Klagedato:  30. juni 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: 

Klage på skattekontoret sitt vedtak om reduksjon av fradragsført inngående merverdiavgift ved kjøp av båt og ileggelse av tilleggsavgift.

Samlet påklaget beløp inkludert renter og tilleggsavgift utgjør kr 702 669

Stikkord: Spørsmål om båt, Beneteau Swift Trawler 52, er anskaffet til bruk i avgiftspliktig næringsvirksomhet med rett til fradrag for inngående avgift og tilleggsavgift

Bransje:  46.170 Agenturhandel med nærings- og nytelsesmidler

Mval:   § 18-1første ledd bokstav b, §§ 2-1, jf. 8-1, 8-2, § 21-3

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 14. desember 2015 i sak KMVA 8733 – Klager AS.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org nr xxx xxx xxx, har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret med 4. termin 2001 som første pliktige oppgavetermin.

 

På grunnlag av bokettersyn gjennomført i virksomheten for 2010 - 2013, gjorde skattekontoret ved brev av 11.05.2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og tilleggsavgift slik:

 

 

Det er i tillegg beregnet renter i samsvar med skattebetalingsloven § 11-2.

Selskapet fikk i e-post av 02.06.2015 innvilget utsatt klagefrist til 30.06.2015. Klage fra statsautorisert revisor A er datert 30.06.2015 og mottatt 03.07.2015. Klagefristen anses overholdt.

Saken er ikke brakt inn for domstolene.

Skattekontoret sin innstilling er forelagt klagers fullmektig ved brev av 04.09.2015. Merknader til innstilling er mottatt per e-post den 21.09.2015 fra statsautorisert revisor A. Merknadene er redegjort for og kommentert under egne punkt sist i innstillingen.

Statsautorisert revisor Dag Eliassen har kommet med ytterligere merknader til innstilling i      e-post datert 29.10.2015. Skattekontoret kan ikke se at merknadene av 29.10.2015 endrer saken. Merknadene er lagt ved saken.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Rapport om kontroll  11. desember 2014
2 Avtale Klager AS og Selskap 1 AS 
3 Beregning av tapt avkastning EK 
4 Bokførte inntekter båt 
5 Bokførte kostnader båt 
6 Forslag verdsetjing fri båt brev revisor 
7 Gjeldsbrev 
8 Kjøpekontrakt båt 2012 
9 Skriv til skattekontoret 01.09.2014 
10 Verdsetjing fri båt 2007 B likn.kontor 
11 Varsel om endring av likningen, arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget og merverdiavgiften for 2012 og 2013 29. januar 2015
12 Tilsvar til varsel om endring  25. februar 2015
13 Vedtak om endring av likningen, arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget og merverdiavgiften for 2012 og 2013 11. mai 2015
14 Klage på vedtak 30. juni 2015
15 Vedrørende klage over etterberegning av merverdiavgift og fastsetting av tilleggsavgift i vedtak av 11.05.2015 – Klager AS  04.september 2015
16 Merknader til innstilling  21.september 2015
17 150921 MERKNAD TIL INNSTILLING TIL AVGIFTSNEMND 
18 VEDLEGG 1 Utfyllende notat til merknader 
19 VEDLEGG 2 Båtbruk – skattesak fra 2006 og 2007 
20 VEDLEGG 3 Merknad til innstilling - båtsalg 
21 VEDLEGG 4. Hovedbokutskrift og utskrift fra maestro 
22 Tillegg til merknad til innstilling (elark: 2014/471158-34-3) 29.oktober 2015

 

Klagen gjelder

Klage på skattekontoret sitt vedtak om reduksjon av fradragsført inngående merverdiavgift ved kjøp av båt Beneteau Swift Trawler 52 og ileggelse av tilleggsavgift. Saken reiser spørsmål om båten er anskaffet til bruk i avgiftspliktig næringsvirksomhet med rett til fradrag for inngående avgift.

 

Sakens faktum

Selskapet Klager AS ble stiftet i 1995 og driver konsulentvirksomhet innen fiskerinæringen. Selskapets daglige leder og eneste aksjonær er C. I tillegg er C eneste representant i selskapets styre.

Klager AS har i kontrollperioden hatt årlige driftsinntekter på omlag kr 3 mill. Foruten daglig leder er det en ansatt i selskapet.

Selskapet kjøpte i juli 2012 en båt, Beneteau Swift Trawler 52, for kr 6 872 436 inklusive merverdiavgift. Dette er en båt som er 56 fot lang og inneholder blant annet tre lugarer, kjøkkenavdeling, sofaavdeling og flybridge. Båten er i tillegg utstyrt med badeplattform og er velegnet til familiebruk. Videre er båten registrert som fritidsfartøy i Norsk Ordinært Skipsregister – NOR.

Kostnadene ved anskaffelse og bruk er dekket av selskapet. Selskapet har hatt en rekke båter før den båten som ble kjøpt i 2012. I 2003 foretok selskapet en gjennomgang av "omsetning" på daværende båt. Det ble konkludert med at omsetning knyttet til utleie, retur av lakseprøver fra anlegg, oppfølging av drift på anlegg og oppkjøp av fisk fra eksterne oppdrettere utgjorde 41 % av "omsetningen", mens persontransport og privat fordel utgjorde 59 % av "omsetningen". Selskapet fortsatte med denne forholdsmessige fordelingen, og har i sine omsetningsoppgaver fradragsført 41 % av inngående merverdiavgift på kjøp og drift av den nye båten. Det ble i forbindelse med anskaffelsen fradragsført kr 563 540 i inngående avgift på 4. termin 2012. Kostprisen for båten ble da kr 6 308 896.

Skattekontoret har gjennomgått alle inntekter og kostnader som gjelder båten som ble kjøpt i 2012. Dette er oppsummert under. De enkelte transaksjonene er inntatt i vedlegg 4 og 5 til rapporten.

