Lovhenvisninger: skatteloven § 10-32

 

 

Saksforholdet

Sekretariatet gjengir saksforholdet slik:

Selskapet A hadde ved utgang av 2014 gjeld pålydende kr […] til skattepliktige som eneaksjonær. Selskapet og skattepliktige inngikk […] november 2014 en avtale om rekapitalisering hvor kr […] av selskapets gjeld til skattepliktige skulle konverteres til aksjekapital med utstedelse av 35 nye aksjer pålydende kr […], til tegningskurs […] pr aksje. Lånesaldo skulle med dette reduseres til kr […]. I samme restruktureringsavtale fremgår at aksjonær samtidig skulle tegne seg for 5 nye aksjer pålydende kr […], til tegningskurs kr […] per aksje, samlet kr […]. Rekapitaliseringen skulle ifølge avtalen fullbyrdes i etterkant av at selskapets årsregnskap for 2014 var ferdigstilt, men senest innen […] juli 2015.

[…] juni 2015 ble det avholdt ekstraordinær generalforsamling i A, hvor kapitalutvidelse ved konvertering av gjeld ble vedtatt, og skattepliktige tegnet seg for 35 nye aksjer med pålydende verdi kr […], til tegningskurs kr […] per aksje, totalt kr […]. Videre ble det i samme generalforsamling besluttet kapitalutvidelse med utstedelse av 5 nye aksjer pålydende kr […] til tegningskurs kr […] per aksje, totalt kr […].

Det ble i desember 2015, februar 2016 og juni 2016 gjennomført nyemisjoner hvor skattepliktige tegnet seg for nye aksjer til tegningskurs på kr […] pr aksje.

[…] juli 2017 ble selskapet likvidert, og skattepliktige mottok et likvidasjonsoppgjør på kr […] pr aksje for sine totalt 68 aksjer i selskapet, totalt kr […].

I skattemeldingen for 2017 krevde skattepliktige fradrag for tap ved realisasjon av aksjer i A med kr […]. Tapet var beregnet slik:

[tabell]

Skattekontoret ba i brev datert […] mai 2019, om kopi av verdivurderingen som lå til grunn for tegningskurs ved konvertering på kr […]. Skattepliktige ga tilsvar ved fullmektig om at konverteringen ble gjennomført til overkurs på kr […], og at selskapets eneste gjeld per 31. desember 2014 var til selskapets eneaksjonær. Skattepliktige viste også til at selskapet hadde likvide aksjer som langt på vei tilsvarte lånet fra eneaksjonær.

Skattekontoret ba i nytt brev datert […] august 2019 om dokumentasjon av at selskapet hadde likvide aksjer som tilsvarte lånet fra hovedaksjonær, samt en oppstilling som viste hvordan overkursen på kr […] på konverteringstidspunktet var beregnet.

Skattepliktige innga tilsvar […] september 2019 om at konverteringen var basert på 35 aksjer pålydende kr […], og en overkurs på kr […], en samlet tegningskurs på kr […] pr aksje, totalt kr […], som utgjorde fordringen som ble konvertert. Selskapets eneste gjeld pr årsskiftet 2014/2015 var til selskapets eneaksjonær og utgjorde kr […], og at selskapets årsregnskap for 2014 viste at investeringene hadde en verdi på kr […]. Per 31. desember 2015 var markedsverdien av investeringene kr […]. Verdien av investeringene hadde falt betydelig i 2015. Det var foretatt vurdering av verdien av aksjeporteføljen per mars og per mai 2015, som viste at verdien på investeringene var kr […] i mars og kr […] i mai. Skattepliktige viste til at overkursen ble fastsatt ved å ta utgangspunkt i vurderingen av verdien av fordringen som ble fordelt på det antall aksjer som aksjekapitalen ble utvidet med. Skattepliktige viste videre til at selskapet, som et alternativt scenario, hadde evne til å betale aksjonæren tilbake mellomværendet på kr […] på konverteringstidspunktet, og at skattepliktige kunne skutt inn samme beløp i kontanter. Skattepliktige pekte på at han valgte å ikke gjøre det på den måten, da han hadde betydelig tro på at aksjeporteføljen til selskapet var en god investering, og at det i etterkant av konverteringen ble gjennomført en kontantemisjon på kr […]. Videre hevdet skattepliktige at en alternativ måte å vurdere verdien av fordringen på kunne være å ta utgangspunkt i verdien av investert beløp på kr […] per 31. desember 2014 og se denne i forhold til hele fordringen som skattepliktige hadde på selskapet per 31. desember 2014, kr […], med tillegg av aksjekapitalinnskudd på kr […].

[…] januar 2020 sendte skattekontoret varsel om at skattefastsettelsen for 2017 ble vurdert endret ved at tap ved salg av aksjer ble redusert med kr […] samt reduksjon av oppjustering av tap ved salg av aksjer med kr […], som følge av at utgangsverdi på fordringen og inngangsverdi på vederlagsaksjene mottatt ved konvertering måtte settes til kr 0.

Skattepliktige sendte […] februar 2020 tilsvar til skattekontorets varsel hvor det ble pekt på at selskapets aksjeportefølje både i mars og mai hadde en verdi som oversteg kr […], og at utgangsverdi på fordringen ikke kunne være 0.

I brev av […] mai 2020 anmodet skattekontoret om en oppstilling over verdi på selskapets aksjeportefølje på konverteringstidspunktet […] juni 2015, og varslet samtidig om at endring av skattleggingsperioden 2017 kunne føre til endring av fremførbart underskudd og endring av skattleggingsperiodene 2018 og 2019.

Skattepliktige sendte […] juni 2020 tilsvar til skattekontoret med opplisting over sluttkurser for aksjeporteføljen per […] juni 2015, og at selskapets samlede aksjeportefølje hadde en verdi på kr […] på det tidspunktet.

[…] april 2021 sendte skattekontoret forslag til vedtak på innsyn til skattepliktige. Skattekontoret la i sitt forslag til grunn at inngangsverdien på skattepliktiges aksjer skulle fastsettes på konverteringstidspunktet i generalforsamling […] juni 2015. Skattekontoret la til grunn skattepliktiges påstand om aksjeporteføljens verdi pr […] juni 2015 på kr […], og at det ved fastsettelse av fordringens omsetningsverdi måtte hensyntas gjenværende gjeld etter konvertering, slik at fordringens omsetningsverdi og vederlagsaksjenes inngangsverdi ved konvertering skulle settes til kr […]. Skattekontoret beregnet tap ved realisasjon av aksjene til kr […], en reduksjon fra skattepliktiges beregning på kr […].

