Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8576: Etterberegning av inngående merverdiavgift. Mval. § 8-1 (1), § 18-1 (1) b
Saksnummer KMVA 8576
Klagenemndas avgjørelse av 22. juni 2015 Klager AS
Klagedato: 30. januar 2015
Saken gjelder: Etterberegning av inngående merverdiavgift med beløp kr 129 871 for perioden 6. termin 2013 – 3. termin 2014
Samlet påklaget beløp utgjør kr 155 845.
Stikkord: Inngående merverdiavgift
Bransje: Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning
Mval.: § 8-1 første ledd § 18-1 første ledd bokstav b
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse i møte 22. juni 2015 i sak KMVA 8576 – Klager AS.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2006. Virksomheten er nå registrert under bransjen "Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning".
På bakgrunn av en avgrenset kontroll av omsetningsoppgavene for perioden 6. termin 2013 – 3. termin 2014, fattet skattekontoret vedtak den 08.12.2014 om etterberegning av blant annet inngående merverdiavgift med kr 129 870, samt ila 20 % tilleggsavgift, kr 25 974.
Skattekontoret mottok klage på vedtaket den 30.01.2015, etter at det var gitt utsettelse på klagefristen. Klagen er således rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.
Vedtak om omgjøring av ilagt tilleggsavgift på ovennevnte forhold er fattet den 10.04.2015.
Påklaget beløp utgjør etter dette:
Saken er ikke innbrakt for domstolene, eller sendt påtalemyndigheten.
Saken er forelagt klager til uttalelse. Det er ikke kommet inn merknader til innstillingen.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
1 Vedr. omsetningsoppgave på Klager AS 04.09.2014
2 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 05.09.2014
3 Vedrørende oppgavekontroll 24.09.2014
4 Tilleggsopplysninger 14.10.2014
5 Vedr. pågående kontroll 22.10.2014
6 Vedr. pågående kontroll 30.10.2014
7 Varsel om fastsettelse 06.11.2014
8 Tilsvar til varsel om fastsettelse 26.11.2014
9 Vedtak om etterberegning 08.12.2014
10 Klage på vedtak 28.01.2015
11 Kopi av bilag 10.04.2015
12 Oversendelsesbrev
A1 Dom i Høyesterett (Intersport) Rt. 1996 s. 51
A2 Dom i Høyesterett (Eksakt Regnskap AS) Rt. 2002 s. 1469
A3 Dom i Høyesterett (P4) Rt.2004 s. 738
A4 KMVA-2005-5500 KMVA 5500
A5 KMVA-2010-6631 KMVA 6631
Klagen gjelder
Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 129 870 da anskaffelsene ikke anses til bruk i avgiftspliktig virksomhet.
Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 129 870 da anskaffelsene ikke anses til bruk i avgiftspliktig virksomhet
Sakens faktum
Skattekontoret mottok omsetningsoppgaven for 3. termin 2014 den 01.09.2014. Etter en innledende henvendelse vedrørende oppgaven, ble virksomheten den 05.09.2014 varslet om en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for perioden 6. termin 2013 – 3. termin 2014.
I forbindelse med kontrollen oppdaget skattekontoret at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift på flere bilag som gjelder øvrige av Klager AS sine selskapers virksomhet. Fakturaene blir så viderefakturert de respektive selskaper i sin helhet inkludert merverdiavgift, men uten påslag. Viderefaktureringen behandles av Klager AS som omsetning og den utgående merverdiavgiften rapporteres inn på omsetningsoppgavene.
Skattekontoret henvendte seg til selskapet i brev av 24.09.2014, hvor vi ber om en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for den avgiftsmessige behandlingen som foretas vedrørende ovennevnte. I brev datert 13.10.2014 opplyser virksomheten at ledelsen i konsernet er ansatt i Klager AS og bestiller tjenester knyttet til konsernet. Det er derfor naturlig at leverandørene stiler fakturaen til Klager AS, og at Klager AS så viderefakturerer til de enkelte selskapene som fakturaen gjelder. Dette anses som den mest praktiske måten å gjøre dette på, selv om det innebærer noe ekstra arbeid med viderefakturering.
I kontrollen er det tatt ut følgende bilag:
Bilag nr. 31566: Faktura fra A til Klager AS pålydende kr 103 670 (inkl mva på kr 20 734). Det er oppført på fakturaen at den gjelder førstegangs sertifisering av kvalitetssystem. Det er påført med kulepenn at fakturaen skal deles likt på 3 B selskap: BS, BA og BB.
Bilag nr. 31565 og 31607: Gjelder faktura fra C til Klager AS pålydende kr 33 331 (inkl mva kr 6 666). Denne vedrører ulike B selskaper. Disse er angitt bak hver ordrelinje med initialer X, XX, XXX og XXXX. Skattekontoret har her akseptert forholdsmessig fradragsrett for den del av fakturaen som tilhører klager.
Bilag nr. 31545 og 31755: Faktura fra D til Klager AS pålydende kr 337 929,13 (inkl mva på kr 67 540,63). Denne gjelder i sin helhet tre andre B firma, E AS, F AS og G AS.
Bilag nr. 31641, 31653, 31814, 31726 og 31754: Faktura fra H til Klager pålydende kr 33 337,50 (inkl mva kr 6 667,50). Dennne er viderefakturert til BT.
Bilag nr. 31676: Faktura fra I AS til Klager på kr 30 000 (inkl mva kr 7 500). Fakturaen gjelder utleie av datasystem og det er påført med kulepenn at denne skal viderefaktureres tre andre B selskaper.
Bilag: 31738: Faktura fra J AS til Klager AS pålydende kr 5 688 (inkl mva kr 1 137,50). Vedrørende denne fakturaen er det opplyst at denne gjelder markedsføring av diverse eiendommer, og er viderefakturert til eierne av disse eiendommene.
Bilag nr. 31740 gjelder etter det opplyste gaver og er viderefakturert til ulike selskaper som har gitt dette som gaver.
Bilag nr. 31790: Denne gjelder fakturering fra K til Klager AS pålydende kr 40 931,50 (inkl mva på kr 8 186,25). Fakturaen er viderefakturert i sin helhet til L AS da fakturaen gjelder tegninger vedrørende mulig tilbygg for dette selskapet.
