Eiendomsskatt i boligselskap

Her finner du informasjon om hvordan grunnlaget for utskrevet eiendomsskatt i boligselskap kan endres.

Kommuner som har innført eiendomsskatt kan velge å bruke Skatteetatens beregnede markedsverdi for boligeiendommer eller sin egen takseringsmetode, som grunnlag for beregning av eiendomsskatt. Er du i tvil om hvordan eiendomsskatten er beregnet, se eiendomsskatteseddelen du fikk fra din kommune.

Beregnet markedsverdi vil utgjøre enten en verdi basert på statistikk fra SSB (boligverdi) eller en verdi basert på dokumentert markedsverdi (i de tilfeller der eier av eiendommen har krevd formuesverdien nedsatt).

Boligselskap brukes som en fellesbetegnelse på borettslag og boligaksjeselskap. 

Boligselskapet er ansvarlig

Boligselskapet er, som eier av eiendommen, ansvarlig for eiendomsskatten og vil motta en samlet regning for hele selskapet.

Hvordan kostnaden fordeles på de enkelte andelseierne avhenger av vedtekter og bestemmelser i borettslaget/boligaksjeselskapet. Normalt fordeles kostnadene etter en fordelingsnøkkel basert på forholdet mellom verdiene på boenhetene.

Slik kan grunnlaget for eiendomsskatt endres

Endring av grunnlaget for eiendomsskatt må skje gjennom klage til kommunen eiendommen tilhører.

Dersom du har spørsmål knyttet til nedsettelse og/eller ettergivelse av eiendomsskatt, må du ta kontakt med kommunen.

Endring av grunnlaget må skje gjennom Skatteetaten, og kan gjøres på to måter:

  1. Den enkelte andelshaver kan selv endre opplysninger om boligen i skattemeldingen. For å endre grunnlaget for eiendomsskatt utskrevet i 2024 er det skattemeldingen for 2022 som må endres. 
    For å endre grunnlaget for eiendomsskatt utskrevet i 2023, er det skattemeldingen for 2021 som må endres. 

  2. Boligselskapet kan sende klage til Skatteetaten.
    Boligselskapet har rett til å klage på den enkelte andelshavers skattefastsetting som har betydning for eiendomsskatten.

    På Brønnøysundregistrenes nettsider står det hvem som kan signere klagen eller gi fullmakt til å klage på vegne av boligselskapet. Det er vanligvis styret, forretningsfører eller advokat som klager på vegne av borettslaget/boligaksjeselskapet, men en andelshaver kan også ved fullmakt klage på vegne av styret.
    Boligselskapet må sende en skriftlig klage til Skatteetaten. Klagen kan sendes elektronisk, men det finnes ikke et eget skjema for denne typen klager.

To grunner til at Skatteetatens boligverdi kan være for høy

Beregnet markedsverdi for bolig basert på statistikk fra SSB (boligverdi), kan være for høy dersom:

Eiendomsskatt som skrives ut i 2024, baserer seg på opplysningene i andelshavernes skattemelding for inntektsåret 2022.

Dersom boligopplysningene i andelshavernes skattemelding (p-rom, byggeår eller boligtype) er feil, kan det ha betydning for grunnlaget for eiendomsskatten.

Eiendomsskatt som skrives ut i 2024, baserer seg på opplysningene i andelshavernes skattemelding for inntektsåret 2022. Hvis formuesverdien er for høy må det dokumenteres en lavere markedsverdi enn den beregnede markedsverdien. Dokumentert markedsverdi skal inkludere eventuell andel av fellesgjeld.

Eiendomsskatt utskrevet i 2023, baserer seg på opplysningene i andelshavernes skattemelding for inntektsåret 2021.

For eiendomsskatt skrevet ut i 2022 gjelder følgende:

Primærbolig

For boligen som andelshaver eier og bodde i ved utgangen av 2020, skal formuesverdien ikke utgjøre mer enn 30 prosent av den dokumenterte markedsverdien.