 

Inntekter og kostnader
Beneteau Swift Trawler 52     
2012 2013
3030 Leieinntekt båt, fast månedsleie 87 500 150 000
3030 Leieinntekt båt, andre inntekter 16 663 60 627
      
6015 Avskrivninger1) 156 896 315 000
7042 Forsikring 10 351 32 000
7070 Drivstoff 115 607 69 663
7071 Rep. og rekvisita båt 19 008 96 235
8151 Rentekostnader bank 128 812 184 579
Sum bokførte kostnader 430 675 697 477       

Beregnet tapt avkasting EK2) 23 810 51 950        
Resultat -350 322 -538 800

1)Avskrivningsbeløpene er regnskapsmessige avskrivninger, 5 % av et grunnlag på kr 6 300 000.

2)Skattekontoret har beregnet tapt avkastning på den delen av investeringen som er finansiert med egne midler, kr 2 308 896 (2 160 000 + 148 896). Det er da benyttet gjennomsnittlig normrente for aktuelle perioder (se vedlegg 6 til rapporten).

I forbindelse med at skattekontoret høsten 2014 avholdt bokettersyn i selskapet, ble det foretatt en vurdering av om båten helt eller delvis kunne anses for å være anskaffet til bruk i avgiftspliktig næringsvirksomhet.
 

I brev av 11.05.2015 fattet skattekontoret vedtak om å tilbakeføre all fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelse og drift av båten. Det ble videre ilagt tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet avgift.

I brev av 30.06.2015 påklages vedtaket om etterberegning av merverdiavgift på kr 585 558 og tilleggsavgift på kr 117 111.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra vedtaket:

”Etter en konkret vurdering av det ovenstående ser skattekontoret det slik at båten framstår å være anskaffet til privat bruk for C. Selskapet har krevet refundert fra staten kr 563 540, 41 %, av inngående avgift på kjøpet av båten. Likevel har det innrettet seg slik at det ikke kan dokumentere berettigelsen av dette. Det foreligger verken båtlogg eller annen dokumentasjon som kan kaste lys over den faktiske bruken av båten. Det kan da heller ikke dokumentere at det foreligger fradragsrett for inngående avgift på varer og tjenester anskaffet til drift og vedlikehold av båten.

De bokførte inntektene på båten er meget lave og medfører at konsulent-/salgsvirksomheten "tappes" med flere hundre tusen per år for å subsidiere båtholdet. Selskapet har unnlatt å dokumentere bruken av båten. Det kan da heller ikke dokumentere selskapets påstand om at den er brukt i avgiftspliktig virksomhet. Påstått bruk i selskapets virksomhet framstår klart som i all hovedsak å har vært til representasjon. Det gir ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 8 3 første ledd bokstav e. Eventuell annen bruk i virksomheten anses som tilfeldig og sporadisk og ubetydelig.

Skattekontoret vurderer det etter det ovenstående slik at det kan legges til grunn at Beneteau Swift Trawler 52 ikke kan anses anskaffet til bruk i avgiftspliktig næringsvirksomhet med rett til fradrag for inngående avgift. I den grad den er brukt til aktivitet som gir rett til fradrag for inngående avgift, så har slik bruk vært av så ubetydelig omfang at det ikke forelå rett til forholdsmessig fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven § 8-2, jf. § 8 1.

Etter dette er virksomhetens omsetningsoppgaver for de aktuelle terminer "uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning". På bakgrunn av dette har skattekontoret med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18 1 første ledd bokstav b gjort vedtak om å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelse og drift av båten i samsvar med varselet.”

 

Klagers innsigelser

Selskapet vil gjøre gjeldene at det ikke foreligger grunnlag for etterberegning av merverdiavgift da båten hovedsakelig tjener selskapets interesser og brukes i avgiftspliktig næring.

Det understrekes at selskapet fram til tidspunktet for bokettersynet har vært i den tro at den ligningsmessige og avgiftsmessige behandlingen av båten har vært i forståelse med skattekontoret. Etter selskapet sitt syn er de forholdene som er tatt opp av skatt vest, vurdert og avgjort av B Ligningskontor tidligere. Selskapet hevder at det eneste som har endret seg siden brevet fra B ligningskontor den 30.01.2007 og frem til i dag er økt kostpris på båten som ble kjøpt i 2012 og økning av aktivitet. Selskapet synes at det er underlig at et båtkjøp over natta går fra å være i næring til å bli en investering som ikke kan anses for å være næring.

Når det gjelder merverdiavgiften hevdes det at det forelå en avgjørelse fra tidligere om fradrag for en forholdsmessig andel av inngående merverdiavgift på investering og kostnader på båten. Båten var derfor et driftsmiddel i næring også etter merverdiavgiftsloven.

Båten benyttes i følge selskapet i ordinær drift til å skaffe leverandører, til inspeksjon av kjøpt fisk og til inspeksjon hos mulige leverandører, i de senere årene også med å følge opp investeringen i Selskap 2 AS og til direkte oppgaver for Selskap 1 AS. På bakgrunn av den forståelsen man har hatt frem til tidspunktet for bokettersynsrapporten datert, 11.12.2014, har man ikke funnet å fokusere på å få økt inntjening på båten. Båten har vært en del av virksomheten til selskapet. Selskapet har i de fleste årene har hatt en meget god inntjening. (Totalrentabilitet større enn 15 %), også i 2013 og 2014.

Etter selskapet sitt syn er det en indikasjon på at båten er til bruk i næring da man har avtaler med to andre selvstendige juridiske subjekt på utleie.

Båten som selskapet kjøpte i 2012 var en betraktelig større og dyrere båt enn det selskapet hadde eid tidligere. Dette skulle etter selskapet sitt syn ikke innebære noen realitetsendring i hverken selskapets bruk eller i aksjonærs private bruk. Selskapet begrunner kjøpet av ny båt i 2012 med at tilbudet på kjøp av ny båt var så godt at man valgte å slå til. Det hevdes at båtkjøpet i 2012 var gunstig selv om selskapet kunne klart seg med den gamle båten. Det var kjøpers marked i den prisklassen man valgte å gå opp i.

