Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Reduksjon av inngående avgift med kr 214 848

Stikkord:  Kreditnota

Bransje:  Entreprenørvirksomhet

Mval:   § 15-10

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 3. september 2015 i sak KMVA 8631 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 3. termin 2012. Selskapet står registrert med følgende formål: "Entrepenørvirksomhet innen bygg og anlegg."

Skattekontoret fattet 16. april 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift knyttet til 5. termin 2014. Vedtaket ble påklaget i brev av 6. mai 2015.

Påklagd beløp er følgende:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig, som har kommentert denne i brev av 15. juni 2015.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om kontroll 03.12.2014
2 Varsel om fastsettelse 22.01.2015
3 Tilsvar 05.02.2015
4 E-poster vedrørende fakturering 04.03.2015
5 Krav og motkrav 21.06.2014
6 Motregning med erstatningskrav 09.03.2015
7 Kreditnotaen 31.10.2014
8 Vedtak 16.04.2015
9 Klage 06.05.2015
10 Merknader til innstillingen 15.06.2015

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold: Reduksjon av inngående avgift med kr 214 848

1. Tilbakeføring av fradragsført inngående avgift

1.1 Sakens faktum
Klager AS leverte 28. november 2014 omsetningsoppgave for 5. termin 2014, som viste kr 701 942 i avgift til gode.

Skattekontoret varslet i brev av 3. desember 2014 om en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven. Virksomheten sendte inn etterspurt dokumentasjon 16. desember 2014.

Skattekontoret varslet i brev av 22. januar 2015 om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %. Skattekontoret viste til at virksomheten ikke hadde bokført inngående kreditnota nr 1000982, datert 31. oktober 2014, utstedt av A AS c/o advokat B.

Kreditnotaen skyldtes prisavslag som følge av at A AS hadde målt produsert kontraktsarbeid for høyt, reklamasjoner for mangelfull levering samt fakturert tilleggsarbeid som ikke hadde blitt godkjent av Klager AS. Kreditnotaen reverserte tidligere fakturert merverdiavgift med kr 214 848,80. Skattekontoret viste til at Klager AS skulle ha bokført kreditnotaen og dermed reversert deler av tidligere fradragsført inngående avgift.

Fra tilsvar av 5. februar 2015 siteres følgende: ”Det henvises til en kreditnota 1000982, datert 31.10.2014, utstedt av A AS. Denne kreditnotaen er aldri mottatt av Klager AS, og vi stiller oss undrende til hvem som kan ha utstedt denne kreditnotaen over et år etter at A AS ble slått konkurs.

Klager AS hadde i 2013 et større byggprosjekt hvor blant andre A AS ble engasjert som underleverandør. I september 2013 gikk A AS konkurs. Det var ved konkursen noen inngående fakturaer fra A AS som ikke var blitt betalt, og banken som overtok konkursboet tok kontakt for å kreve pengene. Klager AS kontaktet advokat og det ble enighet om motregningsrett på grunn av ulempene Klager AS hadde, da deres leverandør gikk konkurs midt under et prosjekt. Banken har bekreftet at de ikke kommer til å kreve noe fra Klager AS. Denne bekreftelsen kom 1. oktober 2014.

Dette blir da å regne som en erstatning til Klager AS fra boet, fordi A AS gikk konkurs midt i prosjektet. Denne erstatningen er bokført som en kostnadsreduksjon i Klager's regnskaper på bilag nr. 2000631 i oktober 2014. Konklusjon: Klager AS har ikke mottatt kreditnota nr. 1000982 fra A AS. Utestående fordringer som A AS hadde mot Klager AS ved konkursåpningen, er gjort opp ved motregning som erstatning for ekstra kostnader dette har medført for Klager AS. Erstatning er ikke avgiftspliktig i merverdiavgiftslovens forstand. Vi mener derfor at innsendt omsetningsoppgave for september – oktober 2014 er korrekt og at det ikke er grunnlag for etterberegning av avgift."

