KMVA 8683 Etterberegning av utgående merverdiavgift . Tilleggsavgift ilagt med 20 %. Klager AS. Mval. § 18-1 (1) b, § 3-26, § 21-3

Klagedato: 12. mai 2015.　

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder:

1) Etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 1 279 023 knyttet til påslag på byggearbeider.

2) Tilleggsavgift ilagt med 20 %.

Stikkord: Utgående merverdiavgift. Alminnelig omsetningsverdi. Interessefellesskap.

Bransje: Oppføring av bygninger.　

Mval: § 18-1 første ledd bokstav b, § 3-26, § 4-4, § 21-3.

　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 26. oktober 2015 i sak KMVA 8683 – Klager AS.

 

Skatt xx har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Selskapet Klager AS, org.nr xxx xxx xxx, ble stiftet 3.7.2002 og registrert i Enhetsregisteret 24.7.2002. I Merverdiavgiftregisteret ble selskapet registrert med årsoppgave for 2008 den 18.8.2008. Selskapet er registrert med næringskode 41 200 - oppføring av bygg. Klager AS eies av A AS (org.nr X) som eies 100% av B. Han er daglig leder og styreleder i selskapet.

 

Skatt x gjennomførte kontroll i selskapet for årene 2011, 2012 og 2013, jf. rapport av 20.10.2014. Kontrollen var en utvidelse av oppgavekontroll for 2013. På bakgrunn av funnene i kontrollen, fattet Skatt x vedtak 9.4.2015 om etterberegning av merverdiavgift og tilleggsavgift. Rapport og vedtak gjaldt også endring av ligning.

 

Det er mottatt foreløpig klage av 24.4.2015 med spørsmål om utsettelse av endelig klage til 20.5.2015. Klage fra selskapet er deretter mottatt 5.5.2015 og ytterligere anmerkninger til klagen i brev av 10.5.2015. Klagefristen er overholdt.

 

Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingsloven regler.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndighetene i saken.

Skattekontorets innstilling ble sendt på innsyn den 30.6.2015, med frist til å komme med kommentarer innen 22.7.2015. I brev av 18.7.2015 kommenterer B innstillingen, og ber om utsettelse av svarfrist til 22.8.2015. Det ble gitt utsatt svarfrist, og ytterligere kommentarer til innstillingen ble mottatt 24.8.2015. Kommentarene fra brevene fremgår i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr.	Dokument	Dato
1	Tilsvar (B brev til skattekontoret)	23.6.2014
2	Svar på brev av 23.6.2014 (skattekontorets svar)	30.6.2014
3	Tilsvar (brev fra B)	4.7.2014
4	Tilsvar til brev av 30.06.14 (brev fra B)	25.7.2014
5	Diverse opplysninger og henvisninger til tidligere korresp.(brev fra B)	15.8.2014
6	Brev om rapportutkast blir oversendt avg.pl. til gjennomsyn	25.8.2014
7	Tilsvar i etterkontrollsak (brev fra B)	4.9.2014
8	Tilsvar vedr. oppføring av bygg i egen regi (brev fra B)	11.9.2014
9	Anmodning i forbindelse med etterkontroll	22.9.2014
10	Tilsvar til faktabeskrivelse	6.10.2014
11	Rapport om kontroll	20.10.2014
12	Kommentar til faktabeskrivelsen	20.10.2014
13	Varsel om endringssak skattekontor	2.12.2014
14	Kommentar til rapport	12.1.2015
15	Sykemelding	12.2.2015
16	Oversendelse av vedtak skattekontor	9.4.2015
17	Fastsettelse – flere terminer (OG30-SE)	10.4.2015
18	OG30 0704 Klage vedr. mva	24.4.2015
19	Tilleggsklage	10.5.2015
20	Bekreftelse av mottatt klage	1.6.2015
21	Priser byggeledelse
22	Oversendelse av innstilling til uttalelse	30.6.2015
23	Kommentarer til oversendelse av innstilling	18.7.2015
25	Videre kommentar og utsettelse	20.8.2015
A1	Rt. 2000 side 402 (Vest Kontorutvikling AS)
A2	KMVA 4438
A3	KMVA-2010-6846
A4	KMVA-2012-7250

Klagen gjelder

Klagen gjelder både endring av ligning og etterberegning av merverdiavgift, for Klager AS (denne saken) og C (egen innstilling til Klagenemnda for Merverdiavgift).

Her behandles den del av klagen som gjelder etterberegnet merverdiavgift i selskapet Klager AS:

 

1. Etterberegnet utgående merverdiavgift av for lavt eller manglende påslag for byggearbeider.
2. Tilleggsavgift ilagt med 20 % knyttet til punkt 1.

1. Påslag byggearbeider. 

1.1 Sakens faktum.

B er daglig leder og styreleder i selskapet Klager AS. Han eier alle aksjene i A AS, som igjen eier selskapet Klager AS. B er også innehaver av Enkeltpersonforetaket C.

Klager AS har i kontrollperioden (2011-2013) stått for oppføring av tre større byggeprosjekter for A AS :

- 8 leiligheter fordelt på to bygg i Oveien 34-36 i E i perioden 2009-2012.

- en tomannsbolig og en firemannsbolig i D i E i perioden 2012-2013.

- utbygging av 11 tomter for eneboliger i Fveien i G.

 

Det er ikke ført prosjektregnskap for byggeprosjektene.

 

I rapporten vises det til at prosjektene var organisert slik at Klager AS skulle være entreprenør, A AS skulle være eiendomsselskapet som solgte boligene og enkeltpersonforetaket C skulle stå for arkitekttegninger og arbeid med å få regulert og godkjent utbyggingsområdene. Det er ikke fremlagt noen kontrakter eller avtaler på hvordan dette skulle ordnes. I 2011 overtok Klager AS arbeidsgiveransvar for ansatte som sto for oppføring av boligene. B overtok boligene i Oveien fra A AS til bruk som utleieboliger pga. at de ikke var egnet for salg pga. mangler.

 

Regnskapet for 2011-2013 er ført av regnskapsfører, men ikke revidert av revisor da selskapet valgte bort revisor i 2011. Etter fravalg av revisor har det ikke blitt beregnet påslag på kostnadene/uttakene.

 

Selskapet sendte inn følgende årsoppgaver for 2011-2013:

Tekst	2011	2012	2013*
Avg. pl. omsetning	886 000	0	950 000
Utg. avg.	221 500	0	237 500
Inng. avg.	243 064	19 756	64 514
Avgift å betale/tilgode	-21 564	-19 756	172 986

 

*)10.3.2014 ble det sendt inn omsetningsoppgave for 2013 som viste 0 i avgiftspliktig omsetning og kr 57 099 i inngående merverdiavgift. Oppgaven ble tatt ut til oppgavekontroll og varslet 26.3.2014. Den 30.4.2014 ble det sendt inn korrigert oppgave med tall som angitt i tabellen.

 

B deltok på åpningsmøte 5.6.2014, men har ikke deltatt på ytterligere møter som skattekontoret har anmodet om. B har kommet med merknader til saken i brevsform.

 

Skattekontoret kom til at det forelå et interessefellesskap mellom partene, som har påvirket beregningsgrunnlaget for merverdiavgift ved den avgiftspliktige omsetningen mellom selskapet og A AS. Selskapet har ikke hatt oppdrag til uavhengige i kontrollperioden. Skattekontoret beregnet påslag i forbindelse med fakturering med 75 % på lønn og 10 % på materialkostnader. Byggeledelse ble lagt til grunn var utført av B til timepris kr　800.

 

Skattekontoret la til grunn følgende etterberegning:

	2011	2012	2013	sum
Skjønn Materialer (påslag 10 %)	238 110		43 653
Skjønn Lønn (påslag 75 %)	476 629	364 309	325 320
Skjønn byggeledelse timer	600 timer	450 timer	400 timer
Skjønn Byggeledelse (timer x 800)	120 000	90 000	80 000
Skjønn beregnet utg.mva	834 739	454 309	448 973
Innberettet	221 500	0	237 500
Etterbergnet utg. mva	613 240	454 309	211 474	1 279 023

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

 Det siteres fra vedtaket:

"Skattyters merknader

 

Skattekontoret har i tillegg mottatt merknader i brev av 23. juni, 4. juli, 25. juli, 11. september, 6. 20. og 29. oktober 2014. Etter skattekontorets syn er anførslene som er fremsatt i merknadene i liten grad dokumenterte.

 

Skattekontoret ba i varselet om at all dokumentasjon som vedrørte de tre byggeprosjektene ble fremlagt. Det ble vist til ligningsloven § 4-1. Skattekontoret har ikke mottatt noen dokumentasjon fra selskapet.

 

Selskapet anfører at regnskapet som ble fremlagt i forbindelse med varsel om kontroll ikke er korrekt. Selskapet har derfor satt opp en oppstilling som selskapet hevder må legges til grunn for merverdiavgiftsberegningen.

 

Skattekontoret har vurdert selskapets oppstilling og kan ikke se at den er riktig. Blant annet er det ikke skilt mellom beregningsgrunnlaget for merverdiavgift og merverdiavgift.

 

Skattekontorets vurdering

Skattekontoret kan etter merverdiavgiftsloven § 18-1 fastsette grunnlaget for inngående og utgående merverdiavgift ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave er uriktig. Bevisvurderingen følger av forvaltningsloven § 17.

Etter skatteloven § 8-1 skal skattekontoret legge til grunn for ligningen det faktum som fremstår som mest sannsynlig på grunnlag av de opplysninger som foreligger i saken. Hjemmel for å ta ligningen opp til endring følger av ligningsloven kapittel 9. Skattekontoret finner at vilkårene for å ta ligningene for inntektsårene 2011 til 2013 opp til endring er oppfylt jf. § 9-5 syvende ledd.

 

Klager AS har hatt tre større byggeprosjekter i kontrollperioden. Etter forskrift om bokføring av 1. desember 2004 skulle det ha vært ført prosjektregnskap for alle de tre byggeprosjektene. Det skal føres prosjektregnskap når kostnadene overstiger

kr 300 000. Prosjektregnskapene skal inneholde opplysninger om prosjektet art, oppstart og opphør, og alle direkte kostnader og inntekter.

 

Merverdiavgift

De tre byggeprosjektene gjelder oppføring av leiligheter for A AS. Som nevnt tidligere er det interessefellesskap mellom selskapene da B eier alle aksjene i begge selskapene. Etter merverdiavgiftsloven § 4-4 må Klager AS fakturere A AS til markedspris. Etter skattekontorets syn innebærer dette at faktureringen skal skje etter de samme prinsipper som oppføring av bygg i egenregi.

 

Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-26 som gjelder egenregi at «det skal beregnes merverdiavgift når næringsdrivende tar i bruk varer og tjenester i virksomhet med oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg for salg eller utleie, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider, og det drives slik virksomhet bare for egen regning».

 

Avgiftsplikten omfatter også egne tjenester med utvikling, tilrettelegging og administrasjon av byggeprosjekter i egen regi.

 

Skattedirektoratet har lagt til grunn at det prinsipielt er anledning til å korrigere beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift i egenregitilfellene hvis et etterfølgende reklamasjonsoppgjør viser at den verdi som opprinnelig ble lagt til grunn som alminnelig omsetningsverdi var for høy.

 

Selskapet har anført at tjenestene har en lavere omsetningsverdi fordi det er brukt arbeidskraft uten tilstrekkelig fagkompetanse. Samt at byggeleder heller ikke har hatt tilstrekkelig erfaring eller kompetanse.

 

Skattekontoret har ved flere anledninger bedt om at dette dokumenteres. Selskapet har ikke fremlagt noen form for dokumentasjon som viser at verdien er lavere enn det som fremgår av rapporten. Daglig leder B har lagt ut følgende annonse på www.Finn.no 16. mars 2015 som gjelder leilighetene i Oveien i E:

 

"Vi har for utleie et rom i bofellesskap fra 15. april 2015 for hyggelig person. Dette er et rimelig alternativ for kortere eller lengre periode (fra 4 mnd. til 3 år)

 

Rommene har dobbeltseng og kan også leies ut til par for 5.500 kr pr. mnd. Boligen har to store fellesrom til felles opphold.

 

Leiligheten er på 185 m2 med 2 bad og 5 store soverom. Leiligheten går over to etasjer med to store oppholdsrom og moderne kjøkken. Leiligheten er nesten helt ny med ny vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin, induksjonskomfyr, kjøl/frys osv. Dette er en leilighet de fleste bare kan drømme om. Planløsningen er meget god med utvendig atkomst mot nord og stor terrasse mot syd. TV og internett er med i leieprisen. Strøm kommer i tillegg."

 

Leilighetene som er ferdigstilt er som selskapet har opplyst utleid. Selskapet har ikke dokumentert at leieinntektene er lavere enn markedsleie som følge av de feil og mangler som er anført. Skattekontoret legger derfor til grunn at det skal beregnes merverdiavgift etter § 3-26 etter de normale kalkylene.