Klager AS eier blant annet 91 % av aksjene i BS AS, 51 % av BB AS, 52 % av BA AS, 100 % av M AS som igjen eier 100 % av L AS, 35 % av N AS som igjen eier 93,32 % av F AS som igjen eier 100 % av BT AS og O AS. Vedrørende G AS er styreleder P. P er og styreleder i Klager AS.
Skattekontoret fant at fradragsretten for ovennevnte bilag var avskåret da anskaffelsene ikke kunne anses å være til bruk i klagers virksomhet.
Skattekontoret fattet vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift den 08.12.2014, samt ilegger 20 % tilleggsavgift for ovennevnte forhold.
1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra skattekontorets vedtak av 08.12.2014 følgende:
"Vedtak Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 (1) bokstav b, vedtatt å etterberegne inngående merverdiavgift med et samlet beløp på kr. 129 871. Beløpet relaterer seg til anskaffelser som ikke er til bruk i virksomheten.
Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 vedtatt å ilegge tilleggsavgift for de ovennevnte forhold med sats 20 % og 60 %. Samlet tilleggsavgift utgjør kr. 28 901.
Faktum Klager AS er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med følgende formål: Investering i andre selskaper.
Omsetningsoppgaven for 3. termin 2014 ble mottatt 01.09.2014. På bakgrunn av høy inngående avgift ba skattekontoret i en e-post av 04.09.2014 virksomheten redegjøre for tilgodebeløpet. I svar samme dag fikk vi opplyst følgende: "Tilgode mva for 3 termin skyldes at det har vært større flyt av inngående faktura enn utgående. Vedlagt finner du de 6 største bilagene for inng.mva."
Med bakgrunn i det ovennevnte varslet skattekontoret i vårt brev av 05.09.2014 kontroll av omsetningsoppgavene fra og med 6. termin 2013 til og med omsetningsoppgaven for 3. termin 2014. I denne forbindelse ba vi om kopi av de 20 største bilag for hver termin, samtlige bilag som vedrører prosessen rundt oppkjøp av- og bud på selskap, og samtlige bilag som vedrører nybygg, samt eventuelle leiekontrakter. Vi ba også om hovedbok for de aktuelle periodene.
Etterspurt dokumentasjon ble mottatt 19.09.2014.
Etter en gjennomgang av regnskapsmateriellet har skattekontoret sett flere forhold vi reagerer på, det være seg blant annet de forhold vi har nevnt over, men også at en mengde anskaffelser som ikke er til bruk i virksomheten fradragsføres. Det sistnevnte forhold er noe skattekontoret i kontrollen på 5. termin 2013 også fattet vedtak om. Her etterberegnet skattekontoret for det forhold at virksomheten fradragsførte inngående merverdiavgift på anskaffelser som ikke tilhørte- eller var til bruk i virksomheten. Anskaffelsene ble i disse tilfellene viderefakturert i sin helhet, uten påslag. For dette tilfellet ble dere i vårt vedtak ilagt 20 % tilleggsavgift.
Denne praksisen er noe dere i stor utstrekning har fortsatt med på etterfølgende terminer/ omsetningsoppgaver – til tross for skattekontorets tilbakemelding v/forrige kontroll i form av vedtak. Det skal også nevnes at dere i tilsvaret på 5. termin 2013 ikke fremla noen motsigelser knyttet til skattekontorets etterberegning for dette forholdet. (I deres tilsvar tilknyttet kontrollen i herliggende sak har dere imidlertid begrunnet aksepten av etterberegningen på 5. termin 2013 med kost/nytte vurdering samt at det etterberegnede beløp var lavt).
I vårt brev av 24.09.2014 ba vi derfor virksomheten om mer dokumentasjon i form av underbilag og merforklaringer etc. til en rekke bilag fordelt utover 6. termin 2013 – 3. termin 2014. Vi ba også om en forklaring til hvorfor virksomheten fradragsfører kostnader som i sin helhet gjelder andre virksomheter og hvorfor disse kostnadene ikke blir fakturert de respektive selskaper direkte. (Skattekontoret fikk i vår kontroll på 5. termin 2013 også en forklaring på dette forholdet, men ønsket likevel å be om en ny forklaring). Vi ba også om en forklaring på hvorfor bilag med feil angivelse av part blir fradragsført.
Skattekontoret mottok tilbakemelding den 13.10.2014. Det ble opplyst:
"Ledelsen i konsernet er ansatt i Klager AS, og det er personer i ledelsen som bestiller tjenester knyttet til konsernet, det er derfor naturlig at leverandører stiler fakturaene til Klager AS. Klager AS fakturerer så videre til de enkelte selskapene som tjenestene gjelder.
Dette anser vi som den mest praktiske måten å gjøre dette på, selv om det medfører noe ekstra arbeid med viderefakturering."
Begrunnelse for etterberegningen Den rettslige hjemmelen for fradragsrett for inngående merverdiavgift finner vi i merverdiavgiftsloven (mval) § 8-1. Etter denne paragrafen kan et registrert avgiftssubjekt gjøre fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Det er en forutsetning for fradragsrett at den inngående avgiften kan legitimeres med bilag, jfr. mval § 15-10 (1). Bilagene skal videre tilfredsstille bokføringsloven § 10 og bokføringsforskriftens § 5-1 flg.
Etter bokføringsforskriftens § 5-1 flg. skal et salgsdokument minst inneholde følgende opplysninger:
nummer og dato for utstedelse av dokumentasjonen
•angivelse av partene
•ytelsens art og omfang
•tidspunkt og sted for levering av ytelsen
•vederlag og betalingsforfall
•eventuell merverdiavgift og andre avgifter knyttet til transaksjonen som kreves spesifisert i lov eller forskrift. Merverdiavgift skal angis i norske kroner angivelse av kjøper skal minst inneholde kjøpers navn og adresse eller organisasjonsnummer
•angivelse av selger skal minst omfatte selgers navn og organisasjonsnummer som er tildelt i henhold til lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 23.
Dersom selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal organisasjonsnummer etterfølges av bokstavene MVA
Vedrørende fradragsføring og viderefakturering av anskaffelser som helt eller delvis ikke er til bruk i egen virksomhet:
Skattekontoret har mottatt kopi av en rekke bilag hvor anskaffelsen helt eller delvis ikke er til bruk i virksomheten. I disse tilfellene viderefaktureres kostnadene i sin helhet til de respektive selskap uten påslag. Bakgrunnen for dette er i følge virksomheten at denne måten anses mest praktisk og hensiktsmessig.
