To selskaper, som hadde plassert sine skip i samarbeidspool, ønsket å benytte fraktderivater knyttet til disse. Poolene var ikke å anse som selskaper i selskapslovens eller aksjelovenes forstand og poolinntektene ble bruttobeskattet hos de samarbeidende selskaper. Under forutsetning av at fraktderivater kun ble benyttet som en korreksjonsfaktor i forhold til rederiets fysiske lasteforpliktelser, konkluderte Skattedirektoratet med at inntekt fra fraktderivatene var skipsfartsinntekter etter skatteloven § 8-15 første ledd.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at både A AS og B AS beskattes etter de særskilte rederibeskatningsreglene i skatteloven §§ 8-10 flg.

A AS er deltaker i to samseilingspooler som administreres av Shipping AS  — én pool som driver med frakt av kjemikalier (“POOL 1”) og én pool som driver frakt av olje (“POOL 2”). A AS har per i dag nominert 11 spesialskip til POOL 1, hvorav den ene halvparten eies av A AS og den andre halvparten av B AS. Skipene som er eid av B AS, er befraktet til A AS på “back to back”-vilkår. POOL 2 drives per i dag kun med innbefraktede skip. Resultatet fra pool-samarbeidene beskattes hos hver enkelt deltaker på bakgrunn av deltakerens “pool points”.

A AS og B AS vurderer for tiden muligheten for å begynne å bruke fraktderivater i tilknytning til virksomheten som drives i de to poolene. Fraktderivater består som kjent av en avtale mellom to parter og gjelder utviklingen i fraktraten for en bestemt strekning uten fysisk levering av lasten. Ved kontraktstidens utløp, skjer det et kontantoppgjør mellom partene, basert på den underliggende rateutviklingen i avtaleperioden.

Årsaken til at A AS og/eller B AS ønsker å bruke fraktderivater er at dette anses som en hensiktsmessig måte å styre risiko knyttet til skipene som drives i de to poolene.

Innsenders skattemessig vurdering
Innsender er kjent med at Sentralskattekontoret for Storbedrifter (Sentralskattekontoret) i en forhåndsuttalelse av 29. august 2001 har uttalt seg om bruken av fraktderivater for rederibeskattede selskaper. I denne uttalelsen legges det til grunn at fraktderivatene må anses som selvstendige formuesobjekter, siden de ikke benyttes til fullstendig sikring av det underliggende objekt. Videre legges det til grunn at gevinst på fraktderivater ikke skal beskattes som en skattepliktig finansinntekt etter skatteloven § 8-15 annet ledd første pkt. Konsekvensen av dette er dermed at slike gevinster skal inngå i beregningen av selskapets skattefrie inntekt etter skatteloven § 8-15 første ledd.

Det forutsettes i uttalelsen at bruken av fraktderivater kun skal benyttes som en korreksjonsfaktor i forhold til de fysiske lasteforpliktelsene, selv om vilkårene for full sikring ikke er oppfylt. Dersom denne tilknytningen ikke er oppfylt, vil bruken av fraktderivater kunne anses som en egen virksomhet, atskilt fra selskapets skipsfartsvirksomhet. Slik inntekt vil være ulovlig inntekt etter skatteloven § 8-13 første ledd.

For både A AS og B AS kan det legges til grunn at bruken av fraktderivater bare vil bli benyttet som korreksjonsfaktor i forhold til fysiske lasteforpliktelser knyttet til skip i de to poolene. På denne bakgrunn kan både A AS og B AS etter innsenders vurdering benytte fraktderivater knyttet til virksomheten de to selskapene driver i poolene. Inntekter som A AS og B AS mottar på fraktderivatene vil måtte anses som skipsfartsinntekter som vil være skattefrie etter skatteloven § 8-15 første ledd.