Beregnet markedsverdi for boenheten for inntektsåret 2020 er 4 000 000 kroner og formuesverdi 1 000 000 kroner.

Boenheten blir solgt for 3 000 000 kroner (2 500 000 kroner + fellesgjeld på 500 000 kroner) i 2021.

Med en kjøpesum på 3 000 000 kroner blir 30 prosent av den dokumenterte markedsverdien 900 000 kroner.

Ettersom 900 000 kroner er lavere enn formuesverdien på 1 000 000 kroner, har man rett til å få satt ned eiendomsskattegrunnlaget til kjøpesummen på 3 000 000 kroner.   

Beregnet markedsverdi for boenheten for inntektsåret 2020 er 4 000 000 kroner og formuesverdi 1 000 000 kroner.

Boenheten blir solgt for 3 500 000 kroner (3 000 000 kroner + fellesgjeld på 500 000 kroner) i 2021.

Med en kjøpesum på 3 500 000 kroner blir 30 prosent av den dokumenterte markedsverdien 1 050 000 kroner.

Ettersom 1 050 000 kroner er høyere enn formuesverdien på 1 000 000 kroner, har man ikke rett til å få satt ned eiendomsskattegrunnlaget.

Sekundærbolig

For bolig som andelshaver eier, men ikke bodde i ved utgangen av inntektsåret (sekundærbolig), skal formuesverdien ikke overstige 90 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

For bolig som andelshaver eier, men ikke bodde i ved utgangen av inntektsåret (sekundærbolig), skal formuesverdien ikke overstige eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

Beregnet markedsverdi for boenheten for inntektsåret 2020 er 4 000 000 kroner og formuesverdi 3 600 000 kroner.

Boenheten blir solgt for 3 500 000 kroner (3 000 000 kroner + fellesgjeld på 500 000 kroner) i 2021.

Ettersom kjøpesummen på 3 500 000 kroner er lavere enn formuesverdien på 3 600 000 kroner, har man rett til å få satt ned eiendomsskattegrunnlaget til kjøpesummen på 3 500 000 kroner.  

Beregnet markedsverdi for boenheten for inntektsåret 2020 er 4 000 000 kroner og formuesverdien er 3 600 000 kroner.

Boenheten blir solgt for 3 700 000 kroner (3 200 000 kroner + fellesgjeld på 500 000 kroner) i 2021.

Ettersom kjøpesummen på 3 700 000 kroner er høyere enn formuesverdien på 3 600 000 kroner, har man ikke rett til å få satt ned eiendomsskattegrunnlaget. 

Klage

En klage fra boligselskapet må begrunnes.

  • Hvilke år klagen gjelder, og tidspunktet boligselskapet mottok eiendomsskatteseddelen.
  • Hvilke boenheter som har for høyt grunnlag for eiendomsskatt.
  • Hvis boligselskapet mener eiendomsskattegrunnlaget bygger på feil boligopplysninger (p-rom, byggeår eller boligtype), må boligselskapet sannsynliggjøre hva som er korrekte boligopplysninger for de enkelte boenhetene. 
  • Hvis boligselskapet mener at eiendomsskattegrunnlaget er for høyt sammenlignet med reell markedsverdi, må boligselskapet dokumentere markedsverdien for de enkelte boenhetene.
    • Slik dokumentasjon kan enten være takst/verdivurdering, salgssum for den enkelte boenhet eller salgssum for tilnærmet lik bolig i samme område.
      Salgssum inkluderer boenhetens andel av fellesgjeld på salgstidspunktet.
      Dersom boligselskapet viser til salgssum for tilnærmet lik bolig i samme område, må boligselskapet sannsynliggjøre at boligene har tilsvarende p-rom, byggeår og boligtype, i tillegg til at standard og andre forhold som påvirker markedsverdien bør være likt.

Dersom boligselskapets klage helt eller delvis fører frem, vil Skatteetaten varsle de andelshaverne som får endret skattefastsettingen sin.