Klagedato: 28. april 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Spørsmål om cabincruiser var til bruk i virksomhet, og om kr 308 613 i inngående merverdiavgift og kr 240 000 i utgående mervardiavgift (tilsammen kr 68 613) dermed skulle tilbakeføres.　

Stikkord: Inngående merverdiavgift. Bruk i virksomheten.

Bransje: Salg og service av skipseletronikk

Mval: § 8-1

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 14. desember 2015 i sak KMVA 8765 - Klager AS.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org nr xxx xxx xxx, ble stiftet 28.03.2003 og registrert i Enhetsregisteret. Selskapets formål er salg og service vedrørende skipselektronikk samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette, herunder deltagelse i andre selskaper. Selskapet har vært registrert i avgiftsmanntallet siden 2003.

 

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2008 – 2012, jf bokettersynsrapport av 31.10.2013 fattet skattekontoret den 10.02.2015 vedtak om å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift på kjøp og drift av cabincruiser. Endringen ble foretatt på bakgrunn av at båten ikke ble ansett for å være til bruk i virksomheten. Skattekontoret tilbakeførte også den utgående merverdiavgiften som var innberettet i forbindelse med salget av båten i 2012. Differansen utgjorde kr 68 000. Følgende endring ble foretatt:

 

 

 

 

 

 

 

Selskapet hadde med dette fradragsført kr 308 613 for mye i inngående merverdiavgift, og det ble illagt 20 % tilleggsavgift på beløpet. Dette utgjorde kr 61 722. Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Ileggelse av tilleggssavgift er ikke påklaget, men den vil bortfalle dersom klagen blir tatt til følge.

 

Klage fra Selskap 1 AS v/statsautorisert revisor A er mottatt 28.04.2015. Klager har fått utsettelse på klagefristen, og klagen er kommet inn til rett tid.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndighetene i saken.

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager i brev datert 12.10.2015. Det har ikke kommet merknader til innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Rapport om bokettersyn	31.10.2013
2	Varsel om endring av ligning og etterberegning av merverdiavgift	28.01.2014
3	Svar på bokettersyn	28.05.2014
4	Oversendelse vedtak skattekontor	10.02.2015
5	Klage til Klagenemnda for merverdiavgift	28.04.2015
6	Oversendelse av utkast til innstilling til klagenemnda	12.10.2015

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Spørsmål om cabincruiser var til bruk i virksomhet, og om kr 308 613 i inngående merverdiavgift og kr 240 000 i utgående mervardiavgift (tilsammen kr 68 613) dermed skal tilbakeføres.

1. Anskaffelse av cabincruiser

1.1 Sakens faktum

Klager AS kjøpte i følge faktura av 24.08.2010 en cabincruiser, Marex 350 Scandinavia fra Selskap 2 AS. Kjøpesummen var kr 1 500 000 inkl. mva. Båten ble i regnskapet behandlet som et driftsmiddel i næring, og det ble krevd fradrag for inngående merverdiavgift med kr　300　000.

 

Selskapet hadde i 2011 og 2012 fakturert daglig leder for privat bruk av båten med henholdsvis kr 21 600 og kr 43 920. Det var beregnet utgående merverdiavgift på leieinntekten. Båten hadde ikke vært utleid til andre. En gjennomgang av utgiftsbilagene viste at leieinntektene for det meste dekket de bokførte utgiftene på båten før fradrag for kapitalkostnader og avskrivninger. Båten var i sin helhet finansiert ved lån.

 

Selskapet solgte båten til daglig leder i slutten av 2012. Salgssummen var kr 960　000 eks merverdiavgift. Det ble beregnet kr 240　000 i utgående merverdiavgift.

Som vedlegg til fakturaen var en verdivurderingsrapport hvor det fremkom "Godt utstyrt/vedlikeholdt båt. Beregnet verdi kr 1 250　000,- etter fradrag for forhandlers garanti/avanse v/privatsalg 30 % kr 400 000." Det fremgikk også av rapporten at båten var bygget i 2006 og at det var registrert 812 maskintimer på den. Båten har vært forsikret gjennom forsikringsselskapet Selskap 3 AS. Det fremgikk av forsikringsvilkårene at den kun skulle benyttes som fritidsbåt.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse 

"5.1.2.1. Er kjøp, drift og salg av båten virksomhet i skatterettslig forstand?