Hva selskapet anser mest praktisk, er etter skattekontorets oppfatning i en del tilfeller i strid med korrekt avgiftsbehandling.
For å fradragsføre inngående merverdiavgift skal anskaffelsen være til bruk i virksomheten.
I deres tilfelle anses de aktuelle fakturaer ikke å være til bruk i holdingselskapets virksomhet, og vilkåret for fradragsrett etter mval § 8-1 er således ikke oppfylt.
Vi har nedenfor laget en oversikt over bilag i de respektive terminer som ikke anses fradragsberettiget.
6. termin 2013
Bilag Inngående merverdiavgift Type feil
31566 20 734 Ikke til bruk i virksomheten
31565* 4 633 Ikke til bruk i virksomheten
31545** 67 540 Ikke til bruk i virksomheten
31607 8 689 Ikke til bruk i virksomheten
SUM 101 596
*Vedrørende bilag 31565 og 31607 har vi akseptert (forholdsmessig) fradragsrett for de kostnader som er til bruk i Klager, dvs. hhv. netto kr. 8 135 og kr. 23 703.
**Vedrørende bilag 31545 har dere opplyst følgende: "Nybygg Q gjelder nybygg for E AS, og er i sin helhet viderefakturert til dette selskapet. Prosjekt R, gjelder F AS. Etablering av dette selskapet, er og i sin helhet viderefakturert til dem. Salgsprosess O, gjelder G AS sitt nybygg, som leies ut til O, har ikke noe med salgsprosess å gjøre. Er i sin helhet viderefakturert til G."
Skattekontoret vil bemerke at dersom nybygget er ment å være et utleiebygg vil den inngående merverdiavgiften ikke være fradragsberettiget så lenge det ikke foreligger en signert leiekontrakt. Kostnadene tilknyttet bilag 31545 vil derfor heller ikke være fradragsberettiget hos E AS dersom leiekontrakt ikke foreligger, jfr. mval. § 3-11 og merverdiavgiftsforskriftens §§ 2-3-1 og 2-3-2.
1. termin 2014
Bilag Inngående merverdiavgift Type feil 31641 6 668 Ikke til bruk i virksomheten 31653 1 892 Ikke til bruk i virksomheten 31676 7 500 Ikke til bruk i virksomheten SUM 16 060
2. termin 2014
Bilag Inngående merverdiavgift Type feil
31726 516 Ikke til bruk i virksomheten
31738* 1 138 Ikke til bruk i virksomheten
31740** 884 Ikke til bruk i virksomheten
31754 344 Ikke til bruk i virksomheten
SUM 2 881
*Vedrørende bilag 31738 har dere opplyst: "gjelder markedsføring av diverse eiendommer, og er viderefakturert til eierne av disse eiendommene."
**Vedrørende bilag 31740 har dere opplyst: "gjelder gaver og er viderefakturert til ulike selskaper som har gitt dette som gaver."
Skattekontoret vil bemerke at gaver ikke er fradragsberettiget etter mval. § 8-3 (1) bokstav f. Det betyr at bilag 31740 ikke vil være fradragsberettiget hos de selskaper dere har viderefakturert til.
3. termin 2014
Bilag Inngående merverdiavgift Type feil
31755** 288 Ikke til bruk i virksomheten
31790* 8 186 Ikke til bruk i virksomheten
31814 860 Ikke til bruk i virksomheten
SUM 9 334
*Vedrørende bilag 31790 har dere opplyst: "gjelder tegninger vedr. mulig tilbygg for L AS, og er i sin helhet viderefakturert til dette selskapet. E AS har leiekontrakt med S på eiendommen."
**Vedrørende bilag 31755 har dere opplyst: "her er det kun fradragsført 287,50 i mva ref mva detaljer som gjelder tjenester viderefakturert G AS."
Samlet beløp for perioden 6. termin 2013 – 3. termin 2014 utgjør kr. 129 870.
I tilsvar til varsel av 27.11.2014 er dere for dette forholdet uenig i skattekontorets oppfatning og hevder således at anskaffelsene er til bruk i virksomheten og at den inngående avgiften i sin helhet er fradragsberettiget. Det er anført følgende:
"Skattekontoret synes å være av den oppfatning at unnlatelse av å ta påslag på viderefaktureringen vil innebære at Klager AS ikke har avgiftspliktig omsetning til de enkelte selskapene og derfor ikke har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffede tjenester fra de ulike leverandørene.
Det anføres at dette ikke er en riktig forståelse av fradragsbestemmelsen i mval. § 8-1. At viderefakturering uten påslag kan anses som omsetning i merverdiavgiftslovens forstand er lagt til grunn i både rettspraksis og forvaltningspraksis.
Det kan her vises til Høyesteretts dom av 20. november 2002 (Rt. 2002 S 1469 Eksakt Regnskap AS).
Eksakt Regnskap AS var frivillig registrert etter reglene før avgiftsreformen 2001 da regnskapstjenester som et utgangspunkt ikke var avgiftspliktige. Det ble så opprettet et selskap, Eksakt Regnskapsservice AS,som ikke var frivillig registrert og derfor ikke avgiftspliktig, og som betjente kunder utenfor avgiftsområdet. De ansatte hadde sine formelle ansettelsesforhold i Eksakt Regnskap AS som fikk refundert en forholdsmessig del av lønnsutgiftene uten noe fortjenesteelement fra Eksakt Regnskapsservice AS. Avgiftsmyndighetene mente at denne lønnsrefusjonen skulle pålegges merverdiavgift fordi den representerte avgiftspliktig omsetning av regnskapstjenester.
Flertallet (3) kom til at det forelå utleie av arbeidskraft som etter daværende regler ikke var avgiftspliktig omsetning, mens mindretallet (2) kom til at det forelå omsetning av avgiftspliktige regnskapstjenester. Skattedirektoratet forstår dommen slik at den fastslår et prinsipp om at avgift ikke kan unngås (dvs, at det foreligger omsetning) ved å unnlate å legge inn et fortjenesteelement ved fakturering av tjenester.
Dette prinsippet er videreført i Skattedirektoratets brev datert 10. januar 2002 vedrørende tjenester som utveksles mellom Luftfartsverket og Forsvaret, og dessuten i brev datert 6. februar 2003 vedrørende kostnadsfordeling mellom LO sentralt og medlemsorganisasjonene.