I skattepliktiges tilsvar datert […] mai 2021 til skattekontorets forslag til vedtak, pekte skattepliktige på at hele fordringen måtte tas i betraktning mot selskapets eiendeler på kr […] ved fastsettelse av verdien, og ikke bare den andel som ble konvertert, samt at verdien av den konverterte fordringen og vederlagsaksjenes inngangsverdi måtte settes til kr […]. Skattepliktige viste videre til at han var privatrettslig bundet til å gjennomføre konverteringen ved inngåelse av restruktureringsavtalen i desember 2014, og at dette tidspunktet måtte legges til grunn for verdsettelse.

Skattekontoret fattet […] august 2021 vedtak som var i samsvar med skattekontorets forslag til vedtak sendt skattepliktige. Vedtakets konklusjon gjengis som følger:

"2017:

Skattemeldingens post 3.3.8 [netto tap ved realisasjon av aksjer] endres fra kr […], med kr […], til kr […].
Oppjustering av tap ved salg av aksjer mv. endres fra kr […], med kr […], til kr […].
Grunnlag skatt/alminnelig inntekt endres fra kr […], med kr […], til kr […]
Fremførbart underskudd reduseres fra kr […] til kr 0

2018

Skattemeldingens post 3.3.11 fremførbart underskudd endres fra kr […] til kr 0
Grunnlag skatt/alminnelig inntekt endres fra kr […], med kr […] til kr […]

2019

Skattemeldingens post 3.3.11 fremførbart underskudd endres fra kr […] til kr 0
Grunnlag skatt/alminnelig inntekt økes med kr […] fra kr […] til kr […]"

 

Skattepliktige påklagde skattekontorets vedtak […] september 2021. Skattekontoret sendte sin uttalelse i saken til sekretariatet for Skatteklagenemnda […] desember 2021.

Sekretariatet sendte utkast til innstilling på innsyn til skattepliktige […] september 2024. Skattepliktige, representert ved fullmektig, kom med merknader til sekretariatets utkast til innstilling i brev datert […] september 2024. Skattepliktiges merknader er innarbeidet i innstillingen under skattepliktiges anførsler og sekretariatets vurderinger.

Skattepliktiges anførsler

Sekretariatet gjengir fra den skattepliktiges klage slik:

"Klagesaken gjelder verdien til aksjer i A ervervet ved konvertering av utestående fordring som eneaksjonær B foretok ved årsskiftet 2014/2015. Basert på skattekontorets vedtak er det ved verdiberegningen tatt utgangspunkt i selskapets aktiva per […] juni 2015 med grunnlag i at konverteringen ble vedtatt på generalforsamlingen i selskapet. Dette til tross for at B var privatrettslig bundet til å gjennomføre konverteringen i desember 2014. Videre er lagt til grunn at restfordringen som B hadde mot selskapet ved beregningen av verdien til aksjene som ble ervervet ved konverteringen hadde en forholdsmessig høyere verdi enn den konverterte fordringen.

For det første må framholdes at skattekontorets standpunkt om tidspunktet for når B var bundet til å gjennomføre konverteringen må være feil. Det legges avgjørende vekt på at dette først skjer ved gjennomføringen ved vedtak på generalforsamlingen. Deretter bemerkes at "I prinsippet kan den skattepliktige som eneaksjonær og møterett på generalforsamlingen, stemme ned avtalen som er inngått." Sistnevnte skjedde ikke og innebærer en ren spekulasjon og følgelig bør legges til grunn det tidligere tidspunktet i desember 2014.

Det neste forholdet som klart må være feil er verdivurderingen av fordringen som er foretatt i vedtaket. Her framgår at selskapets aktiva per konverteringstidspunktet lagt til grunn av skattekontoret var NOK […] og fordringen hadde en nominell verdi på NOK […]. Følgelig at hele fordringens verdi utgjorde 51,8% av pålydende. Dette måtte bli lagt til grunn om hele fordringen var blitt konvertert. Som tidligere bemerket ville en ekstern kjøper ha vurdert aksjeverdien i selskapet til NOK 1 og fordringen til 51,8 % av pålydende. Det kan derfor på ingen måte forstås at skattekontoret kan vurdere dette annerledes. Imidlertid faller man i stedet ned på at den konverterte fordringen på NOK […] har en verdi på 51,8% og at den resterende delen har en verdi på 100%. Dette forholdet er ikke drøftet i vedtaket – hvorfor vedtaket må være feil. Det vises for øvrig til skatteklagenemndas avgjørelse om at det er fordringens omsetningsverdi på konverteringstidspunktet som må være det klare utgangspunktet – og det må jo være hele fordringen, jf. vedtak i sak; 01NS 15/2018 avgitt 27. september 2018. Denne avgjørelsen viser også skattekontoret til i sitt vedtak.

Basert på skattekontorets tidspunkt for verdiberegning må i utgangspunktet følgende legges til grunn;

Sum eiendeler;                                                        NOK […]

-Fordringens omsetningsverdi på tidspunktet
for konverteringen;                                                 NOK […]

-Verdi av gjenværende gjeld til hovedaksjonær
ved konvertering;                                                    NOK […]

= Sum:                                                                    NOK    0

 

Med andre ord når gjelden til selskapet etter konverteringen skal vurderes, så må legges til grunn en verdi på NOK […]. Ellers blir ikke dette konsekvent. Imidlertid er skattekontorets resonnement at det må tas med i vurderingen at summen eiendeler ikke utgjør NOK […] og at resterende pålydende på fordringen må fratrekkes i sin helhet (100%). Dette blir inkonsistent og kan ikke legges til grunn. Det eneste riktige må være å verdsette den samlede fordringen før konverteringen, hvorfor vedtaket må bli å endre. Et ytterligere forhold som må bemerkes i denne sammenhengen er at B i tillegg ervervet aksjer ved kontant innskudd på NOK […] samme dag som generalforsamlingen vedtok konverteringen. Dette var B forpliktet til etter restruktureringsavtalen inngått i desember 2014. Dette må også tas hensyn til og følgelig blir beregningen ovenfor å endre.

Med andre ord at B mener at det er verdien per årsskiftet som må legges til grunn. Men at verdien per tidspunkt for konverteringen utgjør 61,85%, som medfører korrigering av beregningen ovenfor som følger;

Sum eiendeler;                                                        NOK […]

-Fordringens omsetningsverdi på tidspunkt for

konverteringen;                                                       NOK […]

-Verdi av gjenværende gjeld til

hovedaksjonær ved konvertering;                            NOK […]

= Sum:                                                                      NOK    0"

 

Fra skattepliktiges tilsvar til sekretariatets utkast til innstilling gjengis følgende:

«Innledningsvis må gis uttrykk for at vi ikke er enig i de konklusjoner som sekretariatet foreslår – og ser at det informeres om at saken kunne vært gjennomført annerledes fra eneaksjonær Bs og selskapets side, og følgelig ville det skattemessige resultatet blitt annerledes.