Selskapet hadde forhandlet med båtfabrikanten i ca ett år og prisen var i forhold til utgangspunktet redusert med kr 1 600 000. Selskapet vurderte at markedet ville snu slik at det ville bli en gevinst ved et eventuelt salg. Selskapet har også en tradisjon for å kjøpe og selge båter, nåværende båt er den femte i rekken. Avgjørelsene om å bytte båt er opplyst å være at daglig leder følger markedet og har en formening om hvordan dette vil utvikle seg. Investeringen i 2012 er derfor et ledd i en strategi for å komme ut i pluss ved kjøp og salg av båter. Etter selskapet sitt syn er det feil at skattekontoret ikke har lagt vekt på verdistigningspotensialet/muligheten for gevinst ved et eventuelt salg av båten. Selskapet hevder at de har tjent på salg av de første tre båtene og at det derfor må være grunnlag for å hevde at muligheten for salgsgevinst er en normal forretningsmessig disposisjon. Salget av båten i 2012 var det første som selskapet hadde tapt penger på.

Selskapet er uenig med skattekontoret i at det ikke driver avgiftspliktig næringsvirksomhet med båten. Det er ikke riktig at den skal ha sin egen inntjening uavhengig av selskapets øvrige virksomhet. Det hevdes at båten er et viktig driftsmiddel for utførelsen av selskapets virksomhet. I denne sammenheng vises det til avtalen med Selskap 1 AS hvor det fremgår at Klager AS skal stille med båt til disposisjon. Båten er kalt "D" som indikerer at den er en del av markedsføringen av Selskap 1 – systemet. Det er både en del av driften og profileringen til begge selskapene å komme rundt til anleggene sjøveien. Selskapet viser til dom inntatt i Utvalget 1987 s.509 hvor en lystbåt ble godkjent som skattemessig driftsmiddel i næring for en sammenlignbar virksomhet.

Selskapet er uenig i at den bruken av båten som har vært i selskapets virksomhet kan anses for å være representasjon. Etter selskapet sitt syn er reiseelementet i den båttjenesten som blir utført ovenfor kunder i Selskap 1 AS og Selskap 2 AS ubetydelig. Selskapet er derfor av den oppfatning at de ikke selger personbefordring.

Selskapet er heller ikke enig i bruken av båten er å anse som representasjon. Representasjon er tiltak som retter seg til en ekstern aktør, typisk en kunde av bedriften. Selskapets kunder er begrenset til Selskap 1 AS og Selskap 2 AS. Det at Klager AS har laget en egen presentasjonspakke der kundene til Selskap 1 AS vises lokalitetene og oppdrett i praksis medfører etter selskapet sitt syn ikke til at Klager AS sin virksomhet kan anses som representasjon.

Det fastholdes at båten er en nødvendig del av selskapets virksomhet. Når selskapet nå opplever at det reises tvil om båten er en nødvendig del av selskapets virksomhet ønsker selskapet å vise at båten har det nødvendige inntjeningspotensialet. Selskapet har derfor satt i gang tiltak for å få økt aktivitet på båten. Disse tiltakene viser etter selskapet sitt syn resultat, selskapet forventer opp mot kr 400 000 i inntekt for 2015. Målsetningen er en omsetning på kr 600 000.

Det presiseres at økt aktivitet kan føre til økt slitasje på båten og lavere pris ved videresalg.

 

Tilleggsavgift

Etter selskapets oppfatning var det rett å kreve fradrag for inngående merverdiavgift ved kjøp og drift av båten. Det vises til anførslene over. Investeringen i ny og dyrere båt skyldes en tro på at selskapet kunne utnytte en situasjon der det var kjøpers marked til å hente en gevinst/begrense tapet på sikt. Dette valget ble ansett bedre enn å beholde den tidligere båten.

Det bemerkes også at selskapet mest sannsynlig vil betale mindre i merverdiavgift for kjøp, drift og salg av båt dersom båten ikke blir godkjent til å gi avgiftsmessig fradrag, enn dersom den blir godkjent med rett til å fradragsføre 41 % inngående merverdiavgift.

På denne bakgrunnen finner selskapet det urimelig at de må betale tilleggsavgift for å ha valgt en løsning som har medført større innbetalinger til staten.

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret vil først ta opp anførselen om at klagers avgiftsmessige behandling av båten har vært i forståelse med skattemyndighetene og at båten derfor må aksepteres som et driftsmiddel i næring i merverdiavgiftslovens forstand. Skattekontoret har gått gjennom dokumenter som vedkommer virksomhetens avgiftsspørsmål. En kan ikke se at det foreligger noen avgjørelse om aksept av at båt er anskaffet til bruk i avgiftspliktig næringsvirksomhet, ei heller om forholdsmessig fradrag for inngående avgift verken før eller etter 2007. Selskapet har i noen omsetningsoppgaver/tilleggsoppgaver opplyst at det uberettiget har ført til fradrag inngående avgift som gjelder driftsmiddel/båt. Dette er behandlet som rene oppgjør og skattemyndighetene fastsatte renter. Det ble ikke i noen av tilfellene foretatt noen vurdering eller kontroll av virksomhetens opplysninger. En etterkontroll utført i 2007 omfattet ikke kontroll av båt. Skattekontoret kan derfor ikke se at anførselen er korrekt.

Etter merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd skal det beregnes merverdiavgift av omsetning av varer og tjenester. Næringsdrivende som har en slik omsetning av et visst omfang, skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret, jf. mval. § 2-1. Av mval. § 8-1 følger det at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Etter mval. § 8-2 foreligger det rett til forholdsmessig fradrag for avgiften på anskaffelser som er til bruk både i virksomheten som er omfattet av merverdiavgiftsloven og til andre formål.

Hovedproblemstillingen i denne saken er om båten ble anskaffet til bruk i selskapets avgiftspliktige konsulentvirksomhet og/eller til bruk i utleievirksomhet og om det av den grunn forelå fradragsrett for en forholdsmessig andel av inngående merverdiavgift, jf. mval. § 8-2 første ledd.

Klager AS (heretter Klager) driver konsulentvirksomhet i tilknytning til kjøp og salg av fisk for eksport på vegne av Selskap 1 AS. Selskap 1 er en kjent merkevare og omsatte for kr 261 mill. i 2013. Klager AS får provisjon av den fisken som de klarer å selge for Selskap 1. Klager har en avtale med Selskap 1 datert 01.09.2008 som definerer hvilke oppgaver Klager AS skal utføre for Selskap 1.

