Skatteloven § 8-11- åttende ledd, sjette punktum

Saken gjelder spørsmål om en taubåt som er registrert både i et EØS-skipsregister og et skipsregister utenfor EØS i form av bareboat-registrering, oppfyller kravet til EØS-registrering etter sktl. § 8-11 åttende ledd, sjette punktum. Skattedirektoratet kom etter en konkret vurdering til at kravet til EØS-registrering ikke var oppfylt når båten var registrert i skipsregister både innenfor og utenfor EØS.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at Taubåt AS vurderer å erverve en taubåt som skal inngå i rederiskatteordningen. Taubåt AS vil registrere taubåten i skipsfartsregisteret i et EØS-land. Taubåten vil inngå i et bareboat-certeparti utenfor EØS. Som en del av bareboat-avtalen vil leietaker registrere taubåten i bareboat-staten, som er en stat utenfor EØS. Selskapet opplyser at bareboat-registreringen ikke vil medføre at den opprinnelige registrering i EØS-landets skipsfartsregister blir slettet. Taubåten vil således være registrert i to stater, og ha såkalt ”dual registration” eller parallellregistrering.

Selskapet ber om en bindende forhåndsuttalelse om hvorvidt en taubåt som er registrert både i et EØS-skipsregister og et skipsregister utenfor EØS oppfyller kravet til EØS-registrering etter skatteloven § 8-11 åttende ledd, sjette punktum.

Den aktuelle taubåten vil være registrert i et EØS-skipsfartsregisteret, som da vil være taubåtens primærregister. I henhold til vedlegg VIII til ESAs retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportsektoren er EØS-skipsfartsregisteret innenfor EØS i forhold til flaggkravet.

En tilleggsregistrering ved bareboat-utleie medfører, etter selskapets oppfatning, ikke at den opprinnelige registreringen i primærregisteret bortfaller. I stedet vil taubåten være registrert i to skipsregistre med såkalt "dual registration" eller parallellregistrering. Hvis tilleggsregistreringen er i et skipsregister i et land utenfor EØS, vil således taubåten være registrert både i et EØS-skipsregister og i et skipsregister utenfor EØS.

Videre viser selskapet til at en parallellregistrering innebærer at funksjonene av registreringen blir fordelt mellom registerstaten (EØS-stat) og bareboat-staten (ikke EØS-stat). Registreringen innebærer som hovedregel at de offentligrettslige funksjonene overføres til bareboat-staten, mens de privatrettslige funksjonene beholdes hos registerstaten. Gyldigheten og prioriteten til privatrettslige rettigheter (f.eks. registrering av panterettigheter) vil fortsatt være regulert av registerstatens rettsregler.

Om forarbeidene, og ESAs retningslinjer for støtte til sjøtransport, uttaler selskapet:

Regelen om at taubåter mv. må være EØS-registrert er sparsommelig behandlet i forarbeidene, Ot.prp. nr. 92 (2004-05). I pkt. 11.4.4.2 heter det:

”Departementet foreslår videre, i samsvar med de reviderte statsstøtteretningslinjene og høringsnotatet, at taubåter som skal være omfattet av rederiskatteordningen må være registrert i en EØS-stat. Det vises til forslag til skatteloven § 8-11 nytt åttende ledd sjette punktum. Endringen foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2005, men slik at kravene til EØS-registrering må være oppfylt fra og med 1. juli 2005. Kravet om registrering i en EØS-stat vil gjelde alle typer taubåter, herunder taubåter som brukes som hjelpefartøy i petroleumsvirksomhet.”

Som man ser benytter forarbeidene en lignende formulering som i lovteksten: "må være registrert i en EØS-stat". Dette vilkåret er klart nok oppfylt så lenge skipet faktisk er registrert i EØS-skipsregisteret. Heller ikke i ESAs retningslinjer for støtte til sjøtransport er det gitt noen nærmere begrunnelse for at flaggkravet ikke kan fravikes for taubåter. I retningslinjene for støtte til sjøtransport heter det bare i pkt. 3.1 (14):

"No derogation from the flag link is possible in the case of towage."

Heller ikke bakgrunnen for innføring av krav om EØS-registrering kan sies å kaste særlig lys over problemstillingen knyttet til parallellregistrering og det ufravikelig kravet om EØS-registrering for taubåter.”

Oppsummeringsvis konstaterer selskapet at det forhold at det ikke er gitt noen begrunnelse for vilkåret om at taubåter må være EØS-registrert, etter deres oppfatning tilsier at vilkåret ikke må tolkes særlig strengt.

Selskapet mener at taubåter som er registrert i et skipsfartsregister innenfor EØS oppfyller vilkåret om å være EØS-registrert, jf. skatteloven § 8-11 åttende ledd sjette punktum, selv om taubåtene også er parallellregistrert i en bareboat-stat utenfor EØS. Det er først og fremst lovens ordlyd som klart taler for en slik løsning. Det kan etter selskapets oppfatning heller ikke ses å være andre vektige grunner til å forstå vilkåret på en annen måte.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal på bakgrunn av innsenders beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas, i det følgende ta stilling til hvorvidt en taubåt som er registrert både i et EØS-skipsregister og et skipsregister utenfor EØS oppfyller kravet til EØS-registrering etter skatteloven § 8-11 åttende ledd, sjette punktum.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved de(n) skisserte transaksjon(er) ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende. Skattedirektoratet forutsetter videre at premissene og faktum som er tatt inn overfor er fullstendige i forhold til de spørsmål som drøftes. 

Det følger avskatteloven § 8-11, åttende ledd, sjette punktum at taubåter og fartøy som frakter utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet må være EØS-registrert.

