke at tilleggsavgiften gjelder forhold for året 2010. I den grad det er tale om etterfølgende sykdom, kan ikke skattekontoret se at det skal tillegges vekt ved vurderingen av om tilleggsavgift kan unnlates.

Det fremgår videre av Skattedirektoratets retningslinjer at satsen for tilleggsavgift skal være 20 % når forholdet er å anse som uaktsomt.  Unntaksvis kan tilleggsavgiften fastsettes med et bestemt beløp. Der avgiftssubjektets uaktsomhet anses som forholdsvis liten, men hvor det likevel er grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift, kan tilleggsavgift beregnet i prosent medføre en uforholdsmessig streng reaksjon, jf. retningslinjene pkt. 4.4. I slike tilfeller kan tilleggsavgiften utmåles med et bestemt beløp. Skattekontoret har kommet til at det ikke er tilfelle her da det er avdekket uteholdt omsetning, hvilket er et alvorlig brudd på avgiftsreglene.

Prosentsatsen på 20 er etter Skatt xs oppfatning i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker.

Skattekontoret fastholder at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift med 20 % er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Skattekontorets kommentar til klagers merknader

Klager anfører at årsaken til at han ikke leverte omsetningsoppgaver for 5. og 6. termin 2010 skyldtes at han var syk, og at han forsøkte å komme seg over på en håndterbar ordning med én termin i året. Klager anfører at han ikke har handlet forsettlig.

Skattekontoret vil presisere at tilleggsavgift er ilagt på bakgrunn av uteholdt omsetning for 2010. Selv om klager har vært en del syk dette året, så har han likevel klart å drive en virksomhet. Klager har hatt én ansatt som har utført arbeid i virksomheten.

Skattekontoret kan ikke se at det forhold at man har 6 terminer for innsending av omsetningsoppgaver i stedet for en gang i året kan ha betydning i saken. Den som er avgiftspliktig skal sørge for at all omsetning blir medtatt på omsetningsoppgavene, uansett hvor ofte man er pliktig til å sende inn oppgaver. Det skal bemerkes at skattekontoret har vurdert forholdet som utøvet uaktsomt og ikke forsettlig.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.