Skattyter flyttet fra egen bolig til samboers arbeidssted flere måneder før deres felles barn ble født. Skattedirektoratet fant at felles daglig omsorg for barnet anses som brukshindring. Brukshindringen oppstod fra det tidspunkt barnet ble født. Direktoratet konkluderte med at boligen kan realiseres uten gevinstbeskatning så lenge brukshindringen foreligger eller innen ett år etter opphør av brukshindringen.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at skattyter, i april 2000 kjøpte egen bolig i Storgata 41 i Storvik. Kjøpet ble finansiert ved forsikringsutbetaling etter en trafikkskade. Hun er i ettertid uføretrygdet. I 2001 ble hun samboer med en mann som studerte i nærheten av Storvik. De bodde i boligen frem til september 2002, da samboeren ble fikk arbeid i Yttervik og de flyttet dit. Deres felles barn ble født 24. desember 2002. Samboerparet bor nå i tjenestebolig i Yttervik og ønsker å kjøpe bolig samme sted.

Innsender mener at skattyter ved salg av boligen i Storvik kan påberope seg brukshindringsbestemmelsen i skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b. Det vises også til BFU 32/04. Det presiseres at skattyter ved ervervet av boligen ikke hadde kjennskap til den fremtidige brukshindring og at all flytting var foranlediget av at skattyters samboer/ far til parets felles barn gjennomgikk utdanning og etter endt utdanning ble beordret til utenbys tjeneste. Det bes om en bindende forhåndsuttalelse som tar stilling til dette.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om gevinst ved realisasjon av boligen i Storgata 41 i Storvik er skattepliktig.

Skattedirektoratet skal bemerke at gevinst ved realisasjon av formuesobjekter utenfor virksomhet i utgangspunktet er skattepliktig etter skatteloven § 5-1 annet ledd. Tilsvarende er tap fradragsberettiget med hjemmel i skatteloven § 6-2 første ledd.

Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder imidlertid særregler i skatteloven kapittel 9, herunder begrensning av skatteplikten etter § 5-1 annet ledd. Den sentrale bestemmelse for løsningen av spørsmålet i denne saken er skatteloven § 9-3 annet ledd som lyder:

”Gevinst ved realisasjon av boligeiendom, herunder våningshus på gårdsbruk, selveierleilighet, andelsleilighet, aksjeleilighet og obligasjon med tilhørende borett, er unntatt fra skatteplikt når følgende betingelser er oppfylt:

a. Eieren har eid eiendommen  (andelen m.v.) i mer enn ett år når realisasjonen finner sted eller avtales……, og

b. eieren har brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen. Når eieren på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, skal den tid slik brukshindring foreligger, regnes med som botid hvis eieren på ervervstidspunktet ikke kjente eller burde ha kjent til brukshindringen….”

Skattyter har eid eiendommen siden april 2000, slik at eierkravet i skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav a er oppfylt.

Skattedirektoratet skal ta stilling til om kravet til botid i § 9-3 annet ledd bokstav b også er oppfylt.

Ifølge lovens forarbeider likestilles tilsvarende brukshindringer for ektefelle eller barn som bor hjemme, med brukshindringer for skattyteren selv, jf. Ot. prp. nr. 4 (1986-87) side 26. Videre siteres herfra:

”Det er bare ved de kvalifiserte brukshindringer denne bestemmelsen kommer til anvendelse. Når arbeidssituasjonen, som skattyteren ofte selv er herre over, er tatt med, skyldes dette at en ikke ønsker å begrense mobiliteten på arbeidsmarkedet. For øvrig bør det kreves kvalifiserte omstendigheter som skattyteren ikke har rådighet over.”

Spørsmålet er om det forhold at en gravid kvinne flytter til samboers arbeidssted, dekkes av ”lignende grunner” etter skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b. Lovens ordlyd åpner for at bestemmelsens anvendelsesområde utvikles gjennom praksis. Ved uttrykket ”lignende grunner” er det lovgivers intensjon å åpne for brukshindring også i andre tilfelle enn ved sykdom og arbeid. Bestemmelsen gjelder både gevinst- og tapssituasjoner, dvs. at et tap ikke vil være fradragsberettiget når brukshindringen ”lignende grunner” kommer til anvendelse, jf. skatteloven § 9-4. Ved fortolkningen av ”lignende grunner” er det naturlig å legge vekt på de hensyn som fremgår av lovforarbeidene. Av Ot. prp. nr. 4 (1986-87) på side 26, fremgår at det var lovgivers ønske å ikke begrense mobiliteten på arbeidsmarkedet. Videre synes det å være en naturlig fortolkning ut fra dagens faktiske samlivsmønster, å hensynta at et barn bør ha mulighet til å få daglig felles omsorg fra både mor og far.

Skattedirektoratet har tidligere godtatt som brukshindring at en far flytter til samboers arbeidssted for å ha den daglige omsorgen for eget barn. Det har også i praksis blitt godkjent at brukshindring som først oppstår etter fraflytting fra egen bolig kan medregnes som botid ved ikke-bruk, jf. Lignings-ABC 2004 side 224 pkt. 9.3.2.

I denne saken er det den blivende mor som flytter til farens arbeidssted for at de sammen kan ha den daglige omsorg for barnet, og flytting fra boligen skjer noen måneder før barnet ble født. Slik Skattedirektoratet vurderer saken, er vilkårene for brukshindring, jf. skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b, oppfylt, men først fra det tidspunkt barnet ble født, altså 24. desember 2002. Brukshindringen er ikke av en slik karakter at den burde ha vært forutsett av skattyter på tidspunktet for kjøp av boligen.

Kravet til eier- og botid er oppfylt og gevinst ved salg av boligen i Storvik vil være skattefri. Tilsvarende vil et eventuelt tap ikke være fradragsberettiget, jf. skatteloven § 9-4 første ledd.

Konklusjon

Skattyters gevinst ved salg av boligen i Storgata 41 i Storvik vil være unntatt fra beskatning dersom boligen realiseres mens brukshindringen foreligger eller innen ett år etter opphør av brukshindringen, jf  skatteloven § 9-3 annet ledd. Tilsvarende vil et eventuelt tap ikke være fradragsberettiget, jf. skatteloven § 9-4 første ledd.