Forskudd på periodisk oppgjør

Skatteinntekter utgjør en vesentlig del av inntektene til kommunesektoren og det er viktig at disse overføres til kommuner og fylkeskommuner så raskt som mulig og med et så stort beløp som mulig innenfor gitte rammer.

Forskudd på periodisk oppgjør fra skatteregnskapet utgjorde i 2019 totalt 117 milliarder kroner og det var totalt 189 kommuner som benyttet seg av forskuddsadgangen. Det ble gjennomført tilsammen 1463 forskudd. Tall for 2020 til og med 21.07. var 70 milliarder kroner fordelt på 184 kommuner og til sammen 703 forskudd.

Med dette som bakteppe er det gitt kommuner og fylkeskommuner, i egenskap av skattekreditorer, en mulighet i regelverket til å gjennomføre såkalt forskudd på periodisk oppgjør ved at deler av periodens skatteinngang utbetales fra skatteetatens bankkonto for skatt til hver kommune og fylkeskommune der det finnes tilgjengelige midler til fordeling.

Forskuddsadgangen er hjemlet i "Forskrift om gjennomføringen av fordelingen av skatt mv mellom skattekreditorene". Etter oppdatering, ikrafttreden fra 1. november 2020, finnes bestemmelsene i § 9.

Kort fortalt gjennomføres forskudd i beløp innbetalt til skatteregnskapet for hver enkelt kommune i form av forskuddstrekk og forskuddsskatt person fratrukket tilbakeholdt beløp som skal avsettes i skatteregnskapet som margin (for å dekke tilbakebetaling av overskytende skatt til personlige skattytere ved skatteavregningen for inntektsåret).

Forskudd kan gjennomføres i ovennevnte skattearter i hele inntektsåret samt første halvår etter inntektsåret.

I tillegg til avsetning til margin er det også andre vurderinger som må gjøres for å sikre at det tilbakeholdes et stort nok beløp i periodens skatteregnskap for den enkelte kommune slik at ikke periodisk oppgjør blir negativt, dvs. at kommunen/fylkeskommunen blir skyldig skatteregnskapet penger.

Med de "begrensninger" som fremkommer over, kan forskudd beregnes innenfor skattekreditorenes andel av skatteinngangen i henhold til det såkalte fordelingstallet (forteller hvor mye av skatteinngangen som skal tilfalle hver av skattekreditorene – kommune/fylkeskommune/ stat/folketrygd).

Gjennomføring etter overføring av skatteinnkrevingen til skatteetaten

For å sikre mulighet for raskt og effektiv og kunne foreta forskuddsfordeling med utbetaling med valutering for kommunene/fylkeskommunene samme dag som forskudd er mulig, er det laget en noe mer maskinell løsning. Denne kommer i tillegg til at man fortsatt vil kunne kjøre enkeltvis forskudd via dagens skjermbilde for enkeltkommuner dersom det skulle være aktuelt.

Den nye funksjonaliteten innebærer oppsett av kommuner i valgfrie grupper. Bakgrunnen for plassering i grupper er nøye analyser av forskudd foretatt i 2019 og 2020. Til og med 21.07.2020 var det f. eks. 172 kommuner som ikke benyttet seg av muligheten til å foreta forskuddsfordeling og det var 165 kommuner som i samme periode i 2020 tok ett forskudd. Til sammen utgjør dette 337 kommuner som vi tenker gruppert slik at det vil bli generert ett forskudd for disse etter hvert terminforfall. Dette vil gi en høyere frekvens for disse enn i dag, og vil kunne tilføre likviditet på et tidligere tidspunkt enn i dag. Gitt at bankfiler er lest inn korrekt og uten forsinkelser eller at det ikke forekommer andre forsinkelser vil vi foreta utbetaling for disse 337 kommunene dagen etter terminforfall. Det alt vesentlige av innbetalinger vil være mottatt på forfall, og innbetalingsfiler mottas/leses inn kveld/natt til påfølgende virkedag. Dagen etter forfall, om morgenen, vil skatteetatens regnskapsførende enhet i Oslo, foreta en forskuddsberegning-/kjøring og om ettermiddagen vil forskuddsfordelt beløp være disponibelt på skattekreditorenes bankkonti med valutering samme dag.

Forklaringen over gjelder selvfølgelig alle kommuner, men frekvensen på forskuddene vil være forskjellig.