I den situasjonen som selskapet befant seg i – så hadde B kun øye for å følge de reglene han og selskapet måtte følge. Følgelig at skattemessig forhold ikke ble vektlagt. Således bemerkes at saken ikke vurderes annerledes for skatteyter.

Konverteringen av fordringen og innskudd av ny kapital ble gjennomført på samme generalforsamling. I denne sammenheng må klart vektlegges at tidspunktet for inngåelse av avtalen om kapitalisering av selskapet er det avgjørende. B mener klart at han måtte følge opp aksjelovens regler om handlingsplikt som det eneste lovlige – til tross for at det framholdes at han med letthet kunne stemt annerledes på generalforsamlingen. Det forhold at selskapet kun hadde B som aksjonær tilsier ikke at aksjelovens regler er mindre viktige å følge. En slik uansvarlig aksjonær er ikke B. Vi finner å bemerke at det kan ikke være riktig at det skal vektlegges/spekuleres i et slikt utfall.

På bakgrunn av foranstående er det således bemerkelsesverdig at det anføres en argumentasjon om at det kan ikke gis fradrag for samme beløp to ganger i forhold til aksjeinnskuddet på NOK […]. Her er det vanskelig å følge innstillingen. Faktum er vel at så lenge innskutt kapital dekkes helt eller delvis av gjenstående egenkapital ved gjeldskonvertering – så tilsier reglene at det skapes et «dobbelt fradrag».

Dette er imidlertid en ren beregningsregel om at verdien av en konvertert fordring skal vurderes basert på verdien av de aksjene som mottas. Men dette er ikke et dobbelt fradrag!»

 

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert de formelle sidene av klagen slik i uttalelsen:

«Skattekontorets vedtak er av […]. august 2021 og skattepliktige klaget på vedtaket […]. september 2021. Klagen er rettidig, jf. sktfvl § 13-4 første ledd.

Vilkårene for klage etter sktfvl § 13-5 er oppfylt.»

 

Skattekontoret har vurdert innholdet av klagen slik i uttalelsen:

«Skattekontoret er enig i skattepliktiges verdivurdering pr […].06.2015 og har lagt denne verdien til grunn i sitt vedtak.

Spørsmål 1: Tidspunkt for verdsettelse

Skattekontoret fastholder at det må være generalforsamlingstidspunktet […].06.2015 som må legges til grunn når verdien skal fastsettes. Det vises til begrunnelsen i vedtaket side 17 og 18 med videre henvisning til rettspraksis.

Det er enighet om at verdien på dette tidspunktet var kr […], jf. over.

Spørsmål 2: Om det skal tas utgangspunkt i hele fordringens verdi

Spørsmålet er om det er hele fordringen, pålydende kr […], som skal verdsettes eller kun den delen av fordringen som konverteres, dvs kr […].

Det vises til vedtaket side 21 flg.

Skattekontoret fastholder at det kun er den del av fordringen som konverteres som skal prises/verdifastsettes og at man ved fastsettelse av verdien på aksjene som utstedes må ta hensyn til at selskapet fortsatt har en gjeld på kr […].

For å illustrere dette viser vi til følgende utregning:

Selskapets eiendeler på konverteringstidspunktet […].06.2015 er kr […].

Gjelden som ikke konverteres er kr […], og må trekkes ut fra eiendelene som skal brukes i verdivurderingen av fordringen som skal konverteres.

Resterende eiendeler blir da kr […] (kr […] – […]), som skal brukes til å dekke fordringen som skal konverteres. Fordringen som skal konverteres med kr […] blir derfor verdsatt til kr […]; resterende del av eiendelene. Fordringens omsetningsverdi og verdien på vederlaget/vederlagsaksjene blir med dette kr […].  

Gitt at skattyter dagen etter konverterer resterende gjeld, så ville inngangsverdien på denne konverteringen være kr […]. Til sammen vil da verdsettelsen av konverteringen være kr […], som tilsvarer verdien av eiendelene. Hvis vi skulle ha godkjent skattyteres påstand, ville verdien av verdsettelsen den […].06.2015 ha vært kr […] (51,84 % av kr […], samt at resterende gjeld ville ha blitt verdsatt til kr […] (51,84 % av kr […]) og her vises beregningen av 51,84 %; kr […]/ […] = 51,84%. Gitt at skattyter dagen etter første konvertering hadde valgt å konvertere resterende gjeld, så ville denne ha blitt verdsatt til kr […]. Totalt ville verdsettelsen av konverteringene disse to dagene ha vært kr […]. Altså ville inngangsverdien av aksjene ha blitt kr […] høyere enn verdiene av eiendelen.

Skattekontoret er ikke enig i at det er inkonsekvent at resterende gjeld på ca 1 million får høyere verdi etter konverteringen. Gjennom konverteringen styrkes selskapet og verdien på den resterende gjeldsposten må nødvendigvis få en høyere verdi.

Da selskapet ble avviklet fikk skattepliktige tilbakebetalt resterende gjeld og dette viser at denne faktisk hadde verdi tilsvarende pålydende. 

 

Spørsmål 3: om kontantinnskudd/nyemisjon på kr […] skal vektlegges

I generalforsamlingen […]. juni 2015, samme dag som konverteringen ble besluttet, ble det også vedtatt et kontantinnskudd/nyemisjon på kr […]. Det ble utstedt nye aksjer. Skattepliktige har fått fradrag for dette beløpet som en del av inngangsverdien og det vises til tabellen over.

Skattekontoret har i sitt vedtak ikke lagt inn dette beløpet i verdiberegningen av de vederlagsaksjer som ble utstedt ved konverteringen. Dette skyldes at skattepliktige har fått fradrag for beløpet som en del av inngangsverdien på de aksjer som ble utstedt ved kontantemisjonen.

Det følger av Finansdepartementets uttalelse inntatt i Utv. 2002 side 183 at ved ev. gevinst og tapsberegning av konverterte fordringer, settes fordringens utgangsverdi til verdien av de tildelte vederlagsaksjer på konverteringstidspunktet, jf. FIN uttalelse av 19. desember 1995 (Utv 1995 side 1064). Inngangsverdien på vederlagsaksjene settes til verdien av aksjene på konverteringstidspunktet.

I FIN uttalelse av 18. august 2016, under henvisning til ovennevnte uttalelse, uttales det at det ved utstedelse av nye aksjer, vil utgangsverdien på fordringen tilsvare virkelig verdi av disse aksjene. Inngangsverdien fastsettes i samsvar med fordringens utgangsverdi (dvs. verdien av aksjevederlaget). Verdien av aksjevederlaget vil i utgangspunktet tilsvare omsetningsverdien av fordringen på konverteringstidspunktet.