Videre kan det vises til klagenemndssak nr. 5500 hvor et morselskap hadde forestått økonomiske og administrative funksjoner for sine tre datterselskaper. Kostnadene ble fordelt på datterselskapene uten påslag.Videre heftet ikke morselskapet for feil og mangler som oppstod i forbindelse med datterselskapenes bruk av de administrative funksjonene. Morselskapet vurderte dette som avgiftsfri kostnadsfordeling og ikke en ytelse av avgiftspliktige tjenester. Det ble vist til at virksomheten var beregnet til å gå i null uten fortjeneste.
Fylkesskattekontoret anså derimot morselskapet for å drive avgiftspliktig næringsvirksomhet og etterberegnet utgående avgift på tjenestene. Fylkesskattekontoret viste til at en forutsetning for å fordele kostnader avgiftsfritt etter Rundskriv 40 er at kostnadene skal deles, hvilket de mente ikke var tilfelle. I tillegg at morselskapet ikke hadde foretatt fordeling av kostnadene slik Rundskriv 40 anviste (kopi av originalbilag, fordelingsliste mv.)
Skattekontorets etterberegning ble stadfestet av en enstemmig klagenemnd med følgende tilleggbemerkning fra ett av medlemmene:
"Enig. Jeg tilføyer at klager gjør noe langt mer enn bare å fordele kostnader for innkjøpte varer og tjenester og jeg finner det klart at klager utfører avgiftspliktige tjenester for de tre datterselskapene. Klagers nullsiktemål mht. fortjeneste er ikke avgjørende."
Denne gjennomgangen av administrativ praksis og rettspraksis viser at det kan foreligge avgiftspliktig omsetning i merverdiavgiftslovens forstand selv om det er tale om rene kostnadsrefusjoner uten påslag/fortjenesteelement.
Overført på vår sak så har Klager AS avgiftspliktig omsetning ved at innkjøpte tjenester viderefaktureres uten påslag. Inngående avgift på de innkjøpte tjenestene vil derfor være fullt ut fradragsberettiget etter hovedregelen i mval. § 8-1.
Avgiftsmyndighetenes praksis etter avgiftsreformen 2001 viser at det skal lite til for at en vare eller tjeneste anses omsatt. Det forhold at avgiftspliktige fakturerer uten påslag er som nevnt ikke til hinder for at det kan foreligge omsetning i merverdiavgiftslovens forstand.
Det forhold at en virksomhet viderefakturerer alle innkjøpte varer og tjenester uten påslag, vil imidlertid kunne få betydning i forhold til kravet til å drive næringsvirksomhet ettersom viderefakturering uten påslag vil innebære at det ikke oppnås fortjeneste til å dekke indirekte kostnader som husleie, strøm,lønnskostnader mv.
Foruten å viderefakturere innkjøpte tjenester, foretar også Klager AS særskilt fakturering av regnskapstjenester og andre administrative tjenester som leveres til de aktuelle selskapene. Dette ligger også innenfor selskapets vedtektsfestede formål som —foruten å investere i andre selskaper — også omfatter levering av administrative tjenester inkludert regnskapstjenester. For 2013 er det utfakturert kr 295 000 i administrative tjenester, og selskapet har også oppnådd overskudd i 2013.
Det er etter dette ikke tvilsomt at Klager AS driver sin aktivitet i næring og at det foreligger full fradragsrett for tjenestene som viderefaktureres til de andre selskapene.
Selv om tjenestene er fakturert uten påslag, har likevel Klager AS behandlet dette som avgiftspliktig omsetning ved at utgående avgift er blitt innberettet på omsetningsoppgavene. Dersom skattekontorets forståelse av regelverket er riktig, så har selskapet også innberettet utgående avgift uriktig. Ved etterberegning av merverdiavgift vil vi anføre at avgiftsmyndighetene har en generell plikt til å se hen til forhold som taler både til avgiftspliktiges gunst og ugunst. At det eksisterer en slik plikt kan utledes av ordlyden i mval.§ 18-1 som gir skjønnsadgang både for utgående og inngående avgift; "beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift". Hensynet til å komme frem til et korrekt avgiftsoppgjør kan også begrunne en slik plikt. Dette medfører at skattekontoret i dette tilfelle ikke kan begrense sin etterberegning til kun å tilbakeføre fradragsført inngående avgift. I tillegg må innberettet utgående avgift minkes til null. Resultatet blir da null i etterberegning av merverdiavgift siden minking av utgående avgift og minking av inngående avgift da regnes mot hverandre.
På denne bakgrunn anføres det at anskaffelsene er til bruk i avgiftspliktig omsetning som gir rett til fullt fradrag for inngående avgift, jf. mval. § 8-1. Omsetningsoppgavene er derfor ikke uriktige eller ufullstendige, og det foreligger derfor ikke skjønnsadgang etter bestemmelsen i mval. § 18-1 første ledd bokstav b. Skattekontoret bes derfor om å frafalle den varslede etterberegning med til sammen kr 129 870."
Det følger av merverdiavgiftsloven § 1-3 (1) bokstav a, at definisjonen på omsetning er levering av varer og tjenester mot vederlag.
Omsetningen er videre avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 3-1. Som følge av at viderefakturering med påslag er å anse som avgiftspliktig omsetning, foreligger det også fradragsrett for inngående merverdiavgift.
Faktum i herliggende sak er at Klager AS foretar anskaffelser på vegne av andre virksomheter. Leverandører fakturerer Klager AS som fradragsfører inngående merverdiavgift. Klager AS foretar deretter en viderefakturering av samme anskaffelse med utgående avgift. Den samlede merverdiavgiften går derfor i null for Klager AS. Bakgrunnen for å gjøre det på denne måten er som dere selv har opplyst at det er mest praktisk og hensiktsmessig, i tillegg til at det blir enklere for leverandører å forholde seg til ett selskap.