Det går frem av Lignings-ABC at virksomhetsbegrepet er blitt presisert gjennom rettspraksis; virksomheten må være av en viss varighet, ha et visst omfang, og det må objektivt sett være egnet til å gi overskudd og det må drives for eiers regning og risiko. Videre er ikke skattyters subjektive motivering bestemmende for skatteplikt.

 

Skattekontoret må foreta en konkret vurdering av flere momenter som er bestemmende for om kravet til næringsvirksomhet er oppfylt.

 

Selskapet har ikke lagt frem styrevedtak eller noen skriftlig begrunnelse for kjøpet av båten. I selskapets tilsvar datert 28.5.14 står det at bakgrunnen for at selskapet satset på fritidsflåten var endring i markedet. Selskapet hadde mistet Kystflåten/trålerflåten som tidligere i all hovedsak var selskapets kundegruppe. Selskap 4 AS mistet disse nevnte virksomhetene som følge av salg, opphør av virksomhet og flytting av virksomhet. Disse opplysningene kommer også frem i rapporten datert 31.10.13.

 

Selskapet hevder videre at kjøpet av båten var nært knyttet opp mot selskapets strategi og planer for å oppnå sine forretningsmessige og strategiske mål. Kjøpet av båten samsvarer med selskapets formål etter vedtektene til selskapet. Klager AS viser også til sin hjemmeside som dokumenterer samme formål.

 

Skattekontoret kan likevel ikke se at det har foreligget noen konkrete planer for bruken av båten i markedsføringsøyemed på innkjøpstidspunktet. Ut fra de opplysninger som er gitt kan det virke som om kjøpet av båten har skjedd nokså spontant. Vi har heller ingen opplysninger om at det er foretatt noen markedsundersøkelser for å kartlegge om det var behov eller marked for båten. Selskapets regnskap viser ikke at det foreligger kostnader knyttet til markedsføring som annonseutgifter, brosjyrer ol. Styret har, etter det vi er kjent med, heller ikke gjort seg opp noen reflekterte oppfatninger om båtens egnethet før innkjøp.

 

Når det gjelder bruken av båten har Selskap 4 AS anført at dersom selskapet skulle levere produkter og tjenester var det åpenbart et behov for å kunne demonstrere utstyret og møte kundene der de ferdes. På grunn av den teknologiske utviklingen på ekkolodd og lignende utstyr var det svært viktig av kundene kunne se slikt utstyr i faktisk bruk om Selskap 4 AS skulle nå frem i markedsføringen. Selskapet viser også til eksempler av konkrete salg som er gjort etter at kundene var ombord i båten og ble vist hvordan utstyret fungerte.

 

Videre skriver selskapet at de også har hatt en rekke kundebesøk og visninger ombord i båten som ikke har gitt salg på kort sikt. Selskapet hevder at besøk i ulike båthavner uansett er svært viktig for å markedsføre produkter og egen kompetanse. Det å knytte kontakter innad i båtmiljøet vil gi langtidseffekter for omsetningen i selskapet. Selskapet viser også til at de hadde reklamebanner på båten ved besøk i ulike havner.

 

Skattekontoret er for så vidt enige med selskapet at dette kan det være et moment som taler for at båten er et driftsmiddel. Ser man imidlertid på den faktiske bruken av båten viser loggen at den er forholdsvis lite brukt med unntak av en lengre tur sommeren 2011 langs Helgelandskysten og helt til I. En tur som i stor grad har hatt preg av å være en ferietur. Ellers er båten brukt noen få turer i J/K. Videre er det som nevnt ovenfor, ikke funnet poster i regnskapet som viser kostnader knyttet til markedsføring mv. I tillegg går det frem av forsikringsbetingelsene for båten at den kun benyttes som fritidsbåt.

 

Klager AS har påpekt at sykdom hos daglig leder førte til at selskapet ikke helt oppnådde den omsetningen som var ønsket, men investeringen i båten var uansett på ingen måte "selskapsfremmed". Ut fra de opplysninger som foreligger i saken viser disse at den nevnte bruken av båten ikke har vært regningssvarende, og at den ikke kunne bli det i overskuelig fremtid. Sykdom hos eier synes ikke å ha spilt noen avgjørende rolle i denne sammenheng. Det sentrale i virksomhetsbegrepet er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke det året ligningen gjelder, så i alle fall på noe lengre sikt.