I Skatteklagenemnda stor avdeling 01 NS 204/2018, avgitt 21.11.2018, legger nemnda til grunn at utgangsverdien ved gjeldskonvertering som hovedregel skal fastsettes til verdien av vederlagsaksjene. Under henvisning til Zimmer Bedrift, selskap, skatt 6. utgave side 356, mener nemnda imidlertid at det må gjøres unntak fra hovedregelen i tilfeller der det er fullt sammenfall i eierforholdene før og etter konverteringen. Det er da riktig å legge omsetningsverdien på fordringen til grunn for gevinst- og tapsoppgjøret.

Skattekontoret er i tvil i denne saken. Tas det utgangspunkt i fordringens omsetningsverdi, så må det antas at en ekstern kjøper av fordringen ville ha sett hen til kontantemisjonen ved prising av fordringen. På den andre siden gis det da fradrag for beløpet på kr […] to ganger. Det utstedes her nye aksjer både ved konverteringen og kontantemisjonen, og det er kun deler av en fordring som konverteres. Mye taler derfor for at det ved verdsettelse av inngangsverdien på de konverterte aksjene ikke skal tas hensyn til kontantemisjonen.

Skattekontoret fastholder primært at kontantemisjonen ikke påvirker verdien, men er åpen for at det kan gis fradrag for dette beløpet.

Primært foreslås det at skattekontorets vedtak fastholdes, subsidiært at inngangverdien settes til kr […].»

 

Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13‑3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Skattekontorets vedtak av […]. september 2021 ble påklagd av skattepliktige i brev datert […]. oktober 2021. Klagefrist på seks uker er overholdt, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑4 første ledd. De formelle kravene til klage i skatteforvaltningsloven § 13‑5 er oppfylt, og klagen tas til behandling.

Det rettslige utgangspunktet for skattemyndighetenes endringsadgang er skatteforvaltningsloven § 12‑1.

Konklusjon

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Sakens tvistetema og rettslig grunnlag

Kort om saksforholdet og sakens tvistetema

Skattepliktige krevde i skattemeldingen for inntektsåret 2017 fradrag for tap på kr […] ved realisasjon av 68 aksjer i hans heleide selskap A, som ble oppløst ved likvidasjon i 2017. For 35 av aksjene var inngangsverdien knyttet til konvertering av fordring med vederlag i aksjer […]. juni 2015, hvor skattepliktige mottok 35 aksjer for konvertering av fordring pålydende kr […], med pålydende per aksje på kr […] samt overkurs per aksje på kr […]. Samme dato, […]. juni 2015, deltok skattepliktige i en nyemisjon i selskapet hvor han mottok 5 aksjer mot et vederlag på kr […] pr aksje, herav kr […] i pålydende, og kr […] i overkurs pr aksje, total kostpris på kr […] for 5 aksjer. I etterfølgende emisjoner […]. desember 2015, […]. februar 2016 samt […]. juni 2016 var inngangsverdien kr […] pr aksje, herav kr […] i pålydende og kr […] i overkurs.

Sakens hovedspørsmål er hvilken inngangsverdi som skal legges til grunn ved skattepliktiges realisasjon av vederlagsaksjer, mottatt ved konvertering av fordring, i A ved likvidasjon i 2017.  Sakens hovedspørsmål reiser videre følgende underspørsmål:

I.   hvilket tidspunkt som skal legges til grunn for verdsettelse av vederlagsaksjene som skattepliktige mottok ved konvertering

II.   om hele fordringen, eller kun den del av fordringen som ble konvertert, skal verdsettes

III.   om nyemisjon på kr […], vedtatt samme dag, har betydning for verdsettelse av vederlagsaksjene skattepliktige  mottok ved konvertering

 

Rettslig utgangspunkt

Det fremgår av skatteloven § 10-32 første og andre ledd:

«(1) Gevinst eller tap etter § 10-31 settes til vederlaget ved realisasjonen, fratrukket aksjens inngangsverdi.

(2) Dersom ikke annet er bestemt, settes aksjens inngangsverdi til det beløp skattyter har betalt for aksjen, tillagt eventuelle kostnader som skattyter har hatt til mekler eller lignende ved anskaffelse av aksjen.»

Skattepliktiges betaling for aksjene i denne saken er gjort ved konvertering av en andel av en fordring skattepliktige hadde på selskapet.

Ved konvertering av fordring til aksjer, er det fordringens omsetningsverdi på konverteringstidspunktet som vil utgjøre inngangsverdien på aksjene, jf. Finansdepartementets uttalelse publisert i UTV-2016-1462. Videre følger det av Skatte-ABC 2023/24, emne A-5-6.10 Aksjer ervervet ved konvertering av lån til selskapet:

«Konvertering (ombytting) av fordring på et aksjeselskap til aksjer i samme eller andre selskaper, anses som en realisasjon av fordringen. Inngangsverdien på de aksjene som erverves tilsvarer utgangsverdien på fordringen.»

Sekretariatet legger til grunn at det i denne saken ikke er omtvistet at konvertering av fordring anses som realisasjon, samt at det heller ikke er omtvistet at inngangsverdien på aksjene som erverves ved konverteringen skal settes til utgangsverdien på fordringen.

Videre i innstillingen vil sekretariatet først vurdere hvilket tidspunkt som skal legges til grunn for verdsettelse av fordringen som konverteres, før vurdering av om hele eller kun den del av fordringen som konverteres skal verdsettes, samt om nyemisjon i etterkant av konverteringen har betydning for fastsettelse av fordringens utgangsverdi.

Hvilket tidspunkt skal legges til grunn for verdsettelse av utgangsverdi på fordringen og inngangsverdi på vederlagsaksjene som skattepliktige mottok ved konvertering?

Sekretariatet mener at det er generalforsamlingstidspunktet, […] juni 2015, som skal legges til grunn for verdsettelse av fordringens utgangsverdi, og vil begrunne sitt synspunkt nedenfor.