I følge denne avtalens § 1 tredje avsnitt skal Klager AS sørge for tilfredsstillende kontorlokaler i E samt egnet båt til leverandørbesøk og kjøp av fisk langs kysten. Klager AS skal fakturere månedsvis til markedsriktige betingelser. Pris skal avtales løpende.

Etter skattekontoret sitt syn er avtalens punkt om kontorlokaler og båt kortfattet og lite utfyllende. Avtalen sier ikke noe om omfang eller hvilke tjenester Klager skal sørge for. Det er ikke fremlagt noe nærmere avtale mellom partene om ytelsene. Avtalen har ikke bestemmelser om type båt bortsett fra at den må være "egnet". Avtalen sier heller ikke noe om det er Klager som skal eie båten, eller om det er Klager som skal levere aktuelle båttjenester. Avtalen er heller ikke til hinder for innleie av båt. Avtalens punkt om kontorlokaler og båt er etter skattekontoret sitt syn så uklar og vag angående hvilke tjenester som Klager skal levere overfor Selskap 1 at den ikke gir noe veiledning på om båtkjøpet til Klager AS har tilknytning til selskapets konsulent- /salgsvirksomhet.

Aksjonær hevder at han trafikkerer kysten for å følge opp leverandører, slik det er definert i avtalen med Selskap 1. Det hevdes videre at båten blir benyttet i forbindelse med kundebesøk og for å følge opp oppdrettsanlegg i nærområdet. Skattekontoret finner grunn til å bemerke videre hvilke tjenester Klager skal utføre for Selskap 1. Slik skattekontoret forstår sakens faktum, er det laks og ørret Klager kjøper og selger for Selskap 1, dvs i all hovedsak oppdrettsfisk. Dette går frem av avtalen datert 01.09.2008 mellom Klager og Selskap 1. Skattekontoret har oppfattet det slik at i dag skjer kjøp og salg av fisk ved bruk av elektronisk kommunikasjon og telefon. Det er slakteriene som står for kontroll og dokumentasjon av fisken. Logistikk og håndtering av nødvendige papirer skjer også elektronisk eller via tlf. Det er derfor nærliggende å anta at en som driver med kjøp og salg (formidling) av fisk har lite eller ingen behov for båt til for eksempel oppkjøp og inspeksjon av kjøpt fisk eller retur av lakseprøver fra anleggene. Skattekontoret finner det lite sannsynlig at båten blir brukt i Klager sin virksomhet med kjøp og salg/eksport av fisk for Selskap 1.

Selskapet har anført at navnet på båten "D" indikerer at båten er en del av markedsføringen av Selskap 1 systemet. "DD" kan bety måkeunge og gutt som er med på fiske- eller båt for første gang. Skattekontoret har foretatt oppslag i Skipsregistrene. Det viser at det er flere fartøy som heter "DD". Skattekontoret kan ikke se at navnet "D" i sterk grad indikerer at båten er knyttet til Selskap 1 – systemet. Anførselen kan derfor ikke tillegges vekt av betydning.

Det anføres videre at båten brukes for å komme seg ut til egne oppdretts/settefiskanlegg sammen med kunder for å selge varene og vise selskapets prosjekt. Det hevdes for øvrig at båtens aktivitet er utvidet til å følge opp investeringen i Selskap 2 AS. Til dette vil skattekontoret bemerke at Klager AS verken eier eller driver oppdretts- eller settefiskanlegg. Selskapet eier to seksjoner i bygget F, båten som denne saken gjelder og 50 % av aksjene i Selskap 3 AS. Heller ikke Selskap 3 AS eier eller driver noe settefiskanlegg og selskapet eier i følge årsregnskapene kun aksjer. Det fremgår av note 3 til Selskap 3 AS sitt årsregnskap for 2013 at eierandelen i Selskap 2 AS er 31 %. Klager AS kan derfor ikke høres med at båten er anskaffet til bruk i egen virksomhet til for eksempel transport ut til egne oppdrettsanlegg eller følge opp deleide selskaps aksjepost i Selskap 2 AS. Dette er ikke bruk i Klager AS sin egen avgiftspliktige virksomhet og gir ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift.

Ved kjøp av båten i 2012 ble kjøpet etter det opplyste begrunnet med at tilbudet på kjøp av ny båt sammen med innbytte av gammel båt ble funnet å være så god at man valgte å slå til. Videre er det opplyst at det var kjøpers marked, og man forventet at anskaffelsen ville gi avkastning på sikt. Det er også opplyst at aksjonær følger markedet og har en formening om hvordan dette vil utvikle seg. Til dette skal bemerkes at skattekontoret har behandlet en rekke tilsvarende saker som gjelder anskaffelse av båt. Skattekontoret har i denne sammenheng ikke funnet eksempler på båter som har steget i verdi. Tilsvarende gjelder for saker som har vært oppe for domstolene så langt skattekontoret kjenner praksis. Det virker derfor lite sannsynlig at noen kjøper en båt for å tjene på en eventuell verdistigning. Selskapet hevder for øvrig at de har tjent på salg av de tre første båtene som de har eid. Dette har selskapet imidlertid ikke dokumentert. Skattekontoret vil også bemerke at selskapet bokførte et tap med kr 534 500 på den båten som ble byttet inn i 2012. Det virker etter skattekontoret sitt syn lite sannsynlig at den nye båten skulle stige i verdi slik at selskapet kunne selge den med avkastning på sikt.

Videre skal bemerkes at båten som selskapet kjøpte i 2012 var en stor investering. Anskaffelsen av båten er ikke nevnt i selskapsprotokollene og det foreligger ingen skriftlige lønnsomhetsvurderinger, budsjetter eller annen dokumentasjon knyttet til investeringen. Dette er moment som etter skattekontorets oppfatning klart taler for at kjøpet av båten ikke hadde som formål å bli brukt i selskapets konsulent-/salgsvirksomhet.