 

Det er den alminnelige omsetningsverdien som skal legges til grunn når det er en interessefellesskap mellom partene, jf. merverdiavgiftsloven § 4-4 nr. 1.

 

Skatt

Det følger av skatteloven § 13-1 at det kan foretas fastsettelse ved skjønn hvis skattyters formue eller inntekt er redusert på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning.

 

For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må det for det første foreligge et interessefellesskap mellom skattyteren og en annen person, selskap mv. Videre må det foreligge en inntekts- eller formuesreduksjon hos skattyteren. Inntekts- eller formues reduksjonen må dessuten være en følge av interessefellesskapet.

 

Skattekontoret viser til det som er nevnt over i forbindelse med merverdiavgift. Etter skattekontorets syn foreligger det en inntektsreduksjon som følge av interessefellesskapet mellom selskapet, A AS og B.

 

Grunnlaget er som nevnt over at vederlaget skal beregnes etter armlengde prinsippet, dvs. hva en uavhengig part ville fakturert. Skattekontoret legger til grunn at den samme vurderingen som følger av merverdiavgiftsloven § 3-26 også gjelder skattemessig. Dvs. at de samme påslagene ville vært foretatt av en uavhengig part.

 

Byggeledelse og byggeadministrasjon

I rapporten er spørsmålet om byggeledelse og byggeadministrasjon vurdert. Selskapet hevder at det var en egen ansatt til byggeledelse.

 

Skattekontoret ba om det ble opplyst om hvem av de ansatte som har hatt byggeledelsen på byggeplassene. Noen nærmere dokumentasjon for dette er ikke fremlagt.

 

Skattekontoret har også lagt vekt på at det på fakturaer, som det er oppført kontaktperson, så fremgår "B" i teksten. Videre er selskapet har fradragsført kostnader til sikkerhetskurs for B med kr 4 000.

 

Skattekontoret legger etter dette til grunn at aksjonær B har utført byggeledelse og byggeadministrasjon.

 

Skattekontoret viser til at det er gjennomført tre byggeprosjekter. Byggeledelse innebærer en rekke oppgaver fra reguleringsplaner og nabovarsler til økonomi, kontraktsoppfølging, fremdrift, kontroll og byggeplassoppfølging.

 

2011: Oveien 34 og 36

Det første entrepriseoppdraget gjelder 8 leiligheter i Oveien 34 og 36 i E. Det fremgår av rapporten at avtalen om utbygging av Oveien 34 og 36, mellom A AS og selskapet, ikke er lagt frem i forbindelse med kontrollen.

I rapporten er det lagt til grunn at selskapet ikke har beregnet påslag i forbindelse med fakturering av A AS. Det vil si at prisen ikke er armlengdes jf. merverdiavgiftsloven § 4-4 og skatteloven § 13-1.

 

Grunnlaget for at det skal beregnes påslag er at selskapet i forbindelse med entrepriseoppdraget har kostnader til administrasjon, sosiale kostnader, risiko for feil og mangler, fortjeneste med mer.

 

Skattekontoret har ikke opplysninger om at selskapet har hatt oppdrag som ikke er omfattet av merverdiavgiftsloven § 4-4 og skatteloven § 13-1. Dvs. oppdrag til tredjemenn som ville gitt veiledning i hva selskapet normalt må fakturere for en ansvarlig drift.

 

Det finnes således ingen sammenligningsgrunnlag som kan legges til grunn for fortjenestekalkyler. Normalt skal det da beregnes et påslag på 75 prosent på timelønn, 10 prosent på materialkostnader og 5 prosent på underleverandører jf. merverdiavgiftsloven §　3-26.

 

Det er inntektsført kr 876 000 i forbindelse med entreprisen. Det er kostnadsført til materialer med kr 865 856 og lønn med kr 1 281 693.

 

Det er i rapporten beregnet at beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift på materialer skal være kr 952 442 (865 856 x 1,1). Utgående merverdiavgift blir etter dette kr　238 110 (952 441 x 0,25).

 

I forbindelse med utbetaling av lønn er det i rapporten beregnet at 15 prosent av arbeidstiden er uproduktiv. Grunnlaget er derfor redusert med kr 192 254 til kr 1 089 439 (1 281 693 - 192 254). Beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift er beregnet til kr 1 906 518 (1　089 439 x 1,75).

 

Utgående merverdiavgift utgjør kr 476 629. Skattekontoret finner at opplysningene i rapporten legges til grunn for beregning av merverdiavgift.

 

Byggeledelse

Det er i rapporten beregnet at det er utført byggeledelse med 600 timer. Det er lagt til grunn at byggeledelse er utført av eneaksjonær B og at timeprisen er kr 800. Samlet blir beløpet kr　480 000 i byggeledelse for inntektsåret 2011. Utgående merverdiavgift er beregnet til kr　120 000.

 

Samlet innebærer de forhold som er nevnt over en økning av utgående merverdiavgift økes med kr 613 240 (238 110 + 476 629 + 120 000 – 221 500 (tidligere innberettet)).

 

Skattekontoret viser til det som er nevnt over i forbindelse med merverdiavgiftsloven § 3-26 og armlengdes pris etter skatteloven § 13-1. Dette innebærer at inntekten for 2011 økes med kr 952 442 i forbindelse med materialbruk, påslag på lønnskostnader med kr 1 906 518 og byggeledelse med kr 480 000. Fradrag med fradrag for tidligere inntekt med kr 886 000.

 

Samlet innebærer endringene at inntekten økes med kr 2 452 960.

 

2012: Oveien 34 og 36 samt to- og firemannsbolig i D

I 2012 har selskapet fullført byggeprosjektet i Oveien. Selskapet har i tillegg arbeidet med å føre opp en fire- og en tomannsbolig i D, også i E. Prosjektet i D er for A AS.

 

For 2012 er det kun regnskapsført kostnader til lønn med kr 185 046. Av rapporten fremgår det at eneaksjonær har betalt lønn på vegne av selskapet. Til sammen er det innberettet kr　925 230 i lønnskostnader. Aksjonær har i tillegg dekket kostnader til underentreprenører og materialer. Som nevnt over skal det beregnes 75 prosent påslag på lønn ved egenregi/interessefellesskap.

 

I rapporten er det som for inntektsåret 2011 lagt til grunn at 10 prosent av arbeidstiden anses som uproduktiv. Det er derfor trukket fra kr 92 523 (925 230 x 0,1). Beregnet merverdiavgiftsgrunnlag blir kr 832 707 (925 230 - 92 523) x 1,75 = 1 457 237.

 

Utgående merverdiavgift blir etter dette kr 364 309 (1 457 237 x 0,25).

 

Byggeledelse

Det er i rapporten beregnet at det er utført byggeledelse med 450 timer. Det er lagt til grunn at byggeledelse er utført av eneaksjonær B og at timeprisen er kr 800. Samlet blir beløpet kr　360 000 i byggeledelse for inntektsåret 2011. Utgående merverdiavgift kr　90　000.

 

Samlet innebærer endringene en økning av utgående merverdiavgift med kr 454 309 for inntektsåret 2012 (364 309 + 90 000).

 

Skatt, herunder tomtegevinst

Av næringsoppgaven fremgår det at inntekt med kr 1 780 000 som gjelder tomtegevinst. Tomtegevinsten gjelder et område i D som er eid av eneaksjonær B. Det er derfor foreslått i rapporten at gevinsten ikke tas med i selskapets ligning.

 

Skattekontoret legger til grunn at tomtegevinsten ikke kan knyttes til selskapet. Det er ikke lagt frem noen dokumentasjon som viser at selskapet har ervervet eiendommen. Det har oppstått en tvist om rettighetene til tomten og etter hva skattekontoret forstår er selskapet ikke involvert i denne tvisten.

 

Videre er det i rapporten foreslått at selskapet innrømmes fradrag for alle lønnskostnader, dvs. kr 925 230. Selskapet har ved ligningen allerede fått fradrag for kr 185 046 og fradraget økes med kr 740 104 (925 230 – 185 046).

 

Det innebærer at inntekten reduseres med kr 702 867 (1 457 237 + 360 000 - 740 104 – 1　780 000).

 

Skattekontoret finner etter dette at utgående merverdiavgift økes med netto kr 454 309 og at inntekten reduseres med kr 702 867 for inntektsåret 2012.

 

2013: Fullføring av D og byggestart på J

 

Avstemming av årsoppgave

Det fremgår av punkt 4 i rapporten at det er sendt inn korrigert regnskap for inntektsåret 2013. Det korrigerte regnskapet viser inntekter med kr 950 000 og kostnader med kr　258　056.

 

Det er også sendt inn nye omsetningsoppgaver. Den opprinnelige oppgaven viste kun kr　57　099 i inngående merverdiavgift. Den korrigerte oppgaven viser kr 237 500 i utgående merverdiavgift og kr 64 514 i inngående merverdiavgift. Den korrigerte oppgaven er ikke behandlet og skattekontoret finner at opplysningene som fremgår av den korrigerte omsetningsoppgaven legges til grunn for merverdiavgiftoppgjøret.

Dette innebærer at netto utgående merverdiavgift økes med kr 172 986 for inntektsåret 2013.

 

Inntektsåret 2013 er det i følge lønnsoppgavene betalt lønninger med kr 826 210. Av dette er 10 prosent ansett som uproduktiv tid, grunnlaget blir derfor kr 743 590. Beregningsgrunnlaget blir etter dette kr 826 210 – 10 prosent = 743 590. Påslaget beregnes til kr 557 692 (743 590 x 0,75). Samlet grunnlag blir derfor kr 1 301 282 (743 590 + 557　692).

 

I tillegg fremgår det av rapporten at det er betalt materialer med kr 158 738, påslaget blir kr　15 874. En del kostnader betalt av B og er ikke tatt med i regnskapet. Utgangspunktet er at det skulle vært beregnet påslag også på disse materialkjøpene. Dette er imidlertid utelatt i rapporten da det er en stor utfordring å få oversikt over kostnadene.

 

Byggeledelsen er beregnet til 400 timer med en timepris på kr 800. Utgående merverdiavgift blir kr 211 474 ((158 738 + 15 874 + 826 210 + 557 692 – 950 000) x 0,25).

 

Ligningsmessig innebærer endringene at inntekten økes med kr 845 895 (174 613 + 1　301　282 + 320 000 – 950 000)."

1.3 Klagers innsigelser

Klage i brev av 24.4.2015 og 4.5.2015:

Innledning

B viser til at han har vært sykemeldt siden 15.1.2015, og at han har vært suiciabel i perioden siden høsten 2011. Etter høsten 2011 har han slitt med en mental lidelse (post-traumatisk stress disorder – PTSD). Kronisk lidelse gjør at han i dag er 50 % ufør. Han går i dag til behandling hos psykolog, og ber ligningsmyndighetene ta kontakt med psykolog X på telefon X. B anfører at hans lidelse ikke blir hensyntatt, og skriver blant annet følgende:

 

"Hvilket samfunn er det som har som målsetting om å ødelegge sine innbyggere? Jeg har bidratt til å holde aktivitet oppe i byggebransjen slik regjeringen ønsker. Jeg har bidratt med ca. 5,6 mill kr i skattetrekk, arbeidsgiveravgift og MVA på materialer og tjenester for Klager. Fortjener jeg virkelig en behandling som jeg opplever nå? Jeg opplever saksbehandlerne hos skatteetaten som veldig harde, uten menneskelig medlidenhet/empati, og som gjør alt for å gruse deg - det er ikke riktig. Det blir ikke tatt hensyn til at man er syk, det man sier blir kun avfeid. Hos skatteetaten skal man knekkes, man skal drives til randen av selvmord. Mens staten gjennom helsevesenet bruker store summer på å få folk friske og til rehabilitering gjør skattevesenet alt de kan for å knekke folk, det kan umulig være samfunnsnyttig eller riktig. Finansministeren har også uttalt synspunkter på dette."

 

"Høsten 2011 møtte jeg veggen, jeg hadde brukt for mye penger, og gjort for mange feil og feilvurderinger, - det var ikke lenger økonomi i prosjektet. Jeg fikk en kraftig depressiv reaksjon eller nervøst sammenbrudd om man vil. Jeg var i en mørk tunnel uten lys. Jeg stod i fare for å miste alt og vurderte å avslutte livet. Jeg lå og skalv og svettet i senga. Min samboer måtte ta seg fri fra arbeidet, og ligge å holde rundt meg i en uke før jeg sakte kom meg på bena. Jeg gikk rundt i en tåkedis og var ukonsentrert og skalv. Jeg har aldri kommet meg etter den hendelsen, fordi den ene krisen har avløst den andre. A er i dag saksøkt for 15,8 mill kr som følge av at jeg stolte på feil folk som viste å utnytte min mentale lidelse vedrørende et tomteområde ved D. Nå ønsker også skattekontoret store summer. Totalbelastningen er nå så stor at jeg ikke vet hva som vil skje - jeg er på randen av selvmord. Jeg har til tider ikke kontroll over meg selv, jeg ligger nå og svetter i senga, sover dårlig og skjelver."