Dersom selskapet ikke tar påslag på kostnader som viderefaktureres til andre selskaper, er ikke lenger definisjonen for omsetning oppfylt, da det ikke oppkreves vederlag for tjenesten. At Klager AS velger å ikke ta seg betalt for det arbeidet som utføres og dermed ikke får dekket indirekte kostnader som husleie, strøm, lønnskostnader mv. er noe virksomheten selv må stå inne for, men da vil det som nevnt ikke kunne klassifiseres som omsetning. Denne måten å innrette seg på synes også klart å være et resultat av det interessefellesskapet som eksisterer mellom Klager AS og de ulike selskap. Vi er videre av den oppfatning at denne innretningen ikke ville vært aktuelt for uavhengige parter, jfr. mval. § 4-4. Et selskap med økonomisk formål har som mål at kunder betaler for arbeid som utføres og varer som leveres. Mellom uavhengige parter ville en måtte inngi et tilbud på det som ønskes utført og vurdere verdien av de enkelte komponenter som skal utføres og innkjøpte varer/underleveranser og deretter beregne seg et påslag.
Skattekontoret legger til grunn at det i herliggende sak ikke foreligger en leveranse av varer og/eller tjenester der Klager AS har særskilt ansvar i forbindelse med leveransen. Det synes derfor klart at det ikke er korrekt å viderefakturere leveransen og derunder avgiften. Transaksjonen er da etter skattekontorets syn å anse som rent utlegg.
Skattekontoret bemerker videre at hovedregelen om fradragsrett for inngående merverdiavgift er klar; det er kun fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser som er til bruk i egen registrert virksomhet, jfr. mval. § 8-1. De anskaffelser som vi har listet opp ovenfor er i sin helhet viderefakturert (uten påslag) til andre selskaper og er ikke til bruk i deres virksomhet. Klager AS kan da heller ikke fradragsføre den inngående merverdiavgiften i sin virksomhet, da inngående merverdiavgift på kostnader som blir viderefakturert uten påslag og hvor det ikke foreligger et særskilt ansvar for leveransen, ikke er til bruk i avgiftspliktig virksomhet for Klager AS.
Vedrørende deres henvisninger til Høyesteretts dom av 20. november 2002 (Rt. 2002 S 1469 Eksakt Regnskap AS) og klagenemndsak 5500 synes det i disse sakene å være lagt til grunn et særskilt ansvar for de tjenester og utleie som er levert fra selskapene og derav er det lagt til grunn at virksomhetene hadde avgiftspliktig omsetning.
Vedrørende deres anførsler knyttet til korrigering av fakturert utgående merverdiavgift vil skattekontoret bemerke at Klager AS kan be leverandørene utstede kreditnota til Klager AS og ny faktura til hvert enkelt selskap slik at det enkelte selskap kan vurdere sin fradragsrett på sin hånd. Klager AS kan tilbakeføre utgående merverdiavgift for feilaktig viderefakturering den termin kreditnota er utstedt og feilen er rettet overfor kjøper.
Med bakgrunn i det ovennevnte har skattekontoret vedtatt å nekte fradrag for inngående merverdiavgift for perioden 6. termin 2013 – 3. termin 2014 med et samlet beløp på kr. 129 870.
Vedrørende skattekontorets bemerkninger rundt det forhold at det må foreligge leiekontrakt, samt at gaver ikke er fradragsberettiget etter mval § 8-3 har dere anført:
"Når det gjelder forholdet som er kommentert ovenfor i punkt 2, har skattekontoret kommentert enkelte forhold som kun har betydning for kjøper. For bilag 31545 vedrørende viderefakturering av tjenester knyttet til Nybygg for L AS, har skattekontoret bemerket at det må foreligge signert leiekontrakt dersom inngående avgift skal være fradragsberettiget hos L AS. Vi er enige i dette. Men dette er et forhold som gjelder L AS, og ikke Klager AS.
(...)
Når det gjelder bilag 31740 som gjelder viderefakturering av gaver til ulike selskaper, har skattekontoret presisert at det ikke vil foreligge fradragsrett hos de selskaper som Klager AS har viderefakturert til, jf. mval. § 8 - 3 første ledd bokstav f. Vi er enige i dette, men også dette er et forhold som ikke påvirker fradragsretten hos Klager AS."
Skattekontoret vil kort bemerke at våre kommentarer rundt regelverket for kjøper av disse tjenestene er gjort utleukkende på bakgrunn av at Klager AS eller personer i denne virksomheten også inngår i ledelsen av disse selskapene og/eller utføring av regnskapsoppgaver i disse selskapene."
Klagers innvendinger til vedtaket
Klager viser innledningsvis til at de er av den oppfatning at anskaffelsene er til bruk i virksomheten etter mval. § 8-1.
Det vises til at klager er mer enn bare et passivt investeringsselskap, og at klager og utøver konsernledelse, intern regnskapsføring, samt andre administrative tjenester. Formålet er altså dekkende for den virksomhet som utøves.
Videre mener klager at det foreligger omsetning selv om klager ikke tar påslag ved viderefakturering av innkjøpte tjenester. Det vises herunder til mval. § 1-3 første ledd bokstav a og at det ved viderefaktureringen skjer en leveranse mot en motytelse. Lovens vilkår er dermed oppfylt. Videre vises det til at det i flere saker i retts- og forvaltningspraksis er slått fast at det ikke er et krav om at selger må beregne påslag for at det skal foreligge omsetning i lovens forstand. Om Høyesteretts dom vedrørende Eksakt Regnskap AS, Rt 2002 s. 1469 sier klager følgende:
"Spørsmålet i saken var om det at selskapet (B) hadde betalt for sin forholdsmessige andel av selskap As lønnsutgifter skulle betraktes som avgiftspliktig regnskapstjeneste til B. Selskapet mente at det ikke dreide se om omsetning blant annet under henvising til at A ikke beregnet seg fortjeneste ved viderefaktureringen. Avgiftsmyndighetene mente at denne lønnsrefusjonen skulle pålegges merverdiavgift fordi den representerte avgiftspliktig omsetning av regnskapstjenester. Høyesterett kom til at det forelå omsetning fra A til B. Omsetningen gjaldt imidlertid utleie av arbeidskraft, hvilket på det aktuelle tidspunkt ikke var en avgiftspliktig tjeneste."
Klager viser videre til Merverdiavgiftshåndboken 10. utg. 2014 side 39 hvor det uttales følgende om dommen: "Videre tolkes dommen slik at den stadfester prinsippet om at man ikke kan unngå å beregne avgift ved å unnlate å bake inn et fortjenesteelement ved fakturering av tjenester", samt at det samme sted vises til at det vil oppstå avgiftsplikt hvis partene innretter seg på denne måten. Dommen er videre stadfestet i Skattedirektoratets brev av 10. januar 2002 vedrørende tjenester mellom Luftfartsverket og Forsvaret, samt i brev av 6. februar 2003 vedrørende kostnadsdeling mellom LO sentralt og medlemsorganisasjonene.