 

Selskapet har for inntektsårene 2011 og 2012 fakturert daglig leder for privat bruk av båten med henholdsvis kr. 21 600 og kr. 43 920. Selskapet påpeker at det kan være vanskelig å skille mellom privat bruk og selskapets bruk på noen turer. Selskapet hevder at den leie som er fakturert fra selskapet til daglig leder dekker en vesentlig del av kostnadene og det er heller ikke usannsynlig at leien dekket minst leiekostnadene for å leie en tilsvarende båt. Utgiftsbilagene viser imidlertid at leieinntektene kun dekker det meste av bokførte utgifter før fradrag for kapitalkostnader og avskrivninger. Skattekontoret kan ikke se at styret eller revisor har gjort noen undersøkelser for å kartlegge hva markedsleie for en slik båt kan være. Når styret ikke har reflektert over at leien ikke dekker mer enn de bokførte utgiftene, peker også dette i retning av at båtens hovedformål var privat bruk.

 

Alle momenter tatt i betraktning taler for at båten i det vesentlige er kjøpt og brukt til private formål av daglig leder og hans familie. Cabincruiseren er ikke et driftsmiddel i næringsvirksomhet for Klager AS. Selskapet gis derfor ikke fradrag i inntekten for kostnader knyttet til kjøpet, driften og salget av båten."

... ... ...

 

"5.2 Merverdiavgiften

Skattekontoret kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn, blant annet rette feil i et avgiftsoppgjør når mottatte omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.

 

Plikten til å søke registrering i avgiftsmanntallet, og dermed – indirekte – retten til å kreve fradrag for inngående merverdiavgift, retter seg mot "næringsdrivende", jf. merverdiavgiftsloven § 2-1. Loven inneholder ikke noen nærmere angivelse av hva som skal legges i "næringsdrivende". Spørsmålet i saken er om cabincruiseren Marex 50 Scandinavia skal anses som driftsmiddel som i næringsvirksomhet med den konsekvens at selskapet har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

 

Skattekontoret viser til drøftelsen rundt virksomhetsbegrepet ovenfor under punkt 5.1.2.1 og legger til grunn at virksomhetsbegrepet når det gjelder merverdiavgiften ikke er oppfylt. Selskapet får dermed ikke fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader fordi cabincruiseren ikke er et driftsmiddel til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

 

Siden båten ikke er et driftsmiddel i avgiftspliktig virksomhet endres merverdiavgiften slik:

 

	2010		2011		2012
	Inng. mva	Utg. mva	Inng. mva	Utg. mva	Inng. mva	Utg. mva
3. termin					- 2 257
4. termin	- 300 000		- 6 356
5. termin						- 240 000

 

Skattekontoret viser til rapportens punkt 5.2 for en nærmere presisering av beløpene.

 

Renter

I tillegg til avgiftsbeløpet kommer renter i henhold til skattebetalingsloven § 11-1. Renter skal beregnes fra forfallstidspunktet for kravet og frem til det treffes vedtak om endring av avgiften. Renter til betaling utgjør til sammen kr. 35 368, jf. skattebetalingsloven § 11-2. Renter tilgode utgjør kr. 7 710, jf. skattebetalingsloven § 11-4."

 

... ... ...

 

Slutning merverdiavgiften

"2010

Inngående merverdiavgift 25 %, 4. termin reduseres med kr. 300 000.

Renter ilegges med kr. 34 658.

Tilleggsavgift ilegges med kr. 60 000.

 

2011

Inngående merverdiavgift 25 %, 3. termin reduseres med kr. 6 356.

Renter ilegges med kr. 573.

Tilleggsavgift ilegges med kr. 1 271.

 

2012

Inngående merverdiavgift 25 %, 3. termin reduseres med kr. 2 257.

Renter ilegges med kr. 137.

Tilleggsavgift ilegges med kr. 451.

 

Utgående merverdiavgift 25 %, 5. termin reduseres med kr. 240 000.

Renter tilgode kr. 7 710."

1.3 Klagers innsigelser

Selskapet er uenig i skattekontorets vurdering om at cabincruiseren ble kjøpt og brukt til private formål av daglig leder og hans familie. Selskapet fastholder at båten var et driftsmiddel i næring.

 

Selskapet anfører at det var en forretningsmessig begrunnelse for båtkjøpet. Det vises til at de tidligere hadde store deler av sine inntekter fra det profesjonelle markedet. Kystflåten og trålerflåten var selskapets viktigste kundegruppe. Hoveddelen av denne kundegruppen har selskapet mistet som følge av salg, opphør og flytting av virksomhet. Her kan spesielt nevnes Selskap 5 AS som ble kjøpt opp av Selskap 6. Dette medførte flytting av administrasjon fra x til y, og selskapet mistet sin største kunde. For å kompensere for tapte markedsandeler måtte selskapet omstille seg, og det mest nærliggende var å satse på lystbåtflåten.

