Petroleumsskatt

De viktigste driftsmidlene i sokkelvirksomheten, nemlig rørledninger og produksjonsinnretninger, kunne avskrives med inntil 16 2/3 prosent årlig, med andre ord lineært over seks år, både i særskattegrunnlaget og i grunnlag for alminnelig inntekt sokkel. Avskrivninger knyttet til Snøhvit/Melkøya kunne avskrives med inntil 33 1/3 % i begge grunnlag (lineært over tre år)

Friinntekten var et særlig inntektsfradrag i grunnlaget for beregningen av særskatten. Friinntekten ble beregnet på grunnlag av de samme investeringene som kunne avskrives over seks/tre år. Friinntekten kunne derfor anses som et ekstra avskrivningsfradrag i særskattegrunnlaget. For 2019 utgjorde friinntekten 5,2 % per år over 4 år (totalt 20,8 %).

I den grad et sokkelunderskudd skyldtes utgifter til undersøkelse etter petroleumsforekomster, kunne selskapet, som et alternativ til underskuddsfremføring, årlig kreve utbetalt fra staten skatteverdien av direkte og indirekte utgifter av denne art (såkalt «leterefusjon»).

Ved opphør av sokkelvirksomhet kunne selskapet kreve utbetalt skatteverdien av udekket underskudd og ubenyttet friinntekt (såkalt «opphørsrefusjon»).

Fremføring av underskudd med renter: Underskudd i både alminnelig inntekt sokkel og særskattepliktig inntekt kunne fremføres med rente, dvs. at det ble lagt et rentebeløp på det akkumulerte underskuddet ved utgangen av hvert inntektsår.

Av inntekt på sokkelvirksomhet ble det betalt alminnelig selskapsskatt (22 % fra og med inntektsåret 2019) og en særskatt (56 % fra og med inntektsåret 2019), dvs. en marginalskattesats på 78 %. Forskjellen i grunnlag for beregning av alminnelig inntekt og særskattepliktig inntekt skyldtes i all hovedsak friinntekt.

Selskapene selger ofte utvunnet petroleum til beslektede selskaper. For skattemyndighetene ville det vært en svært vanskelig oppgave å vurdere om avtalt pris for det enkelte salget var markedsmessig. For å unngå dette problemet gir loven hjemmel til at det kan fastsettes normpriser som ved fastsettingen skal erstatte den faktiske inntekten fra salget. Normprisen fastsettes av Petroleumsprisrådet og skal tilsvare den prisen petroleum kunne ha vært omsatt til mellom uavhengige parter. Hittil har det i all hovedsak vært råolje som har fått fastsatt normpriser. Bruk av normpris fører til at faktisk salgsinntekt blir skattefri i den utstrekning den overstiger normprisen, mens en lavere salgsinntekt vil innebære at selskapet beskattes for en inntekt det ikke har hatt.

De viktigste driftsmidlene i sokkelvirksomheten, nemlig rørledninger og produksjonsinnretninger, kan fradragsføres i sin helhet i særskattegrunnlaget i det året utgiften er pådratt. I grunnlaget for alminnelig inntekt kan disse driftsmidlene avskrives med inntil 16 2/3 % (33 1/3 % for Snøhvit/Melkøya) årlig, dvs. lineært over 6 / 3 år.

Andre driftsmidler avskrives etter de alminnelige reglene i skatteloven, både i særskattegrunnlaget og i grunnlaget for alminnelig inntekt.

Det finnes regler som begrenser retten til skattemessig fradrag for finansposter i sokkeldistriktet (dvs. i alminnelig inntekt sokkel og særskattepliktig inntekt): Det gis fradrag for renteutgifter og valutaposter som knytter seg til rentebærende gjeld, men det er begrenset til en andel tilsvarende 50 prosent av forholdet mellom skattemessige nedskrevne sokkelverdier i særskattegrunnlaget per 31.12 og gjennomsnittlig rentebærende gjeld. Rentebærende gjeld beregnes som et gjennomsnitt gjennom året, og det skal anvendes gjennomsnittlige valutakurser dersom gjelden er i utenlandsk valuta. Som en følge av innføringen av kontantstrømskatt i særskatten fra og med inntektsåret 2022, vil en svært liten andel av finansposter bli fordelt til sokkeldistriktet fordi skattemessige sokkelverdier i særskattegrunnlaget er tilnærmet 0.

Finansposter som ikke henføres til sokkeldistriktet, kommer til fradrag eller til inntekt i landdistriktet. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelige inntekter på land, vil slike finanskostnader i stedet kunne fradragsføres i alminnelig inntekt sokkel.

For å unngå at skattereglene skal virke som insentiv til eller motvirke omstruktureringer, kan ikke overdragelser av andeler i utvinningstillatelser skje uten at Finansdepartementet har samtykket i de skattemessige virkningene. Dette er regulert i petroleumsskatteloven § 10. Samtykke kan gis i form av et såkalt § 10-vedtak. Finansdepartementet fastsatte 1. juli 2009 i tillegg en forskrift for de vanligste transaksjonstypene, slik at søknad om samtykke med påfølgende fastsettelse av enkeltvedtak kunne erstattes av en redegjørelse for transaksjonen. Samtykke til overdragelse av andeler i utvinningstillatelser anses gitt dersom transaksjonen oppfyller forskriftens krav, og informasjon om transaksjonen og overdragelsesavtalen er oversendt Finansdepartementet og Oljeskattekontoret. I vedlegg til skattemeldingen må selskapene gi de påkrevde opplysningene slik at kontoret kan foreta nødvendige kontroller knyttet til overdragelsene.

Selskaper som ikke er i skatteposisjon, vil få utbetalt skatteverdien av underskuddet i særskatten året etter inntektsåret. Dette sørger for skattemessig likebehandling av selskaper i særskatten. Underskudd i selskapsskatten fremføres uten rente på samme måte som for andre næringer på land.

Ved skatteoppgjøret for inntekståret 2022 utbetalte staten i tillegg skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i inntektsårene 2002 til 2019.

Sokkelselskapenes løpende skatteinnbetalinger (forskuddsskatt) kalles terminskatt. Terminskatten blir fastsatt på basis av det enkelte selskapets opplysninger om forventet inntekt det aktuelle året. Terminskatten betales i seks terminer – hhv. 1. august, 1. oktober og 1. desember i inntektsåret og 1. februar, 1. april og 1. juni i det påfølgende året. Det er anledning til å foreta høyere innbetalinger enn de utskrevne beløpene i 2. og 5. termin. Etter ordinær fastsetting avregnes innbetalt terminskatt mot fastsatt skatt. Restskatt skal innbetales (og overskytende skatt skal utbetales) innen tre uker etter fastsettelse av skatteoppgjøret. Det er gitt bestemmelser om renteberegning for å motvirke at selskapene skal tjene på at terminskatten blir fastsatt for lavt eller for høyt.

Sokkelselskapene kan be om bindende forhåndsuttalelse fra Oljeskattekontoret som gjelder de skattemessige virkningene av en konkret, forestående disposisjon. Denne ordningen er i hovedsak tilsvarende den ordningen som gjelder innenfor det alminnelige skatteregimet. I tillegg er det innført en mulighet for å be om en bindende uttalelse fra Oljeskattekontoret om hvilken pris som vil bli lagt til grunn ved fastsettingen for en konkret avtale om salg av naturgass til et beslektet selskap.