Pressemelding

Negativ petroleumsskatt på netto 21,4 milliarder for 2020

  • Publisert:

Midlertidige skatteregler og lavere olje- og gasspriser førte til at petroleumsskatten falt med 133 milliarder kroner i fjor.

11 oljeselskaper har betalt petroleumsskatt på til sammen 18,8 milliarder kroner for 2020. 37 selskaper har fått utbetalt negativ skatt (skatteverdien av underskudd/ubenyttet friinntekt og/eller letekostnader) med til sammen 40,2 milliarder kroner, mens to selskaper har null i beregnet skatt.   

Fastsatt skatt for skattepliktige petroleumsselskaper endte dermed på totalt netto minus 21,4 milliarder kroner for inntektsåret 2020. Det viser tall fra skattelisten for selskaper på norsk kontinentalsokkel, som offentliggjøres av Skatteetaten 2. desember.

For 2019 var til sammenligning netto petroleumsskatt 111,4 milliarder kroner. Innbetalt skatt beløp seg til 116 milliarder kroner, mens lete-/opphørsrefusjon var på 4,6 milliarder kroner. Dette innebærer en reduksjon i netto petroleumsskatt på 132,8 milliarder kroner fra 2019 til 2020.

Et unntaksår

– 2020 ble et unntaksår også for oljeselskapene. Lave olje- og gasspriser som følge av koronasituasjonen har bidratt til nedgangen. Hovedårsaken til reduksjonen er likevel innføring av midlertidige endringer for petroleumsskatt som har gitt selskapene mulighet til å fremskynde fradrag for investeringer. De endelige tallene for inntekt og skatt i skattelisten er likevel en oppjustering fra utskrevet terminskatt for 2020. Årsaken til økningen er høyere faktiske olje- og gasspriser enn det selskapene forventet medio 2020, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Fastsatt positiv petroleumsskatt og oljepris

Oljeselskaper betaler ordinær selskapsskatt på 22 prosent. I tillegg kommer en særskatt på 56 prosent på inntekt fra sokkelvirksomheten. Marginalskattesatsen på inntektene er dermed 78 prosent.

De midlertidige endringene har en betydelig effekt på fastsatt petroleumsskatt for 2020. Bortfall i skatteinntektene vil imidlertid i all hovedsak reverseres i form av høyere skatt i senere inntektsår. Se faktaboks for mer informasjon om de midlertidige reglene.

For 2021 anslås positiv terminskatt til totalt 161,4 milliarder kroner, mens utskrevet negativ terminskatt utgjør 14,4 milliarder kroner. Hovedårsaken til den forventede økningen er høyere olje- og gassprisanslag i forhold til året før. Anslag for 2021 viser at petroleumsskatten vil være av stor betydning for norsk økonomi i årene fremover.

Nedgang i leteaktivitet og leterefusjon

Staten utbetaler skatteverdien av letekostnader for selskaper som er i underskuddsposisjon. Etter at refusjonsordningen ble innført i 2005, økte antallet aktører på norsk sokkel betraktelig, men det har vært en nedgang de siste årene.

For 2020 utgjør refusjonsbeløpet 2 milliarder kroner fordelt på ti selskaper. Dette innebærer en reduksjon på 1,9 milliarder kroner fra 2019 da 18 selskaper mottok leterefusjon. Nedgangen kan delvis forklares med at flere selskaper har valgt å få utbetalt skatteverdien av underskudd i stedet for skatteverdien av letekostnader i 2020 som følge av de midlertidige reglene.

Utbetaling av skatteverdien av letekostnader

I perioden 2017-2019 har refusjonsutbetalingene ligget på omtrent samme nivå, etterfulgt av en halvering fra 2019 til 2020. Leteaktiviteten økte spesielt fra 2017 til 2018, men falt betydelig fra 2019 til 2020.

Begrenset opphørsrefusjon

Dersom et selskap med virksomhet på norsk sokkel velger å avslutte petroleumsvirksomheten, kan selskapet kreve å få utbetalt skatteverdien av samlet udekket underskudd og ubenyttet friinntekt knyttet til denne virksomheten. For inntektsåret 2020 har fire selskaper krevd slik utbetaling på til sammen 70,5 millioner kroner.