 

B skriver at han har drevet som arkitekt til for få år siden. Han har hatt lite erfaring med oppføring av bygninger i praksis. I overmot ble han involvert i et utbyggingsområde i E. I ettertid ser han dette egentlig måtte gå galt, og skriver at han ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap eller tilstrekkelig styring. Etter flere år med regulering og byggesøknader ble det startet med 2 firemannsboliger våren 2009. Et polsk firma skulle føre opp bygningene på vegne av Klager. Det var Klager som overfor bygningsmyndighetene hadde ansvaret også for gravearbeidene, utomhusarbeidene og tekniske installasjoner. Våren 2011 stod arbeiderne uten arbeidsgiver, og som en nødløsning ble arbeiderne ansatt hos Klager. B skriver at det skulle han ikke ha gjort, og viser til at han ikke hadde kunnskap om ansettelsesforhold eller hva det førte med seg.

 

B viser til at regnskapsfører førte regnskapene som ble revidert av revisor. For å kutte kostnader ble det gjort fravalg av revisor i 2011 da det ble mulig. Han skriver at regnskapsfører forsikret han om at han gjorde samme beregninger som tidligere år, hvor revisor var i bildet.

Det er vedlagt artikkel fra Finansavisen i mai 2015, som B viser til

 

"beskriver at mange mindre boligutviklere får problemer på grunn av manglende kunnskap samt feil og mangler som følge av feil prosjektering og oppføring av bygg i Norge. Nybolig et tapsprosjekter i store deler av Norge og blir du tvunget til å selge går du på et sviende tap mange steder."

 

Dette mener han er en god beskrivelse av situasjonen for Oveien, D og J. Ved å beholde boligene for utleie, har man skjøvet et ta ut i tid. B påstand er at

 

"skattekontoret legger store byrder til en vanskelig situasjon – det er ikke riktig. Skattekontoret tar ikke hensyn til at verden ikke er ideell. Gjøres det feil slik at et produkt ikke kan selges, så må man få dekket inn for feilene. Skattekontoret kan ikke plusse på og plusse på — det er ikke riktig."

 

Det vises til ulike feil med prosjektet og at leilighetene ble leid ut i stedet for å selge. Det anføres som urettferdig at skattekontoret trekker fram annonse om leie, og skriver at han er nødt til å skryte for å få leid ut.

B anfører at det saken handler om er hvor mye skattekontoret mener skal innbetales i mva, og hvor stort et eventuelt overskudd skal være i Klager AS. B skriver at prosjektene har vært amatørmessig ledet og utført, og det er gjort mange feil og feilvurderinger som har resultert i mye dobbeltarbeide og dårlig utført arbeid. Han skriver videre:

 

"Det vil ikke være riktig at Klager skal gå ut med millionfortjeneste, når de er ansvarlig for alt som har gått galt konstruksjonsmessig. Det er Klager som er ansvarlig for at leiligheter i Oveien ikke kunne selges. I en normal situasjon ville Klager for lengst vært konkurs grunnet reklamasjoner. Det blir da meningsløst at skattekontoret skal bestemme at Klager skal gå med millionoverskudd - det blir en fiktiv situasjon som ikke ville skjedd i virkeligheten. Skattekontoret agerer som om dette skulle være en normal situasjon for et kompetent firma som vet hva de holder på med, som har profesjonell ledelse og profesjonelle arbeidere, -situasjonen for de aktuelle byggeprosjektene er helt annerledes.

 

På den ene siden forlanger skattekontoret at Klager skal behandles som en profesjonell aktør. Hadde Klager vært tilstrekkelig profesjonell ville Oveien i dag vært solgt, og denne situasjonen ikke oppstått. På den andre siden får man ikke anledning til å reklamere på eget selskap. Skattekontoret skal ha alle fordeler - det er ikke riktig - det må gå begge veier."

 

"Skattekontoret må utvise en stor grad av skjønn i denne saken, men ikke kun til ugunst for de det gjelder. Skattekontoret legger en stor byrde til et allerede skakkjørt prosjekt. Staten har fått innbetalt MVA på alle materialer og tjenester, det er betalt arbeidsgiveravgift på 14,1% og det er innbetalt skattetrekk på ca. 20% på nettolønn. Jeg tilbyr meg å innbetale ytterligere 25% på lønnen, samt å justere regnskapene for Klager."

Rapport og vedtak om endring

B skriver at han blir kritisert for å ønske skriftlig kommunikasjon slik at man hele tiden har dokumentasjon for det som hevdes/skrives.

 

"I et møte uten referat kan skattemyndighetenes representanter forstå og misforstå etter eget forgodtbefinnende — det er ikke betryggende. Denne side har ikke oppfattet at ligningsmyndighetene ønsket rettferdig behandling, de ønsker kun å finne begrunnelser for egen oppfatning - det er ikke riktig."

 

"I svar til rapport og varsel om endringssak fra skattekontoret stiller undertegnede en rekke spørsmål som skattekontoret ikke svarer på. Skattekontoret avbryter en innledende prosess og avfeier alt som kommer fra denne side - det er ikke riktig. Rettssikkerheten til denne side blir ikke ivaretatt og skattekontoret oppfyller ikke sin veiledningsplikt og opplysningsplikt slik de skal. Når skattekontoret ikke svarer på de spørsmål som er stilt, blir mye av problematikken hengende i løse luften ubesvart."

 

Det vises til at i rapporten av 20.10.2014 skriver skattekontoret at det er nettolønn som skal benyttes når påslag på lønnen skal regnes. Det anføres at skattekontoret bruker bruttolønn – og da regnes påslag på skatt. B spør om han kan få svar på hva som er riktig bruttolønn eller nettolønn.

 

"Skattekontoret skriver at det er rapport datert 20-10-2014 som legges til grunn for endringsvedtaket 09-04-2015. Rapporten legger til grunn oppføring av prosjekt i fremmed regi, mens endringsvedtaket legger til grunn prosjekt i egen regi- det henger ikke sammen. Klager står ikke som eier av leilighetene, og har heller aldri gjort det. Skattekontoret skriver i endringssaken av 09-04-2015 på side 4 at det er lagt til grunn at det er anledning til å korrigere beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift, hvis et etterfølgende reklamasjonsoppgjør viser at prosjektet har store feil og mangler. Her er vi ved sakens kjerne."

 

Det anføres at skattekontoret konsekvent har avfeid alt som er sagt og skrevet, at vi aldri har vært interessert i å lytte eller forstå, og at en annonse om utleie brukes som grunnlag for forståelse. Det vises til en rekke feil og mangler ved leilighetene, og feil og feilvurderinger under prosjektet.

 

"Det er urimelig av skattekontoret å henvise til utleie av boliger for å kreve full merverdiavgift, når de strukturelle problemene gjør at leilighetene ikke kan selges, -i realiteten er det ikke skapt merverdi, snarere tvert imot. Det vil koste rundt 6 mill. kr å rette opp alle feil og mangler ved Oveien. Som nevnt er det også medgått mye dobbeltarbeid i å rette opp feil underveis. Det føles urettferdig at det skal beregnes dobbel avgift for samme arbeid, det er også betalt dobbel MVA for materialer som har medgått til å utbedre feil. Det er ikke montert dampsperre på innside av yttervegger, fliser i dusjnisje er i ferd med å løsne som følge av setninger. Folien på baderomsmøbler er i ferd med å løsne."

 

Skatt

Det anføres at det som er av interessefellesskap mellom B og Klager må være negativt, når alle feil og feilvurderinger er medtatt. B skriver at dersom Klager hadde vært et uavhengig selskap, ville selskapet aldri overlevd alle de feil og mangler som selskapet har stått ansvarlig for. Det anføres feil å likestille Klager og et annet profesjonelt drevet byggefirma på likt grunnlag. B anfører at det strider mot enhver rettsoppfatning at Klager skal gå ut med millionoverskudd, når selskapet er skyld i alt som gikk galt.

Byggeledelse og byggeadministrasjon

B skriver at de polske arbeiderne arbeidet selvstendig og klarte seg stort sett selv. Det anføres fra B at han i svært liten grad var på byggeplassen for oppfølging. Maksimalt var han innom en halvtime til et par timer 1-3 ganger i uken.

 

B er enig i at det er foretatt byggeledelse og byggeadministrasjon, men ikke i den størrelsesorden skattekontoret påstår. Varer er kjøpt av arbeiderne selv eller bestilt av B på telefon og levert av leverandør. Sikkerhetskurs gjelder stilaskurs som B tok etter krav fra arbeidstilsynet.

 

Om byggeledelse og byggeadministrasjon som kan merverdiavgiftsbelegges skriver B at det må ha noe å gjøre med selve oppføringen av boligen – at det må være verdiskapning. Det vises til at skattekontoret skriver øverst på side 6 at byggeledelse innebærer en rekke oppgaver som :"reguleringsplaner, nabovarsling til økonomi, kontraktsoppfølging, kontroll og byggeplassoppfølging." B anfører at det ikke virker som skattekontoret har noen styring på hva de mener skal inngå i byggeledelse og administrasjon, og at "skattekontoret må skrive konkret hva de mener er gjort." Han anfører at fra denne listen er det kun byggeplass oppfølging som er gjenstår, og at dette har tatt 0,5 – 2 timer en til tre ganger i uka inkludert materialbestilling.

 

"Når det gjelder reguleringsplaner, nabovarsling og byggesøknader så inngår dette i arkitektarbeidet som eget foretak. Når det gjelder økonomi, så kan ikke søknad om private lån inngå i merverdiavgiftsbelastning, det er først når pengene settes i arbeid at det foregår verdiskapning. Det er for øvrig betalt store summer til regnskapsfører for et økonomiarbeid som har vært totalt bortkastet, og kun skapt store problemer. Det er regnskapsfører som har stått for innberetning av lønn etc. - det må gå under begrepet administrasjon. All den tid utgifter til regnskapsfører inkl. MVA er ført feil, så bør innbetalt MVA komme til fratrekk. Kontraktsoppfølging er ikke aktuelt i denne saken. Det som gjenstår av listen til skattekontoret er byggeplassoppfølging."

 

B skriver at arbeidet som er gjort er amatørmessig basert på feiling og prøving, slik at man bør komme ut med negative tall i stedet for et gedigent pluss. Han anfører at det ikke går an å benytte regnemåter for en normal situasjon for et profesjonelt drevet foretak, når man har med en unormal situasjon å gjøre. Han anfører at ligningsmyndighetene her må bruke et annet skjønn. Det anføres feil å benytte timepris på 800 kr + MVA for et arbeide B ikke har trening i, eller er kvalifisert til å utføre. Timeprisen anføres å ligge på minstelønn som er ca. 150- til 200 kr. pr. time for ufaglært. B viser til at byggmesterutdanning er et eget fagområde, oppføring av bygninger i praksis er et eget fagområde og at det blir absurd å tillegge B timepris på 800 kr for et arbeid han ikke er kvalifisert til.

 

"Skattekontoret kan ikke bare slenge ut et tall til byggeledelse og administrasjon uten nærmere begrunnelse. De timene som anføres er en full halv dag, - det langt unna virkeligheten. Det må være effektiv tid, hvor man virkelig foretar byggeledelse. Undertegnede har ikke hatt krefter til å være så mye på byggeplassen. Dette skulle være et tiltak som skulle gå av seg selv."

 

　

　

2011, 2012, 2013, 2014: Oveien 34 og 36, D 32 og 34 samt J.

B henviser til svarbrev 12.1.2014 til skattekontorets rapport, og at det nå er "stor forvirring om saken gjelder oppføring av bolig i egen regi eller fremmed regi." Det vises til at sommer/høst 2011 ble leilighetene i Oveien 34 og 36 overtatt av B personlig for utleie, fordi det ikke var økonomi i prosjektet for salg, og fordi det var gjort for mange feil og feilvurderinger.

 

Det vises til at regnskapene for 2009 og 2010 ble revidert av revisor uten merknader – og at det var samme opplegget som ble videreført første halvdel av 2011.

 

"Det ble for 2011 sendt fakturaer fra Klager på 1.632.500; kr inkl. MVA som omfattet lønn og arbeide - kopi av disse fakturaene har jeg funnet i regnskapene til A; -de er oversendt skattekontoret. Jeg har mange ganger spurt hvordan disse fakturaene er ført i regnskapet til Klager uten å få svar."

 

B skriver at etter at arbeiderne ble overtatt av Klager våren 2011 har regnskapsfører ført MVA regnskapene feil.

"Det er en stor ulykke at regnskapsfører ikke har ført merverdiavgiftregnskapene riktig og veiledet slik han skulle. Denne side mener at skattekontoret utnytter situasjonen til å plusse på og plusse på, mens det ikke gis fradrag for utgifter. De beløp som skulle vært ført i Klager skulle vært relatert til driften, det virker merkelig at skattekontoret plusser på 10 % på kostnader som egentlig skal være til fradrag på drift. Det blir vanskelig å vurdere dette når man ikke har sett regnskapene."

