Klagevedtak arveavgift
Klagesak om hva som er arv etter samboer
Saken reiser spørsmål om boet etter X omfatter hele eller bare deler av en fritidseiendom og hva som skal legges til grunn ved arveavgiftsberegningen.
X etterlot seg samboer og tre felles barn, og et barn fra tidligere samboerskap.
Skattekontoret har lagt til grunn at X og samboeren hadde felleseie og at det bare var halve fritidseiendommen som inngikk i dødsboet.
Klagers anførsler:
Klageren opplyser at X alltid har eid hytten og at hun mener det er gitt feil opplysninger når den er delt mellom avdøde og hans samboer.
Skattedirektoratet skal bemerke:
Fristen for å påklage et arveavgiftsvedtak er seks uker fra den dag underretning om vedtaket, eller utvidet vedtaksbegrunnelse ble sendt i overensstemmelse med arveavgiftsloven § 31, jf. arveavgiftsloven § 35 første ledd. Klagen er rettidig fremmet.
Ved beregning av arveavgiften skal alle boets midler fordeles i henhold til lov og testament etter arveavgiftsloven § 6, med mindre det foreligger skriftlige opptegnelser fra arvelater om annenfordeling. Unntaket om skriftlig opptegnelse er snevert og kommer bare til anvendelse når opptegnelsen er utformet av arvelater selv, og arvingene fullt ut legger opptegnelsen til grunn.
Det foreligger ikke testamente eller annen skriftlig opptegnelse fra avdøde i denne saken. Det innebærer at alle boets midler skal fordeles i henhold til lovens regler. Samboeren har arverett etter arveloven § 28b første ledd og barna arver likt etter arveloven § 1.
Spørsmålet blir derfor hva som er boets midler.
Reglene om formuesforholdet mellom ektefeller i ekteskapsloven del II kan ikke anvendes på samboere. Samboere har per definisjon ikke felleseie etter loven. Samboere kan avtale sameie eller oppnå sameie etter reglene i sameieloven underveis i samlivet. I gitte tilfeller kan en part opparbeide rett til sameie i den andres eiendel gjennom arbeid eller økonomisk tilskudd, men det ligger ikke noe automatikk i dette. Ved uenighet må spørsmålet avgjøres i rettsapparatet.
I en sak for Oslo tingrett som gjaldt spørsmål om eiendomsrett til leilighet uttalte retten følgende: Rettspraksis har i økende grad godtatt samboerskap som grunnlag for at begge parter eier den felles bolig i fellesskap. Sentral i denne sammenheng er Høyesteretts dom i Rt-1984-494, hvor det ble fastslått at samboerforhold etter omtendighetene kunne danne grunnlag for sameie. En forutsetning var likevel at det forelå en avtale eller annet rettsstiftende moment – samboerskapet alene medfører ikke sameie. Grunnlag for sameie kan « ved siden av avtale eksempelvis være at partnenes økonomi har vært så sammenfiltret at det ikke lar seg gjøre å fastslå hvem som eier hva ». (Lovdata: TOSLO-2007-167315)
I tilfeller av utlegg oppstiller tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13 tredje ledd, en presumpsjon for at ektefeller og samboere eier "felles bolig ervervet under samlivet" med en ideell halvpart hver. Ifølge denne bestemmelse er det ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre at den ene ektefelle/samboer er eneeier, at boligen er registrert på vedkommende.
Med felles bolig menes imidlertid ikke fritidseiendommer. Videre ble fritidsboligen i denne saken ervervet før samboerskapet ble etablert. Det er ikke lagt fram samboersavtale eller rettskraftig avgjørelse på at tingretten har besluttet at hytta skulle deles i to like deler mellom samboerene. Nordhordaland tingrett har opplyst per telefon at det ikke er registert avgjørelse i skiftetvist eller annen sivil sak knyttet til partene i forbindelse med dødsfallet.
Skattedirektoratet er enige med skattekontoret i at det ikke kan tas stilling til en privatrettslig tvist mellom arvingene, men vi vurderer at skattekontorets utgangspunkt er feil. Samboere har ikke felleseie – heller ikke automatisk sameie. Arveavgiftsgrunnlaget vil da være det avdøde etterlater seg av midler i sitt navn jf. hjemmelsdokumentet til eiendommen, med mindre det fremlegges skriftlig dokumentasjon, i form av rettskraftig dom eller forlik, på at eierforholdet er et annet.
Slutning:
Skatt Midt-Norge sitt arveavgiftsvedtak av (dato) oppheves.
Skattedirektoratets vedtak kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
Gjenpart av Skattedirektoratets vedtak er sendt skattekontoret og Y