I e-post av 4. mars 2015 oversendte virksomheten dokumentasjon knyttet til oppgjøret mellom A AS og Klager AS. Vedlagt lå blant annet en e-post fra C til D datert 8. oktober 2014: ”Som nevnt tidligere "sitter" vi på en del fakturaer tilhørende A AS. Firmaet gikk konk. under arbeidene ved E. Hvilket medførte at vi anførte mangler ved disse fakturaene, samt at vi foretok et motkrav for kostnader vi ble påført, når A meldte oppbud.

Som e-posten under sier, har vi nå løst saken med banken til A, ved at banken ikke gjør noe krav i fordringene, som banken i utgangspunktet trodde var gyldige. Banken henlegger derfor saken."

Som vedlegg til e-post av 10. mars 2015 kom uttalelser fra A AS sin advokat. Av et brev av 21. juni 2014, med tittel "MOTREGNING BEVIS OG DIALOG" fremgår det at det eksisterte flere krav mellom partene. A AS hadde levert entreprenørtjenester til Klager AS. Klager AS hadde flere innsigelser mot arbeidet som var utført og fakturert.

For det første mente Klager AS at selger hadde "målt produserte kontraktsarbeider til en verdi som er for høy med kr. 562 593,01. For det andre hadde Klager AS reklamert på tilleggsarbeider, men mottatt fakturaer for dette på kr 147 880,26. For det tredje hadde Klager AS betalt for tilleggsarbeider med forbehold, og kr 148 921,94 kreves tilbake grunnet forbeholdet. For det fjerde mente Klager AS å ha et erstatningskrav mot selger som følge av tap knyttet til at kontrakten ikke ble oppfylt (grunnet konkursen). Erstatningskravet var på kr 953 000.

Sparebanken F hadde pant i A AS sine utestående fordringer mot Klager AS. Banken aksepterte at det ikke var noe å tjene på å forfølge beløpene, grunnet Klager AS sine motkrav og motregningsrett.

Skattekontoret fattet 16. april 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift. Vedtaket ble påklaget i brev av 6. mai 2015.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Fra skattekontorets vedtak siteres: ”Skattekontoret har mottatt dokumentasjon, en inngående kreditnota datert 31.10.2014, som ikke kan sees bokført i tilsendt bilagsmateriell for september – oktober 2014 / innberettet på mottatt omsetningsoppgave september – oktober 2014.

Kreditnotaen det henvises til er: Inngående kreditnota 1000982, datert 31.10.2014, utstedt av A AS c/o advokat B til Klager AS. Årsak kreditering oppgitt til: Prisavslag pga at A AS har målt produsert kontraktsarbeide for høyt, reklamasjoner mangelfull levering, samt fakturert tilleggsarbeid som ikke er godkjent av Klager AS. Kreditnotaens totalbeløp er oppgitt til å være kr 1 074 244,01 hvorav kr 214 848,80 gjelder 25 % merverdiavgift.

Merverdiavgiftslovens § 15-9 sier at merverdiavgift skal oppgis i omsetningsoppgaven for den terminen dokumentasjonen er utstedt. Dette i henhold til bestemmelsene i bokføringsloven.

I tilsvar mottatt 05.02.2015 opplyses det at kreditnota 1000982, datert 31.10.2014, utstedt av A AS c/o advokat B aldri er mottat av Klager AS. Kreditnotaen er stilet til virksomhetens tidligere adresse; Bveien 14, X, men anses allikevel korrekt utstedt. Kopi av kreditnotaen følger vedlagt.

I tilsvarets ettersendte bilagsmateriell mottatt 10.03.2015 opplyser advokat G at han bistod Klager AS med forhandlinger om sluttoppgjør under avtale med A AS. Forhandlinger utifra Klager AS sine fire separate brev, alle datert 25.09.2013 og adressert til advokat B, med deres motkrav av A AS. Krav 1-3 basert på unnlatt eller manglende utførelse netto kr 859 395,21 og krav 4 basert på egne kostnader som følge av kontraktsbrudd netto kr 953 000,-.

