Kunngjøring

Beskatning av EKOM-tjenester (telefon mv.)

  • Publisert:

Fra 1. januar 2014 ble reglene om beskatning av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (telefon, bredbånd mv.) endret. De nye reglene har samme virkeområde som tidligere. Skattereglene gjelder fastsettelse av skattepliktig beløp for arbeidstaker ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers EKOM-tjeneste utenfor ordinær arbeidssituasjon. Nedenfor gis en redegjørelse for hvordan den skattepliktige fordelen skal fastsettes.

Nye regler fra og med inntektsåret 2014

  • Arbeidstakere som får dekket EKOM-tjenester har en skattepliktig fordel på maksimalt kr 4 392.
  • Det maksimale skattepliktige beløpet er det samme uavhengig av antall EKOM-tjenester som arbeidsgiver dekker.
  • Det skattefrie bunnbeløpet på kr 1 000 er fjernet.
  • Den skattepliktige fordelen skal ikke reduseres med arbeidstakers eventuelle egenbetaling.
  • Mobil datakommunikasjon over GSM- og UMTS-nettet er nå en fullverdig tjeneste som ikke lenger er unntatt fra beskatning.
  • For arbeidstakere som får fordel beregnet etter EKOM-reglene, er det innført et skattefritt beløp på kr 1 000 (per år) for fellesfakturerte varer og tjenester, samt tilleggstjenester.

Generelt om fastsetting av fordelen etter sjablongregelen

Arbeidstakere som får dekket én eller flere EK-tjenester, og som oppfyller vilkårene for sjablongbeskatning, skal ha et maksimalt årlig inntektstillegg på kr 4 392. Sjablongbeløpet er det samme uavhengig av antall tjenester som dekkes. Beregningen av den skattepliktige fordelen er forskjellig avhengig av om arbeidsgiveren står som abonnent (naturalytelse) eller om den ansatte får dekket utgifter til eget abonnement (utgiftsgodtgjørelse).

Arbeidsgiveren står som abonnent (naturalytelse)

Dekker arbeidsgiver én eller flere EK-tjenester som naturalytelse, skal arbeidstakeren ha et fast inntektstillegg på 4 392 kroner per år. Dette gjelder uavhengig av arbeidsgivers faktiske kostnader, og uavhengig av om arbeidstakeren betaler noe selv for tjenesten(e).

Disponerer arbeidstakeren arbeidsgiverfinansiert(e) EK-tjeneste(e) deler av året, skal fordelsbeskatningen gjennomføres forholdsmessig for det antallet hele og påbegynte måneder arbeidstakeren har disponert tjenesten. Skattepliktig fordel utgjør nærmere bestemt kr 366 per hele eller påbegynte måned arbeidstakeren har disponert tjenesten.

Eksempel - naturalytelse

Arbeidsgiver dekker kostnadene ved bruk av mobiltelefon og bredbånd (i bolig) som naturalytelse (arbeidsgivers abonnementer) i perioden 1. januar til 15. mai 2014.

Beregning av skattepliktig fordel:

januar  kr 366
februar  kr 366
mars  kr 366
april  kr 366
mai       kr 366
Skattepliktig fordel kr 1 830   

Den ansatte får dekket sine utgifter til eget abonnement (utgiftsgodtgjørelse)

For ansatte som får dekket utgifter til én eller flere EK-tjeneste som utgiftsgodtgjørelse vil skattepliktig fordel utgjøre det faktisk dekkede beløp begrenset oppad til kr 4 392 per år. For utgiftsgodtgjørelse gjelder det altså en særregel om at skattepliktig fordel skal begrenses til beløpet som er dekket av arbeidsgiver, dersom dekningen er lavere enn sjablongbeløpet. Når taket på kr 4 392 er nådd, vil all dekning av EK-tjenester resten av inntektsåret være unntatt fra skatteplikt.

Fordelen kommer til beskatning det året arbeidsgiver faktisk dekker/utbetaler godtgjørelsen, uavhengig av hvilket år fakturaen gjelder. Dekningen anses som en utgiftsgodtgjørelse (refusjon) dersom det er arbeidstakers abonnement. Det er uten betydning om regningen sendes arbeidsgiver direkte.

Eksempel - utgiftsgodtgjørelse

Arbeidsgiver refunderer arbeidstakers mobiltelefonregninger med kr 1 802 i april, kr 1 953 i juni og kr 2 106 i oktober 2014.