Fakta om

Petroleumsskatt

  • Det er en rekke særregler for petroleumsbeskatning som er regulert i en egen lov (petroleumsskatteloven)
  • Kontinentalsokkelen er et eget skattedistrikt i forhold til skattelovgivningens alminnelige regler.
  • Petroleumsskattemyndighetene består av Oljeskattekontoret og Klagenemnda for petroleumsskatt.

Leterefusjonsordningen

  • Formålet med leterefusjonsordningen er å likestille nye selskaper i letefasen med etablerte selskaper som går med overskudd.
  • Selskaper som går med overskudd kan utnytte skattefradraget for letekostnadene samme år som disse påløper.
  • Selskaper som mottar leterefusjon får utbetalt skatteverdien av letekostnader ved skatteoppgjøret, i stedet for å vente på skattefradrag mot fremtidige inntekter.
  • Leterefusjonsordningen reduserer inngangsbarrierene for mindre petroleumsselskaper som ønsker å drive letevirksomhet på norsk sokkel, fordi likviditetsbehovet blir mindre.

Opphørsrefusjonsordningen

  • Formålet med ordningen med refusjon av skatteverdi ved opphør av særskattepliktig virksomhet er å legge skattevilkårene til rette for nye aktører. Utbetalingsordningen innebærer at nye aktører vil ha full sikkerhet for å få skattemessig fradrag for sine utgifter.
  • Dersom et selskap med virksomhet på norsk sokkel velger å avslutte petroleumsvirksomheten, kan selskapet kreve å få utbetalt skatteverdien av udekket (ikke benyttet) underskudd og ubenyttet friinntekt knyttet til denne virksomheten.
  • Friinntekt er et ekstra avskrivningsfradrag i inntekten det beregnes særskatt av.
  • Friinntekten for investeringer i 2020 utgjorde 24 prosent og kan i sin helhet fradragsføres i investeringsåret, mens den tidligere ble fordelt over fire år.

Terminskatt

  • Petroleumsselskaper skal betale terminskatt (forhåndsskatt) av inntekt fra utvinning og rørledningstransport på norsk sokkel.
  • Beregningene baseres i hovedsak på realiserte priser i første halvår, mens det for andre halvår benyttes estimater.
  • Terminskatten avregnes mot faktisk beregnet skatt som fastsettes ved skatteoppgjøret.
  • Terminskatten blir fastsatt av Oljeskattekontoret på basis av det enkelte selskapets opplysninger om forventet inntekt det aktuelle året.
  • For inntektsårene 2020 og 2021 kan selskaper i underskuddsposisjon få utbetalt negativ terminskatt, se punktet under.

Midlertidige regler i petroleumsskatteloven

Koronasituasjonen ga kraftige utslag i oljeprisen (i 2020) noe som medførte midlertidige likviditets- og finansieringsutfordringer og økt usikkerhet om den fremtidige utviklingen.

I juni 2020 vedtok Stortinget midlertidige regler i petroleumsskatteloven knyttet til avskrivninger, friinntekt og underskudd. For inntektsårene 2020 og 2021 får petroleumsselskapene fradrag for kostnader som de ellers/tidligere ville kunne få fradrag for i senere inntektsår. Hensikten med de midlertidige reglene har vært å bedre selskapenes likviditet ved å fremskynde fradrag gjennom utsettelse av betaling av skatt. De midlertidige endringene medfører lavere skatteinntekter i 2020 og 2021, men høyere forventede skatteinntekter i årene etter 2021.

Det ble også vedtatt at skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt for inntektsårene 2020 og 2021 kan kreves utbetalt gjennom negativ terminskatt.

Forslag om omlegging av petroleums-skattesystemet

Fra inntektsåret 2022 vil de midlertidige reglene, som ble innført i 2020, gradvis fases ut, og selskapene vil igjen forholde seg til de ordinære reglene. Finansdepartementet har i høringsnotat 3. september 2021 foreslått at særskatten legges om til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av nye investeringer. Endringene foreslås å tre i kraft fra inntektsåret 2022.