Innsenders framstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen og vedlegg til denne, legges det til grunn at det i X sparebank, hvor innsender har grunnfondsbevis, vurderes å gjennomføre en fondsemisjon. Alternativt skal det utdeles utbytte. Innsender ønsker vurdert hvilke elementer som inngår i grunnfondsbevisets inngangsverdi ved en fondsemisjon.

Innsender viser til at det følger av skatteloven § 10-10 tredje ledd at grunnfondsbevis skal likestilles med aksjer i forhold til bestemmelsene om utbytte i skatteloven og at utdeling av fondsemitterte grunnfondsbevis ikke medfører skatteplikt for mottakeren.

I følge innsender skal det ved fondsemisjon foretas en omfordeling av RISK-beløp, men dette stemmer ikke med den økonomiske realitet for grunnfondsbevis. Dette taler derfor for en annen løsning. Innsender hevder at RISK-reglene for grunnfondsbevis er endret uten at konsekvensene i forhold til justeringsregelen i skatteloven § 10-34 tredje ledd er tilstrekkelig vurdert.

Innsender viser til et eksempel hvor en sparebank har hatt et overskudd på kr 4 000 000 for inntektsåret 2001. Av dette overskuddet skal kr 3 000 000 overføres til sparebankfondet. Den resterende delen av overskuddet på kr 1 000 000 skal benyttes til å utstede 500 grunnfondsbevis med pålydende på kr 2 000. Samlet inngangsverdi på grunnfondsbevisene før fondsemisjonen var kr 10 000 000.

Etter fondsemisjonen vil samlet inngangsverdi være den samme, med den forskjell at den er fordelt på flere grunnfondsbevis. Dette fordi at de midler som ellers ville blitt godskrevet utjevningsfondet og gitt kr 1 000 000 i økt inngangsverdi, nå kan benyttes i forbindelse med fondsemisjonen. I følge innsender er det uriktig at grunnfondsbevisene ikke skal økes med den verdi som er benyttet til å utstede grunnfondsbevisene.

I stedet for å benytte overskuddet til å gjennomføre en fondsemisjon, kan sparebanken beslutte å dele ut overskuddet som utbytte. Forutsatt at vilkårene for godtgjørelse er til stede, kan utbytte utdeles skattefritt. Deretter besluttes emisjon til pari kurs, og eierne får fortrinnsrett til samme antall grunnfondsbevis. Eierne av grunnfondsbevis vil da øke sin inngangsverdi, og det skal ikke foretas noen omfordeling av tidligere fastsatte RISK-beløp og inngangsverdier. Grunnfondsbeviskapital og utjevningsfondet vil være like store i begge tilfellene.

I det første tilfellet overføres overskuddet direkte til grunnfondsbeviskapital. I det andre tilfellet utdeles først overskuddet som utbytte hvoretter innehaverne i stedet kjøper nye grunnfondsbevis. Inngangsverdien på grunnfondsbevisene vil i det siste tilfellet bli kr 11 000 000, dvs. en oppregulering av inngangsverdien som tilsvarer det uttdelte utbytte og som er benyttet til å tegne nye andeler. I følge innsender innebærer det ovennevnte at det er mest hensiktsmessig å først dele ut utbytte for deretter å benytte disse midlene til nytegning av grunnfondsbevis.

I følge innsender vil RISK-reguleringen i aksjeselskaper avhenge av om overskuddet deles ut som utbytte eller om det benyttes til å utdele nye fondsaksjer. Det er i den forbindelse vist til skatteloven § 10-34 første og annet ledd.

I følge innsender er hovedformålet med RISK-reguleringen for aksjer og grunnfondsbevis å unngå dobbeltbeskatning ved at skattlagt kapital som holdes tilbake i selskapet også beskattes ved realisasjon av aksjer eller grunnfondsbevis. Det avgjørende for RISK-reguleringen av aksjeselskaper er hvor stor andel av skattepliktig kapital som holdes tilbake i selskapet. Hvis tilbakeholdt skattlagt kapital for inntektsåret 2001 er kr 1 000 000 etter skatt, og ikke utdeles som utbytte, vil den samlede RISK-reguleringen for selskapet bli kr 1 000 000.

Innsender har bedt om en skattemessige vurdering av inngangsverdien av grunnfondsbevisene dersom det gjennomføres en fondsemisjon. Det er også reist spørsmål om det foreligger skattemessige forskjellsbehandling på grunnfondsbevis og aksjer når det den gjelder skattemessig inngangsverdi.

Skattedirektoratets vurderinger

Det er i saken reist en rekke problemstillinger og vist til flere eksempler. Et utvalg er inntatt i skattyters fremstilling av faktum og jus ovenfor. Skattyter har konkret reist spørsmål om hvordan RISK-beregning skal foretas ved en fondsemisjon i sparebank, som det skal tas stilling til nedenfor.

Ved lov av 15. desember 2000 nr. 95 fikk skatteloven § 10-32 nytt sjette ledd og § 10-34 nytt syvende og åttende ledd. Forarbeidene til lovendringene er Ot. prp. nr. 1 (2000-2001) og Innst. O. nr. 23. (2000-2001). Endringen trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000. De nye reglene medfører at grunnfondsbevis i sparebanker skal RISK-reguleres på grunnlag av endring i sparebankens utjevningsfond i løpet av eiertiden.

