Hvem kan få skattebegrensning?

Skattebegrensning kan gis til mottakere av følgende behovsprøvde ytelser fra folketrygden:

• overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 (tidligere familiepleier)
• overgangsstønad til gjenlevende ektefelle
• pensjon etter folketrygdloven § 16-7 (tidligere familiepleier)
• pensjon til gjenlevende ektefelle

Enslig mor eller far som mottar overgangsstønad omfattes ikke av skattebegrensningsregelen.

Skattebegrensning skal gis hvis beregnet inntekt

• ikke overstiger beløpsgrensen som fastsettes årlig av Stortinget. For 2023 gjelder følgende beløpsgrenser:
  • 147 450 kroner for enslige
  • 135 550 kroner for hver ektefelle
  • 271 100 til sammen for ektefeller / registrerte partnere og meldepliktige samboere

Når beregningsgrunnlaget (alminnelig inntekt etter korrigeringer som nevnt nedenfor) overstiger inntektsgrensene, skal skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift begrenses til 55 % av det overskytende beregningsgrunnlaget.

Beregning av inntekten

Beregningsgrunnlaget for skattebegrensning tar utgangspunkt i alminnelig inntekt (nettoinntekt). Et eventuelt tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling fra ansvarlig selskap trekkes fra i skattemeldingen din. Deretter legges eventuelt til:

• særfradrag
• skjermingsfradrag i aksjeutbytte og/eller aksjegevinster

Det skal legges til et sjablonmessig inntektstillegg på 1,5 prosent av eventuell nettoformue som overstiger 200 000 kroner for enslige/100 000 kroner for hver ektefelle. Ved beregningen av inntektstillegget inngår ikke formuesverdi av primærbolig (dvs. egen bolig du er fast bosatt i ved utgangen av inntektsåret) i nettoformuen. Med primærbolig menes her også våningshus på gårdsbruk med naturlig arrondert tomt.

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt gis automatisk ved skatteberegningen.

Hvilke skatter som begrenses

Skattebegrensningen omfatter

• skatt av alminnelig inntekt
• de to laveste nivåene av trinnskatt
• trygdeavgifter

Skattebegrensningen omfatter ikke

• de tre høyeste nivåene av trinnskatt
• formuesskatt