Tvisten ble initiert ved panthaver Sparebanken F som krevde oppgjør for utestående fordringer de hadde pant i. Forhandlingsresultaet innebar at krav 1-3 ikke ble honorert og at krav 4 ble bragt til motregning. Beløpene i kreditnota er identiske med Klager AS sine krav 1-3. Vi anser derfor at kreditnotaen er korrekt utstedt."

1.3 Klagers innsigelser
I klagen anføres ulike grunnlag for at skattekontorets etterberegning må oppheves: • Kreditering ikke foretatt av rett subjekt (feil faktum) • Kreditering er ikke foretatt av rett organ hos selger (feil faktum) • Prejudisiell vurdering av om krediteringen er rettmessig fremgår ikke av vedtaket (mangelfull begrunnelse og saksbehandlingsfeil) • Krediteringen mangler hjemmel (feil rettsanvendelse)

Vedrørende feil subjekt siteres følgende: ”Kreditnotaen er angitt med fakturautsteders organisasjonsnummer. Det er angitt bostyrer som kontaktperson. Det fremstår som at beslutningen er tatt av boet. Det er ikke sannsynliggjort om kreditnotaen er utstedt av A AS, org. nr. XXX ("A").

Det anføres at kreditnotaen ikke er utstedt av A."

Vedrørende at kreditnotaen er utstedt av feil organ siteres: ”Det er ikke redegjort for ansettelses eller kompetanseforhold i A under konkursen. Det er ikke avklart (a) om A har fattet en beslutning om å kreditere, eller (b) om et kompetent organ i A har tatt slik avgjørelse. Det naturlige ville være at daglig leder eller styret tok stilling til et slikt spørsmål. Det bemerkes at daglig leder og styreleder har personlige økonomiske interesser i spørsmålet om refusjon av merverdiavgift. Han vil derfor være inhabil til å delta i slik avgjørelse, jf. aksjeloven § 6-27. En refusjon vil kunne gå til fradrag i personlig ansvar overfor As bank som har pant i fordringene. En slik urimelig fordel er forbudt, jf. aksjeloven § 6-28.

Selskapet har ingen konkrete holdepunkter for at noe galt har skjedd, men påpeker at det foreligger et motiv for å kunne strekke hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av korreksjon (kreditnota)."

Videre siteres følgende om boets kompetanse til å kreditere: ”Boet har ingen kompetanse til å foreta kreditering. Fordringene er abandonert, og boet har derved oppgitt sitt beslag over dette aktivumet (fordring på merverdiavgiftsrefusjon som følge av en kreditering med tilstrekkelig hjemmel)".

Vedrørende feil saksbehandling siteres: ”Vedtaket "legger kreditnotaen til grunn". Selskapet vil hevde at Skatteetaten må prejudisielt vurdere om det er tilstrekkelig hjemmel for krediteringen. Slik vurdering fremgår ikke av vedtaket, og dersom slik vurdering er foretatt, kan den ikke etterprøves (bare etterlyses). Mangelfull begrunnelse er en saksbehandlingsfeil."

Vedrørende feil rettsanvendelse siteres: ”Selskapet vil hevde at krediteringen mangler hjemmel. Skatteetatens antakelse at kreditnotaen er gyldig, baserer seg på uriktige forutsetninger. Det er redegjort for sakens obligasjonsrettslig opprinnelse tidligere, og poengene er at • A utstedte samtlige fakturaer i 2013 basert på at de var kontraktsmessige. • Boet abandonerte fordringene til debitor. • Panthaver, Sparebanken F fastholdt kravene, og startet innfordring med prosessvarsel i juni 2014. Banken ble bistått av advokat H. • I sluttforhandlingene krevet banken sine sakskostnader dekket. • Resultatet ble at partene ikke utvekslet verdier.

Selskapet har i nesten to år anført innsigelser til fakturautsteder, dens panthaver og panthavers advokat som alle har fastholdt kravenes eksistens og størrelse.