I Rt. 2005 s. 1171 premiss 57 uttaler førstvoterende:

«Partene har lagt til grunn at konverteringen til aksjekapital må anses som en gyldig selskapsrettslig disposisjon, og jeg er enig i det. Selv om kapitalforhøyelsen ikke kan anses endelig gjennomført rent selskapsrettslig før ved registreringen, kan dette ikke uten videre være avgjørende ved en skatterettslig vurdering. Generelt må det ledende synspunkt være fra hvilket tidspunkt skattyter ble privatrettslig bundet til å gjennomføre konverteringen. Dette standpunkt er lagt til grunn i flere underrettsdommer, og jeg finner grunn til å gjengi følgende fra premissene i Hålogaland lagmannsretts dom 13. november 2002:

«Generelt sett kan det ikke uten videre legges til grunn at det skatterettslige konverteringstidspunkt skal falle sammen med det tidspunkt hvor kapitalutvidelsen blir selskapsrettslig gyldig eller gjennomført. Etter lagmannsrettens syn må det i en skatterettslig sammenheng fokuseres på skattyterens reelle situasjon. Det avgjørende for hans fradragsrett bør – i hvert fall som utgangspunkt – være fordringens verdi på det tidspunkt hvor han blir bundet til å gjennomføre konverteringen, og derved mister sin rådighet over fordringen.»

Av Finansdepartementets uttalelse av 21. desember 2001, jf. Utv. 2002 s. 183 fremgår det at:

«Ved konvertering av fordring til aksjekapital settes fordringens utgangsverdi ved gevinstberegningen til verdien av de tildelte vederlagsaksjer på konverteringstidspunktet.»

Skattepliktige anfører at tidspunkt for inngåelse av restruktureringsavtale […] desember 2014 er privatrettslig bindende, og at skattekontorets vurdering om at skattepliktige kan stemme ned avtale om konvertering i generalforsamlingen er ren spekulasjon og heller ikke skjedde.

Sekretariatet er enig i at det for skattepliktige, isolert sett, forelå en privatrettslig bindende avtale […] desember 2014 om å gjennomføre konverteringen. Antall aksjer og kurs var fastlagt i avtalen, og det var ikke knyttet noen betingelser til gjennomføring av avtalen. Sekretariatet vurderer likevel at det for skattepliktige i denne saken, reelt sett ikke forelå noen risiko ved å inngå avtale om konvertering i desember 2014. Sekretariatet viser til aksjeloven § 10-1 første ledd, hvor det fremgår at beslutning om forhøyelse av aksjekapitalen treffes av generalforsamlingen. Selskapsrettslig er selskapet dermed ikke bundet av avtalen før kapitalforhøyelse ved konvertering er besluttet av generalforsamlingen.

Skattepliktige hadde, som eneaksjonær i selskapet A, kontroll over beslutningen og gjennomføringen, og kunne i generalforsamling stemme ned forslaget om konvertering. Etter sekretariatets vurdering innebar dette at skattepliktige i realiteten ikke mistet råderetten over fordringen ved inngåelse av avtale om konvertering […] desember 2014. Skattepliktige hadde i kraft av sin rolle som eneaksjonær en retrettmulighet i generalforsamlingen, og etter sekretariatets vurdering er det først på dette tidspunkt at skattepliktige i realiteten mistet sin rådighet over fordringen.

I sitt tilsvar til sekretariatets utkast til innstilling har skattepliktige pekt på at han klart måtte følge aksjelovens regler om handleplikt, og det forhold at selskapet kun hadde skattepliktige som aksjonær, ikke tilsier at aksjelovens regler er mindre viktige å følge, og at det ikke kan være riktig i at det vektlegges eller spekuleres i et utfall om at eneaksjonær med letthet kunne stemt annerledes på generalforsamlingen.

Sekretariatet viser til vurderingen ovenfor, og aksjelovens § 10-1 første ledd om at kapitalforhøyelse ved konvertering må besluttes av generalforsamlingen for at selskapet skal være bundet av avtalen. Aksjelovens § 3-5 om handleplikt ved tap av egenkapital pålegger styret å straks behandle saken, samt å foreslå tiltak for å sikre at selskapet har en forsvarlig egenkapital dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital slik aksjeloven § 3-4 krever. At aksjeloven stiller krav til styrets handleplikt kan, slik sekretariatet ser saken, ikke medføre at selskapet er bundet av avtale om konvertering før generalforsamlingen har besluttet dette, selv om skattepliktige er eneaksjonær i selskapet og innehar alle stemmene på generalforsamlingen.    

På bakgrunn av ovenstående vurdering må, etter sekretariatets vurdering, generalforsamlingsbeslutningen den […] juni 2015 legges til grunn som tidspunkt for verdsettelse av fordringens utgangsverdi og vederlagsaksjenes inngangsverdi.

Verdsettelse av fordring - skal hele, eller kun den del av fordringen som blir konvertert, verdsettes?

Etter sekretariatets vurdering må hele fordringen verdsettes for å kunne fastsette inngangsverdi på vederlagsaksjene som følge av konvertering av deler av fordringen. Hele fordringen verdsettes, men verdien av konvertert andel av fordringen kan som utgangspunkt gi inngangsverdi på de nye aksjene. Sekretariatet vil nedenfor begrunne sin vurdering nærmere.

Skattepliktige har beregnet verdi av eiendelene, som bestod av en aksjeportefølje, i selskapet A per […] juni 2015 til kr […] basert på historiske kurser fra Oslo Børs. Verdien av selskapets aksjeportefølje per […] juni 2015 er lagt til grunn i skattekontorets vedtak, og sekretariatet legger samme verdi til grunn i den videre vurderingen. Med gjeld på konverteringstidspunktet pålydende kr […], var verdien av selskapets egenkapital per […] juni 2015 negativ med kr […]. Det fremgår ikke av sakens opplysninger at selskapet hadde andre eiendeler av verdi enn aksjeporteføljen på konverteringstidspunktet, og sekretariatet har lagt dette til grunn i sin vurdering. Med gjeld høyere enn virkelig verdi av selskapets eiendeler, var skattepliktiges opprinnelige 10 aksjer i selskapet A før konvertering verdt kr 0.

Videre følger det av ovenstående at omsetningsverdien av skattepliktiges samlede fordring mot selskapet pålydende kr […], var kr […], tilsvarende verdien av eiendelene i selskapet per […] juni 2015 før konvertering.

Skattepliktige konverterte kr […] av fordringens pålydende verdi […] juni 2015, som tilsvarer 66,69 prosent av den totale fordringen. Det er ikke opplysninger i saken som tilsier at den totale fordring var sammensatt av flere fordringer med ulik prioritet. I en situasjon der selskapets gjeld var til flere fordringshavere med samme prioritet, og selskapets verdier ikke ga dekning for selskapets gjeld, ville utgangspunktet vært at hver fordringshaver hadde fått samme andel dekning av sin fordring, jf. dekningsloven kapittel 9. Slik sekretariatet ser saken, må derfor fordringen i sin helhet vurderes mot verdien av selskapets samlede eiendeler. Etter sekretariatets vurdering må dette bety at en tilsvarende andel av fordringens virkelige verdi på tidspunkt for konvertering, 66,69 prosent av kr […], skal legges til grunn som utgangsverdi på den konverterte fordringen.

