Hovedregelen

1.1 Innledning

Det er altså nå i utgangspunktet virksomhetens lokalisering og ikke de ansattes bostedskommune som er avgjørende for hvilken sone som skal benyttes.
Bakgrunnen for endringen er at ESAs retningslinjer kun tillater at det gis støtte i form av reduserte avgiftssatser til virksomheter som drives innenfor det geografiske virkeområdet for hver enkelt sone.

Avgiftsvedtaket for 2007 § 1 bokstav i første ledd lyder slik:

”(1) En arbeidsgiver anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert.”

Det er altså satsen i sonen der arbeidsgiver driver sin virksomhet som skal legges til grunn for beregningen av arbeidsgiveravgift. Det gjøres imidlertid unntak fra hovedregelen, dersom det er registrert underenhet, jf. § 1 bokstav i annet ledd, eller dersom foretaket er omfattet av unntaket for ambulerende virksomhet, jf. § 1 bokstav i tredje ledd. Se nedenfor under punkt 2 og 4.

1.2 Enhetsregisterreglene

For å sikre lokaliseringsreglenes notoritet og praktiserbarhet, er soneplasseringen av arbeidsgivers virksomhet knyttet opp mot registreringsreglene, jf. avgiftsvedtaket § 1 bokstav i første og annet ledd.

Det vises først og fremst til lov om Enhetsregisteret av 3. juni 1994 nr. 15. Nærmere bestemmelser er gitt i forskrift av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret.

Det vises også til forarbeidene til enhetsregisterloven, herunder Ot.prp. nr. 11 (1993-94) om lov om Enhetsregisteret.  Videre vises det til Statistisk Sentralbyrås regler og rutiner for vedlikehold av bedrifts- og foretaksregisteret (heretter: SSBs retningslinjer).

1.3 Registrert forretningsadresse er avgjørende

Det er den registrerte forretningsadressen i Enhetsregisteret som i utgangspunktet er avgjørende for virksomhetens plassering. Enhetens adresse er én av de opplysningene som må oppgis for at virksomheten skal få tildelt et organisasjonsnummer, jf.  enhetsregisterlovens § 5 annet ledd bokstav b.

1.4 Tilfeller der Enhetsregisteret ikke skal legges til grunn

Opplysningene i Enhetsregisteret kan imidlertid ikke alltid legges til grunn. Det kan tenkes at Enhetsregisteret av ulike grunner gir feilaktige opplysninger om virksomhetens plassering. Grunnen til at registeret gir gale opplysninger kan for eksempel være at en virksomhet har flyttet, uten at endringsmelding er sendt (eller at sendt melding ikke er registrert), se punkt 3. I disse tilfellene skal arbeidsgiver likevel benytte satsen for den sonen der foretaket skulle vært registrert, dersom denne ville medført en høyere avgiftssats.

Eksempel:
Et foretak er registrert med forretningsadresse i sone V. Men i realiteten drives virksomheten utelukkende i sone IVa. I dette tilfellet skal foretaket benytte den satsen som gjelder for sone IVa, altså 7,9 pst.

I disse tilfellene skal arbeidsgiver likevel benytte satsen for den sonen der foretaket skulle vært registrert, dersom denne ville medført en høyere avgiftssats.

Eksempel:
Et foretak er registrert med forretningsadresse i sone V. Men i realiteten drives virksomheten utelukkende i sone IVa. I dette tilfellet skal foretaket benytte den satsen som gjelder for sone IVa, altså 7,9 pst.

1. Se også NOU-1988-15 ”Samspill om grunndata. Et forslag til samordning av virksomhets- og foretaksregistre i offentlig forvaltning.”