Nyhet

Brexit – skatte- og avgiftsmessige virkninger

  • Publisert:

Storbritannia skulle i utgangspunktet tre ut av EU 29. mars 2019 kl. 24. En slik uttreden ville innebære at Storbritannina ikke lenger er en del av EØS-samarbeidet. Foreløpig er det noe usikkert når denne uttreden vil tre i kraft, og om dette skjer med en omforent utmeldingsavtale med EU eller ikke. Nedenfor beskrives noen av endringene brexit kan innebære for skattyterne, med mindre det innføres nye regler bilateralt eller unilateralt.

Oppsummering

De skattemessige virkningene av uttredenen vil i stor grad være avhengig av om det blir en utmeldingsavtale mellom EU og Storbritannia. Virkningene kan hovedtrekk skisseres slik:

  • Hvis det skulle bli enighet om en avtale mellom EU og Storbritannia, vil alle EØS-relevante skatteregler videreføres tom. 31. januar 2020. Fra 2021 vil bare skatteregler som følger av allerede opparbeidede borgerrettigheter videreføres. Andre EØS-baserte skatteregler vil i utgangspunktet opphøre fra 1. januar 2021.
  • Hvis det ikke inngås avtale mellom EU og Storbritannia, vil det bli en videreføring av EØS-skatteregler som følger av allerede opparbeidede borgerrettigheter. Andre EØS-baserte skatteregler vil i utgangspunktet opphøre fra den datoen Storbritannia trer ut uten avtale.

 

Storbritannia og EU har forhandlet frem en avtale som skal regulere hva som skjer ved utmeldingen, men denne avtalen må godkjennes i Storbritannia («deal-scenariet»).

Dersom denne avtalen blir gjeldende, vil Storbritannia behandles som et EU-medlem i en overgangsperiode som er ment å vare fra den datoen Storbritannia trer ut til og med 31. desember 2020. I denne perioden vil Storbritannia også behandles som om de var et EØS-medlem. Denne overgangsperioden kan maksimalt forlenges med to år.

Avtalen mellom EU og Storbritannia inneholder, i tillegg til overgangsregelen, bestemmelser som regulerer hva som skal gjelde fra 2021 for borgere (og deres familiemedlemmer) som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet innen utgangen av overgangsperioden. Bestemmelsene sikrer rett til fortsatt opphold i all hovedsak i tråd med reglene om opphold som gjelder for disse personene i dag.

Norges forhold til Storbritannia vil altså i liten grad endres umiddelbart dersom uttredenen skjer på grunnlag av en slik avtale mellom EU og Storbritannia. Endringene vil da først komme fra 1. januar 2021, og i utgangspunktet bare for regler som ikke er knyttet til opparbeidede borgerrettigheter.

Norges forhold til EU og EØS endres ikke.

Hvis EU og Storbritannia ikke inngår en utmeldingsavtale, og kommer i en såkalt "no deal" situasjon uten overgangsordning, er Storbritannia fra dagen etter landet trer ut ikke å regne som en  EØS-stat. Regjeringen har imidlertid bedt Stortinget i Prop. 45 LS (2018–2019) om samtykke til å inngå en avtale mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia om videreføring av allerede opparbeidede borgerrettigheter hvis Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale.

I skatteloven og tilhørende forskrifter er det flere regler som skiller mellom utenlandske selskaper hjemmehørende i EØS og selskaper hjemmehørende utenfor EØS. På samme måte skiller enkelte regler mellom utenlandske personer og EØS-borgere. Gjennomgående innebærer disse reglene en mer gunstig beskatning av transaksjoner og bevegelser knyttet til selskap og borgere innenfor EØS enn de som er knyttet til selskap hjemmehørende og borgere bosatt utenfor EØS. Tilknytningen kan f.eks. bestå i at skattyter regnes som en EØS-borger eller at et selskap er etablert i EØS, at et aktivum tilhører en fysisk eller juridisk person hjemmehørende i EØS, eller at en investering er gjort innenfor EØS. Hovedformålet med reglene å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen ved å sikre at norske skatteregler ikke står i fare for å bli ansett diskriminerende og i strid med rettigheter knyttet til de fire friheter eller statsstøttereglementet.