Aksjonær opplyser i sin redegjørelse av 01.09.2014 at selskapet hadde en fordelingsnøkkel for inngående merverdiavgift som var utarbeidet i 2003 på grunnlag av "omsetning" på daværende båt. Selskapet kom dengang til at "utleie", "retur av lakseprøver fra anleggene", "oppfølging av drift på egne anlegg" og "oppkjøp fra eksterne oppdrettere" utgjorde 41 % av omsetningen, mens persontransport og privat fordel utgjorde 59 %. Selskapet har fradragsført 41 % av inngående avgift på både driftskostnader og nyanskaffelser av båt i alle påfølgende år. Dette gjelder også for båten anskaffet i 2012.

Selskapet har ikke foretatt noen vurdering av fradragsretten etter 2003. Persontransport ble avgiftspliktig fra 01.03.2004. Skattekontoret konstaterer at avgiften som ble fradragsført ved båtkjøpet i 2012 ikke er gjort på grunnlag av noen fordelingsnøkkel basert på tidsnær, faktisk antatt båtbruk. Etter skattekontoret sitt syn virker det svært underlig at selskapet, dersom det mener at det hadde krav på å fradragsføre en forholdsmessig del av merverdiavgiften, ikke foretok en ny vurdering av om dette forholdstallet fortsatt var riktig ved en slik kostbar investering som denne båten var i 2012. En endring i fordelingsnøkkelen ville fått store økonomiske virkninger på en slik kostbar båt. Dette er etter skattekontoret et moment som i seg selv taler for at kjøpet av båten i 2012 ikke var forretningsmessig fundert.

Skattekontoret vil videre bemerke at det på salgskonto 3030 er bokført kr 12 500 per måned. Det er opplyst å være vederlag for båt etter avtalen med Selskap 1. Aksjonær skriver i brev, datert 01.09.2014, at i den faste månedsleien ligger Selskap 1 sitt bidrag for beredskapen det er å ha båten tilgjengelig enhver tid i tillegg til småkjøring i området. Kjøring utover dette blir fakturert ekstra. Ordlyden i avtalen mellom Klager og Selskap 1 i § 1 tredje avsnitt, første setning sammenholdt med andre setning, taler etter skattekontorets oppfatning for at det månedlige vederlaget gjelder både lokaler og båt. Konsulent-/salgsvirksomheten skjer fra lokale i F i E eid av Klager AS. Etter det skattekontoret forstår, er det i hovedsak aksjonær som arbeider der. Selskap 1 AS har samme forretningsadresse. Klager AS har bokført kr 102 000 per år i 2012 og 2013 på konto 3200 - husleieinntekt kontorseksjon 13. Sammenholdt med kontospesifikasjon for kunder gjelder dette utleie til Statens vegvesen av andre lokaler som Klager AS eier i F. Klager AS har ikke andre kontorer for husleie i regnskapet. Selskapet har da ikke bokført noe vederlag for "tilfredsstillende kontorlokaler". Det framstår derfor ikke som klart hva vederlaget på kr 12 500 egentlig dekker.

Skattekontoret finner videre grunn til å bemerke at det månedlige vederlaget, i følge aksjonær sin redegjørelse og vedlegg 1 til tilsvaret, også omhandler annet enn faktisk bruk av båten. Det opplyses her at de bokførte inntektene på båten "er ikke bare basert på kjørte timer, men også på at selskapet stiller båt til disposisjon for Selskap 1 AS (beredskap)". Påstanden i Cs redegjørelse om at "småkjøring i nærområdet" er dekket av vederlaget er imidlertid udokumentert. "Småkjøring" som eventuelt var persontransporttjenester, skulle ha blitt utfakturert med lav merverdiavgiftssats. Selskapet har utfakturert alt som er bokført på konto 3030 med 25 %. Det virker underlig at noen som hevder å bruke båt i virksomhet som også omfatter persontransport, ikke har utfakturert slik påstått bruk med lav merverdiavgiftssats. Skattekontoret vurderer det slik at det når det gjelder bokført månedlig "leie" på i alt kr 87 500 i 2012 og kr 150 000 i 2013, så omfatter dette ikke persontransport, men i stedet "ikke-bruk av båten", som beredskap. Dette kombinert med manglende dokumentasjon av den reelle bruken av båten, taler i mot at faktisk bruk av båten etter § 1 tredje avsnitt i avtalen av 01.09.08 er av særlig omfang.

Når det gjelder øvrige inntekter som gjelder båten anskaffet i 2012, så dreier det seg om i alt 14 tilfeller, i alt kr 77 290. (Oversikt er inntatt på side 14 i rapporten og nærmere spesifisert i vedlegg 4 til den.) Kjøpere er Selskap 2 AS og Selskap 1 AS. Når det gjelder salg til Selskap 2 AS dreier dette seg om to transaksjoner, kr 2 550 i januar 2013 og kr 3 400 i juni 2013. Den første fakturaen gjelder "Leige båt i forbindelse med besøk fra SP" og den andre "Kjøring E - G - Retur. 03.06.13 vedlikehold avtale Selskap 2/G." Teksten i fakturaene til Selskap 1 AS er i de fleste tilfeller "ekstrakjøring" og måned. Stort sett har også disse fakturaene manglende opplysninger om ytelsenes art og omfang og når og hvor ytelsene ble levert. Det er derfor uklart i hvilken grad selskapets båt har blitt brukt i disse tilfellene. Selskapets avgiftshåndtering tilsier at det ikke er utført persontransport. Uansett framstår oppdragene som sporadiske, tilfeldige og av beskjedent omfang.

Skattekontoret vil videre bemerke at båten er meget godt egnet til privatbruk. Den har blant annet tre lugarer, kjøkkenavdeling, sofaavdeling og flybridge og er utstyrt med badeplattform. Det er heller ikke bestridt at aksjonær har brukt båten privat.

I denne sammenheng skal vi peke på at det ikke er lagt frem noen avtale mellom selskapet og aksjonær om hans disponering av båten. Selskapet hevder at den private bruken utgjør maksimum 75 timer i 2012 og 2013 (ca 23 %). Dette har selskapet estimert ut fra mulige helger pluss en ferie på tre uker. Aksjonær hevder at den private bruken er lavere. Slik skattekontoret ser det er dette en påstand som ikke er dokumentert. Det er ikke ført båtlogg og det finnes ingen annen dokumentasjon som kan bidra til å klargjøre den faktiske bruken av båten. Skattekontoret har på side 8 og 9 i rapporten kommet til at det ikke er grunnlag for påstanden om så liten privatbruk.