Beregning av skattepliktig fordel:

April     kr 1 802
Juni   kr 1 953
Oktober (kr 2 106, maks. kr 4 392 per år)   kr 637
Skattepliktig fordel  kr 4 392

 

Kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse

Det kan forekomme tilfeller der arbeidstakeren får dekket elektronisk kommunikasjon ved en kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse, f.eks. ved at arbeidsgiver dekker telefonabonnement som naturalytelse, men refunderer arbeidstakers utgifter til eget bredbåndsabonnement. I slike tilfeller skal skattepliktig fordel etter sjablongregelen fortsatt være begrenset oppad til kr 4 392 per år. Skattepliktig fordel vil i disse tilfellene utgjøre kr 366 per måned for naturalytelsen, i tillegg til beløp som arbeidsgiveren har dekket som utgiftsgodtgjørelse. Når taket på kr 4 392 er nådd, vil all dekning av EK-tjenester resten av inntektsåret være unntatt fra skatteplikt.

Eksempel - kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse

Arbeidsgiver dekker kostnadene ved bruk av mobiltelefon som naturalytelse (arbeidsgivers abonnement) i hele 2014. Arbeidsgiver refunderer arbeidstakers regning for bredbånd med kr 1 347 i april, kr 1 347 i juli og kr 1 347 i oktober.

Beregning av skattepliktig fordel:

Januar  kr 366
Februar   kr 366
Mars  kr 366
April (kr 366 + kr 1 347)    kr 1 713
Mai      kr 366
Juni   kr 366
Juli (kr 366 + kr 1 347, maks. kr 4 392 per år) kr 849
Skattepliktig fordel   kr 4 392

Fribeløp for fellesfakturerte varer og tjenester, samt tilleggstjenester

Det gjelder et skattefritt beløp på kr 1 000 for arbeidsgivers dekning av varer og tjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten (fellesfakturerte varer og tjenester). Dette gjelder for eksempel teletorgtjenester, overpriset SMS/MMS, databasetjenester, programvare, nedlasting/strømming av tv-sendinger, musikk, filmer, spill osv. Det kan også være betaling for varer, eksempelvis mat og drikke fra automater. Flere tjenester som fellesfaktureres, kan også være inkludert i abonnementsprisen (tilleggstjenester). Det er for eksempel i dag abonnementer som inkluderer fri bruk av musikk- eller filmtjenester.

Bestemmelsen medfører at arbeidstaker som skattlegges etter sjablongreglene kan få dekket fellesfakturerte varer og tjenester, herunder tilleggstjenester, med inntil en samlet verdi på 1000 kroner uten at dette anses som en skattepliktig fordel, se FSFIN § 5-12-21 annet ledd.

Skattefritaket fungerer slik at det skattefrie bunnbeløpet fylles opp først. Arbeidsgiver kan la all dekning av slike varer tjenester inngå i det skattefrie beløpet uten å ta stilling til hva som er tjenstlig og privat bruk.

Dersom arbeidsgiver dekker kostnader til slike varer og tjenester med mer enn beløpsgrensen, må arbeidsgiver vurdere det overskytende og fastslå hva som er henholdsvis tjenstlig og privat bruk. Den delen av overskytende beløpet som gjelder privat bruk, skal skattlegges som lønn etter alminnelige regler.

Kostnadene ved dekning av fellesfakturerte varer og tjenester skal på den annen side holdes utenfor totalbeløpet som danner grunnlag for beregning av det sjablongmessige inntektspåslaget etter FSFIN § 5-12-21 første ledd.

Normalt kan fellesfakturerte varer og tjenester beløpsmessig skilles ut fra kostnadene til selve tilgangen ved hjelp av spesifisert regning. Dersom verdien av fellesfakturerte varer og tjenester ikke kan skilles fra verdien av EK-tjenesten, må verdien av tilleggstjenesten fastsettes skjønnsmessig.

Andre steder der regelverket om beskatning av EKOM-tjenester er omtalt:

-          Skatte-ABC under emnet "Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)"

-          Lønns-ABC 2014 punkt 9.12

-          Lønns-ABC for a-meldingen (2015), lenke: https://www.oslo.kommune.no/skatt-og-naring/skatt-og-avgift/arbeidsgivere/lonns-abc/

-          Altinn.no – informasjon om a-ordningen (herunder veiledning til a-meldingen), lenke: https://www.altinn.no/a-ordningen/

-          Vedrørende bakgrunn for regelverksendringene vises det til Prop. 1 LS (2013-2014) punkt 3.8, lenke: http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2014/Dokumenter1/Budsjettdokumenter/Skatte--avgifts/Prop-1-LS/Del-2-Narmere-om-de-enkelte-forslagene/3-Direkte-skatt-for-lonnstakere-og-pensjonister/

footer/desktop/standard