Taubåten opplyses å ville bli registrert av eier (bortfrakter) i EØS-skipsfartsregisteret (betegnet som ”primærregisteret”) samtidig som den vil være registrert i bareboat-staten (ikke EØS) av befrakter. Slik registrering i to registre omtales som parallellregistrering. Skattedirektoratet legger til grunn at primærregisteret er et EØS-register i forhold til flaggkravet i skatteloven § 8-11. Fartøyet vil rent faktisk være registrert i et register innenfor EØS. Den faktiske registreringen i et EØS-register kan i utgangspunktet hevdes å oppfylle kravene til registrering i skatteloven § 8-11, åttende ledd, sjette punktum ut fra en ren ordlydsfortolkning av bestemmelsen.

Det er imidlertid etter direktoratets oppfatning nødvendig med en nærmere vurdering av hvilke rettslige virkninger en slik parallellregistrering har. Etter det direktoratet har forstått innebærer en bareboat-registrering, parallelt med at fartøyet er registrert i et primærregister, en overføring av flaggstatsjurisdiksjonen fra registerstaten til bareboat-flaggstaten. I herværende tilfelle innebærer dette en overføring av flaggstatsjurisdiksjonen fra EØS-stat til ikke-EØS-stat.

Spørsmålet blir om man kan si at fartøyet er ”EØS-registrert” i henhold til skatteloven § 8-11 åttende ledd, sjette punktum når flaggstatsjurisdiksjonen er overført til et register utenfor EØS. Registreringens offentligrettslige funksjoner overføres normalt i all hovedsak til sistnevnte register, mens de privatrettslige funksjoner beholdes av registerstaten. Fartøyet får bareboat-flaggstatens nasjonalitet og rett og plikt til å seile med denne statens flagg. Det er således bareboat-flaggstatens rett som får anvendelse på skipet, og det innebærer at denne staten er ansvarlig for at skipet overholder gjeldende internasjonale regler og standarder vedrørende blant annet sikkerhet for skipet, mannskapet og passasjerene samt for å forhindre forurensning. Bareboat-registrerte fartøy har bare ett sett dokumenter, fra bareboat-flaggstaten. Dokumentene fra registerstaten, og dermed retten til å seile med dens flagg, inndras normalt når skipet bareboat-registreres. Registerstaten fortsetter på sin side å regulere gyldigheten og prioriteten til privatrettslige rettigheter i skipet.

Som nevnt er det etter lovens ordlyd tilstrekkelig at taubåten er registrert i et EØS-register. Forholdet til dobbeltregistrering er ikke tatt opp.

Det fremkommer av forarbeidene at innføringen av bestemmelsen i § 8-11 åttende ledd, sjette punktum ikke er ment å være mer omfattende enn det som er nødvendig på bakgrunn av ESAs reviderte retningslinjer for statsstøtte for sjøtransporttjenester, jf. Ot. prp. nr. 92 (2004-2005) pkt. 11.4.4.2:

”…Det vises imidlertid til at en i denne proposisjonen i hovedsak ikke vil fremme forslag til endringer i den norske rederiskatteordningen ut over det som er nødvendig på bakgrunn av de reviderte statsstøtteretningslinjene….”

Innføringen av bestemmelsene i § 8-11 som oppstiller krav til EØS-registrert tonnasje, kom som nevnt på bakgrunn av at ESA reviderte sine regler for statsstøtte til sjøtransportnæringen. Et hovedhensyn bak ESAs retningslinjer for statsstøtte i form av tonnasjebeskatning, er at EØS-flåtens konkurranseevne skal styrkes i forhold til skip registrert i land som ikke har tilsvarende lovkrav til sikkerhet for skip, mannskap og passasjerer, samt miljøkrav ol. Dette formålet kan undergraves dersom skip kan registreres både i registre innenfor og utenfor EØS, og dermed både få statstøtte og unngå kravene innenfor EØS-området til miljø og sikkerhet.

I juridisk litteratur skriver Terje Woldbeck i ”Rederibeskatning i praksis” på side 90 bl.a. følgende:

”Det forekommer at et skip er registrert i to stater, såkalt ”dual registry”eller bareboat-registrering. Dette vil kunne forekomme hvor det av driftsmessige årsaker ønskes et bestemt flagg, men hvor man ikke ønsker å slettes i det opprinnelige register. De fleste åpne registre tillater en slik dobbeltregistrering, men registreringsdokumentene for det opprinnelige register må innleveres i den tid skipet også er bareboat-registrert. Det er bareboat-registerstaten som har de fleste offentligrettslige beføyelser over skipet, og skipet fører denne statens flagg. Det må antas at i forhold til flaggkravet må skipet anses å være registrert bare i denne staten.”

Som nevnt har EØS-staten i dette tilfellet ikke lenger de offentligrettslige rettigheter og plikter som redegjort for ovenfor, herunder at fartøyet ikke anses for å være av EØS nasjonalitet og EØS-staten har heller ikke lenger mulighet til å håndheve internasjonale regler/standarder vedrørende sikkerhet, mannskapet, passasjerene mv. på det aktuelle fartøyet. Forutsetningen for statstøtte synes å bortfalle i slike tilfeller av dobbeltregistrering. Vi legger derfor til grunn at fartøyet ikke lenger har tilstrekkelig tilknytning til EØS-register (og dermed en EØS-stat) til at fartøyet kan anses som å være ”EØS-registrert” i den forstand § 8-11 åttende ledd, sjette punktum krever.

Konklusjon

Taubåten som eies av Taubåt AS, og som er registrert både i et EØS-skipsregister og et skipsregister utenfor EØS i form av bareboat-registrering, oppfyller ikke kravet til EØS-registrering etter skatteloven § 8-11 åttende ledd, sjette punktum.