 

Selskapet hadde behov for å demonstrere, vise fram utstyr og møte kunder der de ferdes. Den teknologiske utviklingen på ekkolodd ol har dessuten hatt en rivende utvikling, og det var svært viktig for markedsføringen å kunne vise frem utstyret ovenfor lystbåteierne.

 

Daglig leder hadde på dette tidspunktet en privat båt av typen Flipper 787 på 26 fot. Denne båten egnet seg ikke til å ta i mot kunder i, og dekte dermed ikke selskapets behov. Selskapet bestemte seg for å kjøpe en Marex 350. Denne kunne de bruke til å ta i mot kunder og demonstrere utstyr. Man brukte også båten som et salgskontor hvor man forhandlet pris. Den private båten ble beholdt til slutten av 2011, da den ble solgt til kr 625 000. Daglig leder hadde ikke behov for to private båter.

 

Daglig leder har lagt frem noen eksempler på at båten har vært brukt i virksomhet, og det kan legges frem flere. Dette var:

• Kunde K Selskap 7 AS. Daglig leder var på båtbesøk i båthavna i B høsten 2010. Kunde var ombord i båten, og det ble omsatt for kr 34 880. Faktura var vedlagt.
• Kunde C. Daglig leder var med båten på besøk i havna i D, og var ombord i båten for demonstrasjon av utstyr. Man oppnådde salg av ekkolodd, og faktura var vedlagt.
• Kunde E. Daglig leder var på besøk i F med selskapets båt. Kunde kom på besøk i båten, og man oppnådde et salg på kr 14 950 eks mva.
• Kunde G. Daglig leder var på besøk i havn på H med båten, og man oppnådde et salg på kr　52 800 eks mva.

 

De hadde i tillegg hatt en rekke kundebesøk og visninger ombord i båten, selv om dette ikke hadde gitt salg på kort sikt. Det å besøke ulike båthavner var uansett svært viktig for å markedsføre produkter og egen kompetanse. Det å knytte kontakter innen båtmiljøet vil gi langtidseffekter for omsetningen i selskapet. Det vises også til at selskapet hadde reklamebannere på båten ved besøk i de ulike havnene.

 

Det avvises at båten var selskapsfremmed. Det vises videre til at daglig leders sykdom (Bechtrews) medførte at man ikke helt oppnådde den omsetningen man ønsket. Kjøpet av båten var derimot nært knyttet opp mot selskapets strategi og planer for å oppnå sine forretningsmessige og strategiske mål, og samsvarte godt med selskapets formål etter vedtektene i selskapet. Det vises også til selskapets hjemmesider www.Klager.com.

 

Selv om båten åpenbart er egnet til privat bruk, så må det vektlegges at:

• Daglig leder hadde egen privat båt i store deler av perioden det var snakk om. Det var kun han i familien som brukte båtene, og det var derfor begrenset behov for privat bruk av selskapets båt.
• Selskapet hadde fakturert daglig leder for privat bruk. Dette vil si at man faktisk har vurdert forholdet omkring privat bruk og fakturert leie ut i fra dette. Det vises også til at det for noen av turene var vanskelig å skille mellom privat bruk og selskapets bruk. Den fakturerte leien dekket en vesentlig del av kostnadene for båten, og det er ikke usannsynlig at leien minst dekket leiekostnadene for å leie en tilsvarende båt. Det vises også til at sykdom (Bechtrews) gjør at daglig leder har begrenset mulighet for privat bruk. Loggen viser at båten har vært relativt lite brukt, spesielt i 2012. Det er derfor mye som taler for at den leie som var betalt var tilstrekkelig høy.

 

Det påpekes at de momentene som er nevnt taler for at kjøpet av båten er en naturlig del av virksomheten, og at båten derfor må betraktes som driftsmiddel i næring. Storhaugen Invest-dommen er ikke relevant i dette tilfellet, og det er derfor ikke foretatt noen uttak i henhold til skatteloven § 5-2. Videre er den leie som er betalt for privat bruk tilstrekkelig, og dekker normal markedsmessig leie.

 

Selskapet er ikke enig i at båtkjøpet har skjedd spontant, og at det ikke var gjort markedsundersøkelser. De var heller ikke enig i at styret ikke hadde gjort seg opp noen reflekterte oppfatninger om båtenes egnethet. Det påpekes at dette er et lite aksjeselskap med begrensede ressurser til å benytte på markedsundersøkelser og markedsføringstjenester. Beslutninger om kjøpet var basert på lang erfaring i bransjen og tilbakemelding fra kunder. Daglig leder har i tillegg sittet alene i styret hele perioden.

