Vi forstår det slik at Revisorforeningen mener det er uklart hvordan overgangsregelen til endringen i skatteloven § 11-7 annet ledd skal forstås, når det gjelder fusjons- og fisjonsfordringer som er stiftet før inntektsåret 2023, og som realiseres i løpet av 2023. Det vises til at overgangsregelen etter sin ordlyd gjelder for latente skatteposisjoner knyttet til slike fordringer per utgangen av inntektsåret 2023. Revisorforeningen antar at det ikke er ment å unnta fordringer som realiseres i løpet av 2023, før utgangen av inntektsåret.

Skatteloven § 11-7 annet ledd ble endret med virkning fra inntektsåret 2023, jf. lov av 20. desember 2023 nr. 98 IV og VII. Det følger av overgangsregelen til denne endringen inntatt i endringsloven VII, at selskap som per utgangen av inntektsåret 2023 har en latent skatteposisjon etter skatteloven § 11-7 annet ledd, jf. tredje ledd som følge av at den skattemessige verdien på en urealisert fusjons- eller fisjonsfordring avviker fra fordringens pålydende (fordringens regnskapsmessige verdi), kan velge å utligne forskjellen uten beskatning.

Vi mener overgangsregelen skal forstås slik at også fordringer som realiseres før utgangen av inntektsåret 2023 omfattes av overgangsregelen. Dette selv om ordlyden taler om «[s]elskap som per utgangen av inntektsåret 2023 har en latent skatteposisjon …» (uthevet her). I begge tilfeller vil det forutsetningsvis dreie seg om fusjons- og fisjonsfordringer stiftet før utløpet av inntektsåret 2022, da den tidligere skatteloven § 11-7 annet ledd gjaldt. Overgangsregelens formål er å gi en valgfri adgang til skattefritt å utligne forskjeller mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi på fordringer, i forbindelse med endringen av sktl. § 11-7 annet ledd fra og med inntektsåret 2023. Formålet tilsier at også realiserte fordringer som nevnt omfattes av overgangsregelen, og Skattedirektoratet legger til grunn at overgangsregelen skal forstås slik.

Revisorforeningen viser videre til at valget om å påberope overgangsregelen er betinget av at mor- og datterselskap treffer samme beslutning. Revisorforeningen stiller spørsmål om det er et vilkår at konsernforholdet består når beslutningen treffes.

Etter siste punktum i overgangsregelen er valgfriheten betinget av at mor- og datterselskap treffer samme beslutning. Vi mener overgangsregelen skal forstås slik at det ikke er et vilkår at konsernforholdet består når denne beslutningen treffes, men at det siktes til konsernforholdet på tidspunktet da fordringen ble stiftet, jf. asl./asal. § 13-2 annet ledd og § 14-2 tredje ledd. Dette innebærer eksempelvis at det er uten betydning om datterselskapet er solgt når overgangsregelen påberopes, så lenge kreditor og debitor treffer samme beslutning. Formålet med overgangsregelen på dette punktet, er å sikre symmetri, det vil si unngå tilfeller hvor det ene selskapet velger skattefrihet mens det andre velger fradragsrett, jf. skatteloven § 11-7 tredje ledd. Dette formålet ivaretas så lenge kreditor og debitor treffer samme beslutning.