Vi viser til e-post 5. februar 2022 om elektronisk signering ved inngåelse av justeringsavtaler etter merverdiavgiftsloven § 9-3.

Fra e-posten hitsettes:

«Etter merverdiavgiftsloven kapittel 9 og § 9-3 kan overdragelse av justeringsplikt overdras til ny eier av kapitalvaren såfremt det utarbeides en signert justeringsavtale med innhold som beskrevet nærmere i forskriftsform. 

Vår henvendelse gjelder hvordan slik signatur kan oppnås nå som vi er i 2022.

A Advokatfirma signerer for eksempel sine kundeavtaler (oppdragsbekreftelser) via det elektroniske signeringsverktøyet «X», se her. Det fungerer slik at vår administrasjon sender ut oppdragsbekreftelsen på e-post til de aktuelle personene (typisk partner i B og daglig leder/CEO/CFO hos klient), de benytter Min Id (via mobil etc.) for å signere ut og godkjenne avtalen. Når begge parter har signert elektronisk er avtalen på plass og vi kan lagre den i vår systemer som bindende inngått.

...

I og med at vi bistår med utarbeidelse av en rekke justeringsavtaler mellom private parter som overfører kapitalvarer (salg/fisjon/fusjon mv.), og at signaturberettigede mv. ofte kan sitte langt unna hverandre, spesielt i koronatidene, så ber vi om en bekreftelse fra Skatteetaten vil anerkjenne og akseptere at det kan signeres elektronisk også hva gjelder inngåelse av justeringsavtaler etter merverdiavgiftsloven kapittel 9. 

Vi ønsker også en bekreftelse på hvorvidt det er de signaturberettigede som er registrert i br.sund som kan signere en justeringsavtale eller om for eksempel daglig leder og/eller prokura er tilstrekkelig. Vi antar at signering av justeringsavtale må anses noe som «naturlig» faller inn under en daglig leders mandat.»    

 

Skattedirektoratet vil bemerke

Etter forskrift til merverdiavgiftsloven § 9-3-3 første ledd skal overføring av justeringsplikt dokumenteres med en “skriftlig, underskrevet avtale”. Hensikten med formkravet er å sikre notoritet over at plikten til å justere ved omdisponering av kapitalvaren er gått over til kjøper/mottaker av kapitalvaren. Forskriftens formulering «skriftlig, underskrevet avtale» har ikke ment å stenge for digital signering. At digital signering kan erstatte fysisk underskrift følger forutsetningsvis av lov 15. juni 2018 om elektroniske tillitstjenester, som fastslår at EUs forordning (910/2014) om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked også gjelder som norsk lov.

Ved spørsmål om Xs signeringsløsning er tilstrekkelig sikker og troverdig til å oppfylle merverdiavgiftsforskriftens formkrav til “skriftlig, underskrevet avtale” viser vi til at X på sine hjemmesider omtaler sin signeringsløsning som en avansert elektronisk signatur etter EUs eIDAS-forordning. 

En avansert signatur vil etter forordningens artikkel 26 innebære at den er entydig knyttet til og identifiserer underskriveren, generes ved hjelp av signeringsdata som underskriver har full kontroll med og er knyttet til annen elektronisk informasjon på en slik måte at endringer i dokumentet kan oppdages. 

Avtaler som signeres gjennom slik avansert signatur legger vi til grunn har minst like høy grad av notoritet som et fysisk undertegnet dokument. Vi anser derfor Xs signeringsløsning for å oppfylle kravet til skriftlig signatur i merverdiavgiftsforskriften § 9-3-3.

Når det gjelder spørsmål om det er de signaturberettigede som er meldt inn til Brønnøysundregisteret som kan signere eller om det for eksempel kan foretas av daglig leder og/eller av den som har prokura, viser vi til at kjøp og salg av kapitalvarer stiller krav til signatur eller fullmakt på vegne av selskapet. En justeringsavtale som inngås i tilknytning til en slik overdragelse, vil vi som utgangspunkt mene kan signeres av daglig leder og/eller person med prokura. Vi tar likevel forbehold for tilfeller hvor den latente justeringsplikten er svært betydelig sett opp mot selskapets størrelse.