 

"Skattekontoret plusser på 75% på lønninger for utgifter som i det alt vesentlige er betalt privat - som sosiale utgifter, arbeidsgiveravgift, driftskostnader, etc. Man blir nektet fradrag for store feil og mangler som skattekontoret selv sier skal dekkes opp av påslagene. Det er bare lønninger som mangler MVA. Det er innbetalt ca. 20% skattetrekk på nettolønn, det er betalt 14,1% arbeidsgiveravgift på bruttolønn - skal det være nettolønn? Staten har fått mer enn 35% skatt og avgift på nettolønn. Dersom det legges til 25% MVA ekstra på nettolønnen vil staten ha fått mer enn 60% avgift og skatt på nettolønnen, holder ikke det? Er det ingen grenser for hvor mye staten skal tyne ut av en ulykkelig situasjon. Skattekontoret har innrømmet fradrag for uproduktivt arbeid med 10 - 15%. Tallet bør være mye høyere. Det er betalt MVA for materialer som er medgått til å rette feil, det tilsvarer dobbel MVA på materialer for samme arbeid."

 

B anfører at det skal hensyntas at Klager AS har vært drevet uprofesjonelt hvor det har blitt gjort mange feil og feilvurderinger som har gjort prosjektene ulønnsomme. Han skriver at Klager aldri skulle ha ansatt arbeiderne, men i stedet kontrahert nytt firma til utførelsen. At det ville medført omtrent samme utgiftene og man hadde sluppet sosiale utgifter, arbeidsgiveravgift osv.

 

Det bes om en minnelig løsning som det er mulig å håndtere. Han viser til at han har stolt på at regnskapsfører har gjort tingene riktig. At det er betalt MVA på materialer og tjenester, skattetrekk og arbeidsgiveravgift på ca. 5,6 mill. kr.

 

"Myndighetene har fått sin merverdiavgift på alt unntatt lønninger. Det strider mot all fornuft at Klager skal gå ut med millionfortjeneste når de er skyld i alle feilkonstruksjoner og at Oveien ikke kunne selges, samt flere alvorlige feil for D og på J. I en normal situasjon, slik skattekontoret legger til grunn, ville Klager for lengst vært konkurs. Klager er holdt kunstig i live, og ville aldri overlevd i en normal situasjon."

 

B skriver at han har vært i kontakt med advokat, men har ikke økonomi til å pådra ytterligere store kostnader. "Advokaten forklarte at det vil være mulig å søke ligningsmyndighetene om ettergivelse/benådning — det gjøres herved."

 

Dobbeltbeskatning

Det anføres dobbeltbeskatning for 2011, 2012 og 2013. Timer og timepris anføres som for høye. Påslagene anføres som for påslag for samme arbeid

"Byggeledelse innebærer en rekke oppgaver fra reguleringsplaner og nabovarsling til økonomi, kontraktsoppfølging, fremdrift, kontroll og byggeplassoppfølging, i henhold til skattekontoret. For arkitektarbeid og byggeledelse (samme person) overlapper flere forhold, det er hinsides enhver fornuft. Et vanlig årsverk er ca. 1750 timer som næringsdrivende regnes ca. 1250 timer som et årsverk. B har vært syk i perioder, i tillegg til å drive med utleie som tar mye tid."

 

"Det er hinsides enhver fornuft at det skal beregnes en timepris på 800 kr + MVA for mangelfull byggeledelse i Klager. En slik timepris hører ingen steder hj emme for en ufaglært. Timepris for byggmester vil være ca. 400 kr + MVA - for ufaglært ca. 200 kr + MVA."

 

Det anføres at reklamasjon er hensyntatt i for liten grad, og at det strider mot normal rettsoppfatning at Klager skal gå med overskudd når firmaet er skyld i alt som har gått galt.

 

Det anføres som oppkonstruerte forhold fra skattekontoret sin side for å tilrane seg verdier de ikke har krav på.

 

Avslutning:

B viser til tilsvar 12.1.2014 og anfører at man må finne et annet skjønn. Det anføres som feil av skattekontoret å plusse på alle påslag som skal gå til forskjellige utgifter, når man ikke får anledning til å trekke fra de utgiftene som påslagene er ment å skulle dekke inn fordi de er tatt privat. Det vises igjen til at dårlig utført arbeid av Klager og ledelsen i selskapet som årsaken til at det er gått galt.

"Jeg mener at mitt oppsett gir et riktig bilde av situasjonen. Klager får et lite overskudd, og ligningsmyndighetene får MVA på lønninger og administrasjon. Dersom Klager skulle rettet opp i alt som var gjort galt, så ville reklamasjonene beløpet seg til langt høyere beløp og fjernet all merverdiavgift. Regnskapene for Klager foreslås tilbakeført slik selskapet framstod etter 2010. Et håndterlig beløp vil være rundt 300.000,- kr i MV A, i tillegg til innbetalte beløp for 2013. Det må gå an for ligningsmyndighetene å vise litt medmenneskelighet i en vanskelig situasjon. Det taes forbehold om ytterligere merknader."

 

Vedlegg til klage:

Sykemelding - 21.4.2015-27.5.2015

Avtale av 29.11.2005: K – A AS

Avtale av 1.11.2011: B - A AS – Klager AS

Mai 2015 "Den norske boligfasaden er lekker. Sterk prisutvikling.."

 

Klagen følger i sin helhet som vedlegg til innstilling (dok. 18)

Klage i brev av 10.5.2015 (dok.19)

Det er mottatt ytterligere oppsummering til klagen i brev av 10.5.2015

 

Oppsummering

Fremmed regi/ egen regi:

B viser til at i rapport og varsel om endring er avgift beregnet ut fra fremmed regi, mens i vedtaket er dette blitt i egen regi. Det anføres at det ikke er samhørighet mellom rapport og vedtak, og at vedtak må være ugyldig.

 

Spørsmål til skattekontoret - veiledningsplikt / opplysningsplikt:

 

"Det er gjentatte ganger stilt spørsmål om beløp på 1.632.500,- kr for fakturaer for 2012 som inkluderer MVA. Ca halvparten av beløpet gjelder lønninger inkl. MVA. Hvordan er disse beløpene ført i Klager?

 

Det er også stilt spørsmål hvorvidt skattekontorets påslag gjelder ut fra nettolønn eller bruttolønn. Midt på side 12 i rapport datert 20-10-2014 skriver skattekontoret at "nettolønnen foreslåes redusert med 1 0% før det beregnes påslag" . Skattekontoret har en veiledningsplikt og en opplysningsplikt. Hva er riktig?"

 

Forsett/tilleggsavgift:

B anfører at det ikke skal ilegges tilleggsavgift, og viser til at det er regnskapsfører som ikke har ført regnskapene riktig. Han stiller spørsmål til hvordan skattekontoret kan mene det er gjort med forsett når man ikke vet at man gjør feil.

 

Tidsfrister

Det anføres at skattekontoret har presset på for et møte. B skriver at i et møte har man ingen garantier for at det som sies oppfattes riktig, og anfører at det skjedde på møte 5.6.2014. Det anføres at etterfølgende fakta beskrivelse hadde en rekke feil og mangler og at det nesten virket umulig å få rettet opp i det som hevdes fra skattekontoret. Han skriver at han ventet en del avklaringer og informasjon, men at skattekontoret istedenfor fattet vedtak.

 

Timetall/årsverk

B stiller spørsmål om hvor mye tid skattekontoret kan tillegge B for arkitekttjenester, byggeledelse og administrasjon. B viser til at det er en og samme person, med begrenset arbeidskapasitet som tillegges 4-5 årsverk. B viser til at han har vært mye syk og driver utleievirksomhet.

 

"Et årsverk som ansatt regnes som 1750 timer, som selvstendig næringsdrivende regnes 1250 timer. 50 % arbeidsuførhet tilsier 625 timer pr. år. Utleievirksomheten tar minst halve tiden – da gjenstår ca. 200-300 timer pr. år til oppfølging og administrasjon for arkitekt, byggeledelse og administrasjon. "

 

Lønninger, skattetrekk og arbeidsgiveravgift:

Det anføres at skattekontoret ikke ser helheten, og at det kun er en person som jobber 50 %. Det anføres som umulig at denne personen skal ha utført timetall som tilsvarer 4- 5 årsverk på ett år.

 

"Når alt av sosiale utgifter er betalt samt skattetrekk og arbeidsgiveravgift, så kan ikke

skattekontoret plusse på lønninger etc. for å dekke de utgifter som allerede er betalt. I følge skattekontoret skal tillegg også gå til noe arkitektoppfølging, byggeledelse og administrasjon, mens skattekontoret regner egne timer for dette - det blir dobbelt påslag."

 

Påslag:

"Skattekontoret skriver at de påslagene som beregnes skal gå til blant annet oppgaver som innebærer reguleringsplaner, nabovarsel, kontraktsoppfølging, fremdrift, kontroll og byggeplassoppfølging, administrasjon, sosiale kostnader, risiko for feil og mangler fortjeneste med mer. Når det gjelder reguleringsplaner, nabovarsling dekkes det av arkitektarbeidet. Kontraktsoppfølging utgår i denne saken. Kontroll, byggeplassoppfølging, byggeledelse og administrasjon inngår i egen beregning og skal ikke beregnes 2 ganger. Sosiale kostnader er betalt. Det eneste som gjenstår i forbindelse med påslagene er risiko for feil og mangler samt fortjeneste. Skattekontoret har godkjent noe til reklamasjoner, men på ingen måte tilstrekkelig til å dekke de feil og mangler som er av strukturell karakter, samt at det er utført et betydelig dobbeltarbeid. Det sier seg selv at når man er uerfaren så bruker man mye lengre tid på oppgavene og det gjøres ofte feil. Det har vært tilfelle med alle 3 prosjekter, det har vært en gradvis forbedring, men de feil og feilvurderinger som er gjort for Oveien 34 og 36 er av så store dimensjoner at det i praksis fjerner all MVA som skattekontoret krever.

 

Skattekontoret godkjenner at en hel del kostnader holdes utenfor byggeregnskapet, - det må være konsekvent. Det er i tillegg påpekt at en rekke forhold tillegges dobbel avgift når skattekontoret regner eget arbeid for byggeledelse og administrasjon som egentlig skal være del av påslagene. Derfor må påslagene utgå. Skattekontoret regner også noe arkitektoppfølging som del av tilleggene - det er ikke riktig.

 

Det er et viktig rettsprinsipp i Norsk lov at man ikke skal straffes for samme forhold mer enn en gang. Slik skattekontoret legger opp denne saken, straffes man 4 - 5 ganger for samme forhold i det skattekontoret legger på og legger på og legger på byggeledelse og administrasjon og arkitektarbeid."

 

Arkitektkontor/timepris

"Med skattekontorets timepris tilsvarer arkitektoppfølging 125 timer a 800 kr pr time pr år. Ca. 1/3 av tiden er medgått til prosjektene, mens ca. 2/3 har medgått til regulering og salg av tomt for 2011 og 2012."

 

Byggeledelse og administrasjon / timepris:

B oppsummerer at han har vært innom byggeplassen en halvtime til et par timer, 1-3 ganger i uken maksimalt. Han anfører at det har gått med 150 til 200 timer til byggeledelse og administrasjon. Riktig timepris vil være ca. kr 200. B anfører at ca kr 40 000 til kr　50　000 har medgått til byggeledelse og administrasjon pr. år.

 

Reklamasjoner:

"Skattekontoret har godkjent noe til reklamasjoner, men på ingen måte tilstrekkelig til å dekke de feil og mangler som er av strukturell karakter, samt at det er utført et betydelig dobbeltarbeid. Det sier seg selv at når man er uerfaren så bniker man mye lengre tid på oppgavene og det gjøres ofte feil. Det har vært tilfelle med alle 3 prosjekter, det har vært en gradvis forbedring, men de feil og feilvurderinger som er gjort for Oveien 34 og 36 er av så store dimensjoner at det i praksis fjerner all MVA som skattekontoret krever."

 

Uproduktiv tid/ dobbeltarbeid:

"Spesielt for Oveien 32 og 34 ble det gjort mange feil og feilvurderinger som medførte betydelig dobbeltarbeid. Alle utvendige og innvendige vegger måtte rettes opp. For utvendige vegger måtte det lages kiler på utside og innside av stenderne. Dører og vinduer måtte rettes opp. Setninger medførte ny påstøp. Drenering var en utfordring og måtte gjøres om flere ganger, det var et oppkomme inne på tomten som skapte mye problem. Det har oppstått store setninger i dusjnisj er ved at fliser løsner og tvinges opp. Laminat på fronter til bad er i ferd med â løsne. Varige feil er dårlig lydisolering mellom horisontale deler, samt setninger.

Flytting av byggeplass tar mye tid - det er gjort 2 ganger. Man har kostnader til elektrisitetsforsyning, varm og avløp. Område må gruses og brakker settes opp.