I et brev av 27. november 2001 til et fylkesskattekontor uttalte SKD følgende: "Skattedirektoratet legger til grunn at det etter praksis skal lite til før man kommer til at en tjeneste er omsatt".
Klager konkluderer på bakgrunn av det ovennevnte med at klager sin viderefakturering utgjør omsetning og at de dermed har fradragsrett for de innkjøpte tjenestene etter hovedregelen i mval. § 8-1.
Klager viser videre til at det er et vilkår for fradragsrett at det drives næringsvirksomhet. Det er etter klagers oppfatning i denne forbindelse tilstrekkelig for å anses å drive i næring at virksomheten går i balanse. Her vises det til Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 side 39 hvor Skattedirketoratet uttaler at "Så lenge ikke virksomheten er tapsbringende, men går i balanse, vil det derfor også være nærliggende å komme til at virksomheten er objektivt egnet til å gå med overskudd".
Det vises til at samme konklusjon er og lagt til grunn i flere bindende forhåndsuttalelser samt andre uttalelser, eks. AV nr. 4/2000.
Klager viser og til KMVA nr. 5500 hvor de skriver følgende om saken:
"Endelig kan det vises til klagenemndssak nr. 5500 hvor et morselskap hadde forestått økonomiske og administrative funksjoner for sine tre datterselskaper. Kostnadene ble fordelt på datterselskapene uten påslag. Videre heftet ikke morselskapet for feil og mangler som oppsto i forbindelse med datterselskapenes bruk av de administrative funksjonene. Morselskapet vurderte dette som en avgiftsfri kostnadsfordeling og ikke en ytelse av avgiftspliktige tjenester. Det ble vist til at virksomheten var beregnet til å gå i null uten fortjeneste.
Fylkesskattekontoret anså derimot morselskapet for å drive avgiftspliktig næringsvirksomhet og etterberegnet utgående avgift på tjenestene. Fylkesskattekontoret viste til at en forutsetning for å fordele kostnader avgiftsfritt etter rundskriv 40 er at kostnadene skal deles, hvilket de mente ikke var tilfelle. I tillegg til at morselskapet ikke hadde foretatt fordeling av kostnadene slik Rundskriv 40 anviste (kopi av originalbilag, fordelingsliste mv.). Skattekontorets etterberegning ble stadfestet av en enstemming klagenemnd med følgende tilleggsbemerkning fra ett av medlemmene:
"Enig. Jeg tilføyer at klager gjør noe langt mer enn bare å fordele kostnader for innkjøpte varer og tjenester og jeg finner det klart at klager utfører avgiftspliktige tjenester for de tre datterselskapene. Klagers nullsiktemål mht. fortjeneste er ikke avgjørende"."
Når skattekontoret i vedtaket viser til at det i KMVA 5500 synes å være lagt til grunn et særskilt ansvar for de tjenester som er levert av selskapet, viser ovennevnte at dette ikke er riktig. Klagenemnda for merverdiavgift legger til grunn at morselskapet har avgiftspliktig omsetning til tross for at det ikke har noe reklamasjonsansvar og et nullsiktemål med hensyn til fortjeneste.
Klager viser så til at klager driver næringsvirksomhet og går med overskudd. Klager viser herunder til at virksomheten fakturerer særskilt for regnskapstjenester, samt andre administrative tjenster. For 2013 er det utfakturert for kr 295 000 i administrative tjenester og virksomheten hadde også overskudd i 2013. Det synes etter dette klart at klager driver sin aktivitet i næring, samt at det foreligger full fradragsrett for tjenester som viderefaktureres til de andre selskapene.
Avslutningsvis viser klager til en annen klagenemndsavgjørelse, KMVA nr. 6631, hvor skattekontoret hadde tilbakeført inngående merverdiavgift på innkjøpte maskiner og utstyr som ble videresolgt/leiet ut uten påslag i prisen. Klagenemnda opphevet etterberegningen og nemndas leder uttalte følgende i sitt votum:
"Skattekontorets begrunnelse er at varene ikke har vært til bruk i bedriftens næringsvirksomhet. Argumentasjonene for dette er at de 2 aktuelle kjøp/salg ikke har gitt fortjeneste og at de derved ikke kan sies å være egnet til å gi overskudd, og således ikke næringsdrift. Skal dette prinsippet følges fullt ut, vil enhver næringsdrivende som selger enkeltvarer uten fortjeneste eller med tap, ikke få fradrag for inngående merverdiavgift på de aktuelle varer.
Jeg er uenig i dette. Så lenge en bedrift går med overskudd må det regnes som næringsdrift selv om enkelttransaksjoner ikke gir fortjeneste. Det er også diverse eksempler på bedrifter som ikke har tjent penger, men som allikevel har fått fullt fradrag for inngående MVA på de aktuelle varer."
Skattekontorets vurdering
Det er etterberegning av den inngående merverdiavgiften som er påklaget i vedtaket.
Faktum i saken er at klager påtar seg kostnader på vegne av øvrige selskaper i B – gruppen/konsernet. Klager fradragsfører den inngående merverdiavgiften, og så blir anskaffelsen viderefakturert i sin helhet, altså med merverdiavgift, men uten påslag, til det selskap som anskaffelsen egentlig gjelder.
Det er ikke uenighet om faktum i saken.
Hvorvidt det selskap anskaffelsen direkte gjelder har fradragsrett for kostnaden, må vurderes konkret ihht. bestemmelsene om fradragsrett og legitimasjon i merverdiavgiftsloven.
Skattekontoret vil anføre at viderefaktureringen av kostnadene ikke kan anses som klagers avgiftspliktige omsetning og dermed ikke gi rett til fradrag, jf. mval. §§ 3-1 og 1-3 første ledd bokstav a.