Med utgangspunkt i sekretariatets vurdering ovenfor, vil utgangsverdi på den konverterte del av fordringen på denne bakgrunn utgjøre 66,69 prosent av fordringens totale omsetningsverdi, tilsvarende kr […].

Inngangsverdi på vederlagsaksjer mottatt ved konvertering

Sekretariatet mener at inngangsverdien på skattepliktiges 35 vederlagsaksjer mottatt ved konvertering, utgjør kr […], tilsvarende verdiøkningen på selskapets egenkapital, selv om den konverterte fordringens utgangsverdi er høyere. Sekretariatet vil nedenfor begrunne vurderingen.

Etter konvertering av gjeld pålydende kr […], vil verdien av selskapets egenkapital være positiv med kr […]: 

Virkelig verdi av eiendeler	Kr […]
Sum eiendeler	Kr […]
Egenkapital	Kr […]
Gjeld	Kr […]
Sum egenkapital og gjeld	Kr […]

 

Virkelig verdi av skattepliktiges 10 aksjer i selskapet før konverteringen var kr 0. Etter konvertering og utstedelse av 35 nye aksjer, utgjorde den virkelige verdien av skattepliktiges 45 aksjer, selskapets samlede egenkapital, totalt kr […], som tilsvarer kr […] per aksje. Som resultat av konverteringen fikk de 10 aksjene som skattepliktige eide i selskapet før konverteringen, økt verdi med kr […] per aksje, totalt kr […]. Den virkelige verdi av de 35 nye aksjene som skattepliktige fikk utstedt ved konverteringen blir tilsvarende kr […] per aksje, totalt kr […].

Pålydende verdi av selskapets resterende gjeld etter konvertering er kr […]. Et likvidasjonsoppgjør etter gjennomført konvertering ville i denne situasjonen gitt en fordringshaver dekning på hele sitt utestående krav. Slik sekretariatet vurderer saken, har konverteringen medført en økning av verdien på skattepliktiges fordring (den delen som ikke ble konvertert) på selskapet, fra kr […] før konvertering, til full dekning på kr […] etter konvertering.

Sekretariatet har vurdert verdien av fordringen slik:

	Pålydende verdi	Verdi før konvertering	Verdi etter konvertering
Total fordring	Kr […]	Kr […]	-
Konvertert del av fordring	Kr […]	Kr […]	-
Resterende del av fordring	Kr […]	Kr […]	Kr […]

 

Det følger av skatteloven § 10-32 andre ledd at aksjens inngangsverdi settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen. Sekretariatet viser videre til Finansdepartementets uttalelse publisert i UTV-2016-1462 hvor det fremgår at ved konvertering av fordring til aksjer, er det fordringens omsetningsverdi på konverteringstidspunktet som vil utgjøre inngangsverdien på aksjene.

Ved konvertering av fordring pålydende kr […] har skattepliktige fått et vederlag tilsvarende omsetningsverdien av den konverterte fordringen på kr […]. Slik sekretariatet vurderer saken, er verdien av vederlaget fordelt på:

Økt verdi av 10 eksisterende aksjer        kr […]

Verdi av 35 nye aksjer                             kr […]

Økt verdi av gjenværende fordring          kr […]

Samlet vederlag ved konvertering           kr […]

 

Virkelig verdi av vederlagsaksjene som mottas i konverteringen utgjør aksjenes andel av egenkapitalen, kr […]. Verdien av selskapets egenkapital øker ved konverteringen, og deler av verdistigningen tilfaller eksisterende 10 aksjer med en verdi på kr […]. Som følge av konverteringen øker også verdien av skattepliktiges resterende fordring, da verdien av selskapets eiendeler etter konverteringen gir full dekning av den gjenværende fordring.

Slik sekretariatet vurderer saken, følger det ikke av konverteringen mulighet for å øke skattepliktiges inngangsverdi på aksjene skattepliktige eide før konverteringen, jf. skatteloven § 10-32 andre ledd. Sekretariatet finner tilsvarende heller ikke grunnlag for at skattepliktiges inngangsverdi på gjenværende fordring øker ved konverteringen, selv om både tidligere ervervede aksjer og fordring øker i verdi ved konverteringen. Etter sekretariatets vurdering har skattepliktige ytt et vederlag på kr […] for 35 aksjer med en samlet virkelig verdi på kr […]. Etter sekretariatets vurdering er inngangsverdien på skattepliktiges 35 aksjer ervervet ved konvertering av fordring likevel begrenset til kr […], som tilsvarer den verdiøkning skattepliktige har tilført selskapets egenkapital. Skattepliktige kan, etter sekretariatets vurdering, ikke få en høyere inngangsverdi på sine aksjer enn den verdiøkning som er tilført selskapet.   

Sekretariatet viser til Skatteklagenemnda stor avdeling 01 NS 204/2018. Saken gjaldt spørsmål om tap ved konvertering av fordring. Skattepliktige ble nektet tapsfradrag ved konvertering av fordring, selv om verdien av nye aksjer var lavere enn inngangsverdi på fordringen. I utgangsverdien av fordringen ble det hensyntatt verdistigning på opprinnelige aksjer, og tapet ble vurdert å ikke være reelt. I saken var det flere aksjonærer som alle gjorde likt med konvertering av fordring, og da blir det tilsvarende som i herværende sak med eneaksjonær. Sekretariatet gjengir følgende fra saken:

«Finansdepartementet formulerer imidlertid utgangspunktet for utgangsverdien til å være: «[...] verdien av det vederlag kreditor mottar». Finansdepartementet presiserer at det er ved utstedelse av nye aksjer at utgangsverdien blir lik verdien av vederlagsaksjene, jfr. sitat «Ved utstedelse av nye aksjer vil utgangsverdien på fordringen da tilsvare virkelig verdi av disse aksjene». Dette vil for eksempel ikke være tilfelle hvis aksjonæren(e) foretar en kapitalforhøyelse uten utstedelse av nye aksjer, men bare med økning av pålydende. Da vil all verdi som kreditor mottar bestå av verdiøkning på eksisterende aksjer og denne verdiøkningen vil være vederlaget som kreditor mottar.»

Zimmer har i «Bedrift, selskap og skatt, 7. utgave», kapittel 14.2.4 vist til at i tilfeller hvor det er fullstendig sammenfall i eierforhold før og etter konvertering, slik som i denne saken hvor skattepliktige var eneaksjonær, blir tegningskurs og antall aksjer som utstedes i utgangspunktet irrelevant for aksjonærene:

«Virkelig verdi av fordringen vil i disse tilfellene være den samme som virkelig verdi av de utstedte aksjene, justert for eventuelle verdiendringer på eksisterende aksjer. For aksjonæren har tegningskurs og antall aksjer som utstedes ingen betydning, og en vektlegging av dette kan åpne for uønskede tilpasningsmuligheter. [...]