 

Alt ekstraarbeid er betalt med lønninger, inkluderer MVA for materiale. Det blir uredelig og uriktig å skulle beregne påslag på lønn for samme arbeid som er utført 2 ganger. MVA på materialer som er medgått til å rette feil er også betalt 2 ganger."

 

Fortjeneste til Klager:

"Det er ikke riktig at Klager skal gå med millionoverskudd, når selskapet er skyld i alt som har gått galt. Dersom Klager hadde vært et profesjonelt og godt drevet selskap hadde man kunnet selge boligene med overskudd uten fare for reklamasjonsansvar i 5 år. I den virkelige verden som skattekontoret tar utgangspunkt i, ville Klager for lengst vært konkurs. Selskapet er holdt kunstig i live av B."

 

Oppsett for beregning av skatt og MVA:

 

"Det er laget et oppsett fra denne side i skriv av 12-01-2015 som beregner skatt og MVA ut fra lønn. Skatt og lønn må ligge noe i nærheten av dette oppsettet når alt av sosiale kostnader, skattetrekk og arbeidsgiveravgift er betalt og byggeledelse/administrasjon beregnes særskilt."

 

Rettferdighet:

Det vises til at C og Klager har bidratt til samfunnet med ca. 5,6 mill kr i MVA, skattetrekk og arbeidsgiveravgift for byggeprosjektene i Oveien, D og på J, og har vært med på å opprettholde aktivitet i samfunnet slik regjeringen ønsker. B skriver at det er ingen rettferdighet i at skattekontoret skal benytte sjansen til å pålegge byggeaktiviteten kostnader som er helt urealistiske og ikke har noe med virkeligheten å gjøre bare fordi regnskapsfører har ført regnskapene feil.

 

Klager viser igjen til at Klager har opptrådt amatørmessig og uprofesjonelt, og skal ikke kunne gå ut med millionfortjeneste når firmaet er skyld i alt som har gått galt. Skattekontoret plusser på og plusser på helt urealistiske tillegg - uten å medta de fratrekk som tilleggene er ment å dekke.

 

Vedlegg:

Skatteoppgjør for Klager 2012 og 2011

Kreditnotaer fra C til B

Kreditnotaer fra Klager AS til B

 

Kommentarer etter innsyn, brev av 18.7.2015 (dok. 23)

 

I brevet bes om utsettelse av svarfrist til 22.8.2015 pga. ferie. B skriver at han fortsatt er sykemeldt og regner med å bli det en stund framover, og det er vedlagt sykemelding fram til 31.7.2015.

 

I brevet beskriver B sin situasjon vedrørende sykdom og at han har stolt på regnskapsfører. Han anfører at skattekontoret ikke tar hensyn til hans situasjon eller forklaringer. Det anføres at skattekontoret ikke er interessert i å komme fram til et fornuftig beløp.

 

Oppsummert anfører B at skattekontorets vedtak må anses ugyldig når forutsetningene endres fra rapport til vedtak mht. bruk av fremmedregi kontra egenregi. Det anføres at skattekontoret ikke ser helheten i merverdiavgiftsakene for Klager og Arkitektvirksomheten hvor en og samme person står bak. B beskriver forutsetningene som endret seg dramatisk etter 2011, ansettelse av folk, feil og mangler som oppstod, regnskapsfører som sviktet, utleie istedenfor salg og egen sykdom. Det anføres at skattekontoret opererer med fiktive tall når de anvender sine modeller for beregning.

 

B stiller spørsmål om føring av et beløp på kr 1 632 500 i Klager, og om påslag gjelder ut fra nettolønn eller bruttolønn.

 

Han skriver at han har foreslått minnelig løsning og avventer svar fra skattekontoret.

 

Avslutningsvis skriver B at det ikke aksepteres

 

"at innstillingen til Klagenemnda for merverdiavgift kun skal inneholde skrivet fra Skatteetaten hvor de velger å bearbeide stoffet etter eget forgodtbefinnende og utelate å kommentere det de selv ønsker – det forlanges at alle originalbrev fra undertegnede vedlegges samt original rapporter og vedtak fra Skatteetaten"

 

Kommentarer etter innsyn, brev av 20.8.2015 (dok. 25)

 

B viser til at tidligere skriv fortsatt gjelder og at det er unødvendig å gjenta tidligere argumenter. Han skriver at kontakten med skattekontoret har vært lite tillitsvekkende, og at han blir tolket på verst tenkelige måte.

 

"Skattekontoret har foretatt et utdrag av kommunikasjon med Klager AS og C. Skattekontoret har valgt ut det de mener skal være dekkende, - det blir en subjektiv vurdering hvor vesentlige element er utelatt - det riktige vil være å oversende alle tilsvar fra skattekontoret til klagenemnda i sin opprinnelige form. Mye av det som hevdes fra denne side blir avvist- selv forklaringer som går på de faktiske forhold -det er ikke riktig. Det er tydelig i denne saken og i andre saker som går på skjønnsutøvelse så opptrer skattekontoret langt fra riktig - det er beklagelig — alle fortjener en objektiv og saklig behandling - ingen fortjener en behandling hinsides enhver fornuft slik undertegnede blir til del."

 

B kommentarer til skattekontorets vurdering som gjelder Klager AS siteres:

 

"Det er svært beklagelig at regnskapsfører ikke har veiledet om de regler som gjelder for oppføring av boliger i egen regi eller fremmed regi. Han må ha vist om disse reglene, men unnlatt å informere om det. Undertegnede vet fortsatt ikke hva som gjelder, da skattekontoret legger til grunn ulik beskrivelse i rapport og vedtak.

 

Det er unødvendig av skattekontoret bruker mye plass på opplagte forhold. Når regnskapsfører ikke fører momsregnskapet på en korrekt måte, blir det vanskelig å gjenskape dette i ettertid. Når man på forhånd ikke vet hva som gjelder blir det vanskelig å dokumentere forskjellige forhold som skulle vært dokumentert. Det er ikke det samme som at skattekontoret står fritt til å utøve et ukritisk skjønn som er ute av alle proporsjoner - slik man nå opplever. Undertegnede har skjønt at det foreligger det skattekontoret kaller interessefellesskap mellom Klager AS og B. Opprinnelig var boligene ment for salg, men på grunn av liten eller ingen erfaring med oppføring av boliger i praksis, ble det gjort for mange feil og feilvurderinger slik at boligene ikke kunne selges. Det er et faktum. Dersom saken går til rettsapparatet vil undertegnede be retten oppnevne en uhildet takstmann som kan verdifastsette alle feil og mangler ved boligene - det vil bli et høyt beløp som ganske sikkert vil overstige de beløp skattekontoret mener er unndratt MVA og tilhørende beskatning. Det vil også dokumenteres alt dobbeltarbeide som har skjedd for å rette opp feil og mangler underveis. Spesielt vil nevnes at alle utvendige og innvendige vegger måtte rettes opp på grunn av setninger og skjevheter under bygging i forhold til fukt og lignende. Gulv måtte også avrettes på nytt grunnet setninger på ca. 60mm i ene siden. Byggetiden var 3 år i stedet for normalt 1,5 år.

 

I stedet for å lure intetanende kjøpere, ble boligene beholdt for utleie. Man kan nærmest daglig lese i aviser om folk som har blitt lurt ved boligkjøp. Reklamasjoner ved boligkjøp er noe av de mest hyppige forekommende sakene i rettsapparatet. B må få kreditt for ikke å ville påføre tredjeperson store problemer når han tok ansvar og beholdt leilighetene for utleie. Det er B som i dag sitter med leiligheter som har store feil og mangler, - samt stor gjeld. Ansvaret for oppførelsen ligger hos Klager AS, også for dårlig og mangelfull byggeledelse og administrasjon. C tar også sin del av skyld og ansvar.

 

Når skattekontoret bruker sitt skjønn bør dette være så nær de faktiske forhold som mulig. B blir straffet dobbelt når skattekontoret utviser et skjønn som ikke er i nærheten av de faktiske forhold - det er det ingen tvil om. Ikke nok med at man sitter igjen med boliger som har store feil og mangler. På grunn av at regnskapsfører ikke har gjort jobben sin skal B gruses av skattemyndighetene som utnytter situasjonen til det absurde. Det er faktisk en mulighet at skattemyndighetene kan ta til fornuft og utvise et fornuftig skjønn slik de er pålagt."

 

B skriver videre om byggeledelse og administrasjon at:

 

"Det er åpenbart at skattekontoret utnytter situasjonen til å beregne alt for mange timer til byggeledelse og administrasjon, det er en og samme person som står for arkitektarbeide, byggeledelse og administrasjon samt utleievirksomhet og vedlikehold av eksisterende bygninger. Denne personen har i perioder vær svært syk og ute av stand til å gjøre stort. Samme person arbeider kun 50% på grunn av uførhet. Samme person har hatt mye å gjøre med utleie og vedlikehold av bygninger. Det er først i 2015 at den totale belastningen med utleie, rettssak og sak med skattekontoret resulterte i sykemelding fra januar og fram til ut september (se vedlegg) - det er et stort spørsmål om undertegnede i det hele tatt vil komme til hektene som følge av skattekontorets behandling. Undertegnede har egentlig vært ganske syk fra 2011. Det har vært stor belastning over flere år som førte til sammenbruddet høsten 2011, man blir ikke plutselig syk med depresjon - det bygger seg opp over flere år. Man vegrer seg for i det lengste å søke hjelp når man har vært vant til å klare seg selv. Høsten 2011 møtte jeg veggen - det vedlegges artikkel som forklarer fenomenet. B har også i lengre tid slitt med vonde og verkende hofter (artrose - se vedlegg) selv om det var først i 2014 at jeg gikk til legen - så hadde jeg vært hemmet i lengre tid - det er en fysisk umulighet at B kunne arbeidet aktivt med byggeledelse de timene som skattekontoret påstår, og samtidig drevet med utleie og vedlikehold.

 

De Polske arbeiderne har arbeidet svært selvstendig, det er grunnen til at byggingen har kunnet pågå. Det er enkle boliger oppført i tre, det er ikke mange beskjeder som trengs i arbeidet når arbeiderne har holdt på med det samme en stund. Det må være effektivt arbeide som gjelder. Selvfølgelig har jeg bestilt materialer, det er fort gjort og materialene blir tilkjørt plassen av leverandør. Når skattekontoret beregner 600 timer, 450 timer og 400 timer spør jeg meg hva jeg skulle ha gjort i den tiden ~ skulle jeg ha stått å holdt de Polske arbeiderne i hendene mens de har arbeidet og beregnet 800 kr for det. Det er helt vannvittig timetall som skattekontoret legger til grunn. Det man bruker minst tid på blir blåst opp til noe ugjennkjennelig, det har ikke vært mer tid til rådighet i 2011 og 2012 enn i 2013. Det var en stor feilvurdering og en ulykksalig situasjon som gjorde at det ble ansatt flere folk i 2011, men det ble fort reversert, og medførte egentlig kun økte utgifter og dårligere arbeid.

 

Det har vært lange opphold i byggingen 4 - 5- 6 uker om sommeren, 2 - 3- 4 uker i julen, 2 - 3 uker i påsken samt l - 2 uker flere ganger innimellom. Arbeiderne har også hatt noe arbeid i Polen etter det jeg vet. Jeg har ikke helse til å stresse, jeg må ta det svært rolig om morgenen på grunn av kronisk sykdom, ofte er jeg ikke i virksomhet før rundt kl. 13.00 eller senere. Det er min hverdag. Grunnen til at dette har gått, er at jeg ikke har behøvd å være på byggeplassen mer enn noen få timer 1 - 3 dager i uken - samtidig er det også en av grunnene til at mye har gått galt. Feilene har dog blitt mindre etter hvert som man lærer. Alle vet at når man gjør noe første gang, så går mye galt og man bruker mye lengre tid enn når man har trening.

 

Når det gjelder beregning av timelønn for byggeledelse og administrasjon, er det helt absurd at den skal settes til 800 kr pr. time. B har ingen utdannelse eller praksis i byggeledelse og administrasjon - det er en av grunnene til at så mye har gått galt. Skattekontoret kan ikke sammenligne en amatørmessig og uprofesjonell byggeledelse med profesjonelle aktører slik de gjør - det blir feil. Dersom byggeledelse og administrasjon hadde vært utført på en profesjonell måte ville boligene ikke vært befengt med mange feil og mangler – og boligene kunne selges. Det må innrømmes reklamasjon på byggeledelse og administrasjon, samtidig som timelønnen må beregnes som minstelønn. Mye av byggeledelsen ble utført av de polske arbeiderne selv. Mye av arbeidet er gjentakelser, det er stort sett ikke behov for egen byggeledelse annet enn det arbeiderne selv står for. Når man kommer i klørne på skattekontoret blir alt vrid og vrengt på til det ugjenkjennelige - det er ikke riktig."

