Skatteregler for deg som investerer i aksjer og andre verdipapirer gjennom kapitalforsikring (fondskonto)

Fra og med 2019 gjelder nye skatteregler for investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom kapitalforsikring (fondskonto). Slike kapitalforsikringer skal skattlegges på tilsvarende måte som investering i verdipapirfond når forsikringselementet er lite. Det gjelder imidlertid noen særlige skatteregler for fondskonto. Nye regler for 2019 gjelder kun for kapitalforsikringer uten garantert avkastning.

Hva er fondskonto

En fondskonto er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt som tidligere har blitt markedsført under navn som Unit Link, Investeringskonto mv. Fondskontoen inneholder et forsikringselement og via fondskontoen kan det kjøpes og selges ulike verdipapirer. Det er forsikringsselskapet som eier verdipapirene, men du som kunde har risikoen for avkastning av innbetalte midler. Du har et krav overfor forsikringsselskapet på et beløp som tilsvarer verdien av verdipapirene som er på kontoen.

Forsikringselementet er lite når

Forsikringselementet skal anses som lite når det ved investors død og/eller uførhet utbetales et forsikringstillegg som er mindre enn 50 prosent av gjenstående sparebeholdning på investeringskontoen. Det samme gjelder når det ved forsikringstakers død eller uførhet blir utbetalt et fast beløp som utgjør mindre enn 100 prosent tillegg til innbetalte sparebeløp på kontoen.

Slik skattlegges en fondskonto

Investering i verdipapir gjennom kapitalforsikring skattlegges på tilsvarende måte som verdipapirfond.(Skatteloven §10-20(10)). Dette innebærer blant annet at skattleggingen skal tilpasses sammensetningen av aksjer og andre verdipapirer på kontoen. Utgangspunktet er at avkastning som knytter seg til aksjer skattlegges med 31,68 prosent og avkastning knyttet til andre verdipapirer skattlegges med 22 prosent (satser for 2019). Se beskatning av andeler i verdipapirfond.

Slik beregnes aksjeandelen på en fondskonto

Aksjeandelen avgjør hvilken skattesats avkastning på fondskonto skal skattlegges med. Ved beregning av aksjeandel gjelder samme sjablong som for verdipapirfond (Skatteloven § 10-20 (3), altså 80/20-sjablongen. Se mer info om beskatning av andeler i verdipapirfond. Dette innebærer for eksempel at dersom aksjeandelen på fondskontoen er over 80 prosent skattlegges all avkastning som aksjeinntekt og dermed høy sats (31,68 prosent).

Beregning av forholdet mellom aksjer og andre verdipapirer 

Derivater

Derivater regnes som andre verdipapirer. Det gjelder også hvor det underliggende objektet er aksje eller annen selskapsandel.

Kontanter, direkteeiet fast eiendom eller andre eiendeler som ikke kan anses som selskapsandeler eller andre verdipapirer

Slike eiendeler holdes utenfor ved beregningen av forholdet mellom aksjer mv. og andre verdipapirer.

Andre selskapsandeler enn aksjer

Slike selskapsandeler skal regnes som aksjer

Særlig om skjerming og aksjeandel

Selv om det er forsikringsselskapet som eier aksjene på fondskontoene gir de nye reglene fondskontoeier rett til skjermingsfradrag på aksjene. Skjerming skal beregnes hos fondskontoeier på grunnlag av aksjeandelen ved det enkelte års begynnelse.

Eksempel

Du som investor skyter inn kr 120 000 på en fondskonto i 2019. Ved inngangen til 2020 er aksjeandelen på fondskonto 40 % (resten er rentepapirer og andre verdipapirer). Skjermingsgrunnlaget på fondskonto for 2020 blir da kroner 48 000 fordi aksjeandelen er 40 % prosent (40% av innskudd på kr 120 000). Ved inngangen til 2021 er aksjeandelen 10 %. Skjermingsgrunnlaget for 2021 blir da kr 0 fordi aksjeandelen er under 20 % og da settes den til 0 grunnet sjablongregelen.

I eksempelet er det ikke tatt hensyn til evt ubenyttet skjerming som inngår i skjermingsgrunnlaget.

Særlig om utbytte som går inn på fondskonto

Dersom det utdeles utbytte på aksjene på fondskonto skal dette skattemessig tilordnes forsikringsselskapet og skattlegges der.

Særlig om uttak fra fondskonto – realisasjon

Alle uttak fra fondskonto anses som delvis gjenkjøp av forsikringen og utløser realisasjonsbeskatning. Ved hvert uttak anses en forholdsmessig andel av innbetalt premie (skattefri innskutt kapital på fondskonto) og skattepliktig gevinst tatt ut fra fondskontoen. Når den skattepliktige gevinsten er beregnet splittes denne i en aksjedel gevinst som skattlegges med høy sats (31,69 prosent) og en rentedel gevinst som skattlegges med lav sats (22 prosent). Eventuelt skjermingsfradrag reduserer den skattepliktige aksjedelgevinsten.

Beregning av realisasjonsgevinst aksjedel skjer på grunnlag av gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år i eierperioden.

Du skyter inn verdier for kroner 100 000 på fondskontoen slik at inngangsverdi er 100 000.

Du gjør ulike investeringer og kjøp/salg i noen år uten å gjøre uttak. I disse årene du ikke gjør uttak, skal du kun føre formue fra fondskonto i skattemeldingen.

Etter 5 år tar du ut kroner 50 000 av fondskontoen.