Selskapets innsigelser ble aldri akseptert fra bankens eller As side. Kravene ble heller ikke trukket tilbake. Tvisten ble løst ved at panthaver 1. oktober 2014 via sin advokat besluttet "ikke å følge kravet videre opp og henlegge saken".

Kreditnotaen er utstedt over ett år etter konkursåpning. Den ble aldri sendt selskapet. Disse forhold innebærer etter en samlet vurdering at kreditering savner hjemmel. Et krav som ikke kan inndrives, skal avskrives, ikke krediteres. Om manglende innfordring skyldes debitors manglende betalingsevne eller om fordringene er oppgjort ved motregning, spiller ingen rolle. I begge tilfeller er utgangspunktet at kravet eksisterer.

Krediteringen tar sikte på at fakturaene er feil. Selskapet anfører at alle aktørers handlinger har vært basert på at kravene eksisterer."

Fra klagers merknader til innstillingen siteres: ”1 Oversikt Skatteetaten hevder boet har kompetanse til å kreditere kravene, og at kravene ikke eksisterte basert på obligasjonsrettslig grunnlag. Klager AS hevder at kravene bestod, og at de ble oppgjort ved motregning. Prisavslagsargumenter ble ikke akseptert i forhandlingene. Panthaver valgte ut fra prosessøkonomiske grunner (motregningen) å avstå fra videre tvangsforfølgning. Våre anførsler i brev av 6. mai 2015 står fast.

2 Faktum

2.1 Faktum
13. september 2013: Konkurs åpnes i A AS (leverandør) og Klager (kunde) bestrider tidligere fakturerte leveranser

5. november 2013: Abandoneringserklæring fra konkursboet

19. november 2013: Konkursdebitors avtale med advokat om inndrivelse av utestående fordringer

1. oktober 2014: Både banken og konkursdebitor fastholder kravenes eksistens og størrelse, men tvisten løses ved at banken "henlegger saken". Et krav som ikke kan inndrives, skal tapsføres, ikke krediteres. Klager fører sitt 2014 regnskap og omsetningsoppgaver i samsvar med dette.

31. oktober 2014: Bostyrer utsteder kreditnota som ikke når Klager

17. november 2014: Bostyrer skriver i epost (til Skatteetaten?) at opprinnelige belastninger var "feilaktig fakturert..... Boet har funnet å kunne akseptere de kjøpsrettslige innsigelsene"

Det virker som Klager AS og Skatteetaten har samme faktum. Det er forståelsen av faktum som avviker.

2.2 Faktumforståelse
Skatteetaten forstår faktum slik at tvisten først ble løst ved den siste eposten (17. november 2014). Det brukes formuleringer som "partene har avklart tvisten ved å komme til enighet", "enighet om misligholds-innsigelsene", "partene ble enige om" og at "selger etterhvert har godtatt innsigelsene".

Disse formuleringene er fra bostyrer. Han var ikke del av forhandlingene. Det var panthavers advokat som førte argumentasjonen for kreditorposisjonen. Tvisten endte ikke med noe forlik, bare en erklæring om at banken ikke ville saksøke Klager AS for oppgjør under fakturaene. Henleggelsen refererer til at prosessvarselet ikke ville bli fulgt opp med søksmål. Panthaver krevet deretter sine sakskostnader dekket, noe Klager AS ikke aksepterte. Begge disse forhold indikerer at partsviljen hevdet at kravene eksisterte hele tiden. At konkursdebitor var fast bestemt på kravenes eksistens fremgår av brev fra Konkursdebitors advokat som vedlegges som

 Bilag 1:
Brev til Klager AS fra Advokatifrma I DA 23. januar 2014  Bilag 2: Brev til Klager AS fra Advokatfirma I 9. mai 2014

Klager AS mener at tvisten ble endelig løst tidligere, 1. oktober 2014, som angitt ovenfor, også understøttet av boets abandonering. Panthavers henleggelse ved eposten 1. oktober 2014 fra bankens advokat lyder i sin helhet som følger: "Saken er gjennomgått med banken på ny. Vi har kommet til at kravet mot Klager ikke vil bli fulgt opp, og henlegger nå saken". Det er med andre ord lite som gir grunn til å tolke dette som et prisavslag.