 

B anføres videre at kontrollrevisor i saken ikke har kjent til de spesielle forholdene rundt hans sykdom og at timetallet er bestemt uten å se helheten. Det anføres at det er benyttet et årsverk og ikke 50 % av et årsverk, og at kontrollrevisor ikke har skjønt hvor mye tid utleievirksomheten og vedlikehold av bygninger tar og at det ikke er sett på helheten i forhold til arkitektvirksomheten. Det anføres at man ender opp med 4-5 årsverk med 50 % arbeidskapasitet for en og samme person.

 

"Påslag kostnader:

Skattekontoret påpeker i sitt skriv at regnskapsfører L innrømmer at han ikke har beregnet påslag på kostnader slik det ble gjort før 2011. Det har vært hans ansvar og han har innrømmet at han har forsømt seg - da kan ikke skattekontoret klandre B. Når det gjelder utregningen skattekontoret har foretatt selv som viser bruttofortjeneste på 22,3% og 17,3%, har jeg ingen formening om disse tallene og hvordan de har framkommet. Ut fra andre beregninger som M har foretatt, vil det være å anta at også dette er basert på overdrivelser. Det har ikke skjedd noen forandringer fra 2010 til 2011 bortsett fra at arbeiderne ble ansatt i Klager AS. Den byggeledelse som tidligere ble foretatt av eksternt firma, ble overtatt av de samme arbeiderne. Utgiftene før og etter 2011 er tilnærmet de samme når man regner inn skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader. Det virker som om dette kun har blitt en form for teoretisk øvelse fra skattekontoret sin side som får store konsekvenser.

 

Skattekontoret beregner en rekke påslag, men man får ikke trekket fra de kostnadene som påslagene er ment å være til for som for en stor del er betalt privat, det henger ikke sammen. Man kommer inn i en spiral av påslag og tillegg, mens man har få eller ingen fratrekk. Resultatet blir at Klager går med ca. 2 mill i overskudd hvert år, som igjen betyr enorme summer i skatt og avgifter til staten - det er et offentlig ran- intet mindre. Ingen andre byggefirma går med slike overskudd i virkeligheten, de fleste små og mellomstore byggefirma sliter med pluss - minus 200.000 kr i overskudd/underskudd. Realiteten er at Klager på ingen måte ville klart seg som selvstendig selskap, men ville gått konkurs etter kort tid. Det har vært prøvd med selvstendig drift, men det har ikke gått. Det hele blir en teoretisk øvelse fra skattekontoret sin side med påplussinger på påplussinger, med enorme konsekvenser - det er ikke riktig. Påslag på lønn og materialer, er ment å dekke inn diverse utgifter. Skattekontoret har selv definert disse utgiftene som blant annet inkluderer sosiale kostnader, administrasjon samt risiko for feil og mangler. Sosiale kostnader er betalt privat, administrasjon er regnet som egne timer og skattekontoret nekter fradrag for reklamasjoner for feil og mangler – det hele blir absurd.

 

Spørsmål til skattekontoret - veiledningsplikt / opplysningsplikt:

Det er gjentatte ganger stilt spørsmål om beløp på 1.632.500; kr for fakturaer for 2012 som inkluderer MVA. Ca. halvparten av beløpet gjelder lønninger inkl. MVA. Hvordan er disse beløpene ført i Klager?

 

Det er også stilt spørsmål hvorvidt skattekontorets påslag gjelder ut fra nettolønn eller bruttolønn. Midt på side 12 i rapport datert 20-10-2014 skriver skattekontoret at "nettolønnen foreslåes redusert med 10% før det beregnes påslag’ . Skattekontoret har en veiledningsplikt og en opplysningsplikt. Hva er riktig?

B bemerker at salg av tomt i D ikke er tatt med i innstillingen til skatteklagenemnda, og at han hele tiden har vært nøye med å få det med i klagene.

 

Avslutningsvis anfører B at skattekontoret er uredelige og urimelige i alle påstander. Han viser til at et årsverk settes til 1800 timer i stedet for 1250 timer. B skriver at det er stor forskjell på å være ansatt eller selvstendig næringsdrivende. Han skriver at utleievirksomhet tar mye tid og krefter – bygging og arkitektvirksomheten har gått av seg selv uten mye tid. B mener at det ikke er hensyntatt at han kun arbeider 50 % og har vært syk i deler av perioden. B anføres at det ikke hensyntas at det er en og samme person som står for arkitektarbeidet, byggeledelse og administrasjon, samt driver med utleie og vedlikehold av bygninger og samtidig har vært svært syk og deprimert i lange perioder.

 

"Når skattekontoret utøver skjønn, bør det være en viss realisme i skjønnet og ikke en fullstendig overkjøring og utbytting. Kampen mot skattekontoret og urealistiske krav, har i vesentlig grad bidratt til å opprettholde og forsterke mitt sykdomsbilde - selv om jeg er syk så blir det ikke hensyntatt -jeg må hele tiden forsvare meg selv om jeg er syk - det er ikke riktig at en offentlig myndighet skal holde på slik. Skattekontoret tar tak i den minste flik av det som ble sagt i møtet 05-06- 2014 hvor undertegnede møtte uforberedt og ikke husket alle forhold, skattekontoret vrir og vrenger på det de mener ble sagt slik at man blir helt tullete i hodet.

 

Skattekontoret har enorme resurser til rådighet, og kostnader betyr ingen ting. Jeg må bruke vannvittig mye tid på å forsvare meg - det er rått parti. Det skattekontoret holder på med er rett og slett myndighetsmisbruk. Har jeg ikke blitt straffet nok. Jeg har levd i et "helvete" i mer enn et år på grunn av at regnskapsfører ikke har gjort jobben sin. Jeg har tilbudt skattekontoret et forlik som jeg kan håndtere-jeg har ikke engang fått svar. Skattekontoret opptrer arrogant og helt uforsvarlig. Jeg har tilført fellesskapet mer enn 5,6 mill kr i skatter og avgifter totalt sett. Utakk er verdens lønn heter det. Som straff skal jeg gruses ut over enhver fornuft, jeg skal drives til ruin og selvmord - er det virkelig slik samfunnet ønsker å behandle sine innbyggere? Iandre sammenhenger er det ikke måte på antall "puter som sys under armene" på folk, jeg har bidratt til utvikling mer enn folk flest, men skal gruses ut over enhver fornuft – det er ingen sammenheng i opptreden til offentlig myndighet."

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Selskapet ved B har kommet med flere tilsvar og bemerkninger til saken i brevsform under ettersynet. Klagen inneholder i hovedsak de samme opplysningene og anførsler som også er fremsatt tidligere. Når det gjelder opplysninger om sykdom tas disse inn ved vurdering av tilleggsavgiften, jf. punkt 2 i innstillingen.

 

Hovedanførselen til selskapet er at skattekontoret plusser på urealistiske tillegg uten å hensynta fratrekk for feil, amatørmessig byggeledelse og administrasjon.

Skjønnsadgang - hjemler

Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b kan beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift fastsettes ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig eller ufullstendig eller bygge på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

 

I merverdiavgiftsloven § 4-4 første ledd fremgår det at når det foreligger et interessefellesskap mellom leverandør (selger) og mottaker (kjøper) av varen, og dette interessefellesskapet må antas å kunne føre til en annen fastsettelse av vederlaget enn om det ikke hadde foreligget, kan beregningsgrunnlaget ikke settes lavere enn den alminnelige omsetningsverdien.

 

Nærmere om skjønnsadgang og interessefellesskap

Høyesterettsdom i Rt. 2000 side 402 (Vest Kontorutvikling AS) gjelder gyldigheten av et vedtak truffet av Klagenemnda for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b (tidligere mval. av 1969 § 55 første ledd nr. 2). I forbindelse med prinsippet om at det skal foretas en objektiv vurdering av alle opplysninger som foreligger i saken, viser Høyesterett til blant annet ligningsloven § 8-1 nr. 1 når det gjelder formues- og inntektsligningen, og tvistemålsloven § 183 når det gjelder sivile rettssaker. Når det gjelder anvendelse av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b (§ 55 første ledd nr. 2) og ligningslovens bestemmelser, er dette også omtalt i Borgarting Lagmannsretts dom av 29. mai 2006 inntatt i Utvalg 2006 side 1003. Her mente lagmannsretten at ligningsloven § 8-2 nr. 1 gir veiledning også når det gjelder adgangen til skjønnsfastsettelse etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b (§ 55 første ledd nr. 2).

 

Etter ligningsloven § 8-2 nr. 1 kan grunnlaget blant annet fastsettes ved skjønn når oppgavene lider av feil eller regnskapet som oppgavene bygger på, ikke er ført i samsvar med lov og forskrifter, og disse forhold svekker tilliten til oppgavene eller regnskapet i sin alminnelighet.

 

Selskapet har hatt tre større byggeprosjekter uten at det er ført prosjektregnskap slik forskrift til bokføringsloven § 8-1-3 og § 8-1-4 oppstiller. Prosjektregnskap skal føres for alle prosjekter som overstiger kr 300 000 eks.mva, og skal inneholde prosjektets art, oppdragets oppstart og opphør og alle direkte kostnader og alle inntekter. Det foreligger skjønnsadgang etter merverdiavgiftsloven § 18-2 nr. 1 bokstav b.

 

Videre foreligger det et interessefellesskap i saken. B er daglig leder, styreleder, eier av aksjeselskapene Klager AS (eies av A) og A AS (eies av B). Skattekontoret legger til grunn at det foreligger interessefellesskap mellom partene, og viser til at B alene er både eier og styrer av selskapene. B er også innehaver av enkeltpersonforetaket C.

 

I tillegg til at det foreligger et interessefellesskap mellom partene må dette også ha påvirket vederlaget som ble lagt til grunn ved avgiftsberegningen, for å sette eventuell avgiftsberegning til side.

 

Klager AS har stått for oppføring av tre større byggeprosjekter for A AS. Det foreligger ikke prosjektregnskap. Selskapet har ikke fakturert med påslag på materialer og lønn, og det er ikke fakturert for byggeledelse. Skattekontoret anser det som lite sannsynlig at selskapet ville fakturert en uavhengig kunde uten disse påslagene og tilleggene.

 

Skattekontoret mener det foreligger et interessefellesskap mellom partene som har påvirket fastsettelsen av vederlaget. Det foreligger grunnlag for å fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift ved skjønn, jf. mval. § 18-1 første ledd bokstav b. Beregningsgrunnlaget kan da ikke settes lavere en alminnelig omsetningsverdi, jf. mval. § 4-4.

 

Skjønnsfastsettelse og alminnelig omsetningsverdi

Alminnelig omsetningsverdi defineres som det vederlag virksomheten ville ha krevd ved salg av samme slag og kvantum vare eller tjeneste til forbruker, jf. Skattedirektoratets melding AV 2/82. I klagenemndssak nr. 4438 fremgår det at det med alminnelig omsetningsverdi menes det vederlag som kan oppnås for ytelsen etter frivillig tilbud til en ubestemt krets kjøpere.

 

Den alminnelig omsetningsverdi er det vederlaget selskapet ville fått ved ordinært salg fra virksomheten. Prosjekter i egenregi og fremmedregi behandles avgiftsmessig likt.

 

Det er omsetningsverdien på tidspunktet for utførelsen av arbeidet og omsetningen av varene som skal avgiftsberegnes, uavhengig av når eiendommen blir solgt, eller eventuell pris på eiendommen.

 

Etter mval. § 4-4 må Klager AS fakturere til markedsverdi til A AS. I skattekontorets vedtak er det lagt til grunn at faktureringen da skal skje etter de samme prinsipper som oppføring av bygg i egenregi, og det er vist til mval § 3-26:

"Det skal beregnes merverdiavgift når næringsdrivende tar i bruk varer og tjenester i virksomhet med oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg for salg eller utleie, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider, og det drives slik virksomhet bare for egen regning."

 

Påslag – kostnader

Klager anfører at skattekontorets tillegg er urealistiske, og at det regnes doble påslag. B anfører at det eneste som gjenstår, ut fra skattekontorets opplisting, er at det skal beregnes påslag for risiko for feil og mangler samt fortjeneste. Det anføres at det også er gitt for lite til reklamasjoner.

 

Selskapet har ikke beregnet påslag på kostnader etter fravalg av revisor i 2011. I rapporten på side 8 fremgår følgende:

 

"Regnskapsfører L opplyste i møte den 5.6.2014 at det i tidligere år ble beregnet et påslag på kostnadene i slutten av året i samarbeid med revisor. Ved at selskapet høsten 2011 bestemte seg for å velge bort revisor for 2011 så har det dessverre ikke blitt beregnet påslag på kostnadene i 2011."

 

Selskapet har ikke hatt omsetning til andre (tredjemenn), og den alminnelig omsetningsverdien ble fastsatt skjønnsmessig ut fra normtall i bransjen med 75 % påslag på lønn og 10 % på materialer i skattekontorets vedtak.

 

Påslag for materialer er satt til 10 %. I rapporten på side 10 viser kontrollrevisor til årene 2009 og 2010 hvor selskapet kun kjøpte inn materialer og leide inn underentreprenører. Det er ikke gjennomført kontroll for disse årene, men regnskapet for Klager AS for 2009 viste en bruttofortjeneste på 22,3 % og for 2010 en bruttofortjeneste på 17,3%. Det vises til at dette tyder på at selskapet i denne perioden hadde høyere påslag enn 10 % på materialer.