Dersom Storbritannia går ut av EU uten en utmeldingsavtale og overgangsordning, vil utgangspunktet være at grenseoverskridende arbeid, tjenester, transaksjoner, etableringer osv. mellom Norge og Storbritannia fra uttredelsestidspunktet skal behandles etter reglene som gjelder for de samme transaksjonene osv. mellom Norge og stater utenfor EØS. Et forbehold må som nevnt tas for borgere som har opparbeidet EØS-rettigheter før Storbritannias uttreden. Dersom Stortinget gir sin godkjennelse til ovennevnte avtale mellom Norge og UK, vil EØS-skatteregler som anses å følge av disse borgerrettighetene videreføres for denne persongruppen etter en «no deal-uttreden» (på samme måte som de vil bli videreført etter 2021 ved en «deal-uttreden»). Se nærmere om dette nedenfor.

Uansett om det blir en overgangsperiode eller ikke, vil øvrige folkerettslige avtaler mellom Norge og Storbritannia gjelde, slik som f.eks. skatteavtalen. Skatteavtalen vil få betydning for fordeling av beskatningskompetansen for å unngå dobbeltbeskatning.

Endringene i skattleggingen som følge av brexit, kan i stor grad skje automatisk ved at bevegelser av fysiske/juridiske personer, kapital og tjenester mellom Norge og Storbritannia ikke lenger kvalifiserer for anvendelsen av skatteregler som har EØS-status som en betingelse.  Dersom Storbritannia trer ut i 2019, vil virkningen hovedsakelig vises gjennom skattefastsettelsen for inntektsåret 2019, en fastsettelse som først finner sted i 2020.

 

Dersom Storbritannia og EU inngår en utmeldingsavtale, vil borgere av Storbritannia og deres familiemedlemmer som benytter seg av EØS-avtalens rett til fri bevegelighet av personer før utløpet av overgangsperioden (1. januar 2021, eller et senere tidspunkt hvis overgangsperioden blir forlenget) beholde sine oppholdsrettigheter også etter utløpet av overgangsperioden som om de var EØS-borgere. Forholdet mellom borgerrettigheter og skatt, dvs. hvilke EØS-skatteregler som skal videreføres - og hvordan de skal videreføres - må avklares nærmere. 

For det tilfellet at EU og Storbritannia ikke inngår en utmeldingsavtale, vil det som nevnt ikke være noen overgangsperiode. Dersom Stortinget gir sitt samtykke til «no deal-avtalen» mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia, vil imidlertid denne avtalen sikre at borgere av Storbritannia og deres familiemedlemmer som har benyttet sin rett til fri bevegelighet av personer før Storbritannias uttreden fra EU, fortsatt vil kunne oppholde seg i Norge i tråd med reglene som gjelder for disse personene i dag. Det samme gjelder for norske borgere i Storbritannia som oppfyller samme vilkår.

Borgere av Storbritannia og deres familiemedlemmer som ikke fyller vilkårene for fortsatt opphold etter utmeldingsavtalen (eller etter en «no deal-avtale» mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia) vil etter utløpet av overgangsperioden (eller etter dato for uttreden ved «no deal») anses som tredjelandsborgere for skatterettslige formål. Det samme gjelder nordmenn som ikke fyller vilkårene for fortsatt opphold Storbritannia etter de nevnte datoene. Statene vil imidlertid kunne gjøre tilpasninger unilateralt eller bilateralt i sine skatteregler for å sikre noen av de samme rettighetene som følger av dagens regler. Enkeltreglene beskrevet nedenfor må derfor leses med sistnevnte forbehold.