3 Rettslige argumenter

3.1 Krediteringen hadde ikke hjemmel
Skatteetaten viser til x tingrett om bostyrers generelle kompetanse til kreditering. De avgjørelsene som Klager AS viste til i sin klage er ikke kommentert. Vi sier til vårt brev 6. mai 2015 der vi poengterte at Klager i nesten to år anførte innsigelser til fakturautsteder, dens panthaver og panthavers advokat, som hele tiden fastholdt kravenes eksistens og størrelse. Klager AS fastholder derfor at krediteringen manglet hjemmel og var basert på uriktige forutsetninger. Poengene gjentas her: • A utstedte samtlige fakturaer i 2013 basert på at de var kontraktsmessige. • Boet abandonerte fordringene til debitor. • Panthaver, Sparebanken F fastholdt kravene, og startet innfordring med prosessvarsel i juni 2014. Banken ble bistått av advokat H. • I sluttforhandlingene krevet banken sine sakskostnader dekket. • Resultatet ble at partene ikke utvekslet verdier.

Klagenemnda bes om å vurdere avgjørelsene Klager AS viste til i lys av at krediteringen i nærværende sak ble gjort uten ytterligere dokumentasjon og i strid med fakturautsteders og panthavers påstander over en lengre periode. Krediteringen virker motivert av at boet tilføres midler og uten hensyn til kravenes eksistens eller størrelse.

3.2 Bostyrer uten kompetanse etter abandonering
Skatteetaten hevder at boet har kompetanse til kreditering selv etter abandonering. Klager AS fastholder at bostyrer mangler kompetanse over Konkursdebitors fordringer når disse er abandonert. Situasjonen i den anførte avgjørelse fra x tingrett var i så henseende ulik den foreliggende.

Abandonering kan ikke likestilles med overdragelse av pengekrav. Ved konkurs dreier det seg om at beslagsretten gjøres gjeldende/opprettholdes med henblikk på boets adgang til å kunne råde over aktiva. Boets råderett oppheves ved abandoneringen når bostyrer finner eiendelen er uten økonomisk interesse for boet. Etter at abandonering har funnet sted, kan boet ikke disponere over fordringen, heller ikke kreditere.

3.3 Betydningen av motregning
Klager AS hadde motkrav, og fakturautsteder hadde ikke oppnådd noen dekning uansett om kravene eksisterte fullt ut. Det er vesentlig i denne saken at panthavers henleggelse av fordringsinndrivelsen skjer som følge av manglende utsikt til dekning, og uten hensyn til kravenes eksistens (om det var grunnlag for prisavslag).

Det er ikke klart hvordan saken hadde vært dersom motkravene ikke hadde vært fremmet. Dersom panthaver hadde oppgitt kravene som følge av innsigelser mot kravenes eksistens, hadde kreditering vært naturlig. I dette tilfellet skjer panthavers henleggelse av fordringsinndrivelse som følge av redusert dekningsutsikt på grunn av motretning. Det må legges vekt på at saken startet med prosessvarsel, og at banken og fakturautsteder hadde bestemte oppfatninger av kravets eksistens og størrelse.

4 Hypotese om delvis kreditering

Klager AS' prinsipale anførsel er som det fremgår ovenfor, at det ikke foreligger et rettmessig grunnlag for kreditering. Saken ble ikke avklart ved enighet om innsigelser (prisavslag), men ved en ensidig henleggelses-beslutning av den ene parten/panthavers advokat som følge av prosessøkonomiske grunner. Hovedårsaken var motkravet som var anvendt til motregningen. Dersom man subsidiært likevel skulle legge en hypotetisk "enighet mellom partene" til grunn, er det uklart hva denne enigheten kunne ha bestått i; full kreditering uten ny fakturering, full kreditering med delvis ny fakturering eller ingen kreditering. Dette måtte partene i så fall ha kommet fram til i en videre grundig og detaljert saksbehandling av alle enkeltdeler av hver faktura. Resultatet av en eventuell slik prosess er uvisst. Selv om det subsidiært forutsettes at boet hadde kompetanse til å foreta kreditering, til tross for eller i fravær av abandonering, foreligger således intet grunnlag for å fastslå de verdimessige konsekvensene av en slik mulig enighet mellom partene. Uten videre å forutsette full kreditering, slik bobestyrer synes å ha gjort, er således gjort i mangel av et fullgodt obligasjonsrettslig grunnlag.