 

Skattekontoret har etterberegnet utgående avgift med 10 % påslag for varer i tråd med klagenemndspraksis, f.eks KMVA-2010-6846.

 

Påslag for lønn er satt til 75%. Det er gitt fradrag for uproduktiv tid med hhv 15 % for 2011 og 10% for 2012 og 2013 før påslag beregnes.

 

I Merverdiavgiftsloven med kommentarer del 1 av Thor Refsland for 1994 side 559 fremgår det at

 

"Klagenemnda har fremhevet at påslaget må settes likt med den avgiftspliktiges kalkulasjon når tilsvarende tjenester eller arbeider utføres for andre. For øvrig har Klagenemnda gitt uttrykk for at når bygge- og anleggsarbeider bare utføres for egen regning, kan påslagsprosenten ikke settes lavere enn 75 % av arbeidslønn m.v."

 

Påslagsprosenten på 75% der hvor det utføres bygge- og anleggsarbeid for egen regning, er altså fremkommet gjennom langvarig praksis (før 1994) basert på vurderinger gjort av Klagenemnda for merverdiavgift.

 

Skattekontoret finner at påslagsprosentene som er lagt til grunn er reelle i forhold til alminnelig omsetningsverdi.

 

Byggeledelse/administrasjon

B anfører at han var innom byggeplassen en halvtime til et par timer, 1-3 ganger i uken maksimalt. Han anfører at det har gått med 150 til 200 timer i byggeledelse og administrasjon. Han viser til at han er en og samme person med begrenset arbeidskapasitet som utfører dette, og at utleievirksomheten tar minst halve tiden. Han skriver at et årsverk for selvstendig næringsdrivende regnes 1250 timer, som tilsier 625 timer for han.

 

Det er ikke fremlagt noen timelister for B sitt arbeid med byggeledelse og byggeadministrasjon. I rapporten vises det til at han har vært ansvarlig for byggearbeidet, foretatt innkjøp og må være den som har koordinert arbeidet mot andre underentreprenører. Det er ikke dokumentert at andre har utført dette arbeidet. Verdien av byggeledelse ble fastsatt skjønnsmessig.

 

Skattekontoret mener byggeprosjektenes omfang og kompleksitet krever ytterligere byggeledelse enn det som anføres. Skattekontoret viser til at det er utført tre større byggeprosjekter i kontrollperioden.

 

Byggeprosjekt	Hvor	Periode
8 leiligheter fordelt på to bygg/to firemannsboliger	Oveien 34-36 i E	2009-2012
En tomannsbolig og en firemannsbolig	D i E	2011-2013
Utbygging av 11 tomer for eneboliger	Fveien i G	2013

Normalt utgjør et årsverk 1800 timer. Det er lagt til grunn at B arbeider 50 %, som da utgjør 900 timer.

 

Når det gjelder B anførsler om at utleievirksomheten tar minst halve tiden, mener skattekontoret at det eventuelle omfanget av dette ikke kan reduserer skattekontorets skjønn. Vi mener det har formodningen mot seg at omfanget av utleievirksomheten skal ha tatt mer tid enn hans rolle med byggeprosjektene. B kritiserer og hevder skjønnsmessige timer er feil, uten at anførsler dokumenteres.

 

Skattekontoret viser til at N AS har timepris på kr 700 for byggeledelse, og O AS har timepris på kr 900 for byggeledelse (dok. 21). Skattekontoret finner ikke at klager kan høres med en timepris skal settes til minstelønn på kr 150 til kr 200.

 

Skjønnsmessig fastsetting av timer er satt til 600 timer for 2011, 450 timer for 2012 og 400 timer for 2013. Skjønnsmessig timepris er satt til kr 800. Skattekontoret mener at skjønnet av timer og timepris er rimelig og forsvarlig ut i fra en alminnelig omsetningsverdi som skal legges til grunn.

 

Øvrige anførsler

Når det gjelder B henvisning til Finansavisen ser vi ikke at denne har noen direkte innvirkning på skattekontorets skjønnsmessige vurdering, som gjelder vurdering i denne konkrete saken.

 

Egen regi – fremmed regi

B anfører at vedtaket er ugyldig da det ikke er samhørighet mellom rapport og vedtak når det gjelder fremmed regi og egen regi. Han skriver at skattekontoret skriver i rapport og varsel om endring av avgift er beregnet ut fra fremmed regi, mens i vedtaket er dette blitt i egen regi.

 

Etter merverdiavgiftsloven § 3-1, 1.ledd er omsetning av varer og tjenester, herunder byggetjenester, avgiftspliktig. Omfatter virksomheten både egen og fremmed regi eller bare fremmedregi, kommer reglene om uttaksmerverdiavgift i mval. §§ 3-21 og 3-22 til anvendelse. Dersom et selskap kun har omsetning av byggetjenester i egenregi, er hjemmelen for beregning av merverdiavgift § 3-26. Utgangspunktet for avgiftsberegning etter fremmedregi eller egenregi prosjekter er at avgiftsbelastningen skal komme ut på det samme. Reglene i mval. § 3-21, 3-22 og 3-26 er gitt for å få en nøytraliserende avgiftsbehandling uavhengig av hvordan virksomheten velger å innordne seg, i fremmed regi eller egenregi. I rapporten viser kontrollrevisor til at realiteten er at det er etablert et entreprenørselskap og et salgsselskap og at boligprosjektene må anses som prosjekter i fremmed regi, og det burde vært inngått avtaler på hvordan prosjektene skulle ha vært utfakturert. Kontrollrevisor viser til at da det ikke er gjort, må prosjektene verdsettes til den alminnelige omsetningsverdien, jf. mval. § 4-4 nr. 1 da det er interessefellesskap mellom partene. For å komme frem til alminnelig omsetningsverdi tas det utgangspunkt i beregning av merverdiavgift i mval. § 3-26. Både i rapport og vedtak legges det således til grunn at prosjektene må verdsettes til den alminnelig omsetningsverdien, jf. mval. §　4-4. Klagers påstand om at vedtaket er ugyldig legges ikke til grunn.

 

Kontrollen gjennomføring

B anfører at han ikke har fått svar under bokettersynet på stilte spørsmål og at han blir feil oppfattet i møte.

 

I saken er det varslet om bokettersyn med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 15-11 og ligningsloven § 4-10. Bestemmelsene gir pålegg om å medvirke til undersøkelse og det gir opplysnings- og bistandsplikt. Under saken er det anmodet om møter for å avklare faktum i saken. Etter ligningsloven § 8-2 nr. 2 kan skattyters oppgaver settes til side også når han ikke innen den frist som ligningsmyndighetene har satt, har gitt opplysninger som de har krevd etter § 4-8 eller har unnlatt å medvirke til undersøkelse mv. etter § 4-10.

 

Skattekontoret viser til inntatt dokumentliste foran i innstillingen som viser korrespondanse under ettersynet og etterfølgende behandling. Skattekontoret mener at B ikke kan høres med at hans tilsvar ikke er vurdert i saken. Det forhold at de ikke legges til grunn er ikke ensbetydende med at forholdene ikke er vurdert.

 

B ble varslet om kontroll skriftlig i brev 12.5.2014. Kontrollen var en utvidelse av oppgavekontroll for 2013. B deltok på åpningsmøte 5.6.2014 sammen med sin regnskapsfører. Fra Skatt x møtte kontrollrevisor og saksbehandler fra oppgavekontrollen. I rapporten på Klager AS skriver kontrollrevisor at byggeledelse og byggeadministrasjon er avgiftspliktige tjenester som skal med i det avgiftspliktige vederlaget enten det gjelder fremmed tjenester eller egen regi.

 

"I møte 05.06.2014 opplyste B at hans arbeidsinnsats knytte til dette var innberettet i enkeltpersonforetaket org.nr X C som er registrert i Merverdiavgiftregisteret for arkitekttjenester. I brev av 11.9.2014 skriver B at byggeledelse og administrasjon ikke har noe med C å gjøre."

 

Skattekontoret mener det er lite sannsynlig at det ville forekommet avvikende/to forklaringer ifht. type tjeneste som var blitt utført eller ikke utført dersom det ikke hadde vært interessefellesskap. Det har formodningen mot seg at dersom det hadde ligget til grunn en alminnelig omsetningsverdi til uavhengige kunder, ville det neppe vært uklart om levering av tjenestene byggeledelse og administrasjon. Vi mener det indikerer at alminnelig omsetningsverdi ikke er lagt til grunn.

 

Når det gjelder bemerkninger til skattekontoret veiledningsplikt og opplysningsplikt i forhold til manglende svar på en konkret føring i regnskap og nettolønnsbegrepet, bemerker vi at dette ikke har noen betydning for skattekontorets skjønnsvurdering.

 

Ved omsetning til uavhengige kunder vil et selskap fakturere for oppgaver som utføres. Det er det som er sett hen til ved vurdering av denne saken. Når det gjelder hva som er betalt i arbeidsgiveravgift og skatt inngår ikke det i vurdering av den alminnelige omsetningsverdien.

 

Det er anført manglende kompetanse og erfaring. B skriver at det er meningsløst at skattekontoret skal bestemme at Klager skal gå med millionoverskudd, og at skattekontoret agerer som om dette skulle være en normal situasjon for et kompetent firma som vet hva de holder på med og har profesjonelle arbeidere og ledelse. Skattekontoret viser til innrapportering av beregningsgrunnlaget for merverdiavgift på omsetningsoppgaver bygger på et selvdeklarerende system da det er den avgiftspliktige selv, som på vegne av staten både beregner og krever inn avgiften. Avgiftssystemet og hjemlene er ikke dedikert kun til "kompetente firma". Beregning skal utføres fortløpende. Vi viser også til at selskapet tidligere har beregnet påslag på kostnadene. B kan heller ikke imøteses med at anførselen om at "skattekontoret skulle sett tidligere at alt ikke stemte". Skattekontoret viser til at forholdet er avdekket ved oppgavekontroll som ble utvidet til bokettersyn for 2011-2013.

Når det gjelder bemerkninger om at alt har gått feil og at Klager AS aldri skulle ha ansatt arbeiderne, presiserer vi at skattekontoret må foreta sin vurdering og verdsettelse ut fra foreliggende sak og ikke et tenkt alternativ.

 

Konklusjon skjønnsfastsettelse

Det foreligger ikke timelister eller prosjektregnskap. Det er tre større prosjekter som er utført i kontrollperioden. I skjønnsfastsettelsen er det lagt til grunn avgiftsberegning ut fra alminnelig omsetningsverdi ut fra mval. § 3-26 (egenregi). Påslag med normalsats på 75 % på lønn til ansatte og 10 % på materialer er lagt til grunn, og det er gitt 15% og 10% reduksjon. B har ikke mottatt lønn og det tillagt timer for administrasjon. Skattekontoret kan ikke se at det i klagen fremkommer nye momenter eller at det på annen måte er dokumentert/sannsynliggjort et mer korrekt grunnlag for beregning av omsetningsverdien. Skattekontoret anser det foretatte skjønnet som rimelig og forsvarlig.

 

Skattekontorets vurdering av klagers kommentarer etter innsyn

Skattekontoret har vurdert klagers kommentarer og kan ikke se at det har kommet fram nye momenter av betydning for skattekontorets innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift.

 

Faktum er at selskapet Klager AS har stått for oppføring av tre større byggeprosjekter for A AS. Det er ikke ført prosjektregnskap. Regnskap for 2011-2013 er ført av regnskapsfører, men det er ikke beregnet påslag på kostnadene/uttakene. Dette ble tidligere gjort da selskapet hadde revisor. Det foreligger interessefellesskap, og skattekontoret finner at dette har påvirket beregningsgrunnlaget for merverdiavgift ved den avgiftspliktige omsetningen mellom selskapet og kunde (A AS). Det foreligger skjønnsadgang, og skattekontoret mener skjønnsmessig vurdering av påslag på lønn og materialkostnader, samt byggeledelse er rimelig og forsvarlig.

 

Kommentarene etter innsyn er etter skattekontorets vurdering anført og vurdert tidligere. Vi knytter videre noen kommentarer til bemerkninger om følgende forhold:

 

- Dokumenter

Når det gjelder B kommentar om at alle originalbrev fra han skal vedlegges, viser skattekontoret til dokumentlisten foran. Alle dokumentene her følger som vedlegg til innstillingen til Klagenemnda for merverdiavgift.

 

- Skattekontorets manglende hensyn

B beskriver hvordan han oppfatter skattekontoret og hvordan at han blir "grust" i saken. Han viser igjen til at han "tross alt har bidratt med ca. 5,8 mill kr til nå i form av MVA på varer og tjenester, arbeidsgiveravgift og skatter på den byggeaktiviteten som er bedrevet de siste årene". Skattekontorets vurdering gjelder en konkret sak. Henvisning til tidligere innbetaling av skatt og avgift av tidligere oppdrag har ikke betydning for vurdering av denne saken. Denne konkrete saken er kommet fram ved bokettersyn, hvor kontrollen er vanskeliggjort pga. manglende prosjektregnskap og manglende dokumentasjon vedrørende byggeprosjektene.

