Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør i Norsk Eiendom, skriver i Dagens Næringsliv at «stortingsvedtak åpner for ordningen digital aksjebok, og Brønnøysundregistrene har mye på plass, men Skatteetaten mangler lovhjemler».

I en kronikk i VG skriver direktør i Brønnøysundregistrene, Lars Peder Brekk, at «åpenhet er en forutsetning for å sikre interessene både for selskapenes eksisterende aksjonærer, offentligheten og markedsaktørene».

Som skattedirektør har jeg det siste året belyst at vårt land ikke har tilstrekkelige, oppdaterte offentlige registre med oversikt over ulike typer eierskap. Vi trenger mer innsikt i eierskap, ikke bare mer kunnskap om eierskap i bedrifter, men også mer om hvem som er reelle eiere av eiendommer og andre store verdier.

For Skatteetaten er det grunnleggende viktig å vite hvem som eier hva. Å vite hvem som eier hvilke verdier påvirker nesten alt vi gjør: Fra det å fastsette riktig skatt og avgift, til vår evne til å kreve inn skatter og avgifter og til å oppdage og bekjempe skattekriminalitet. Hvem som eier hva påvirker skattegrunnlaget vårt, rettferdigheten i samfunnet vårt og tilliten til myndighetene.

Vi er derfor glade for at vi sammen med Kartverket og Brønnøysundregistrene har fått i oppdrag fra våre departementer å kartlegge offentlige myndigheters mulige bruk av eieropplysninger. Det vil gjelde direkte og indirekte eierskap til aksjer og fast eiendom og kontroll over slikt eierskap.

I oppdraget ligger det også at vi skal identifisere utfordringer i myndighetenes tilgang til eierforhold og peke på de felles utfordringene offentlige myndigheter møter på i denne sammenheng.

Kunnskap om eierskap er nødvendig for å sikre et skattesystem med likebehandling og at alle bidrar. Det har imidlertid blitt stadig mer utfordrende å kartlegge eierskap, blant annet fordi økonomien blir mer globalisert med større andel grensekryssende eierskap. Det er mange aktører og mange hensyn å ta. Oversikten over hvem som eier ulike verdier i Norge, er i dag spredt på ulike registre, opprettet for ulike formål, og som ulike etater har ansvaret for.

Vi trenger en helhetlig tilnærming og samarbeid på tvers av sektorer for å løse utfordringen. I arbeidet med å få bedre oversikt over eierskap er det samtidig viktig å vurdere hvilke former for eierskap et eierskapsregister kan eller skal vise, og ikke.

Det finnes andre finansielle instrumenter enn aksjer med eieregenskaper som ikke fremgår av et selskaps aksjonærbok eller Aksjonærregisteret. Vi i Skatteetaten er klare for å ta fatt på problemstillingene sammen med våre samarbeidspartnere.

Vårt aksjonærregister beregner i dag skattepliktig utbytte, gevinst, tap og formue for aksjonærer og viser eierskap i Norge kun én gang i året – nyttårsaften hvert år. Det gjør at det ikke er mulig å ha oversikt til enhver tid.

Mange eiendommer eies av aksjeselskap. Vi har opplysningene om eierskapet til aksjene i aksjonærregisteret når dette i ettertid er innrapportert, men hvis en løpende og gjennom året trenger disse opplysningene, må en gå til selskapets aksjeeierbøker for å få vite hvem som står bak eierskapet til en eiendom.

Oversikt og åpenhet er viktig for samfunnet, men det er også langt mer alvorlige problemstillinger knyttet til hele eierskapsområdet. Jeg har tidligere fått spørsmål om hva jeg som skattedirektør behøver mest i kampen mot økonomisk kriminalitet. Da svarte jeg, uten å nøle, følgende:

«Av nye verktøy jeg ønsker meg i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, er en nasjonal oversikt over reelle eiere øverst på listen».

Når eierskap kan tilsløres, kan Norge også bli et lukrativt smutthull for alle som har til hensikt å skjule pengene sine fra beskatning, økonomisk kriminalitet, hvitvaske penger eller slippe unna internasjonale sanksjoner. Dagens Næringslivs utallige artikler om skjult eierskap har dokumentert hvilke utfordringer vi står overfor, også internasjonalt.

Skatteetatens oppdrag er å sikre finansieringen av velferdssamfunnet. Likebehandling og tillit står sentralt. Manglende informasjon om eierskap er en utfordring som berører oss alle. Vi må samarbeide på tvers av sektorer, investere i moderne teknologi og revurdere vårt lovverk for å løse dette problemet. Dette er en av mine viktigste prioriteringer i tiden fremover.

(Innlegget ble først publisert hos Dagens Næringsliv)