Skattekontoret skal videre opplyse at aksjonær er bosatt i kystbyen E. Han eier en fritidsbolig på øya H som er utbygget med et stort og godt bryggeanlegg. Det er ca. 15 km mellom E og fritidseiendommen og en må i båt for å komme seg dit. C har av denne grunn alene en god grunn til å eie en båt, og en båt som kan tas over åpne havstrekninger i E-området. I klagen hevdes det at det er fast ruteforbindelse mellom E og H flere ganger per dag. Aksjonær hevder at han er fast bruker av denne ruteforbindelsen fordi det ofte er enklere enn å reise med egen båt. Det hevdes at fra og med 01.01.2014 ble det innført verdikort på strekningen. Det er lagt ved utskrift av verdikort for 2014 som skal vise at aksjonær har brukt rutebåten for å komme seg til fritidseiendommen sin. Det fremgår av utskriften at verdikortet ble utstedt den 08.10.2014. Det hevdes at bruken av rutebåten har vært tilsvarende i 2012 og 2013.

Denne påstanden er imidlertid ikke dokumentert. Skattekontoret varslet Klager om kontroll den 28.03.2014. Skattekontoret finner det mest sannsynlig at anskaffelsen av verdikortet høsten 2014 er initiert av at skattekontoret startet opp kontroll vedrørende bruken av båten til Klager. Skattekontoret ser derfor ikke at gitte opplysninger knyttet til rutebåten tilsier at aksjonær ikke har brukt båten for å reise til og fra H i 2012 og 2013 og store deler av 2014.

Aksjonær har helt klart en god grunn for å ha en god båt privat og det er også unnlatt å føre logg eller på annen måte dokumentert bruken av båten. Videre har selskapet heller ikke på noen måte godtgjort omfanget av aksjonær sin private bruk av båten. Etter skattekontorets vurdering er det etter dette mest sannsynlig at det var aksjonær sin private interesse og behov for båt privat var formålet med båtanskaffelsen i 2012. Det kan etter skattekontorets syn ikke være noe tvil om at hans private bruk av båten har vært av stort omfang.

Selskapet anfører at det forhold at båten er egnet til privat bruk ikke utelukker at den brukes i virksomheten. Det viser i denne sammenheng til dom inntatt i utvalget 1987 side 509. Den aktuelle skattyteren eksporterte fisk til Italia og hadde anskaffet en "lystbåt" som skulle nyttes i firmaets bestrebelser for tilførsel av fisk, transport og nødvendig befaring og besiktigelse hos fiskeprodusenter i Lofoten. Båten ble ansett som driftsmiddel i næringen. Skattekontoret er enig i at det ikke er utelukket at en båt som er egnet til privat bruk kan anses anskaffet til bruk i næringsvirksomhet. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Skattekontoret skal vise til at forholdene ved kjøp og salg av fisk har endret seg radikalt bare de seneste årene.

I dommen det vises til i tilsvaret, forestod skattyter selv blant annet en fysisk kvalitetskontroll av tørrfisken. Veinettet i området var ikke ubygget slik som i dag. Skattekontoret vurderer det derfor slik at forholdene ved omsetning av tørrfisk som lå til grunn for dommen av 1987 ikke kan sammenliknes med dagens omsetning av oppdrettsfisk. Etter dette mener skattekontoret at dommen har begrenset relevans for den foreliggende saken.

Skattekontoret er etter dette kommet til at hensikten med anskaffelsen av båten og den faktiske bruken i det vesentlige har vært å dekke aksjonærs og daglig leders private behov. Videre finner vi det mest sannsynlig at eventuell bruk av båten i den avgiftspliktige virksomheten må anses sporadisk og ubetydelig. Slik skattekontoret vurderer det vil det derfor ikke foreligge fradragsrett for noen andel av inngående merverdiavgift, jf. mval. §§ 8-1 og 8-2 første ledd. Selskapet har unnlatt å dokumentere bruken av båten samtidig med at det ikke er tvilsomt at båten er brukt privat i stor grad. Ser en dette i sammenheng med at selskapet ikke kan anses for å ha dokumentert at båten er brukt i avgiftspliktig virksomhet, kan skattekontoret vanskelig se at båtkjøpet var til avgiftspliktig bruk.

 

Ileggelse av tilleggsavgift

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at tilleggsavgift kan ilegges når den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven og ved det har påført staten tap. For at tilleggsavgift skal kunne ilegges, må det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at både de objektive og subjektive vilkår er oppfylt. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av etterberegnet merverdiavgift.

Ved ileggelse av tilleggsavgift er kravet til bevisstyrke klar sannsynlighetsovervekt. Det innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift at det foreligger såkalt "simpel uaktsomhet" ved overtredelse av merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven og at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift. Satsen for tilleggsavgift er da 20 %, Dersom det foreligger grov uaktsomhet eller forsett, kan dette gi grunnlag for å ilegge tilleggsavgift med en høyere sats.

Det vises til skattekontorets begrunnelse for å etterberegne merverdiavgift ovenfor. Som det der framgår, kom skattekontoret til at lystbåten "D Junior" ikke var anskaffet til bruk i avgiftspliktig næringsvirksomhet. Det forelå da ikke lenger fradragsrett for inngående avgift verken på anskaffelsen eller driften av båten. På bakgrunn at dette legger skattekontoret derfor til grunn at selskapet her har overtrådt merverdiavgiftsloven, og at staten ved dette er unndratt avgift.

Når det gjelder det subjektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift, er det tilstrekkelig at den avgiftspliktige har utvist uaktsomhet. Det bemerkes at utgangspunktet for aktsomhetsvurderingen er at selskapet plikter å sette seg inn i de reglene som gjelder for beregning av merverdiavgift for egen virksomhet. Unnlatelse av å søke opplysninger om regelverket kan i seg selv anses å være uaktsomt.