 

- Regnskap og føring

B skriver at regnskapsfeilene er regnskapsføreres feil, at skattemyndighetene burde ha kommet på banene tidligere når det var et misforhold i regnskapene, og at han aldri har blitt fortalt på en skikkelig måte hvordan byggeregnskap skal settes opp. Når det gjelder disse anførslene viser skattekontoret til at det er den avgiftspliktige som selv står ansvarlig for at regnskaper og oppgaver som leveres er i samsvar med lover og forskrifter. Regnskapene ble tidligere revidert av revisor, men selskapet har selv valgt fravalg av revisor i 2011.

 

- Fremmedregi i rapport og egenregi i vedtak

B anfører at vedtaket er ugyldig da rapport bygger på prosjekt i fremmedregi og vedtaket sier egenregi, og kommenterer at innstillingen ikke nevner dette. Skattekontoret viser til at dette fremgår både i skattekontorets vedtak, og er omtalt under skattekontorets vurdering i innstillingen. Situasjonen er at det foreligger interessefellesskap, og fakturering skal være til markedspris. Det vil si at fakturering skal skje etter de samme prinsipper som oppføring av bygg i egenregi. Det vises til omtale, hjemler og forklaringer i skattekontorets vurdering foran i innstillingen. Jf. punkt 1.4 avsnitt om fremmedregi/egenregi under øvrige anførsler.

 

- Minnelig løsning

B skriver at han har foreslått minnelig løsning og avventer svar fra skattekontoret. Skattekontoret viser til at tidligere innlevert oppsett og beregninger fra B er vurdert. Oppstillingen er ikke funnet riktig da det blant annet ikke er skilt mellom beregningsgrunnlaget for merverdiavgift og merverdiavgift. Skattekontorets oppgave er å komme fram til mest mulig korrekt avgiftsmessig beregningsgrunnlag. Det vises igjen til den skjønnsmessige situasjonen, med manglende prosjektregnskap og dokumentasjon. Det er ikke beregnet påslag på materialer og lønn, eller verdi av byggeledelse/adm.

 

- Årsverk

Det anføres igjen at et årsverk skal settes til 1250 timer og ikke 1800 timer. B skriver at det er utleievirksomheten som tar mye tid og krefter, og bygging og arkitektvirksomheten har gått av seg selv uten mye tid.

 

Skattekontoret mener det har formodningen mot seg at virksomheten har "gått av seg selv" sett hen til at det er tre større byggeprosjekter som er gjennomført. Det er ikke dokumentert at byggeledelse er utført av de ansatte polakkene. B anfører uerfarenhet, noe som vil kreve mer tid til byggeledelse og administrasjon enn normalt. Skattekontoret presiserer at det er hensyntatt at B har arbeidet 50 %, både i rapporten og vedtaket. Skjønnet av B sin innsats i C og Klager AS overstiger samlet sett ikke 50% av et årsverk. Tilsammen utgjør skjønnsmessige timer i C og Klager AS 850 timer i 2011, 750 timer i 2012 og 750 timer i 2013. Forøvrig bemerker vi at generelt vil det normale være at en næringsdrivende jobber mer enn normalen på 1800 timer, ikke mindre.

 

- Tomt i D

Når det gjelder B kommentarer om at dette forholdet mangler i innstillingen, gjelder dette skatt og vil vurderes av skatteklagenemnda. Forholdet inngår derfor ikke i innstillingen til Klagenemnda for merverdiavgift.

 

- Spørsmål om lønnsbegrep og postering

B gjentar spørsmål om føring av et beløp på kr 1 632 500, og om lønnsbegrepet netto eller bruttolønn. Skattekontoret har i sin innstilling bemerket at spørsmålene ikke har noen betydning for skattekontorets skjønnsvurdering. Under klagebehandlingen er dette nærmere forespurt kontrollrevisor. Vedrørende det henviste beløpet på kr 1 632 500 fremgår det ikke noe om bokføring av dette beløpet i hovedboken. I 2012 er det ikke inntektsført noe salg eller fakturaer i regnskapet som viser 0 i avg.pl.omsetning. Når det gjelder netto lønn eller brutto lønn, er det i rapporten skrevet "at netto lønnen må reduseres for 10% uproduktiv arbeid før påslag". Videre i rapporten fremkommer det hvordan dette er beregnet, og B har blitt forelagt beregningene som er basert på bokført lønn. Således burde det i rapporten stått "bokført lønn", men beregningene er forklart til B og kontrollrevisor opplyser at beregningene også er forklart på telefon til B.

 

2. Tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum

Det vises til punkt 1.1 ovenfor.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

I skattekontorets vedtak ble det ilagt 20 % tilleggsavgift. Skattekontoret kom til at selskapet ved og ikke beregne utgående merverdiavgift etter mval. § 4-4 hadde handlet uaktsomt. Det ble vist til at dette var gjort fram til og med inntektsåret 2010. Selskapet valgte bort revisor i 2011, og etter det var det ikke blitt beregnet merverdiavgift etter mval. § 4-4.

2.3 Klagers innsigelser

B anfører at det ikke kan være riktig å legge til tilleggsavgift på 20 % når det er regnskapsfører som har gjort feil. Han skriver at regnskapsføreren som er autorisert har påtatt seg å føre regnskapene, men har sviktet totalt. B stiller spørsmål til hvordan han skal vite hva som gjelder og ikke gjelder, når regnskapsfører ikke vet det, eller gjør feil.

 

B skriver at problemet er at ledelsen i Klager aldri har blitt informert av regnskapsfører om de spesielle reglene som gjelder for oppføring av bygg i egen eller fremmed regi – heller ikke av skattekontoret før 2014. Det anføres at det er regnskapsfører som har opptrådt uaktsom, da han som autorisert regnskapsfører skal vite om de reglene som gjelder. "Regnskapsfører har hatt plikt til å føre regnskapene på en korrekt måte, eller si fra seg oppdraget."

 

B skriver at det er et anerkjent prinsipp i Norsk rettsvesen at man ikke kan straffes mer enn en gang for noe man har gjort. Det anføres at det "i denne saken blir det straff på straff på straff".

 

Det bes om at tilleggsavgift på 20 % bortfaller.

 

Kommentarer etter innsyn, brev av 18.7.2015 og 20.8.2015

Det vise til punkt 1.3 ovenfor.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % der noen forsettlig eller uaktsomt overtrer avgiftsreglene og dette har eller kunne ha påført staten tap.

 

I skattekontorets vedtak er virksomheten ilagt 20 % tilleggsavgift som utgjør kr 255 805.

 

Spørsmålet om tilleggsavgift og størrelse ble behandles etter Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10.1.2012.

 

For at tilleggsavgift skal ilegges, må både de objektive vilkårene (at merverdiavgiftsloven er overtrådt og at dette har medført/kunne ha medført unndratt avgift), og de subjektive vilkårene (forsett eller uaktsomhet) være bevist med klar sannsynlighetsovervekt, jf. rettspraksis.

 

Der avgiftssubjektets overtredelse anses som uaktsomt er satsen for tilleggsavgift 20 %. Den nedre grense for uaktsomhet er såkalt simpel uaktsomhet. Det foreligger uaktsomhet når den avgiftspliktige burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Både overtredelsen (objektive vilkår) og skyldkravet (subjektive vilkår) må være oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

 

I denne saken er de objektive vilkårene oppfylt ved beregningsgrunnlaget i innsendt omsetningsoppgave ikke er beregnet etter merverdiavgiftsloven § 4-4, dvs. at omsetningen mellom nærstående parter er satt lavere enn alminnelig omsetningsverdi. Lovovertredelsen har medført at statskassen kunne vært unndratt avgift, og hvor det er bevist med klar sannsynlighet at statskassen kunne lidt et tap av merverdiavgift med minst kr 1 279 023.

 

I tillegg er det et vilkår at den avgiftspliktige har opptrådt forsettlig eller uaktsomt. Kravene til avgiftssubjektet er i praksis strenge og det skal ikke mye til før forholdet blir ansett som uaktsomt. Det er ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er av betydning for fastsettelse av satsen for tilleggsavgift. I rapporten går det fram at det ble beregnet utgående merverdiavgift etter mval. §　4-4 frem til og med inntektsåret 2010. Selskapet valgte bort revisor i 2011, og etter det er det ikke beregnet merverdiavgift etter mval. § 4-4.

 

Vilkåret om "uriktig eller ufullstendig" oppgaver er objektiv. Det vil vi at det ikke er noe krav for å fastsette korrekt merverdiavgift at avgiftssubjektet kan bebreides manglene. Utgangspunktet er at rettelse skal foretas, og at merverdiavgiften skal være riktig. Dette fremgår blant annet av Merverdiavgifthåndboken (2014:860).

 

Klager anfører at det er regnskapsfører som har handlet uaktsomt når han ikke har ført regnskapene riktig. Etter mval § 21-3 annet ledd fremgår det at den som har ansvaret etter denne paragraf, også svarer for medhjelpers, ektefelles og barns handlinger. Skattekontoret viser derfor til at det ikke er ansvarsbefriende at bokføringen er overlatt regnskapsfører.

 

Skattekontoret går så over til å vurdere anførselen som gjelder sykdom.

B viser til sykdom fra 2011 og sykemelding fra 2015, jf. klagers anførsler i punkt 1.3.

 

B ber ligningsmyndigheten ta kontakt med psykologen hvor han går til behandling. Skattekontoret bekrefter at den navngitte psykologen er kontaktet på telefon, og det er bekreftet at B går til behandling.

 

Skattekontoret har ikke bestridt B sin sykdom, men vurdert at den ikke endrer den materielle delen av saken.

 

I Merverdiavgifthåndboken (2013:925) heter det at "formidlende omstendigheter vil kunne være uerfarenhet, alder, sykdom og andre forhold som har innvirket på avgiftssubjektets evne til å foreta et korrekt avgiftsoppgjør.

 

Spørsmålet skattekontoret må vurdere er om det er en direkte årsakssammenheng mellom den helsemessige tilstanden og handlingene som har medført uriktig innrapportert merverdiavgift. På generelt grunnlag vil sykdom kun i helt spesielle tilfeller kunne anses unnskyldelig så lenge avgiftssubjektet faktisk har vært i stand til å utøve avgiftspliktig virksomhet, jf. bl.a klagesak 7250 (KMVA – 2012 -7250).

 

Bokettersynet gjelder 2011, 2012 og 2013. Mottatt sykemelding gjelder fra 2015. Fra 2011 er B 50 % arbeidsufør, og dette er hensyntatt i den materielle etterberegningen.

 

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen formildende omstendigheter og at det foreligger noen direkte årsakssammenheng mellom sykdom/helsetilstand og overtredelse av avgiftslovgivningen som medfører at tilleggsavgift ikke kan ilegges.

 

Når det gjelder anførsel om dobbeltstraff viser skattekontoret til at den materielle etterberegning av merverdiavgift etter § 18-1 bokstav b ikke er straff. Tilleggsavgift regnes imidlertid som straff etter Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK). Ileggelse av tilleggsavgift og innberetning til påtalemyndigheten for samme forhold, ansees å stride mot forbudet mot å bli stilt for retten eller straffet to ganger. Dette er ikke tilfelle i denne saken.

 

Skattekontoret finner på bakgrunn av Skattedirektoratets retningslinjer og konkrete vurdering av handlingen å fastholde påklaget vedtak om ileggelse av tilleggsavgift med 20 %.

Skattekontorets vurdering av klagers kommentarer etter innsyn

B anfører at alle kriterier er tilstede, som alder, uerfarenhet og sykdom, men at skattekontoret likevel ikke hensyntar det de skriver som grunnlag for vurdering.

 

Skattekontoret finner ikke at de ytterligere kommentarene vedrørende unnskyldelige forhold endrer skattekontorets vurdering av ilagt tilleggsavgift med 20 %. Når det gjelder B fremsatte selvmordstrusler er det orientert om dette til behandlede psykolog som håndterer dette, jf. skattekontorets telefon til psykolog etter anmodning fra B i opprinnelig klage.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak:

 

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt vedtak:

 

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:

"Uenig, da jeg anser at anførslene i klagen ikke er tilstrekkelig behandlet. Det fremstår av klagers anførsler som om ytelsene fra Klager har vært mangelfulle, uten at skattekontoret har vurdert anførslene. Eventuelle mangler tilsier at alminnelige omsetningsverdien etter mval § 4-4 må settes til alminnelige omsetningsverdien av mangelfulle tjenester, ikke mangelfrie tjenester. Dette vil ha innvirkning på innsatsfaktorer som inngår i tjenestene. Det blir etter mitt syn forfeilet å anvende beregningsreglene for uttak i et slikt tilfelle."

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

 

Som innstilt