- Funnene vi avdekket er nedslående og alvorlige. Utnytting av arbeidstakere og andre former for arbeidslivskriminalitet gir de useriøse et konkurransefortrinn i forhold til seriøse aktører, sier Jens Erik Romslo, seksjonssjef i Arbeidstilsynet.

Rapporten fra verftsindustrien er utarbeidet av politiet i Møre og Romsdal, Arbeidstilsynet og Skatteetaten. Møre og Romsdal har en stor og betydelig verftsindustri. Prosjektet har kontrollert til sammen 8 av mer enn 20 verft i perioden 2020 - 2021.

Prosjektet har gjennomgående hatt fokus på forebygging. Dialog med verftene om det som ble avdekket har vært sentralt underveis. Et viktig mål har vært å bistå verftene i å forbedre egen internkontroll og på denne måten sette verftene selv i stand til å forebygge kriminalitet i fremtiden.

- Vårt inntrykk er at verftene tar utfordringene og funnene som er avdekket på alvor. Det er positivt at aktørene selv ønsker å rydde opp, sier Romslo.

Det ble også avdekket funn som a-krimsamarbeidet har fulgt opp og gitt reaksjoner på.

Om funnene
Arbeidstilsynet avdekket grove brudd på lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere hos verftene sine underleverandører.

- Vi fant blant annet svært mangelfull arbeidstidsregistrering noe som gjør det vanskelig for oss å kontrollere lønn og arbeidstid, sier Romslo. Han opplyser at de har vedtatt totalt 167 pålegg til verftenes underleverandører, knyttet til helt grunnleggende lønns- og arbeidsvilkår. Videre er det så langt vedtatt 4 overtredelsesgebyr (OTG) i størrelsesorden 42.000 til 1,2 million. Det er også varslet flere OTG.

Skatteetaten fant brudd på rapporteringsplikten som alle selskap har når de gir oppdrag til utenlandske virksomheter. Det ble også funnet brudd på plikten underleverandører fra utlandet har til å registrere og rapportere ansatte.

- Dette medfører risiko for at pliktig skatt og avgift ikke blir betalt, dermed risikerer vi at samfunnet går glipp av mulige skatteinntekter, sier seksjonsleder Kristi Totland Skaar i Skatteetaten.

Flere av de kontrollerte arbeidstakerne hadde heller ikke gjennomført pliktig ID-kontroll. I tillegg avdekket Skatteetaten også flere virksomheter i arbeid som manglet organisasjonsnummer. Det er for tidlig for Skatteetaten å si noe om eventuelle kontrolltiltak og hvilken reaksjon virksomhetene kan vente seg.

Politiet deltok i verftsprosjektet i et forebyggende spor og ikke for å straffe folk eller industrien.

- Hensikten for politiet har vært å avdekke sårbarheter og få bransjen til å rydde opp, sier politiinspektør Camilla Giske i Møre og Romsdal politidistrikt. Det er alvorlige funn, men vi har primært ønsket å hjelpe verftene for å få til endring.

Hun forteller at det så langt ikke er åpnet etterforskning på bakgrunn av det som er avdekket, men utelukker ikke at det kan komme.

Erfaringsoverføring til andre næringer
Innsatsen rettet mot verftene hadde bakgrunn i flere tips som ble mottatt i 2018 og 2019 og var basert på erfaringer fra tidligere kontroller. Lønns- og arbeidsvilkår gikk igjen som tema i tipsene. Verftsindustrien preges også av mange underleverandører, høy grad av 3. landsborgere, høyintensivt arbeid og andre kjennetegn på bransjer som er særlig utsatte med tanke på arbeidslivskriminalitet. Prosjektet ble iverksatt med mål om å bygge mer kunnskap om risikoen for a-krim i verftsindustrien.

