Kronikk

Behold Økokrim og utlendingsenheten

  • Publisert:

Dersom Økokrim og Politiets utlendingsenhet legges ned, svekkes myndighetenes evne til å bekjempe alvorlig økonomisk kriminalitet og muligheten til å ha kontroll med hvem som er i landet.

Av skattedirektør Hans Christian Holte.

Å beskytte våre samfunnsstrukturer må være en nasjonal oppgave og ikke overlates til lokal prioritering i konkurranse med annen alvorlig kriminalitet.

Jeg har lest NOU 2017:11 Bedre bistand. Bedre beredskap og er bekymret for at anbefalt forslag til organisering av særorganene vil svekke evnen til å bekjempe alvorlig økonomisk kriminalitet. Skatteetatens oppdrag er å sikre finansieringen av velferdsstaten gjennom å bidra til at alle betaler sine skatter og avgifter, at bevisste skatteunndragelser avdekkes og at den groveste og mest alvorlige skattekriminaliteten blir straffeforfulgt. Jeg frykter at utvalgets forslag gir oss svakere alliansepartnere i arbeidet for å levere på dette oppdraget. Resultatet kan på sikt være en svekkelse av seriøst arbeidsliv og næringsliv i enkelte bransjer i Norge, og redusert legitimitet til skattesystemet vårt.

Økokrim sikrer nasjonal styring

Skulle Økokrim og Kripos bli slått sammen og det nye særorganet omgjøres til en enhet som har som hovedmål å bistå de 12 politidistriktene, så svekker vi kampen mot alvorlig økonomisk kriminalitet. Vi ser det allerede i politidistriktene der det er store forskjeller på hvor høyt man er i stand til å prioritere saker fra Skatteetaten. I Oslo henlegger politiet hver tredje skattekrim-sak og under 10 prosent av sakene ender med ubetinget fengsel. I Sør-Øst politidistrikt er det under halvparten så mange henleggelser og 73 prosent av sakene ender med ubetinget fengselsdom.

Dette underbygger behovet vi ser for en nasjonal styring, koordinering og oppfølging av økonomisk kriminalitet. Et sammenslått Kripos/Økokrim vil i likhet med politidistriktene få prioriteringsutfordringer. Samfunnsskadelig økonomisk kriminalitet som skatteunndragelser vil lett tape i den daglige konkurransen om ressursene, hvis den settes opp mot annen kriminalitet som for eksempel drap, vold og sedelighetskriminalitet innen en og samme enhet. Det ville være svært uheldig for den langsiktige utviklingen av samfunnet vårt.

Ulemper kan oppveies

Norges befolkning har ikke bare krav på personlig trygghet og at forbrytelser mot enkeltpersoner etterforskes, men også at sentrale samfunnsstrukturer fungerer rettferdig og effektivt. I dag er det slik at svart arbeid og annen skattekriminalitet fører til at samfunnet taper 10-talls milliarder i skatteinntekter, lovlydige borgere og virksomheter blir utkonkurrert og svakerestilte arbeidstakere blir utnyttet på det groveste.

Jeg ønsker meg derfor et sterkt Økokrim som ikke bare bistår politidistriktene, men som på selvstendig grunnlag og med solid kompetanse etterforsker, påtaler og fører rettssaker mot de som grovt utnytter vårt velferdssystem ved å unnlate å bidra. Et eget statsadvokatembete tilknyttet Økokrim har større fordeler enn ulemper. Det sikrer en god styring av etterforskningen og påtalebeslutningen og sikrer god oppfølging i rettsapparatet, der aktor som regel møter skarpskodde spesialister som forsvarsadvokater. De potensielle rettssikkerhetsmessige ulempene som har vært påpekt i debatten kan delvis oppveies ved at det opprettes styringsgrupper hvor tiltalespørsmålet blir behandlet, og det bør arbeides videre med andre tiltak for kvalitetssikring.

Utlendingsenheten også viktig

Jeg er også bekymret for forslaget om å legge ned Politiets utlendingsenhet og overføre mange av oppgavene til Øst politidistrikt. Å sikre at vi har god kontroll på hvem som får fødselsnummer og midlertidige d-nummer i folkeregisteret er en av Skatteetens prioriterte oppgaver. Oppgaver knyttet til registrering, ID-avklaringer og andre problemstillinger rundt asylsøkere og grensepasseringer er nasjonale anliggender som må ha en kontinuerlig prioritering og oppfølging. Det må ikke være noe som en regional politimester kan velge å nedprioritere ved behov. Om oppgavene likevel legges til et politidistrikt må arbeidet prioriteres som om det lå på nasjonalt nivå og fortsatt rendyrkes som om det lå i et særorgan.

Når det er sagt så støtter jeg utvalgets overordnede vurdering om at ID-arbeidet må samles i en nasjonal enhet. Uansett hvem som får ansvaret, er det helt avgjørende at registrering av asylsøkere og avklaring og fastsettelse av identitet gjøres på en måte som sikrer at alle som er i landet har én unik identitet og ikke kan opptre med flere identiteter, slik det delvis er i dag.