For å finne den skattepliktige avkastningen må du på uttakstidspunktet verdsette fondskontoen. Vi forutsetter i eksempelet at markedsverdi på fondskonto på uttakstidspunktet er kroner 400 000.

50 000 x 100 000 / 400 000 =  12 500

  • Kroner   50 000 er uttatt beløp
  • Kroner 100 000 er innskutt beløp
  • Kroner 400 000 er markedsverdi

Brøken gir svar på hvor mye av den uttatte kapital som er skattefri tilbakebetaling av forsikringspremie/innskutt kapital.

Kroner 12 500 er skattefri tilbakebetaling av premie som skal redusere inngangsverdi og skjermingsgrunnlag til kroner 87 500.

Kroner 37 500 er skattepliktig gevinst. For å finne gevinst aksjeandel og gevinst rentedel skal man se på gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år i eierperioden. Vi forutsetter følgende aksjeandel i dette eksempelet:

  • Aksjeandel år 1: 50
  • Aksjeandel år 2 :70
  • Aksjeandel år 3: 85
  • Aksjeandel år 4: 30
  • Aksjeandel år 5: 50

Gjennomsnittlig aksjeandel blir da (50+70+100+30+50)/5= 60

Merk at for år 3 vil aksjeandelen være 100 på grunn av sjablongregelen (Skatteloven § 10-20 (3))

Kroner 22 500 skattlegges som aksjeinntekt (60 prosent av gevinsten på kroner 37 500)

Kroner 15 000 skattlegges som renteinntekt. (40 prosent av gevinsten på kroner 37 500).

Vi forutsetter at kroner 50 000 tas ut av fondskonto med innskutt kapital på kroner 800 000. Markedsverdi har sunket til kroner 200 000 på uttakstidspunktet.

50 000 x 800 000 / 200 000 - uttak  =  150 000

  • Kroner   50 000 er uttatt beløp
  • Kroner 800 000 er innskutt beløp
  • Kroner 200 000 er markedsverdi

Brøken hjelper deg til å beregne hvor stor andel av tapet du har realisert (kroner 150 000).

Kroner 150 000 er fradragsberettiget tap.

For å finne tap aksjeandel og tap rentedel skal man se på gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år i eierperioden. Vi forutsetter følgende aksjeandel i dette eksempelet:

  • Aksjeandel år 1: 50
  • Aksjeandel år 2 :70
  • Aksjeandel år 3: 85
  • Aksjeandel år 4: 30
  • Aksjeandel år 5: 50

Gjennomsnittlig aksjeandel blir da (50+70+100+30+50)/5= 60

Merk at for år 3 vil aksjeandelen være 100 på grunn av sjablongregelen (Skatteloven § 10-20 (3))

Kroner 90 000 fradragsføres som aksjetap (60 prosent av tapet på kroner 150 000)

Kroner 60 000 fradragsføres som rentepapirtap. (40 prosent av tapet på kroner 150 000).

 

Faktisk aksjeandel på konto

Aksjeandel til bruk for beregning av gjennomsnitt ved realisasjonsbeskatning

Aksjeandel for beregning av skjerming

01.01.2019

81 %

100 %

100 %

01.01.2020

81 %

100 %

100 %

01.01.2021

81 %

100 %

100 %

01.01.2022

81 %

100 %

100 %

01.01.2023

81 %

100 %

100 %

01.01.2024

50 %

50 %

50 %

Gjennomsnitt

75,83 %

91,67 %

 

 

Her skal du legge 91,67 prosent til grunn ved fordeling av gevinst/tap på aksjedelen/rentedelen (sjablongen 80/20 skal ikke regnes 2 ganger). Det vil si at dersom gevinsten er kroner 100 000 så skal kroner 91 670 skattlegges som aksjeinntekt og kroner 8 330 skattlegges som renteinntekt.

Alle uttak fra fondskonto anses som realisasjon. Du må beregne gevinst/tap på aksjedel og rentedel ved hvert uttak. Spørsmålet er om du må bruke all ubenyttet skjerming hver gang på hele gevinsten (både på aksjedel og rentedel), eller om du kan velge å bare bruke ubenyttet skjermingsfradrag på aksjedelen. Da kan du «sparer» den del av den ubenyttede skjermingen (som evt faller på rentedelen) til neste uttak der det også er aksjeinntektsdel.

Du må bruke all ubenyttet skjerming hver gang på hele gevinsten. Dersom du ønsker, kan du først redusere gevinsten på aksjedelen med maksimalt ubenyttet skjerming og så føre eventuell rest ubenyttet mot gevinst rentedel.

Aksjeandelen ved opphør av avtalen legges til grunn både for etableringen og opphøret av kundeforholdet.

Aksjeandelen skal verdsettes ved utgangen av året, men ved innrapportering av aksjeandelen rapporteres faktisk aksjeandel (ikke sjablong) per 1.1. i inntektsåret.

Eksempel:

Aksjeandel den 1. januar = 90 prosent   

Aksjeandel 31. desember = 80 prosent  

Skattemessig verdi fondskonto ved utgangen av året er 100

  • Formue aksjedel = 90
  • Formue rentedel = 10

Aksjeselskaper som eier slike produkter og fritaksmetoden

Forsikringsselskapet er formell eier av aksjene på fondskonto og skattlegges for avkastning på disse. Ved uttak fra fondskonto til aksjeselskap gjelder fritaksmetoden på aksjedelen.