Skattedirektoratet har mottatt en henvendelse fra Reiselivsbedriftenes Landsforening. En kopi av henvendelsen vedlegges. Det er i brevet opplyst at det ved salg av næringsmidler fra bensinstasjoner i stor utstrekning blir beregnet merverdiavgift med 12 %, uansett om næringsmidlene skal fortæres på stedet eller ikke. Dette er anført å skape en konkurranseulempe for mange av landsforeningens medlemsbedrifter (vegkroer mv.), og da særlig for de som befinner seg vegg i vegg med bensinstasjonene. Disse beregner etter det opplyste i all hovedsak 24 % merverdiavgift på sin omsetning av mat og drikke. Skattedirektoratet ønsker på denne bakgrunn å informere om gjeldende merverdiavgiftsregelverk ved omsetning av næringsmidler. Vi ber Norsk Petroleumsinstitutt om å distribuere dette brevet til de av sine medlemmer dette berører.

Det er i Stortingets avgiftsvedtak for 2001 og senere, I § 2 bestemt at det fra og med 1. juli 2001 skal betales 12 % avgift (redusert sats) etter merverdiavgiftsloven for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- og drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt legemidler, vann fra vannverk, tobakksvarer og alkoholholdige drikkevarer som skal avgiftsberegnes med 24 % merverdiavgift (ordinær sats). Ordningen med redusert merverdiavgiftssats for næringsmidler er nærmere regulert i Finansdepartementets forskrift av 15. juni 2001 (forskrift nr. 120).

Serveringstjenester

Ved omsetning av næringsmidler som ledd i omsetning av en serveringstjeneste, skal det imidlertid beregnes ordinær sats på 24 % merverdiavgift, jf. forskriftens § 7. Med serveringstjeneste menes servering fra serveringssted etter lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Serveringssted skal derfor forstås som et sted der det foregår servering av mat og/eller drikke og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Det avgjørende for om stedet skal anses som et serveringssted etter forskriften, er om stedet skal ha serveringsbevilling fra kommunen etter serveringsloven § 3. Dette må forstås slik at det ikke bare er de som faktisk har bevilling som anses å omsette serveringstjenester fra et serveringssted, men også de som skulle hatt slik bevilling. De som driver et serveringssted uten å søke om bevilling omfattes av dette. Det gjør også de som driver et serveringssted uten å ha bevilling, men som har søkt og f. eks fått avslag fordi kravene til vandel i serveringsloven § 6 ikke er oppfylt. Betegnelsen på stedet vil ikke være avgjørende for om det omfattes av lovens virkeområde.

En bensinstasjon hvor det omsettes mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet, kan således bli ansett som et serveringssted, og skal da i utgangspunktet beregne merverdiavgift med 24 % på denne omsetningen. Spørsmålet om hvorvidt de konkrete omstendigheter rundt salget fra den enkelte stasjon er slik lagt opp at stasjonen må anses som et serveringssted etter serveringsloven, kan tas opp med de lokale kommunale myndigheter.

Næringsmidler som kjøpes fra et serveringssted skal imidlertid omsettes med redusert sats dersom de ikke skal fortæres på stedet. At næringsmiddelet leveres i pose, kartong, folieform, beger med lokk el. som er egnet til å oppbevare næringsmiddelet ved borttagelsen, kan være indikasjoner på dette.

Det er i utgangspunktet den næringsdrivende som har ansvaret for at merverdiavgift blir innberettet og betalt med korrekt sats. Næringsdrivende som både omsetter serveringstjenester og næringsmidler må derfor legge til rette for å skille mellom omsetningsformene på en hensiktsmessig måte. Dette kan for eksempel gjøres ved spørsmål til kunden, ulik prissetting etc. Det er lagt til grunn at det ved etablering av slike rutiner ikke er nødvendig for den næringsdrivende å følge opp den enkelte kunde etter omsetningen.

Omsetning av et næringsmiddel som er å anse som en tradisjonell kioskvare anses ikke å inngå i omsetning av en serveringstjeneste. Sjokolade, pastiller, tyggegummi, frukt (ubehandlet) og emballert is, er eksempler på tradisjonelle kioskvarer. Slike varer skal alltid omsettes med redusert sats, også fra serveringssteder.

Bakevarer, kaffe, mineralvann (også på flaske), juice, melk ol. anses ikke som tradisjonelle kioskvarer, idet disse i stor grad gjøres til gjenstand for servering fra ulike serveringssteder. Fra serveringssteder skal derfor slike varer omsettes med ordinær sats, med mindre de ikke skal fortæres på stedet.

Vi ber om at bensinstasjonene blir nærmere informert om gjeldende regelverk på dette området.

Kopi til: Reiselivsbedriftenes Landsforening