Mange av de faglige problemområdene kontoret jobber med har sammenheng med forskjeller i skattenivå. Virksomhet som faller inn under sokkelbeskatning har en marginal skattesats på 78 prosent, mens overskudd fra landvirksomhet belastes med 22 prosent skatt. I utlandet kan skattesatsen være enda lavere. Skattesystemet gir dermed insentiver til å få mest mulig av inntektene skattlagt i landskatteregimet eller i utlandet og flest mulig av kostnadene fradragsført i sokkelskatteregimet.

Hvilke områder som er gjenstand for kontroll er avhengig av hvilke ressurser kontoret til enhver tid har og hvilke prioriteringer som gjøres. Nedenfor følger eksempler på kontrollområder.

Internprising

Den store forskjellen i skattesatsen mellom sokkel og land/utland fører til mange problemstillinger knyttet til internprising. De fleste oljeselskapene er del av store multinasjonale konserner, og mange internprisingssaker gjelder spørsmålet om det norske selskapet er belastet med utgifter som er høyere enn markedsvilkår.

Mange av de store selskapene har egne forsikringsselskaper (captives) som forsikrer alle selskapets aktiviteter. Oljeskattemyndighetene har i flere tilfeller konkludert med at internprisene som benyttes i slike transaksjoner ikke er armlengdemessige. Resultatet er at selskapene får redusert det skattemessige fradraget for forsikringspremier.

Et utenlandsk konsernselskap vil ha skattemessig insentiv til å belaste et norsk datterselskap med høyere renter enn det som er markedsmessig. Kontoret vurderer derfor betingelsene norske selskaper oppnår når de inngår låneavtaler med beslektede selskap. I tillegg vurderer kontoret en rekke andre forhold i tilknytning til interne lån og kapitaloverføringer i forhold til norske og internasjonale skatteregler.

Morselskap eller andre selskap i et konsern kan utføre tjenester av ulik art som kommer flere selskaper i konsernet til gode. Kostnader til slike tjenester som ikke lar seg henføre til et bestemt selskap blir ofte fordelt på de selskapene som nyter godt av tjenesten. Kontoret kontrollerer at selskapet som er skattepliktig til Norge ikke får fordelt kostnader som er irrelevante for sokkelvirksomheten, og at fordelingen gjenspeiler nytten selskapet har hatt av tjenestene.

Likeledes selger og kjøper beslektede selskap direkte tjenester til og fra den norske virksomheten og det er kontorets oppgave å vurdere prissettingen for disse.

Selskapene selger ofte råolje til beslektede selskap. For å unngå internprisingsspørsmål knyttet til oljesalg fastsetter myndighetene såkalte normpriser for hvert felt. Dette gjøres av et uavhengig organ, Petroleumsprisrådet. I selskapenes skattemelding erstattes bokførte salgsinntekter med inntekter i henhold til normpriser. For et økende antall oljefelt blir det ikke fastsatt normpriser i startfasen av produksjonen.

Tørrgass utgjør en betydelig andel av samlet petroleumsproduksjon. Etter avviklingen av Gassforhandlingsutvalget i 2002 er en stadig økende andel solgt til beslektede selskaper. Det blir ikke fastsatt normpris for gass og det kan være komplisert og tidkrevende å vurdere om salg skjer til markedspris.

Fordeling sokkel/land

En del av oljeselskapenes aktiviteter foregår både på sokkel og på land. I slike tilfeller må det utredes hvordan inntekter og kostnader skal fordeles mellom de to skatteregimene. Ofte kreves det en inngående forståelse av virksomhetens art for å kunne vurdere hvorvidt den hører inn under sokkel- eller landskatteregimet.