 

Selskapet er heller ikke enig i at turene til I og J/K kan brukes som argument for at båten er kjøpt til private formål. Antall timer på loggen er ikke et godt mål på hvor stor bruken i næring har vært. Det kan skyldes at kunder i stor grad besøker båten når de ligger ved kai. Dette gjelder også når båten har ligget på hjemmebasen. Dette gir ingen timer på loggen, men er absolutt bruk i næring.

 

Det er riktig at båten er brukt relativt lite, og dette betyr også at en eventuell privat bruk må være liten. Igjen må det henvises til at daglig leder hadde to båter, og at han ikke hadde bruk for to dyre båter til privat bruk. Det er kun daglig leder som har brukt båten, og han hadde betalt en leie på kr 21 600 for 2011 og kr 43 920 i 2012.

Turen til I var ikke bare en ferietur. Ved besøk i de ulike havnene ble det hengt ut reklame på båten, og man søkte kontakt med potensielle kunder. Den private fordelen han evt måtte ha hatt inngår i den fakturerte leie.

 

Selskapet mener vedtaket er urimelig. Kjøpet av båten var en naturlig del av virksomheten. Når man selger og monterer elektronisk utstyr for båt er det en uomtvistelig fordel å ha en båt for demonstrasjon og opplærling. Momentene over viser at det er klar sannsynlighetsovervekt for at båten var kjøpt som et driftsmiddel i næring. Skattyter har videre gjort et skjønn på hva den private fordelen skulle være. Skjønnet er etter vår vurdering ikke urimelig. På denne bakgrunn bes det om at båten blir betraktet som driftsmiddel i næring.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

For å kunne trekke fra inngående merverdiavgift er det et vilkår om at det dreier seg om varer eller tjenester "til bruk i" avgiftspliktig omsetning, jf. mval 8-1. Høyesterett har i Norwegian Contactors kommet med en generell uttalelse om forståelsen av tilknytningskriteriet, jf. Rt. 2001 s 1501:

"På bakgrunn av lovens ordlyd og forarbeidene må vurderingstemaet, som førstvoterende understreker i Rt. 1985 s 93, være hvilken tilknytning oppofrelsen har til den næringsdrivendes avgiftspliktige virksomhet. Avgjørende må være om oppofrelsen har en naturlig og nær tilknytning til virksomheten."

 

Skattekontoret kan ikke se at anskaffelse av cabincruiseren har en naturlig og nær tilknytning til omsetning i virksomheten, som er salg av ekkolodd mv. Den fordelen selskapet måtte ha av at daglig leder informerer og viser fram produkter når han er på tur med båten, er ikke tilstrekkelig for å kunne anse båten for å være til bruk i virksomheten. Det vises til at det mersalget selskapet har fått ved anskaffelse av båten på ingen måte står i forhold til de kapitalkostnader og verdiforringelse som er påført selskapet ved anskaffelse av båten.

 

Skattekontoret kan ikke se det er av betydning for saken at daglig leder har betalt vederlag for leien. Utleie av båten har vært svært begrenset, og det kan ikke legges til grunn at denne utleien i seg selv er en næringsvirksomhet.

 

Skattekontoret kan heller ikke se at det ved avgjørelsen av om båten er til bruk i selskapets virksomhet har noen betydning om daglig leder har behov for båten til privat bruk eller ikke. Det legges dermed ikke vekt på det forhold at daglig leder har vært eier av en annen båt under deler av ettersynsperioden.

Skattekontoret kan heller ikke se at dagligleders sykdom har betydning for spørsmålet om båten er til bruk i virksomheten. Vi finner det ikke sannsynlig at omsetningen ville ha vært av et slikt omfang og hatt en slik karakter at innkjøp av båten til kr 1 200 000 inkl mva, ville være forretningsmessig forsvarlig dersom skattyter ikke hadde vært syk.

 

Skattekontoret kan etter gjennomgang av klagen ikke se at det fremkommer nye opplysninger som skulle tilsi at båten har vært til bruk i bruk virksomheten, og fastholder etterberegningen, jf. mval § 8-1. Skattekontoret fastholder vedtaket.

Skattekontorets innstilling til vedtak:

 

V e d t a k :

Klagen tas ikke til følge. Etterberegningen fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

V e d t a k:

Som innstilt.