Vi viser forøvrig til regjeringen.no som omtaler hvilken betydning brexit får for britiske statsborgere som oppholder seg i Norge.

 

Arbeidstakere eller personlig næringsdrivende som har begrenset skatteplikt til Norge, men som er bosatt i en annen EØS-stat, kan etter skatteloven ha krav på fradrag som om de var bosatte her, forutsatt at tilnærmet hele deres inntekt er skattepliktig til Norge.

I det tilfelle at Storbritannia trer ut av EU uten en avtale, er det i forslaget til avtale mellom Norge og Storbritannia en bestemmelse som innebærer at arbeidstakere og personlig næringsdrivende med opphold i Norge før uttredenen av EU, fortsatt vil kunne kreve fradrag etter ovennevnte bestemmelse. Arbeidstakere og personlig næringsdrivende som kommer til Norge etter uttredenen, og ikke blir skattemessig bosatte her, vil ikke ha slik fradragsrett.

Personer som har begrenset skatteplikt til Norge for pensjoner (kildeskatt på pensjon), og som er bosatt i en annen EØS-stat, kan på visse vilkår kreve seg skattlagt i Norge som om de var bosatte her. Dette kan i visse tilfeller gi en mer gunstig beskatning i Norge enn etter kildeskatteordningen.

Dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale, kan personer som bosetter seg i Storbritannia etter uttredenen ikke påberope seg skattemessig behandling som om de var bosatte. Pensjoner fra Norge vil i utgangspunktet beskattes etter de alminnelige reglene om kildeskatt på pensjon.

For personer som var bosatt i Storbritannia ved uttredenen (og som har opparbeidet borgerrettigheter) må det vurderes nærmere om de fortsatt er sikret de samme rettighetene som følger av dagens regler.

Skatteloven har regler som innebærer at gjelds- og gjeldsrentefradrag kan avkortes når personen eier bolig eller fritidsbolig i utlandet, og inntekt av slik bolig/fast eiendom er unntatt fra beskatning i Norge etter relevant skatteavtale. Skatteavtalen med Storbritannia benytter kreditmetoden, noe som innebærer at det i dag ikke skal skje noen avkortning i gjelds- eller gjeldsrentefradraget for personer med bolig eller fritidseiendom i Storbritannia.

Storbritannias uttreden av EU får ikke betydning for Norges skatteavtale med Storbritannia, og vil derfor uansett ikke medføre noen endring i fradragsretten i disse tilfellene.

Utbetaling av livsforsikring (kapitalforsikring) fra et forsikringsselskap hjemmehørende i EØS er etter skatteloven ikke skattepliktig inntekt.

Hvis Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale, betyr det at slike utbetalinger fra forsikringsselskaper hjemmehørende i Storbritannia blir skattepliktig for mottakere som bosetter seg i Norge, slik de også vil være for nordmenn med slike forsikringer.

Etter skatteloven gis det fradrag for gaver til frivillige organisasjoner mv. der organisasjonen har sete i Norge eller i en annen EØS-stat. Når Storbritannia trer ut av EU, vil det ikke lenger være mulig å få fradrag for gaver gitt til mottaker som nevnt over, når denne er hjemmehørende i Storbritannia. Det samme vil gjelde etter overgangsperiodens utløp dersom Storbritannia og EU blir enige om en utmeldingsavtale.

Ved utflytting fra Norge skal det fastsettes exit-skatt på aksjer mv. dersom latente gevinster overstiger kr 500 000. Det gis utsettelse med betaling av skatten frem til faktisk realisasjon, når det stilles sikkerhet for skattekravet. Ved utflytting til annen EØS-stat der Norge i medhold av avtale kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyters inntekst- og formuesforhold, samt bistand til innkreving, gis utsettelse uten sikkerhetsstillelse.