En annen gruppering er tenkt å omfatte de 16 kommunene som i dag har gjennomført ett til to forskudd per terminforfallsmåned. Tanken er her at man skal gjennomføre to forskudd per terminforfallsmåned innledningsvis, og så evaluere dette, og evt. øke frekvens hvis det er rom for det etter hvert. Det vil antakelig være mest lønnsomt for disse 16 kommunene med ett forskudd etter innbetaling av skattetrekk fra NAV samt ett forskudd etter hovedforfall (som for gruppen med 337 kommuner). De 16 kommunene som ligger i denne gruppen vil vi informere særskilt på e-post.

Til sist har vi to kommuner som gjennomfører et større antall forskudd, samt en kommune med et betydelig antall sammenlignet med alle andre kommuner. Disse vil vi også ha en særskilt dialog med. 

Gruppene er satt opp med en prosent på 95 av maksimalt tilgjengelig forskudd den dagen forskuddsjobben blir kjørt, og vi vil for det store flertall av kommunene forsøke oss med dette innledningsvis slik at vi sikrer en liten buffer og ikke risikerer et negativt oppgjør umiddelbart, dvs. at kommune/fylkeskommune blir skyldig skatteregnskapet penger etter at periodisk oppgjør er avlagt. Vi er imidlertid klare på at, skal man beregne forskudd, og gjerne med så stort beløp som mulig for skattekreditorene, så risikerer man alltid at man kan forårsake et negativt periodisk oppgjør med skyldig beløp.

Kontroll og oppfølging av forskudd for kommunene

Her viser vi til tidligere utsendt informasjon, 25.09.2020, "Rapporter og styringsinformasjon til kommuner og fylkeskommuner – gjeldende fra 1. november 2020". Informasjonen er også tilgjengelig på ks.no og skatteetaten.no/skatteoppkrever.

Mottatte og bokførte forskudd kan kontrolleres mot rapporten "Forside periodisk oppgjør" og kolonnen "Forskuddsfordelt" i denne. Forskuddsprosent kan beregnes av kolonne "Fordelt totalt" hvis ønskelig. Vil man se på forskudd sammenlignet med fordelt per skatteart/inntektsår kan man benytte rapporten "Fordeling til skattekreditorer – etter periodekjørt fordeling" og summere inntektsførte beløp for aktuelle skattearter/inntektsår her (forklart annet sted i dette skrivet) og sammenligne dette med mottatt forskudd og kolonnen "Forskuddsfordelt" i "Forside periodisk oppgjør".

Spesielt for fylkeskommunene

Fylkeskommunenes andel av forskudd for kommunene i eget fylke overføres i en samlesum per forskudd men med en begrensning på 25 kommuner per beløp. Dette skyldes en begrensning i selve utbetalingsformatet i bankene til 25 rader per utbetaling.

Gitt at de tas mer enn ett forskudd i perioden for en eller flere kommuner i fylkeskommunene vil man ved å summere mottatte forskuddsbeløp finne sumbeløpet i kolonnen "Forskuddsfordelt" i rapporten "Forside periodisk oppgjør, fylkesvis", som vil mottas i SvarInn hos fylkeskommunene andre virkedag i påfølgende måned.

Andre praktiske opplysninger og veien fremover

Forskudd foretas av regnskapsførende enhet i Oslo, men henvendelser bes rettet til Oppfølging skatteregnskap i Grimstad, [email protected]. Det vil være tett dialog mellom skatteregnskapsmiljøene i Oslo og Grimstad, og alle henvendelser vil bli fulgt opp.

Når det gjelder bankkonti for kommunene og fylkeskommunene som skattekreditor så minner vi om at dette ikke må være konti med KID-sperre. I så fall vil utbetaling fra skatteregnskapet bli avvist.

Endring av bankkonti for aktørene nevnt i avsnitt over kan endres ved henvendelse til
[email protected]

Vi viser for øvrig til informasjonsskriv av 25.09.då., og da spesielt "Informasjonsskriv vedørende rapporter og styringsinformasjon til skattekreditorene (kommuner og fylkeskommuner)". Dette inneholder blant annet informasjon om etablering av brukergruppe med representanter fra kommunesektoren, KS og Skatteetaten samt mer detaljert informasjon om ansvarlig avdeling i Grimstad.

Dersom kommunen/fylkeskommunen har spørsmål eller avklaringsbehov knyttet til margin, kan henvendelser rettes til enheten Oppfølging skatteregnskap, som ligger i divisjon innkreving, avdeling regnskap i Skatteetaten. Oppfølging skatteregnskap ivaretar fagdialogen overfor skattekreditorene.

Henvendelser sendes per e-post til Oppfølging skatteregnskap:
[email protected]