5 UTENFORLIGGENDE HENSYN

Skatteetaten anfører at konkursdebitors interesse av kreditering ikke kan ha noe å si for om kreditnotaen kunne utstedes. Klager AS er helt enig i dette. Samtidig gjelder at et krav som eksisterer ikke skal krediteres, når det er gjort opp ved motregning. Poenget her er at krediteringen er motivert av andre forhold enn vurdering av kravenes eksistens og størrelse. Klager AS vil påstå at krediteringen var motivert av utenforliggende hensyn.

Partene ble ikke enige om kreditering. Spørsmålet om kreditering var ikke en del av forhandlingene mellom partene. Kreditering ble foretatt av boet (ikke debitor eller panthaver) først en måned etter avsluttede forhandlinger. Krediteringen ble deretter begrunnet overfor Skatteetaten tre uker senere. Dette kan gi skinn av en taktisk avigftsmessig manøver i ettertid."

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen
Skattekontoret registrerer innledningsvis at konkursdebitor A AS ble reaktivert i Merverdiavgiftsregisteret som følge av en utstedt kreditnota datert 31. oktober 2014. Virksomheten, som var under konkursbehandling, sendte da inn omsetningsoppgave for 5. termin 2014 som viste kr 214 845 i negativ utgående avgift.

I e-post av 17. november 2014 fra advokat B opplyses følgende: ”Som du ser, dreier det seg om kreditering av tidligere feilaktig fakturert, dvs at kunden ikke har godtatt det som ble fakturert. Boet har funnet å kunne akseptere de kjøpsrettslige innsigelsene, og må følgelig besørge kreditering.

For at konkurs-foretaket skal få innberettet dette, må det produserer papir-omsetningsoppgave for 5. termin 2014."

Kreditnotaen er utstedt av A AS, med adresse c/o advokat B. Kreditnotaen er stilet til Klager AS, adresse Bveien 14, x. Kreditnotaen gjelder følgende poster: ”Prisavslag p.g.a. at A har målt produserte kontraktsarbeide for høyt: -562 593,01 Prisavslag p.g.a. reklamasjoner for mangelfull levering: -147 88026 Prisavslag p.g.a. fakturert tilleggsarbeid som ikke er godkjent av Klager: -148 921,94"

Samlet sett innebar kreditnotaen en reduksjon av tidligere fakturert utgående avgift med kr 214 848,80.

Klager AS sin registrerte adresse er nå Dveien 8, xx. Skattekontoret legger til grunn at Klager AS ikke mottok kreditnotaen fordi den var sendt til virksomhetens tidligere adresse. Varslet tilleggsavgift ble derfor frafalt. Problemstillingen er nå kun et materielt avgiftsspørsmål: Om Klager AS må benytte kreditnotaen til å redusere inngående avgift, eller om Klager AS ikke behøver å forholde seg til kreditnotaen.

Skattekontoret vil først behandle de formelle anførslene i klagen.

Den første og andre anførselen er at det ikke er sannsynliggjort at kreditnotaen er utstedt av A AS (konkursdebitor), og at bostyrer ikke har kompetanse til å utstede kreditnotaen på vegne av konkursdebitor.