Årsaken til at spørsmålet reises, er at de aktuelle skipene som nevnt drives i samseilingspooler med andre rederier. Overskudd i poolene fordeles på bakgrunn av den enkelte deltakers ”pool points”, og vil således ikke være direkte henførbart til de konkrete skipene som A AS/B AS har nominert til poolen. Innsender mener imidlertid at dette ikke kan være avgjørende. Inntektene strømmes rett gjennom poolene og beskattes hos de enkelte deltakerne. Det kan derfor ikke være noe i veien for at den enkelte deltaker inngår fraktderivater knyttet til denne inntektsstrømmen. At det skjer en viss utjevning deltakerne i mellom, innebærer ikke at fraktderivatet ikke kan anses knyttet til fysiske lasteforpliktelser for skip i poolene. Av samme årsak kan det, ifølge innsender, heller ikke være noe i veien for at A AS og/eller B AS inngår fraktderivater knyttet til POOL 2, selv om denne per i dag kun drives med innleide skip.

Etter forespørsel har innsender fremlagt to konkrete fraktderivater, i det ene er A AS selger og i det andre er B AS kjøper. Motpart i begge derivater er Company. Derivatene løper fra 23. april 2006 og 10 måneder frem i tid. Det er tatt forbehold om at fraktratene kan endre seg i forhold til de beløp som er nevnt i de to derivatene, da avtaleinngåelsen ligger frem i tid.

På bakgrunn av det ovenstående bes det om at det i en bindende forhåndsuttalelse bekreftes at inntekter som A AS og B AS får på fraktderivatene knyttet til skipene som drives i POOL 1 og POOL 2 vil være skattefrie skipsfartsinntekter etter skatteloven § 8-15 første ledd.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om inntekter A AS og B AS får på de fremlagte fraktderivatene, knyttet til skipene som drives i POOL 1 og POOL 2, vil være skattefrie skipsfartsinntekter etter skatteloven § 8-15 første ledd.

Vi forstår innsenders opplysninger slik at POOL 1 og POOL 2 ikke er å anse som selskaper i selskapslovens eller aksjelovenes forstand. Resultatet i poolene fordeles på bakgrunn av deltagernes ”pool points” og bruttobeskattes hos A AS/B AS og de andre deltagerne. Det er en absolutt forutsetning at inntektene fra poolsamarbeidene i sin helhet stammer fra utleie og drift av de skip poolene disponerer.

Skattedirektoratet tar også forbehold om at vi ikke har sett samarbeidsavtalene for POOL 1 og POOL 2.

Fraktderivat er en avtale mellom to parter og gjelder utviklingen i fraktraten for en bestemt strekning uten fysisk levering av lasten. Fraktderivat er et verktøy for å redusere selskapets operasjonelle og kommersielle risiko. Det underliggende objekt er en indeks som er knyttet opp mot fraktratene i spotmarkedet. Dette marked kan kalles “papirmarkedet” og foregår ved å kjøpe eller selge fraktderivater, f. eks. i form av futures. I enkelte situasjoner er bruken av “papirmarkedet” en enklere og raskere måte å styre risikoen av en reders “portefølje” av skip og laster enn i det fysiske markedet. Et fraktderivat vil aldri omgjøres til en fysisk frakt. Fraktderivater vil kunne fungere som en korreksjonsfaktor til posisjoner i det “fysiske” fraktmarkedet.

Det spesielle i denne saken er at fraktavtalene inngås av POOL 1 og POOL 2, mens de aktuelle fraktderivatene inngås av A AS og B AS, som er to av deltakerne i poolene. Spørsmålet blir derfor om inntektene fra fraktderivatene likevel kan anses som driftsinntekter. Som nevnt over legges det til grunn at poolene ikke er å anse som selskaper i selskapslovens eller aksjelovenes forstand og at poolinntektene bruttobeskattes hos de samarbeidende selskaper. A AS og B AS blir således tilordnet og beskattet for sin andel av fraktinntektene på skipene i de to poolene. Skattedirektoratet legger videre til grunn som opplyst at fraktderivater bare vil bli benyttet som korreksjonsfaktor i forhold til fysiske lasteforpliktelser knyttet til selskapenes skip i de to poolene, samt at omsetning av fraktderivater ikke utgjør en egen virksomhet for rederiene.