For skattyter som flytter til Storbritannia etter Storbritannias uttreden fra EU uten utmeldingsavtale, betyr det at det ved utflyttingen må stilles sikkerhet for skattekravet for å få utsettelse med betaling av skatten.  En skattyter som har flyttet til Storbritannia og fått utsettelse etter denne bestemmelsen før Storbritannias uttreden fra EU, vil fremdeles ha rett til slik utsettelse. Hvis skattyter flytter fra Storbritannia til en stat utenfor EØS innen fem år etter utflytting fra Norge, må det stilles slik sikkerhet for at det fortsatt skal kunne gis utsettelse med innbetaling av skatten.

Personlig skattytere bosatt i EØS-området kan etablere en aksjesparekonto (ASK) for børsnoterte aksjer og aksjefondsandeler. Midler på kontoen kan benyttes til å investere i børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskaper hjemmehørende i land innenfor EØS og andeler i aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS. Aksjer og egenkapitalbevis kan imidlertid bli værende på kontoen selv om selskapet flytter ut av EØS.

Gevinst ved realisasjon av aksjer, egenkapitalbevis og fondsandeler på kontoen er ikke skattepliktig og tap er ikke fradragsberettiget. Utbytte på aksjer, egenkapitalbevis og andeler som står inne på kontoen, er skattefritt på samme måte som gevinster ved realisasjon. Skattytere som er bosatt i annen EØS-stat er ikke skattepliktige til Norge for aksjegevinster og har ikke fradragsrett for tap. For kontohaver som er bosatt i utlandet skal gevinst ved realisasjon av aksjer, egenkapitalbevis eller fondsandeler på kontoen, behandles som innskudd på kontoen. Tap skal på tilsvarende måte redusere innskuddet.

Konsekvenser for innehavere av aksjesparekonto

Ved en uttreden uten avtale vil Storbritannia ikke lenger anses innenfor EØS, og det vil ikke være adgang til å benytte aksjesparekonto til å investere i børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis i selskaper og andeler i aksjefond hjemmehørende i Storbritannia. Dette vil kun gjelde for nye investeringer. Eksisterende investeringer i børsnoterte selskaper mv. hjemmehørende i Storbritannia kan bli værende på kontoen.

Videre medfører en uttreden uten avtale at personlige skattytere bosatt i Storbritannia ikke kan etablere en aksjesparekonto. 

Det er en rekke bestemmelser på næringsområdet som gir enkelte fordeler dersom investeringer er innenfor EØS eller selskapet er hjemmehørende innenfor EØS. Dersom det inngås en utmeldingsavtale mellom EU og Storbritannia, vil EØS-skatteregler kunne påberopes av selskap med grenseoverskridende transaksjoner mellom Norge og Storbritannia for perioden frem til 31. desember 2020. For det tilfellet det skulle oppstå en "no deal"-situasjon har vi nedenfor omtalt noen sentrale områder som det kan være nyttig å være oppmerksom på.

Virkningen ved uttreden uten avtale er at investeringer mellom Norge og Storbritannia ikke lenger vil nyte godt av den gunstige skattemessige behandlingen skattereglene for EØS-stater gir anvisning på. Virkningen vil hovedsakelig vises gjennom skattefastsettelsen for inntektsåret 2019, en fastsettelse som først finner sted i 2020.

Etter skatteloven er det skatteplikt for gevinst på eiendeler mv. som tas ut av norsk beskatningsområde. Denne skatten skal betales i det året exit finner sted.

Etter bestemmelsen gis det imidlertid utsettelse med innbetaling av fastsatt og forfalt skatt for skattyter som er hjemmehørende i Norge eller annen EØS-stat. En syvendedel av skatten skal likevel betales hvert inntektsår fra og med uttaksåret. Utsettelsen opphører når skattyter ikke lenger anses skattemessig hjemmehørende i EØS. Videre er det kun fradragsrett for tap som oppstår på grunn av exit til land innenfor EØS, og det gis kun fradrag i norsk skatt for skatt på gevinst til annen EØS-stat. Bestemmelsen inneholder også regler om fradrag i norsk uttaksskatt for uttaksbeskatning i annet land når eiendelen tidligere er tatt inn i norsk beskatningsområde. Fradrag gis kun der eiendelen ved uttak fra norsk beskatningsområde får tilknytning til en etablering i annen EØS-stat og skattyter er skattepliktig til Norge eller skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat.

