Det samme gjelder fritaket for omsetning av tjenester i form av bygging, vedlikehold mv. av baneanlegg som utelukkende benyttes i skinnegående kollektiv persontransport.

Fritakene gjaldt kun i siste omsetningsledd. Fritakene omfattet ikke varer som ble levert i forbindelse med arbeidet. Omsetning av varer i tilknytning til vei- og banearbeid skulle derfor alltid avgiftsberegnes. Når fritakene for tjenestedelen nå er opphevet, skal hele vederlaget som faktureres fra entreprenør til byggherre avgiftsberegnes.  

Opphevelsen av veifritaket vil medføre økte kostnader for Statens vegvesen ved bygging og drift av riksvei. De økte kostnadene vil bli kompensert gjennom økte bevilgninger over statsbudsjettet. 

Det blir ingen reell kostnadsøkning for bygging av fylkesveier og kommunal veier siden fylkeskommuner og kommuner får kompensert merverdiavgiften gjennom den generelle kompensasjonsordningen. 

I den utstrekning private eiendomsutviklere som ikke er merverdiavgiftspliktige bygger offentlig vei, kan opphevelsen av veifritaket innebære en reell kostnadsøkning. 

Opphevelsen av fritaket for baneanlegg vil i utgangspunktet ikke medføre økte kostnader, men kun en likviditetsulempe. Det motsatte kan være tilfelle dersom den som yter persontransporttjenestene ikke er den samme som eier baneanlegget. Kostnadsøkningen avhjelpes ved at ordningen med frivillig registrering utvides. Næringsdrivende og offentlig virksomhet som mot vederlag stiller baneanlegg til disposisjon for persontransportvirksomhet, kan frivillig registreres i Merverdiavgiftsregisteret. En slik registrering vil innebære at det skal beregnes utgående merverdiavgift av de tjenester som omfattes av registreringen og at det kan kreves fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader til bygging, vedlikehold mv. av baneanlegget.

Lovendringene er nærmer omtalt i Prop. 1 LS (2012-203), avsnitt 10.2.