Skattekontoret mener det ikke kan være tvilsomt at bostyrer kan foreta avgiftsmessige disposisjoner på vegne av konkursdebitor. Selv om det går et avgiftsrettslig skille mellom handlinger foretatt før og etter konkursåpningstidspunktet, vil det i praksis være bostyrer som sitter på tilgangen til å gjennomføre disposisjoner etter at det er åpnet konkurs i et aksjeselskap. Situasjonen er imidlertid ofte at bostyrer ikke vil bruke ressurser på å rette feil foretatt av konkursdebitor dersom dette ikke tilfører boet verdi.

Når et selskap går konkurs kan det være mange utestående fordringer, og årsaken til dette kan gjelde både at kjøper har innsigelser mot kravet, eller at kjøper ikke har evne til å betale. Bostyrer kan i et slikt tilfelle åpenbart avklare forholdene, herunder besørge enten kreditering eller tapsføring avhengig av hva som er den konkrete årsaken til at fordringen ikke blir betalt.

Skattekontoret kan ikke se grunnlaget for at bostyrer ikke skal være kompetent til å utstede en kreditnota på vegne av konkursdebitor i en slik sammenheng. Selv om levering og fakturering er gjennomført før konkursåpning, er det først når partene har avklart tvisten at det foreligger et grunnlag for å utstede kreditnotaen. Bostyrer må normalt anses å ha kompetanse til å utstede kreditnotaen på vegne av konkursdebitor. At det er i konkursdebitors interesse at kreditering skjer kan ikke ha noe å si for om kreditnotaen kunne utstedes eller ei, det avgjørende må være om det forelå et materielt grunnlag for A AS til å utstede en kreditnota og redusere utgående avgift.

Skattekontoret viser for øvrig til Oslo tingretts dom av 1. mars 2012 (MTU Nett AS). Bostyrer for to selskaper som hadde gått konkurs (selger og kjøper) oppdaget i denne saken at selger feilaktig ikke hadde beregnet merverdiavgift for leveranser til kjøper. Bostyrer krediterte og utstedte ny faktura med merverdiavgift. Konkursboet til kjøper ønsket fradrag for den etterfakturerte avgiften som ikke ville bli innbetalt av konkursboet til selger. Det var ikke tvilsomt at bostyrer hadde kompetanse til å foreta kreditering og fakturering. Det omtvistede i saken var kun om kjøper kunne nektes fradragsrett etter en tolkning av merverdiavgiftsloven    § 8-1.

Skattekontoret mener det ikke kan være tvilsomt at bostyrer kan foreta handlinger på vegne av konkursdebitor som en alminnelig medhjelper, og går med dette over til å vurdere om A AS hadde et materielt grunnlag for å kreditere i dette tilfellet.

Det grunnleggende utgangspunktet er at en kreditnota skal reflektere feil eller mangler i en tidligere faktura. I denne saken vil det være grunnlag for delvis kreditering av tidligere fakturaer dersom det forelå et rettslig begrunnet prisavslag knyttet til leveransene fra A AS til Klager AS.

Det er opplyst at A AS har levert tjenester til Klager AS som underleverandør i et entrepriseoppdrag. I brevet av 21. juni 2014 fra advokat G til advokat H viser Klager AS til at de ikke vil betale de utestående fordringene som banken til A AS hadde pant i, fordi Klager AS har en rekke motkrav mot A AS. I punkt 2.2 redegjøres det for fire motkrav, der post 1-3 gjelder misligholdskrav mens post 4 gjelder et erstatningskrav.

Misligholdskravene Klager AS anfører i post 3 samsvarer nøyaktig med postene som selger senere krediterte som prisavslag i kreditnotaen.

På bakgrunn av dette har skattekontoret problemer med å forstå klagers anførsel om at innholdet i en eventuell enighet om prisavslag uansett ikke var avklart. Det fremstår ikke tvilsomt at partene var enige om tvistebeløpenes størrelse.