Etter skattekontorets vurdering er det åpenbart at selskapet i dette tilfellet burde ha forstått at det ikke hadde rett til å kreve refundert 41 % av inngående merverdiavgift på anskaffelsen av båten i 2012. Den ble derimot anskaffet til aksjonærens private bruk. Det samme gjelder fradragsføringen av 41 % av inngående avgift på anskaffelser til drift og vedlikehold av båten. I tillegg ble avgiften etter det selskapet selv har opplyst, krevet refundert basert på en fordelingsnøkkel fra 2003. Skattekontoret legger derfor til grunn at det må anses som uaktsomt at selskapet ikke foretok seg noe for å vurdere eller avklare retten til fradrag for inngående merverdiavgift i dette tilfellet. For øvrig legger vi til grunn at selskapet kjente til at det ikke forelå fradragsrett for inngående avgift på kjøp til privat bruk. Skattekontoret finner etter dette at det er klar overvekt av sannsynlighet for at selskapet har utvist slik uaktsomhet at også det subjektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt.

Skattekontoret vurderer det slik at det også er klar sannsynlighetsovervekt for at tilleggsavgift kan ilegges for hele det etterberegnede avgiftsbeløpet. De inngående avgiftsbeløpene som er etterberegnet, er fastsatt på grunnlag av selskapets bokførte opplysninger. Tilleggsavgiften som er ilagt for dette forholdet utgjør derfor i alt kr 585 558 x 20 % = kr 117 112. Klagers merknader til innstillingen Klager representert av statsautorisert revisor A fikk oversendt innstillingen til uttalelse den 04.09.2015 og har i e-post av 21.09.2015 kommet med merknader til innstillingen. Selskapets merknader kan sammenfattes slik:

Selskapet anfører at vedtaket til skattekontoret er fattet på feil grunnlag. Grunnlaget må etter Klager sitt syn være om kjøp av ny båt i 2012 endrer det vedtaket som tidligere er foretatt om båtbruk i selskapet. Etter Klager sitt syn blir det feil å se på båtkjøpet i 2012 som en isolert hending, uten å ta hensyn til tidligere båtbruk i selskapet. Etter Klager sin forståelse foreligger det et vedtak om at selskapet har bruk for båt i næring, og at privat aksjonær skal skattlegges for sin fordel ved bruk av båten. Det vises til korrespondanse med likningskontoret i E i 2006/2007(vedlegg 2 til merknadene). Klager hevder at de hadde rimelig grunn til å forstå at båten også avgiftsmessig var i næring, når den skattemessig ble oppfattet å være i næring.

Etter Klager sitt syn gir ikke de bokførte inntektene på båten et fullstendig bilde av båtens betydning for selskapet. Båten er en integrert del av selskapets virksomhet. Selskapet er imidlertid enig i at man kan dokumentere bruk av båten på en bedre måte enn opp til nå. Når dette ikke er blitt gjort skyldes dette den forståelsen man har ment å ha med skatteetaten, og at man ønsket å unngå administrasjon med en slik ordning. Det vises videre til at Klager har en liten administrasjon og korte beslutningsveier. Det er ikke alt som blir dokumentert slik at man i ettertid eksakt skal kunne gå inn og si hva som er ment og gjort. Klager kjenner heller ikke til at det er lovplikt til å foreta slik dokumentasjon. Klager kan heller ikke se at det er en plikt til å dokumentere i form av en avtale mellom selskapet og aksjonær om han sin disponering av båten.

Klager har merknader til at skattekontoret ikke har drøftet betydningen av at selskapet har en historikk på å kjøpe og selge båter over tid. Selskapet har lagt ved dokumentasjon som viser denne historikken. (vedlegg 3 og 4). To av salgene viser at båtene er solgt til høyere verdi enn kostpris. Ved kjøp av ny båt i 2012 hadde selskapet forhandlet ned kostprisen med kr 1 600 000, samtidig som man fikk solgt en båt til kr 1 332 000 lavere enn kostpris 5 år tilbake i tid.

Etter Klager sitt syn har ikke skattekontoret forstått forskjellen mellom "DD" og "D", og har dermed ikke forstått oppmerksomhetseffekten av navnet. Vurderingen til skattekontoret om at båtnavnet ikke kan tillegges vekt er derfor foretatt på feil grunnlag. Det vises også til at Selskap 1 sin logo er flettet inn i navnet på båten, og at båten inngår i en reklamefilm som er utarbeidet med tanke på kjøpere i utlandet.

Klager hevder at skattekontoret har lagt for mye vekt på at aksjonær eier et landsted på H. Man må i båt for å komme seg dit. Aksjonær har i alle år klart å komme seg dit uten å eie en båt på 59 fot med tre lugarer, kjøkkenavdeling, sofaavdeling og flybridge samt badeplatform. Disse bekvemelighetene har han i huset sitt på H. Det er også gode båtforbindelser fra E til H. Aksjonær har i all sin tid brukt rutebåten når han skal "heim". Mannskapet kan bekrefte at han har brukt båten, og etter at Selskap 4 innførte verdikort på hurtigbåtene har det vært enkelt for han å dokumentere dette.

Skattekontoret har i sin rapport foretatt en beskrivelse av hvordan driften i selskapet skal foregå, og på denne bakgrunn har man konkludert med at det ikke er behov for båt i næring. Det er selvfølgelig selskap som driver slik skattekontoret beskriver, men de er mer meklere mellom kjøper og selger. Klager og Selskap 1 har en annen profil. De er opptatt av hele linjen fra kjøper til produksjonsanlegg. En kjøper, f.eks fra Japan, skal oppfatte dem som en leverandør som har påvirkning/styring av produksjonsanleggene de kjøper fra. Det er derfor av betydning at man reiser rundt på anleggene når inspektør kommer på besøk. Selskap 2 AS som selskapene er deleier i, er viktig i denne presentasjonen. Virksomheten satser såvel å få tak i kjøpere som å få tak i produksjonsanlegg.

