Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Kronikk

Kontantstøtten for næringslivet skal være enkel å bruke, men vanskelig å misbruke

  • Publisert:

Økonomikommentator i NRK, Cecilie Langum Becker, har skrevet innsiktsfullt om kompensasjonsordningen for bedrifter under tittelen "Vi betaler ut milliarder først, og spør etterpå. Slik må det nesten bli".

Av skattedirektør Hans Christian Holte.

Hun stiller spørsmål om hvordan man skal forsikre seg om at de statlige milliardpakkene ikke misbrukes?

Det har jeg som skattedirektør noen tanker om, men først litt om bakteppet for ordningen, som gjerne kalles kontantstøtten for næringslivet.

Målet for ordningen er å hjelpe flere virksomheter gjennom krisen og bidra til at vi unngår konkurser i størst mulig grad. Finansdepartementet har gitt Skatteetaten et overordnet og helhetlig ansvar for utvikling, iverksettelse og forvaltning av ordningen. Den skal på plass så raskt som mulig, slik at selskaper som nå er rammet av betydelig omsetningssvikt, kan få utbetalt støtte i løpet av kort tid. Det er viktig – fordi det vil ha stor betydning for de virksomhetene som sliter som følge av krisen, og for Norge som samfunn.

Skatteetatens oppgave er kort sagt slik: Kompensasjonsordningen skal være enkel å bruke, men vanskelig å misbruke. Her har Skatteetaten mye erfaring og kunnskap å bidra med. Selv om dette blir en helt ny og unik ordning, så har Skatteetaten lang erfaring med å lage og forvalte tjenester for effektiv og god saksbehandling. Vi har også kontrollmekanismer som reduserer muligheten for juks og svindel. Skatteetaten skal rett og slett bruke en del av de samme kontrollene vi gjør i den ordinære skatteforvaltningen. Kontrollene skal gjennomføres av ansatte med spisskompetanse, ansatte som gjør sitt arbeid på grunnlag av analyser, etterretning, tips og rik tilgang til informasjon om virksomheter.

Vi legger opp til flere typer kontroller – før og etter utbetaling. Prosessen kan beskrives slik punkt for punkt:

Kontrollmekanismer før utbetaling:

  • Søkeren må selv rapportere inn tall for omsetning og faste kostnader. Opplysningene vil automatisk bli kontrollert mot informasjon som Skatteetaten allerede har. På samme måte vil det automatisk bli kontrollert at foretaket oppfyller andre kriterier i ordningen.
  • Dersom den automatiske kontrollen avdekker noen røde flagg, vil søknaden bli sendt til manuell behandling hvor det blant annet kan bli innhentet tilleggsinformasjon.

Kontrollmekanismen etter utbetaling:

  • Skatteetaten vil i ettertid kunne kontrollere om opplysningene gitt i søknaden faktisk stemmer. Søkeren vil være ansvarlig for at opplysningene som rapporteres inn er korrekte – og det straffeansvaret om følger av å gi uriktige opplysninger.
  • Bedriften må dokumentere tallene i ettertid gjennom attest fra revisor eller autorisert regnskapsfører.
  • Det vil bli gjennomført kontroller med krav om tilbakebetaling og sanksjoner dersom det blir avdekket svindel.

Skatteetaten kan ilegge sanksjoner på samme måte som ved tilleggsskatt. Virksomheten vil da måtte tilbakebetale pengene som er uberettiget mottatt, i tillegg til et straffebeløp på 30 eller 60 prosent.

Straffeloven gjelder også her, som for andre forhold, hvis den som har fått penger har oppgitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, enten forsettlig eller grovt uaktsomt. Straffereglene er de samme som i skattesystemet. 

Det er avslutningsvis viktig å understreke at våre tjenester er basert på tillit – og tilliten er, som Cecilie Langum Becker skriver, høy i Norge. De aller fleste overholder lover og regler, men vi vil her, som ellers, være på vakt mot misbruk. Rask og automatisert saksbehandling skal i så liten grad som mulig gå på bekostning av etterlevelse av regelverket. Å etablere gode kontrollrutiner for kompensasjonsordningen vil derfor ha høy prioritet i Skatteetatens arbeid med å forvalte ordningen.