Til brevet av 21. juni 2014 var det også vedlagt bilag som dokumentasjon på misligholdskravene. Bilag 1 er et brev datert 25. september 2013, hvor det reklameres på at selger har fakturert for en større leveranse enn det som i realiteten er levert. Klager AS som kjøper foretok egne målinger av det leverte, og mente de hadde blitt overfakturert. Det ble bedt om dialog vedrørende dette. Bilag 2 er et brev datert 25. september 2013, hvor Klager AS reklamerer på utførte tilleggsarbeider. Det ble bedt om dialog vedrørende dette. Bilag 3 er også et brev datert 25. septembe 2013, som gjelder tilleggsarbeider.

Det pågikk forhandlinger mellom banken som panthaver i fordringene og Klager AS, men det ble til slutt enighet om misligholdsinnsigelsene, og det ble 10. oktober 2014 utstedt en kreditnota fra A AS til Klager AS i tråd med mangelskravene anført av Klager AS.

Skattekontoret kan naturligvis ikke utelukke at prosessøkonomiske hensyn generelt kan spille inn for en selgers beslutning om å akseptere en mangelsinnsigelse, men kan ikke se at dette kan få betydning i denne saken når det foreligger dokumenterte mangelsinnsigelser fra Klager AS som etter skattekontorets syn sannsynliggjør at det foreligger et reelt prisavslag. Selv om selger i utgangspunktet ikke var enig i Klager AS sine krav om prisavslag, må det legges til grunn at innsigelsene senere ble godtatt.

Skattekontoret mener partene ble enige om at det forelå et rettslig begrunnet prisavslag, og at selger da hadde et grunnlag for å foreta en delvis kreditering av tidligere fakturaer, som i tillegg til å redusere selgers utgående avgift også skal redusere kjøpers inngående avgift. Skattekontoret kan ikke se at det er grunnlag for at kjøper skal beholde fradrag for merverdiavgift som ikke skal betales til selger grunnet mangler ved leveransene.

Skattekontoret viser særlig til at det er Klager AS selv som hele tiden har hevdet at det har foreligget mangler ved leveransene. Når selger godtar innsigelsene og foretar kreditering, som beløpsmessig nøyaktig samsvarer med innsigelsene til Klager AS, fremstår det for skattekontoret noe underlig at selskapet nå hevder at det ikke forelå mangler ved leveransene, men at selger hadde andre motiver for å gjennomføre krediteringen.

Skattekontoret kan videre ikke se at den omstendighet at konkursboet har abandonert fordringene mot Klager AS innebærer at konkursdebitor ikke har grunnlag for å kreditere fordringene. Skattekontoret vil vise til at et pengekrav kan selges uten at selger (opprinnelige kreditor) mister retten/plikten til å kreditere dersom det oppstår en etterfølgende reduksjon av pengekravet.

En nettbutikk kan eksempelvis levere varer til forbrukere på kreditt, og samtidig selge pengekravet til et annet selskap. Dersom en kunde har krav på prisavslag, kan selger naturligvis kreditere deler av fakturaen, selv om pengekravet er solgt eller på annen måte utenfor opprinnelige kreditors rådighet. Den omstendighet at pengekravet ikke lenger tilhører selger, setter ikke begrensninger i adgangen til å kreditere som følge av prisavslag/heving. Abandoneringen av fordringene til fordel for konkursdebitor/panthaver innebærer ikke at konkursdebitor ikke lenger kan gjennomføre en delvis kreditering av en tidligere fakturert leveranse som følge av prisavslag. Det ville ikke vært i samsvar med merverdiavgiftslovens system om selger, etter at det foreligger grunnlag for prisavslag som reduserer det endelige vederlaget han har krav på fra kjøper, fremdeles må innbetale merverdiavgift av den opprinnelige salgssummen.

Oppsummert mener skattekontoret at det ikke kan være tvilsomt at det i denne saken foreligger et rettslig begrunnet prisavslag som bygger på innsigelsene fremsatt av Klager AS selv. Klager AS må da godta at kreditnotaen benyttes til å reversere tidligere fradragsført inngående avgift, da  Klager AS ikke kan beholde fradraget for inngående avgift som i privatrettslig forstand ikke skal betales til selger som følge av manglene ved leveransen.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad var inhabil i denne saken. Vara kunne ikke møte.

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.