For å sikre at realisasjon av fordringer skattlegges i tråd med de underliggende økonomiske realiteter, og på lik måte uansett om aksjetegningen skjer ved utstedelse av nye aksjer eller ved økning av pålydende, bør en derfor legge til grunn omsetningsverdien av fordringen (og ikke aksjene) i gevinst- og tapsoppgjøret av fordringen. Inngangsverdien på aksjene må justeres tilsvarende, jf. avsnitt 14.2.6.»

Verdien av de 35 aksjene som skattepliktige mottar i vederlag ved konvertering utgjør som vist ovenfor kr […]. At konverteringen i denne saken i tillegg innebærer en verdiøkning på skattepliktiges 10 eksisterende aksjer, må, etter sekretariatets mening få betydning for inngangsverdien av aksjene skattepliktige mottar som vederlag. I dette tilfellet har konverteringen økt verdien av egenkapitalen, selskapets verdi, med kr […], fordelt på gamle og nye aksjer.

Skattepliktige har ytt et vederlag tilsvarende omsetningsverdien av den konverterte del av fordring, kr […], som etter sekretariatets vurdering i utgangspunktet skulle bli lagt til grunn som inngangsverdi på de nyutstedte aksjene, jf. Zimmer referert ovenfor, uavhengig av hvordan verdien er fordelt. Imidlertid er det sekretariatets vurdering at i et slikt tilfelle som i denne saken, hvor verdien av vederlaget fordeler seg på både eksisterende aksjer, nye aksjer samt den del av fordringen som ikke er konvertert, må inngangsverdien på de nyutstede aksjene tilsvare den verdiøkning som er tilført egenkapitalen i selskapet, verdien av aksjene, kr […]. Ved konvertering av deler av fordringen oppnår skattepliktige i dette tilfellet at den del av fordringen som ikke er konvertert, øker i verdi med kr […]. Denne verdiøkningen er knyttet til skattepliktiges fordring på selskapet, og representerer ikke en verdiøkning på selskapets egenkapital eller skattepliktiges aksjer i selskapet. Slik sekretariatet vurderer saken, kan ikke en verdiøkning på skattepliktiges resterende fordring legges til grunn som inngangsverdi på aksjer mottatt ved konvertering av deler av opprinnelig fordring.

Har nyemisjon vedtatt i samme generalforsamling betydning for verdsettelse av fordringen som konverteres /inngangsverdien på vederlagsaksjene?

Nyemisjon på kr […] vedtatt i samme generalforsamling som konvertering har, etter sekretariatets mening, i denne saken ikke betydning for verdsettelse av fordringen som konverteres og inngangsverdien på vederlagsaksjene. Sekretariatet vil begrunne sitt standpunkt nedenfor.

Nyemisjon ved kontantinnskudd på kr […] øker verdien av selskapets egenkapital med kr […].

Det fremgår av protokoll fra ekstraordinær generalforsamling datert […]. juni 2015 punkt 3 at generalforsamlingen gjorde følgende beslutninger:

1) Vedtak om kapitalutvidelse ved konvertering av gjeld med utstedelse av 35 nye aksjer

2) Skattepliktige tegnet seg for 35 aksjer ved konvertering

3) Vedtak om kapitalforhøyelse ved kontantinnskudd med utstedelse av 5 nye aksjer

4) Skattepliktige tegnet seg for 5 aksjer med totalt innskudd på kr […].

Det er i klage vist til at skattepliktige gjennom inngått restruktureringsavtale […]. desember 2014 var forpliktet til å tegne seg for aksjer i selskapet med kr […], og at dette må hensyntas i verdsettelse av den konverterte fordringens omsetningsverdi.

Sekretariatet bemerker at det fremgår av protokoll at nyemisjon ved kapitalinnskudd på kr […] ble vedtatt etter at kapitalutvidelse ved konvertering av gjeld var gjennomført. På tidspunkt for konvertering var det, slik sekretariatet vurderer saken ikke dekning for mer enn kr […] av selskapets gjeld. Nyemisjon ved kontantinnskudd må vedtas av generalforsamlingen for at det selskapsrettslig skal være bindende for selskapet, jf. aksjeloven § 10-1 første ledd.

Sekretariatet er enig i at skattepliktige, isolert sett, ved å inngå avtalen om restrukturering […]. desember 2014, privatrettslig var bundet av avtalen. Sekretariatet bemerker likevel at skattepliktige, som eneaksjonær, hadde mulighet til å stemme ned forslaget om nyemisjon ved kontantinnskudd på generalforsamlingen. En gjennomføring av nyemisjon ved kontantinnskudd før vedtak om gjeldskonvertering, ville økt omsetningsverdien av skattepliktiges fordring mot selskapet tilsvarende verdien av kontantinnskuddet. At vedtak om nyemisjon ved kontantinnskudd kr […] i denne saken skjedde etter vedtak om nyemisjon ved gjeldskonvertering, medfører etter sekretariatets vurdering at kontantinnskudd på kr […] ikke kan legges til grunn i verdsettelse av fordringens omsetningsverdi på konverteringstidspunktet. 

Skattekontoret har i sin uttalelse til sekretariatet bemerket at dersom det tas utgangspunkt i fordringens omsetningsverdi, så må det antas at en ekstern kjøper av fordringen ville ha sett hen til kontantemisjonen ved prising av fordringen. Sekretariatet er enig i at dette er en relevant vurdering, gitt at en ekstern kjøper hadde sikkerhet for at kontantemisjonen ville bli gjennomført. Etter sekretariatets vurdering kan dette likevel ikke legges til grunn, da emisjonen ikke er gjennomført, og heller ikke er selskapsrettslig bindende før den er vedtatt av selskapets generalforsamling.

Videre peker skattekontoret i uttalelsen på at dersom kontantemisjonen hensyntas i fordringens omsetningsverdi, ville dette medføre at skattepliktige får fradrag for beløpet på kr […] to ganger, både ved kontantinnskuddet og ved konverteringen. Skattekontoret peker på at mye derfor taler for at det ved verdsettelse av inngangsverdien på de konverterte aksjene ikke skal tas hensyn til kontantemisjonen.