Spørsmålet i saken er om viderefaktureringen fra klager til øvrige selskaper i samme konsern skal anses som omsetning eller ikke. Skattekontoret vil her presisere at de pådratte kostandene som viderefaktureres i denne saken ikke synes å være en del av en større leveranse som skal avgiftberegnes sammen med denne som en omkostning. Ei heller kan viderefaktureringen anses som et rent utlegg, jf. mval. § 4-1 annet ledd bokstav a, da anskaffelsen ikke er "utlegg pådratt i kjøpers navn og for kjøpers regning". Da det ikke foreligger noen fellesanskaffelse kan viderefaktureringen heller ikke anses som en kostnadsfordeling.
Dersom viderefaktureringen ikke anses som klagers avgiftspliktig omsetning, vil fradragsretten for den inngående merverdiavgiften på kostnaden være avskåret. Videre vil de som mottar fakturaene få en ytterligere momskostnad som ikke kan løftes av gjennom fradrag, da de ikke vil være legitimert for fradraget ved den opprinnelige fakturaen fra leverandøren. For at fradrag skal kunne oppnås, må klager be leverandørene utstede en kreditnota og en ny faktura stilet til riktig selskap. Utgangspunktet er at all omsetning av varer og tjenester er avgiftspliktig, jf. mval. § 3-1.
Etter mval. § 1-3 første ledd bokstav a er legaldefinisjonen på omsetning: "levering av varer og tjenester mot vederlag". Etter ordlyden krever omsetning både en levering og et vederlag, samt en tilknytning mellom disse.
Forarbeidene til gjeldene lov gir begrenset veiledning i hvordan omsetningsbegrepet er å forstå. "Avgjørelsen av om det foreligger omsetning i lovens forstand må uansett bygge på en konkret vurdering. Det kan dessuten være andre momenter enn de som nevnes i lovteksten som i det enkelte tilfellet bør tillegges vekt.", jf. Ot. Prp. nr. 76 (2008-2009) kap. 6.7.4.
For at omsetning skal foreligge må det for det første skje en levering fra et omsetningsledd til et annet. Det vil altså ikke foreligge omsetning ved transaksjoner innen ett og samme avgiftssubjekt. Det er heller ikke nødvendig at det skjer en fysisk overlevering av for eksempel en vare. Det er lagt til grunn i rettspraksis og teori at det avgjørende vil være det reelle innholdet i en transaksjon, og at en vil kunne se hen til kjøpsrettslige vurderinger av om det foreligger et salg/kjøp mellom to parter etter privatrettslige regler, jf. Rt. 1996 s 51 Intersport.
Videre må det foreligge et vederlag. Etter en tradisjonell oppfatning må vederlaget ha en økonomisk verdi, men loven stiller ikke noe krav til vederlagets form. Vederlaget kan være penger, varer, tjenester, oppofrelser eller ethvert annet økonomisk gode. Det synes og å være lagt til grunn i retts – og forvaltningspraksis at en ikke utelukker at det kan foreligge omsetning selv om en ikke beregner seg påslag eller annen fortjeneste, jf. Eksakt Regnskap-dommen (Rt 2002 s. 1469).
Til slutt må det foreligge en tilknytning mellom leveringen og vederlaget. Utgangspunktet for et slikt transaksjonskrav er at det foreligger et rettsforhold mellom partene som betinger en ytelse mot ytelse. I teorien er dette oppstilt som et krav til ”klar tilknytning” mellom leveringen og vederlaget. Det foreligger altså omsetning om det gjennomføres en transaksjon hvor det foreligger et vederlag for en vare eller tjeneste med en motytelse. Tradisjonelt er dette kommet til uttrykk som at det må foreligge en gjensidig bebyrdende avtale mellom to parter.
Et klart utgangspunkt for hva som utgjør tilstrekklig sammenheng mellom en ytelse og et vederlag, er at det er inngått en avtale mellom partene som eksplisitt nevner hva som skal ytes av begge parter. I tilfeller hvor en slik avtale ikke foreligger, må en se hen til andre mulige rettsgrunnlag, herunder hva som er realiteten i saken, jf. P4 – dommen (Rt 2004 s. 738).
Avgjørende tolkningsfaktorer blir etter dette teori og rettspraksis, samt de reelle hensyn som særlig gjør seg gjeldende på merverdiavgiftsrettens område.
Problemstillingen i saken blir dermed om det foreligger en levering av en vare eller tjeneste mot vederlag fra Klager AS til de øvrige selskapene.
Klager viser innledningsvis til at formålet slik det er beskrevet i skattekontorets vedtak ikke er dekkende for den aktivitet som drives i virksomheten. Det vises til at klager ikke bare er et passivt investeringsselskap, som skattekontoret synes å legge til grunn, men at virksomheten utøver konsernledelse, intern regnskapsføring samt utfører administrative tjenester knyttet til blant annet behandling av inngående og utgående fakturaer.
Skattekontoret registrerer dette og er enig i klagers anførsler om at klager driver virksomhet i næring. Det vises i denne forbindelse til side 3 i tilsvar til varsel hvor en skriver følgende: "Foruten å viderefakturere innkjøpte tjenester foretar også Klager AS særskilt fakturering (vår utheving) av regnskapstjenester og andre administrative tjenester som leveres til de aktuelle selskapene."
Skattekontoret kan imidlertid ikke se at den angitte virksomhet knyttet til konsernledelse, intern regnskapsføring og administrative tjenester som nevnt – og den særskilte faktureringen som skjer i forhold til dette – tilsier at viderefakturering av leveranser fra andre enn klager, kan anses omsatt fra klager i et nytt ledd.
Klager AS har ikke tatt påslag (beregnet fortjeneste) ved viderefaktureringen, noe som i seg selv kan tilsi at det ikke foreligger omsetning.
Klager viser til at det er slått fast i flere rettsavgjørelser at omsetning kan foreligge selv om en ikke tar påslag på utførte tjenester. Skattekontoret er ikke uenig i at det etter omstendighetene i noen tilfeller kan foreligge omsetning selv om det ikke tas påslag, jf. under.