Man har altså gått bort fra å bruke prinsippet om å benytte sparebankens tilbakeholdte skattlagte kapital som grunnlag for RISK-regulering av grunnfondsbevis. RISK-reguleringen for det enkelte år skal i stedet avhenge av om utjevningsfondets størrelse er endret. Grunnfondsbevis i sparebanker, som ikke har opprettet og avsatt midler til utjevningsfond, er ikke gjenstand for RISK-regulering. Det vises i denne sammenheng til Ot. prp. nr. 1 (2000-2001) side 17.

Begrunnelsen for endringen har sammenheng med at grunnfondsbevis som sådan ikke gir eiendomsrett til noen andel av sparebankens egenkapital utover det innskudd som ble innbetalt ved utstedelse av grunnfondsbeviset. Summen av det årlige utbytte til grunnfondsbeviseierne og de årlige avsetninger til utjevningsfondet kan ikke utgjøre større andel av korrigert årsoverskudd enn grunnfondsbeviskapitalens, overkursfondets og utjevningsfondets andel av sparebankens totale ansvarlige kapital minus fond for vurderingsforskjeller og ansvarlig lånekapital. Det vises til forskrift om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper av 2. juli 2001 (grunnfondsbevisforskriften) § 14.

Lovgiver har derfor valgt et annet system for grunnfondsbevis i sparebanker når det gjelder grunnlaget for RISK-fastsettelsen enn det som gjelder for aksjer, hvor hele selskapets tilbakeholdte skattepliktige inntekt danner grunnlag for RISK-regulering.

I grunnfondsbevisforskriften § 26 heter det at en institusjon kan etter særskilt samtykke fra Kredittilsynet avsette av årets overskudd til et utjevningsfond som kan brukes til å opprettholde utbytte til grunnfondsbeviseierne. I grunnfondsbevisforskriften § 14 fremgår det at årlig utbytte av grunnfondsbevis bare kan utdeles fra årsoverskuddet i henhold til det fastsatte resultatregnskapet for regnskapsåret. Man har med utjevningsfondet åpnet for en avsetningsadgang, som kan sikre utbetaling av utbytte i dårlige år. Avsetningsadgangen er imidlertid begrenset, jf. forskriften § 26.

Det følger av grunnfondsbevisforskriften § 8 at det kan besluttes at grunnfondet og grunnfondsbeviskapitalens pålydende skal forhøyes ved overføring av midler som kan utdeles som utbytte. Innsender har forutsatt at fondsemisjonen vil skje i stedet for regulær utbytteutdeling, med andre ord at andel av årsoverskuddet i sparebanken danner grunnlaget, og ikke overføring fra utjevningsfondet.

Slik det fremgår av det ovennevnte og skatteloven § 10-34 syvende ledd vil regulært årsoverskudd i en sparebank, som ikke er overført til utjevningsfondet, ikke inngå i grunnlaget for fastsettelse av den tilbakeholdte skattelagte kapital. Eventuell utbetaling av sparebankens årsoverskudd som utbytte eller som grunnlag i en fondsemisjon, vil følgelig ikke påvirke RISK-beløpene på grunnfondsbevisene.

Innsender har påpekt at det oppstår forskjeller i RISK-fastsettelsen for grunnfondsbevis og for aksjer. Det er vist til at det overskuddet som benyttes som grunnlag for fondsemisjon i aksjeselskap også vil inngå ved fastsettelse av RISK-beløp for aksjene. Når det gjelder sparebank skal det ikke fastsettes RISK-beløp på dette grunnlaget.

Etter direktoratets oppfatning gir ikke innsenders fremstilling et dekkende bilde av den skattemessige reguleringen av aksjenes inngangsverdi for fondsemitterte aksjer. For det første vil vi vise til at lovgiver har valgt et annet system for RISK-fastsettelsen av grunnfondsbevis enn for aksjer og begrunnelsen for dette, som er tatt i inn under annet til fjerde avsnitt under Skattedirektoratets vurderinger ovenfor.

Videre mener direktoratet at det må tas hensyn til at en eventuell senere utbetaling på aksjer fra selskapet, som ikke er tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital eller overkurs, skattemessig blir å behandle som utbytte, jf. skatteloven § 10-11. Dette gjelder også for selskapets fastsettelse av tilbakeholdt skattlagt kapital, jf. skatteloven § 10-34 annet ledd hvor det fremgår at utbytte skal komme til fradrag i selskapets tilbakeholdte skattlagte kapital. I Lignings ABC 2002 side 64 pkt. 4.4 har Skattedirektoratet uttalt at utbetaling i forbindelse med delvis nedskrivning av aksjenes pålydende, og som ikke er tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, kommer til fradrag ved RISK-beregningen.

I prinsippet vil det derfor også for aksjeselskaper foretas et fradrag i RISK-beløpene for den delen av overskuddet som har gått til å fondsemittere aksjer. Tilsvarende tilbakebetaling på grunnfondsbevis vil ikke påvirke RISK-beløpet for grunnfondsbeviset, jf. skatteloven § 10-34 syvende ledd, hvor det fremgår at det bare er endringer i utjevningsfondet som er av betydning.

Konklusjon

Ved eventuell anvendelse av årets overskudd i X Sparebank til fondsemisjon av grunnfondsbevis tilhørende grunnfondsbeviseier Y, vil ikke det samme overskuddet inngå i fastsettelse av grunnfondsbevisenes RISK-beløp.