Når Storbritannina trer ut av EU vil fordelene disse bestemmelsen gir for transaksjoner innenfor EØS-området ikke kunne påberopes.

Ved utflytting av selskap (skatteloven § 10-71) skal selskapets eiendeler beskattes som om de var realisert dagen før selskapets skatteplikt til Norge opphører, eller ev. dagen før selskapet anses som hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale. Dette gjelder ikke hvis selskapet flytter til en annen EØS-stat. Da vil reglene om beskatning av eiendeler og forpliktelser som flyttes ut av norsk beskatningsområde gjelde. Etter Storbritannias uttreden av EU vil disse bestemmelsene ikke lengre kunne påberopes ved flytting av selskap fra Norge til Storbritannia.

Også utenlandske selskap som er hjemmehørende innenfor EØS har rett til å yte og motta konsernbidrag dersom selskapet tilsvarer et norsk selskap, har begrenset skatteplikt i Norge (filial) og konsernbidraget er skattepliktig inntekt i Norge.

Etter Storbritannias uttreden av EU vil denne retten begrenses og delvis falle bort for konsernbidrag til selskap hjemmehørende i Storbritannia. Skatteavtalens ikke-diskrimineringsregler vil imidlertid føre til at norske filialer av selskap hjemmehørende i Storbritannia fortsatt kan avgi konsernbidrag til selskap hjemmehørende i Norge. Ikke-diskrimineringsbestemmelsene gir imidlertid ikke rett til å yte konsernbidrag mellom filialer, eller fra et norsk selskap til en filial.

Siden vilkårene for konsernbidrag må være oppfylt ved utgangen av det inntektsår konsernbidraget kreves fradragsført, vil Storbritannias uttreden av EU i løpet av 2019 få betydning for mulighetene til å gi konsernbidrag til britiske selskaper i 2019 og fremover.

Rederiskattereglene får anvendelse også for selskaper hjemmehørende i en annen EØS-stat. Dersom Storbritannia trer ut uten avtale vil i utgangspunktet selskap hjemmehørende i Storbritannia ikke lenger fylle vilkårene for å være inne i den norske rederiordningen.

Videre er det oppstilt krav til hvor stor andel av flåten som må være registrert i EØS for å falle inn under rederiskattereglene. Når Storbritannia trer ut av EU vil dette innebære at britiskregistrerte skip registrert som del av flåten etter dette tidspunktet ikke skal anses å oppfylle kravet til EØS-andel. Dersom Kommisjonen og ESA uttrykkelig tar stilling til praktiseringen av flaggkravet i statsstøtteretningslinjene for sjøtransport mht. britiskregistrerte fartøyer når Storbritannia går ut av EU. Da vil dette være retningsgivende også for en norsk løsning.

NOKUS-reglene innebærer at norske deltakere i et norsk-kontrollert selskap som er hjemmehørende i et lavskatteland løpende beskattes for en forholdsmessig andel av selskapets overskudd. Det har ingen betydning om det faktisk utdeles utbytte. NOKUS-reglene gjelder ikke for norske eiere av selskap etablert innenfor EØS hvis eierne kan dokumentere at selskapet er reelt etablert i EØS-staten og driver reell økonomisk aktivitet der.

