Kronikk

Vi trenger mer kunnskap om a-krim

  • Publisert:

Einar Haakaas viser i et innlegg i Aftenposten 27. mai til en intern rapport fra Skatteetaten om vår kontrollvirksomhet innen området arbeidslivskriminalitet. Rapporten viser ikke at vi manipulerer tallene, slik Haakaas hevder, men at vi må definere mer presist hva vi mener med ulike begreper innen a-krim for å få til en mer målrettet innsats.

Av skattedirektør Hans Christian Holte.

Skatteetaten vil forstå a-krim, hvordan kriminaliteten utvikler seg og hvordan vår innsats påvirker denne utviklingen. A-krim er et sammensatt problem. Det kan dreie seg om flere typer skatte- og avgiftsunndragelser, trygdesvindel, brudd på bokføringslovgivningen. Det dreier seg om kriminelle som registrerer fiktive underleverandører i MVA-registret for å kreve uriktig fradrag for MVA, om kriminelles bruk av falske identiteter og overtakelse av ekte identiteter. I tillegg er a-krim tvangsarbeid, brudd på arbeidsmiljøloven, brudd på allmenngjort lønn, hvitvasking osv.

Kriminelle ønsker å holde sin virksomhet skjult for offentlige myndigheter og det sier seg selv at det er knyttet stor grad av usikkerhet til vurderinger av omfang og utvikling av a-krim, og det kan være vanskelig å gjøre en klar og tydelig avgrensing av hva som faller innenfor og utenfor begrepene vi bruker.

Når Skatteetaten offentliggjør vurderinger, så er et viktig poeng at vi ønsker diskusjon og debatt om både årsaker til omfang, utvikling og kvaliteten i våre vurderinger. Vi ønsker å forstå mer av problemet a-krim. Vi ønsker å lære mer om omfang og utvikling og hvordan vi kan gjøre gode vurderinger og også bruke de rette virkemidler for å forebygge og bekjempe problemet. Når vi gjennomfører interne evalueringer av kontrollvirksomheten vår innenfor a-krim så er det også for å lære.

Vi gjør mye bra kontrollarbeid, men vi må hele tiden forsøke å bli bedre. Rapporten Haakaas viser til, peker på at kontrollvirksomheten vår innenfor a-krim kanskje spenner for vidt og at vi kan bli bedre ved å spisse innsatsen. Vi må også jobbe med å få en felles forståelse av hva a-krim er for Skatteetaten og hvordan vi skal innrette vår virksomhet. Dette tar jeg med meg i styringsdialogen med mine ledere.

Finansdepartementet er opptatt av at Skatteetaten bidrar til å redusere a-krim og ikke antall kontroller innenfor a-krim. Nøkkelen til å redusere a-krim ligger nettopp i det å lære av det vi gjør og å forstå stadig mer av a-krim som problem. Skatteetaten jukser ikke med tall. A-krimfeltet er komplisert og vi i Skatteetaten bruker hver dag store ressurser for å bidra best mulig til at samfunnet opplever mindre a-krim. Og tallene i den aktuelle rapporten er ikke rapportert noe sted fordi det er en intern rapport for erfaring og læring.

Haakaas og jeg er nok enige om mye. Vi ønsker begge å få bukt med det store samfunnsproblemet som arbeidslivskriminalitet er. Det svekker velferdsstaten når enkelte unndrar seg å være med på finanseringen av den. I tillegg er det vanskelig for seriøse tilbydere å konkurrere om oppdrag, når useriøse underbyr fordi de har lavere kostnader.

At det er krevende å fremskaffe presise tall om arbeidslivskriminalitet vil Haakaas være godt kjent med fra sitt arbeid på feltet. Det illustreres av de sprikende beregningene av størrelsen på arbeidslivskriminaliteten. Anslagene på unndratt skatt varierer fra 12 milliarder til 60 milliarder kroner årlig, alt etter om det regnes med median- eller gjennomsnittlige anslag. Samfunnsøkonomisk analyse, Skatteetatens egne analytikere, forskningsmiljøer i Norge og Tyskland, Visa Europe, alle har prøvd å komme med størrelsesberegninger. Men det ligger i sakens natur at det ikke er enkelt å finne ut hvor mye penger som unndras beskatning. Kriminelle aktiviteter skjer i det skjulte og er i stor grad kontantbasert, dermed er de ikke lette å måle.

Du bidrar godt til å synliggjøre problemene vi har med arbeidslivskriminalitet i Norge, Haakaas. Det er bra. En utfordring til deg: Hva er det viktigste tiltaket du mener vi fra myndighetssiden bør sette i verk, for å redusere denne alvorlige trusselen mot velferdsstaten i Norge?

Den omtalte rapporten finnes her.

footer/desktop/standard