Skattedirektoratet skal på dette grunnlag ta stilling til hvorvidt gevinst eller tap på disse fraktderivatene skal anses som skattefri skipsfartsinntekt etter sktl § 8-15 første ledd.

Først må det tas stilling til om vilkårene for integrert beskatning, av inntekter fra fysiske laster og fraktderivater, er tilstede. Skattedirektoratet ser det slik at gevinst og tap på fraktderivater skal beskattes separat, dvs. at et fraktderivat anses som et selvstendig formuesobjekt.

Det neste spørsmålet er om gevinster på fraktderivater omfattes av begrepet “andre finansielle inntekter” i sktl § 8-15 annet ledd første punktum som lyder slik:

“Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer og gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter er skattepliktige.”

Sentralskattekontoret har i uttalelse av 29. august 2001 gått nærmere inn på dette. De legger til grunn at begrepet “andre finansielle inntekter”, lest i sammenheng med de positivt oppregnede inntektsartene, taler for at fraktderivater ikke omfattes av bestemmelsen. Det pekes på at den underliggende referansestørrelsen for et fraktderivat er den sentrale inntektsarten for et rederibeskattet selskap, nemlig fraktinntekter, og at et slikt instrument fremstår som en korreksjonspost til inntekter fra det fysiske fraktmarkedet.

Også reelle grunner taler etter Sentralskattekontorets oppfatning for en slik tolkning. Det vil være liten sammenheng i å unnlate løpende beskatning av varierende fraktresultater, mens det utjevnende instrument skal skattlegges/fradragsføres løpende som finansinntekt/ finanstap. Etter Sentralskattekontorets vurdering anses fraktderivater i disse tilfellene å være en integrert del av de ordinære fraktinntektene.

Sentralskattekontoret konkluderer etter dette med at fraktderivater ikke omfattes av begrepet “andre finansielle inntekter” i sktl § 8-15 annet ledd.

En forutsetning for Sentralskattekontorets vurdering var at fraktderivater kun ble benyttet som en korreksjonsfaktor i forhold til rederiets fysiske lasteforpliktelser, selv om ikke kravene til “full sikring” (mht. tid og volum) var tilstede. Dersom aktiviteten og omfanget av derivathandelen medførte at det oppsto en egen virksomhet separat fra driften av egne og innleide skip, ville denne virksomheten være ulovlig innenfor rederibeskatningsordningen, jf. sktl § 8-13 første ledd.

Skattedirektoratet slutter seg til de vurderinger som er gjort av Sentralskattekontoret, og legger til grunn at uttalelsen har gitt opphav til etterfølgende praksis.

Direktoratet kan ikke se at det er grunnlag for å forskjellsbehandle den foreliggende saken, der inntektene kommer fra et poolsamarbeide og fraktderivatet er knyttet til disse, fra saken ved Sentralskattekontoret for Storbedrifter som er nevnt over. Det vesentlige må være at det dreier seg om en virksomhetsinntekt for A AS/B AS som Stortinget nettopp mente å skjerme fra beskatning ved rederibeskatningsordningen og at fraktderivatet er knyttet til denne inntekten. De samme forutsetninger Sentralskattekontoret for Storbedrifter har inntatt i sin uttalelse er også tilstede i den foreliggende saken.

Skattedirektoratet er derfor av den oppfatning at inntekter A AS og B AS får på de fremlagte fraktderivatene ikke omfattes av begrepet “andre finansielle inntekter” i sktl § 8-15 annet ledd og vil være skattefrie skipsfartsinntekter etter skatteloven § 8-15 første ledd.

Konklusjon

Basert på det presenterte faktum legger Skattedirektoratet til grunn at inntekter A AS og B AS får på de fremlagte fraktderivatene vil være skattefrie skipsfartsinntekter etter skatteloven § 8-15 første ledd.