Når Storbritannia trer ut av EU vil selskap hjemmehørende i Storbritannia bli bedømt som andre selskap utenfor EØS med tanke på om NOKUS-reglene er anvendelige. En NOKUS-beskatning fordrer at Storbritannia for dette selskapet anses som et lavskatteland, og at inntektene hovedsakelig er av passiv karakter. Storbritannia vil anses for være et lavskatteland dersom den alminnelige reelle inntektsskatten på selskapets samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet skulle ha fastsatt dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge. Det antas at det bare i særlige tilfeller kan blir tale om at norske eiere av selskap etablert i Storbritannia vil bli NOKUS-beskattet.

Ved opphør av skatteplikt til Norge vil regler om oppgjør ved likvidasjon av selskap i skatteloven § 14-48 komme til anvendelse. Bestemmelsene har unntak for utflytting til land innenfor EØS. Hvis tidligere utflyttet skattyter blir hjemmehørende utenfor EØS, vil kontoen allikevel måtte gjøres opp. For skattytere som er utflyttet til Storbritannia må derfor saldo gjøres opp når Storbritannia går ut av EU.

Bestemmelsen har også regler hvor det gjøres unntak for oppgjør av saldo ved fisjon og fusjon etter reglene om grenseoverskridende fusjon og fisjon. Unntaket gjelder imidlertid kun der ett eller flere av selskapene er hjemmehørende i land innenfor EØS. Når Storbritannia går ut av EU vil britiske selskaper dermed ikke lenger være omfattet av regelen, og selskapene må gjøre opp sin saldo ved fisjon og fusjon med norsk selskap.

Norske aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper m.fl., er i stor grad fritatt for skatt på aksjeutbytte og for gevinst ved realisasjon av aksjer, andeler og finansielle instrumenter som har aksjer og andeler som faller inn under fritaksmetoden som underliggende objekt. Tap ved realisasjon av slike aksjer og andeler er som utgangspunkt ikke fradragsberettiget. Det har betydning for anvendelse av fritaksmetoden om selskapet det er investert i er hjemmehørende i et lavskatteland og innenfor eller utenfor EØS.

Norske selskaper som deler ut utbytte til utenlandske aksjonærer skal trekke kildeskatt i utbyttet. Slike utbytter kan likevel kvalifisere for redusert kildeskatteplikt som følge av skatteavtale, eller være helt fritatt fra kildeskatt etter fritaksmetoden dersom mottakende selskap er hjemmehørende innenfor EØS.

Når Storbritannia trer ut av EU vil det innebære endringer både for norske selskaper som har aksjer i britiske selskaper og for britiske selskaper som har aksjer i norske selskaper.

Konsekvenser for norske selskaper med investeringer i aksjer og selskapsandeler i Storbritannia

Fritaksmetoden gjelder lovlig utbytte samt gevinst og tap på aksjer mv. i selskap hjemmehørende i annet EØS-land, som tilsvarer norske selskaper som faller inn under fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder også for gevinst og tap på aksjer mv. i selskaper hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS, når selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i EØS-staten.

I de tilfeller selskapet ikke anses som reelt etablert i EØS-staten det er hjemmehørende i, vil utbytte og gevinst være skattepliktig. Tap på aksjer, andeler etc. i slike selskaper er likevel ikke fradragsberettiget.

Utbytte og gevinst på aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som er lavskatteland, er ikke omfattet av fritaksmetoden. Hvis utbytte eller gevinst stammer fra aksjer mv. i selskap hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er et lavskatteland, vil fritaksmetoden bare gjelde når skattyteren sammenhengende i en periode på to år har eid minst 10 prosent av kapitalen og har hatt 10 prosent eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet. Tap ved realisasjon av aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, er omfattet av fritaksmetoden, hvis skattyteren eller hans nærstående på noe tidspunkt de to siste årene, har eid 10 prosent eller mer av kapitalen, eller hatt 10 prosent eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet.