I nærliggende sak har klager påtatt seg å betale kostnader på vegne av andre selskaper, men i eget navn. Når så disse anskaffelsene viderefaktureres, gjøres det uten et fortjenesteelement, da det ikke tas påslag. Dette er ifølge rettspraksis ikke avgjørende for om en leveranse likevel kan fremstå som omsetning, all den tid det fremstår som sannsynlig at den kan gå med overskudd. Dette ble og resultatet i Eksakt Regnskap – dommen (Rt 2002 s. 1469), som klager har vist til. I denne saken var spørsmålet om pengeoverføringene mellom selskap A og B var å anse som vederlag for ytelser eller en ren kostnadsdeling/refusjon av lønnskostnader. De ansatte i selskap A utførte regnskapsoppdrag for begge selskapene, men var kun ansatt i selskap A. A bokførte og betalte alle driftskostnader, mens B betalte sin andel i samsvar med den tid de ansatte i A brukte på å utføre tjenester for B`s kunder. Den forholdsmessige bruken av kontorrekvisita ble fakturert B med merverdiavgift, mens oppdragene de ansatte i A utførte for B ble fakturert uten merverdiavgift. Vederlaget for disse oppdragene ble ansett som lønnsrefusjon. Avgiftsmyndighetene mente at A omsatte regnskapstjenester til B. Høyesteretts flertall kom til at A leide ut arbeidskraft til B (som på dette tidspunktet ikke var en avgiftspliktig tjeneste).
Utover at dommen av Skattedirektoratet er ansett for å stadfeste prinsippet om at man ikke kan unngå å beregne avgift ved å unnlate å bake inn et fortjenesteelement ved fakturering av tjenester, er problemstillingen en annen enn i foreliggende sak. I dommen utførte ansatte i selskap A oppdrag for kundene i selskap B.
Et lignende tilfelle ble behandlet i brev fra Skattedirektoratet til et fylkesskattekontor av 27. november 2001. Dette gjaldt også arbeidstakere som arbeidet i flere virksomheter, men hvor bare den ene hadde arbeidsgiveransvar. Lønnskostnader osv ble fordelt forholdsmessig mellom de ulike selskapene. Selv om innbetalingene ikke ga noen fortjeneste til det selskapet med arbeidsgiveransvar fant man likevel at innbetalingene måtte anses som vederlag for en avgiftspliktig ytelse, her arbeidsutleie.
I denne saken faktureres altså selskapene for tjenester utelukkende utført av andre enn klager. Det kan ikke knyttes noen form for merverdi til denne aktiviteten på klagers side. Det er ikke beregnet fortjeneste, men heller ikke andre kjennetegn på omsetning kan relateres til aktiviteten. Klager har ikke plikter eller ansvar knyttet til oppfyllelse av de aktuelle leveransene. Avtale som gjør klager til ansvarlig leverandør forligger ikke, og da mangler relevant obligasjonsrettslig tilknytning mellom levering og vederlag. I realiteten har klager kun påtatt seg å legge ut for kostnader som tilhører de andre selskapene i konsernet, slik at viderefaktureringen, etter skattekontorets oppfatning, er å anse som en kostnadsdekning og ikke omsetning. Kravet til at det må foreligge en transaksjon er dermed ikke oppfylt, og da foreligger det heller ikke noen omsetning. Selv om viderefaktureringen i normaltilfellene merverdiavgiftsmessig vil være et nullsumspill for staten, er det likevel slik at det kun er omsetning som skal avgiftsbelegges, og det er derfor viktig å kunne trekke skillelinjen for hva som ikke er omsetning i merverdiavgiftrettens forstand.
I denne klagen blir det for eksempel levert en arkitekttjeneste, og det riktige ville da være at mottaker ble fakturert for den tjenesten som er bestilt/levert, og ikke at denne leveransen blir ansett som to leveranser istedenfor en. Dette er et utslag av nøytralitetsprinsippet i avgiftsretten, hvor det er viktig at alle ledd skal avgiftbelegges samtidig som ikke flere ledd enn det som følger av loven skal avgiftbelegges. Det skal innberettes avgift for enhver transaksjon som er omsetning, og motsetningen av dette er at man kan kreve fradrag for inngående avgift på varer og tjenester til bruk i virksomheten, jf. mval. § 8-1 første ledd.
Videre er det viktig å trekke skillet mellom viderefakturering som kostnadsdekning og som omsetning av hensyn til potensialet for provenytap som foreligger for staten i slike tilfeller. Det kan for det første oppstå et likviditetstap ved at en kostnad fradragsføres og viderefaktureres i ulike terminer. Videre kan det ved tap på krav bli aktuelt med tapsføring av en fordring i flere ledd, og ved manglende fortjenesteelement i viderefaktureringen.
Hensynene nevnt ovenfor tilsier at en ikke bør tillate at en viderefakturering behandles som omsetning, når realiteten bak faktureringen er kostnadsdekning, selv om faktureringen i denne konkrete saken vil utgjøre et nullsumspill for staten.
Klager viser avslutningsvis til 2 klagesaker, KMVA 5500 og KMVA 6631, som klager tar til inntekt for at en virksomhet kan drives i næring selv uten fortjenesteelemt og eventuelt påslag. Til dette vil skattekontoret vise til, som nevnt ovenfor, at vi er enig med klager i at klager driver næringsvirksomhet, samt at manglende påslag ikke nødvendigvis tilsier at en ikke kan anses for å ha omsetning. Imidlertid finner skattekontoret grunn til å påpeke at i KMVA 5500 ble klager ansett for å levere økonomiske og administrative funksjoner for sine datterselskaper, og at denne leveransen av tjenester måtte anses som en avgiftspliktig omsetning, og ikke kunne behandles som en kostnadsfordeling etter Rundskriv 40 modellen. Dette til forskjell fra denne saken hvor skattekontoret er av den oppfatning at viderefaktureringen ikke innebærer verken leveranse eller transaksjon av tjenester mellom partene.
Det samme kan sies om KMVA 6631, selv om forholdet i denne saken ble behandlet som omsetning av partene selv, mens skattekontoret mente at dette ikke var en omsetning. Igjen skjer det en leveranse (utleie av maskiner/utstyr), som altså anses som omsetning selv om utleien skjer uten fortjeneste.
Skattekontoret har på ovennevnte grunnlag kommet til at vilkårene for tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift er oppfylt.
Skattekontorets innstilling til vedtak
Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k:
Det påklagede vedtak stadfestes.
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:
"Uenig i tilleggsavgift. Etter mitt syn foreligger det ikke noen tapsrisiko for staten. Skatteetatens praksis vedr påslag i denne type saker er etter mitt syn svært formalistisk. Slik jeg ser det burde Skatteetatens kontrollressurser vært anvendt mer fornuftig."
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
Det ble etter dette fattet slikt
V e d t a k:
Som innstilt.