Sekretariatet er enig i at dersom kontantemisjonen på kr […] tillegges fordringens omsetningsverdi, får skattepliktige fradrag for beløpet som inngangsverdi på aksjene i selve kontantemisjonen, i tillegg til at omsetningsverdien av fordringen er kr […] høyere, og dermed samtidig gir en høyere inngangsverdi på aksjene som mottas som vederlag ved konvertering av fordring. Sekretariatet vil likevel påpeke at dette ville vært resultatet dersom kontantemisjonen skjedde i forkant av gjeldskonverteringen. At aksjenes inngangsverdi i et slikt tilfelle øker, som følge av økt omsetningsverdi på fordringen som konverteres, motsvares av et redusert tap på fordringen for skattepliktige. Så lenge skattepliktige ikke får fradrag for tap på fordringen, som en konsekvens av skattelovens regler om at det ikke gis fradrag for tap på fordring utenfor virksomhet, blir den økte inngangsverdien ikke oppveid av et redusert tap på skattepliktiges hånd. Sekretariatet bemerker at dette er en direkte følge av at skatteloven ikke gir fradrag for tap på fordring utenfor virksomhet, og kan etter sekretariatets vurdering ikke legges til grunn for at den skattepliktige i et slikt tilfelle ikke skulle fått effekt av kontantemisjonen i verdsettelse av fordringens omsetningsverdi.

Skattepliktige har i tilsvar til sekretariatets utkast til innstilling pekt på at det er bemerkelsesverdig at det anføres en argumentasjon om at det ikke kan gis fradrag for samme beløp to ganger i forhold til aksjeinnskuddet på kr […]. Skattepliktige viser til at så lenge innskutt kapital helt eller delvis dekkes av gjenstående egenkapital ved gjeldskonvertering, så tilsier reglene at det skapes et «dobbelt fradrag».

Til skattepliktiges tilsvar vil sekretariatet peke på vurderingen i avsnitt ovenfor om skattekontorets uttalelse om at skattepliktige ville fått fradrag for beløpet på kr […] to ganger dersom kontantemisjonen ble hensyntatt i fordringens omsetningsverdi. Sekretariatet mener, likt som skattepliktige, ikke at dette er et dobbelt fradrag, men en konsekvens av skattelovens regler. På bakgrunn av sekretariatets vurdering av at kontantemisjonen ikke kan legges til grunn i verdsettelse av fordringen i denne saken, får dette likevel ikke betydning i denne saken.  

Oppsummering og konklusjon

Sekretariatet mener at tidspunkt for generalforsamlingsbeslutning, […]. juni 2015 er avgjørende tidspunkt for verdsettelse av fordringen som konverteres. Det er på dette tidspunkt at skattepliktige reelt mister råderett over fordringen.

Videre er det sekretariatets vurdering at hele fordringens omsetningsverdi må fastsettes, selv om bare en andel, kr […], av fordringens pålydende verdi på totalt kr […] konverteres. Sekretariatet begrunner dette med at en realisasjon av fordringen i sin helhet på konverteringstidspunktet ville gitt samme dekning uavhengig av hvor mange kreditorer selskapet hadde, under forutsetning av at alle kreditorer hadde samme prioritet.

Sekretariatet mener at inngangsverdien på aksjene skattepliktige mottar ved konvertering av del av sin fordring, ikke kan settes høyere enn økt verdi på aksjene i selskapet, kr […]. Den del av vederlaget som medfører en verdiøkning av skattepliktiges resterende fordring som ikke konverteres, kan etter sekretariatets vurdering ikke henføres til inngangsverdi på aksjene. Dette er en konsekvens av skattepliktiges eget valg hvor kun deler av fordringen konverteres.

Etter sekretariatets vurdering kan ikke nyemisjon på kr […], vedtatt i samme generalforsamling som konvertering av fordring, hensyntas i verdsettelse av fordringens omsetningsverdi. Sekretariatet begrunner dette med at nyemisjon ble besluttet i etterkant av konverteringen, og ikke er selskapsrettslig bindende før gjennomført beslutning i generalforsamlingen.

Slik sekretariatet vurderer saken, så oppstår problemstillingen i denne saken kun i de tilfeller hvor det er eneaksjonær i et selskap og det er eneaksjonæren selskapet har gjeld til, og at aksjetegner i etterfølgende kontantemisjon er samme skattepliktige. Tilsvarende vil situasjonen oppstå hvor det er flere aksjonærer i selskapet som også har fordringer på selskapet, og alle aksjonærene gjør likt. Problemstillingen oppstår fordi tegningskursen ikke har betydning for eneaksjonæren økonomisk sett, og verdien på eksisterende aksjer før og etter konvertering ikke har betydning for eneaksjonæren.

Det er sekretariatets vurdering at en fordringshaver ikke ville ha konvertert fordring i et selskap med underbalanse som i denne saken hvis fordringshaver var uavhengig av aksjeeier og gjenværende fordringshaver. Den som konverterte ville ikke gitt bort verdi som førte til verdistigning på gjenværende fordring og opprinnelig aksjonær sine aksjer som det fremkommer i denne saken. 

Videre mener sekretariatet at kontantemisjonen i et tilfelle som dette, på armlengdes avstand ikke ville bli gjort uansett og uavhengig av konvertering. En uavhengig, armlengdes aksjetegner i kontantemisjonen, ville ikke gått inn i selskapet med en kapital på kr […], og fått aksjer til en verdi av kr 0. Dette ville i tilfelle vært en ren gave til både eksisterende andre aksjonærer og til fordringshaver.

Å hensynta at en ekstern kjøper av fordringen ville regnet med kontantemisjonens verdi ved verdsettelse av fordringen kan være relevant dersom det var sikkerhet for at kontantemisjonen ble gjennomført. Imidlertid ville dette medført at det oppstod en ekstern eier av fordringen. En ekstern eier av fordringen ville ikke konvertert fordringen og økt aksjeverdien for eksisterende aksjonær som en ren gave til aksjonæren. I et slikt tilfelle ville, på armlengdes basis, eier av fordringen krevd at opprinnelig aksjonær enten måtte ha amortisert eller slettet sine aksjer uten utbetaling på grunn av underbalansen, og da hvis ønskelig i tillegg valgt å gå inn i selskapet med nye midler for å opprettholde sin eierandel.

Etter sekretariatets vurdering viser ovenstående at når eneaksjonær, fordringshaver og tegner i en emisjon er samme skattepliktige, så må de underliggende økonomiske forhold legges til grunn, slik sekretariatet har gjort i denne saken.

Med utgangspunkt i sekretariatets vurderinger ovenfor, innstiller sekretariatet på at skattepliktige ikke gis medhold i klage.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

 

SKNS1 96/2024

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 14.11.2024:

Behandling

Nemndas medlemmer Andvord, Folkvord, Riiser, Thomassen og Tønder sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

Vedtak

Klagen tas ikke til følge.