Verftene har underveis fått oppdateringer om funn og forslag til tiltak. Rådene har i all hovedsak blitt fulgt og verftene har gitt verdifulle forslag i retur, til forbedringer som vil komme hele industrien til gode. Fremover tilføres det ytterligere kunnskap om sårbarhetsfaktorer til verftene. Det skjer blant annet gjennom pågående dialogmøter.

Funnene i rapporten er ikke unike for verftsindustrien. Etatene formidler at de finnes også i andre bransjer, særlig der det snakk om lave krav til formalkompetanse. Anbefalingen er at næringslivet generelt setter seg godt inn i funnene som vertsprosjektet har avdekket.

For media:
For spørsmål om verftsrapporten kan etatene kontaktes på sine pressetelefoner.
Arbeidstilsynet pressetelefon: 400 31 788
Politiet i Møre og Romsdal pressetelefon: 990 94 670
Skatteetatens pressetelefon: 945 01 000

A-krim samarbeidet:
Det tverretatlige a-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal består i utgangspunktet av seks etater; Politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten, NAV og Statens vegvesen.

Bak verftsrapport fra mai 2022 står Arbeidstilsynet, Politiet og Skatteetaten. Verftsprosjektet startet i 2019 og fullføres nå våren 2022. A-krimsamarbeidet ble opprettet i 2017 og hittil har samarbeidet ført til at flere straffbare forhold og brudd på arbeidsmiljøloven er blitt avslørt.

Om a-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal - tverretatlig samarbeid for å bekjempe kriminalitet i arbeidslivet:
• A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal består av Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Møre og Romsdal politidistrikt, NAV, Tolletaten og Statens Vegvesen. Samarbeidet har eksistert siden 2017.
• Det tverretatlige samarbeidets mål er å forebygge og avdekke arbeidslivskriminalitet. Dette gjelder blant annet brudd på arbeidsmiljøloven, svart økonomi, trygdesvindel, ulovlig arbeidskraft og utnyttelse av sårbare arbeidstakere. Arbeidskriminalitet minimaliserer produksjonskostnader, undergraver norske samfunnsstrukturer og virker konkurransevridende.
• A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal er ett av tre a-krimsamarbeid på landsbasis. Det er i tillegg etablert sju a-krimsentre i Norge og disse holder til i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Bodø og Tønsberg.
• Verftsrapporten som publiseres 3. mai er a-krimsamarbeidets første offentlige rapport. Bak rapporten står Arbeidstilsynet, Politiet og Skatteetaten.

Påseplikt:
Hovedleverandør skal påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.
Bestiller har en tilsvarende påseplikt overfor sine leverandører i tilfeller der det ikke benyttes underleverandører. Denne bestemmelsen gjelder bare der bestiller driver næringsvirksomhet.

Se også hos Arbeidstilsynet om påseplikt § 6 (lenke)

Registreringsplikt:
Alle oppdrag gitt til utenlandsk oppdragstaker på land eller kontinentalsokkelen skal rapporteres i Oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret (OAR).
Det er oppdragsgivers plikt å rapportere oppdraget. Den utenlandske oppdragstakeren har plikt til å rapportere arbeidstakerne som jobber på oppdraget.

Se også hos Skatteetaten om registreringsplikt (lenke)

Tips og næringslivskontakt i politiet:
Kriminalitet i arbeidslivet er handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter. Arbeidstakere blir utnyttet og kriminaliteten skader samfunnet vårt. Handlingene gir lovbryterne fortrinn i konkurransen med andre virksomheter. Arbeidslivskriminaliteten blir mer målrettet og organisert og metodene varierer, derfor ønsker politiet å dele kunnskap med næringene.

Ved mistanke om at arbeidslivskriminalitet pågår eller du har et ønske om å få diskutert problemstillinger innenfor dette utfordrende område kan du kontakte politiet.

Alle politidistrikt har næringslivskontakter som kjenner problemstillingene.

Se også politiet:
Politiets temaside om arbeidslivskriminalitet (lenke)
Finn din lokale næringslivskontakt (lenke)
Tips politiet (okokrim.no)