Ved uttreden uten avtale er Storbritannia ikke innenfor EØS og reglene om utbytte og gevinst/tap utenfor EØS som nevnt over vil gjelde fra og med uttredelses-tidspunktet. Norske selskapsinvestorer som eier aksjer, andeler mv, i selskaper i Storbritannia må derfor vurdere om mottatt utbytte eller realiserte gevinster faller inn under regelen om lavskatteland. En slik lavskattelandsvurdering innebærer en nærmere vurdering av om den alminnelige inntektsskatten på det britiske selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen skulle ha fastsatt dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge. Uansett vil ikke porteføljeinvesteringer (under to år/10 prosent) i Storbritannia omfattes av fritaksmetoden.

Konsekvenser for britiske investeringer i aksjer og selskapsandeler i Norge

Når norske selskaper deler ut utbytte til utenlandske aksjonærer skal det i utgangspunktet trekkes kildeskatt med en sats på 25 prosent. Slike utbytter kan likevel være fritatt fra kildeskatt etter fritaksmetoden dersom mottakende selskap er hjemmehørende innenfor EØS, eller kvalifisere for redusert kildeskatteplikt som følge av skatteavtaler.

Siden Storbritannia ved uttreden uten avtale anses utenfor EØS, vil utbytte til selskaper hjemmehørende i Storbritannia ikke være fritatt for kildeskatt etter fritaksmetoden. Etter skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia er kildeskattesatsen generelt redusert til 15 prosent. For selskap som er hjemmehørende i Storbritannia, og som direkte eller indirekte innehar minst 10 prosent av kapitalen i det norske selskap som utdeler utbyttet, kan imidlertid satsen reduseres til null.

Det vil kunne oppstå enkelte særlige spørsmål knyttet til denne typen virksomhet, se omtale på hjemmesidene til Finanstilsynet og Regjeringen.

Bortfall av unntaket fra kravet om avgiftsrepresentant

Storbritannias uttreden får betydning for britiske virksomheter som driver merverdiavgiftspliktig virksomhet i Norge uten å ha forretningssted her. Som utgangspunkt skal slike virksomheter registreres i Merverdiavgiftsregisteret ved representant, men dette gjelder ikke for virksomhet fra EØS-stat som Norge har inngått avtale med om å utveksle opplysninger og å bistå med innfordring av merverdiavgift. Dette gjelder alle EØS-landene. Hvor en slik virksomhet likevel velger en representant, gjelder heller ikke kravet om solidaransvar hos representanten som ellers gjelder.

Når Storbritannia ikke lenger er medlem av EØS, gjelder ikke lenger dette unntaket for britiske virksomheter, og de må dermed utpeke en representant som blir solidarisk ansvarlig for merverdiavgiften sammen med den britiske næringsdrivende som nevnt.

Enhver avgiftslettelse på særavgiftsområdet kan i utgangspunktet være gjenstand for prøving av hvorvidt et tiltak er i henhold til de EØS-rettslige reglene som følger av statsstøtteregelverket. Tilsvarende kan bestemmelsene ikke utformes slik at de kommer i strid med fri flyt av personer, varer, tjenester eller kapital.

Støtteordningene som fremgår av særavgiftsforskriften gjelder i utgangspunktet for alle aktører uavhengig av opprinnelsesland. Så lenge man oppfyller vilkårene som fremgår av de enkelte bestemmelsene vil man være berettiget avgiftslettelsen. Storbritannia sin planlagte utgang av EU, vil i utgangspunktet derfor ikke ha betydning for de britiske virksomheter som bedriver aktivitet som faller innenfor dagens støtteordninger i særavgiftsregelverket.

Etter særavgiftsforskriften er det fritak for grunnavgift på mineralolje til fartøy som i næringsøyemed driver gods- og/eller passasjertransportsom er registrert i norsk skipsregister eller skipsregister i et annet EØS-land. Dersom britiske skip som bedriver gods- og/eller passasjertransport ikke er registrert i en av disse registrene vil ikke vilkårene for fritak for grunnavgiften på mineralolje være oppfylt, og grunnavgift vil påløpe.

footer/desktop/standard