Skattekontorets kommentarer til klagers merknader til innstillingen
Skattekontoret viser til korrespondansen mellom Klager og B Likningskontor i sak fra 2006/2007. Skattekontoret vil bemerke at korrespondansen mellom B Likningskontor og Klager er basert på anskaffelsen av en båt langt tilbake i tid. Klager byttet båt senere i 2007 og igjen i 2012. Båten som ble anskaffet i 2012 var grovt regnet dobbelt så dyr i anskaffelse som den båten selskapet hadde tidligere. Skattekontoret vil videre bemerke at B Likningskontor sin avgjørelse i 2007 var basert på opplysninger innsendt av skattyter. Likningskontoret foretok ikke en selvstendig vurdering basert på kontroll i selskapet. Skattekontoret vil til sist bemerke at saken i 2006/2007 gjaldt en forespørsel om fordelsbeskatning av aksjonær for privat bruk av selskapets båt. Skattekontoret kan fortsatt ikke se at korrespondansen mellom Klager og B Likningskontor i 2006/2007 innebar en aksept av at båten var anskaffet til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

Av mval. § 15-10 fremgår det at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. Det fremgår klart av ordlyden at der en krever fradrag for inngående merverdiavgift, så er det den avgiftspliktige som må dokumentere at vilkårene for fradrag er oppfylt. Etter skattekontoret sitt syn må de samme strenge formelle kravene til dokumentasjon gjelde både ved anskaffelse og bruk av båt der en krever fradrag for inngående merverdiavgift. Dette gjelder særlig i et tilfelle som her der det er snakk om et kostbart lystfartøy innredet og utstyrt for privat bruk. Grunnen til de strenge formelle kravene til dokumentasjon må ses i sammenheng med at fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal innbetales til staten. Dersom inngående avgift overstiger utgående avgift, foreligger det rett til tilbakebetaling etter mval. § 11-5.

I nærværende sak foreligger det svært begrenset dokumentasjon både på selskapets beslutningsgrunnlag og bruken av båten. Det er derfor vanskelig å klargjøre hva som har vært intensjonen ved båtkjøpet på investeringstidspunktet. Det foreligger heller ingen logg av den faktiske båtbruken. I denne saken er C daglig leder, styreleder og han eier alle aksjene. Skattekontoret vil bemerke at notoritet er særlig viktig i selskaper der der det bare er en aksjonær og samme person både er daglig leder og styreleder. Det vises videre til dom i Gulating Lagmannsrett – LG-2012-148338 – UTV-2013-1655 der retten uttaler at der det er tale om driftsmidler som ofte brukes en del privat, i seg selv gjør at kontrollhensynet får betydning for prøvingsintensiteten.

Klager har sendt inn en oversikt som viser selskapets historikk over kjøp og salg av båter tilbake til 1998. Oversikten viser at selskapet har hatt regnskapsmessig gevinst ved salgene av båter i 2001, 2005 og 2007, og at to av båtene har blitt solgt for mer en kostpris. Skattekontoret vil bemerke at markedet for potensielle kjøpere av båter det her er tale om blir mindre desto dyrere båter det er tale om. Sjansen for å gjøre et godt salg vil derfor minke jo dyrere båt en kjøper. Dette blir etter skattekontoret sitt syn bekreftet av den innsendte oversikten.

Selskapet viser til at de fikk kr 1 600 000 i rabatt på båten som ble kjøpt i 2012. Samtidig som de fikk solgt en båt til kr 1 332 000 lavere enn kostpris 5 år tilbake i tid. Der det er marked for å gjøre gode kjøp vil markedet for å gjøre et godt salg være mindre. Dette blir forsterket av at markedet generelt blir mindre jo dyrer båt en kjøper.

Skattekontoret vedgår at det er forskjell på "DD" og "D". Det at logoen til Selskap 1 er flettet inn i navnet på båten taler for at det er en kobling mellom båten og Selskap 1. Skattekontoret kan likevel ikke se at dette forholdet har noen avgjørende vekt i denne saken.

Skattekontoret vil bemerke at en person som eier et landsted der en må i båt for å reise til objektivt sett vil ha større insentiv for å kjøpe seg en fritidsbåt enn en person som ikke har en slik eiendom. I denne saken er det opplyst at aksjonær har brukt båten for å komme seg til denne eiendommen. Se blant annet brev datert 28/11/2006 fra revisor A til B Likningskontor. Det er heller ikke tvilsomt at aksjonær har hatt en omfattende privatbruk av båten. Fritidseiendommen er ett moment av flere som taler for at båten er kjøpt for privat bruk. Skattekontoret har ikke sagt at aksjonær ikke har benyttet seg av rutegående båt, men at denne bruken føyer seg inn i rekken av forhold som Klager ikke har dokumentert i denne saken. Skattekontoret har heller ikke skrevet at verdikort er noe som Selskap 4 og aksjonær har funnet på i etterkant av bokettersynet. Skattekontoret legger til grunn at Selskap 4 innførte verdikort på denne forbindelsen fra og med 01.01.2014. Skattekontoret har kun bemerket at selskapet ble varslet om kontroll i brev av 28.03.2014 og at aksjonær først skaffet seg verdikort høsten 2014.

Skattekontoret kan ikke se at det er kommet nye anførsler som har betydning for ileggelse av tilleggsavgift i Klager sine merknader til skattekontoret sin innstilling.

Skattekontoret har gjennomgått og vurdert Klager sine merknader til skattekontoret sin innstilling. Skattekontoret kan ikke se at disse merknadene gir grunnlag for å endre konklusjonen i den innstillingen som ble sendt skattyter i brev av 04.09.2015.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Stenhamar har avgitt slikt votum: "Selskapet har i en årrekke hatt dialog med skattekontoret vedrørende tidligere anskaffede båter og vurderinger knyttet til næringsbegrepet. Tidligere anskaffede båter har dels blitt godtatt anskaffet i næring, skattemessig. Næringsbegrepet knyttet til merverdiavgift er ikke blitt diskutert. Ved anskaffelse av båt Beneteau Swift Trawler 52 ble det av selskapet gjort en vurdering knyttet til forholdsmessig fradrag av merverdiavgift da båten ble anskaffet i næring.

Sondring mellom næringsbegrepet skattemessig og mvamessig er ikke enkel. Selskapet har tidligere  fått godtatt at anskaffelser av båter er gjort i næring (skattemessig). Selskapet har også hatt dialog med både regnskapsfører og revisor knyttet til problematikken. Samlet sett gjør dette at jeg mener at det ikke har foreligget uaktsomhet og jeg stemmer derfor i mot tilleggsavgift, for øvrig som innstilt."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Hines Grape sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.