Meldingen omtaler endringer i regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56. Regnskapsplikt etter særskilt lov fremkommer direkte av nytt nr. 13 i regnskapsloven § 1-2 første ledd. Nytt tredje ledd i § 1-2 gir skattemyndighetene anledning til å pålegge de som antas å drive næringsvirksomhet regnskapsplikt etter lovens kap. 2. Loven har også fått en ny overgangsregel i § 9-3 sjette ledd, som har medført at bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet er gjort valgfri for året 1999.

1. Endring av regnskapslovens § 1-2 om regnskapsplikt

1.1 Regnskapsplikten etter regnskapsloven § 1-2

Den nye regnskapsloven (rl.) ble vedtatt ved lov av 17. juli 1998 nr. 56, og trådte i kraft 1. jan. 1999. Regnskapsloven § 1-2 bestemmer hvilke foretak som er regnskapspliktige. I den nye loven er regnskapsplikten delt i plikt til registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (kap. 2) og plikt til å utarbeide årsregnskap (kap. 3). Første ledd i § 1-2 opplister uttømmende de foretak som skal anses som regnskapspliktige etter loven som sådan. I annet ledd er regnskapsplikten betinget av oppgaveplikt etter ligningsloven (næringsoppgave) eller merverdiavgiftsloven (omsetningsoppgave). Denne regnskapsplikten gjelder bare i forhold til loven kap. 2. Annet ledd vil omfatte alle ansvarlige selskaper, foreninger og enkeltmannsforetak som ikke faller inn under størrelseskriteriene i første ledd, samt andre foretaksformer som ikke er tatt med i bestemmelsen.

1.2 Regnskapsplikt etter særskilt lov

I forbindelse med endringer av postselskapsloven av 22. november 1996 nr. 65 og jernbanetrafikkselskapsloven av 22. november 1996 nr. 66, ble det bestemt at regnskapsplikten for disse selskaper bør fremgå direkte av regnskapsloven § 1-2 første ledd. Nytt nr. 13 ble vedtatt og trådte i kraft 1. juli 2000, som i dag lyder:

"13. andre som etter særskilt bestemmelse i eller i medhold av lov har regnskapsplikt etter regnskapsloven."

Bestemmelsen er generelt formulert, og skal gjelde overfor alle som har regnskapsplikt etter særskilt lov. Dette gjelder bl. a. for stiftelser, børsen, studentsamskipnader, Statens investeringsfond for u-land, interkommunale selskaper og kommunale foretak.

1.3 Regnskapsplikt etter særskilt pålegg

Ved lov av 17. desember 1999 nr. 93 (i kraft 1. januar 2000) ble regnskapsloven § 1-2 tilføyd et nytt tredje ledd, som lyder:

"Ligningskontoret, fylkesskattekontoret eller sentralskattekontoret kan i enkelttilfelle pålegge den som antas å drive næringsvirksomhet regnskapsplikt etter kapittel 2 for den virksomhet som drives. Slikt pålegg kan begrenses til å gjelde enkelte bestemmelser i nevnte kapittel. Pålegg kan bare gis for to år av gangen."

Forarbeidene til bestemmelsen er Ot. prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 16 og Innst. O. nr. 12 (1999-2000) pkt.

Innføringen av tredje ledd må ses i sammenheng med annet ledd, som lyder:

"Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven, er regnskapspliktige etter kapittel 2 for den virksomhet drives."

For institusjoner eller organisasjoner som ikke har erverv til formål, inntrer skatteplikt og derved plikt til å levere næringsoppgave (jfr ligningsloven av 13. juni 1980 nr. 24 § 4-4 nr. 1) først når det enkelte skattesubjekt har omsetning som overstiger beløpsgrensene i den nye skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 2-32 og den gamle skatteloven av 18. august 1911 nr. 8 § 26 første ledd litra k. Økonomisk virksomhet er slike institusjoner mv. unntatt fra skatteplikt når omsetningen av denne virksomheten i inntektsåret ikke overstiger kr 7 000. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er den tilsvarende beløpsgrensen kr 140 000. Tilsvarende inntrer registreringsplikten i merverdiavgifts-manntallet og derved plikt til å levere omsetningsoppgave først når omsetning av varer og tjenester innenfor avgiftsområdet har oversteget kr 30 000,- over en periode på 12 måneder (jfr merverdiavgiftsloven av 19. juni 1969 nr. 66 § 28, jfr § 29). For veldedige og allmennyttige organisasjoner er beløpsgrensen kr 140 000,-. Ved omsetning under disse beløpsgrenser, vil regnskapsplikten etter rl. § 1-2 annet ledd ikke inntre.

Av hensyn til skatte- og avgiftskontroll har skatte- og avgiftsmyndighetene derfor fått en "sikkerhetsregel"i tredje ledd, slik at også selskaper, organisasjoner, institusjoner o.s.v., som antas å drive næringsvirksomhet som ligger over de nevnte beløpsgrenser, kan pålegges regnskapsplikt.

1.3.1 Hvem som kan gi påleggene

Bestemmelsen må anses uttømmende m.h.t. hvem som har kompetanse til å pålegge registreringsplikt etter kap. 2. Utenfor faller dermed toll- og avgiftsetaten.

At sentralskattekontoret ble uttrykkelig nevnt i bestemmelsen var særlig myntet på behovet til Sentralskattekontoret for utenlandssaker som kan ha skattytere med en begrenset økonomisk aktivitet. Men loven må tolkes dithen at også andre sentralskattekontorer har kompetanse til å pålegge registreringsplikt etter kap. 2.

1.3.2 Praktiseringen av tredje ledd

Et sentralt spørsmål er i hvilke tilfeller skatte- og avgiftsmyndigheter kan pålegge regnskapsplikt etter rl. § 1-2 tredje ledd.

Ifølge forarbeidene er det nok at de nevnte instanser er i tvil om omsetningen overstiger grensene for skatte- og avgiftsplikt for at pålegg om regnskapsplikt etter kapittel 2 kan gis. Det er viktig at den adgangen som rl. § 1-2 tredje ledd gir skatte- og avgiftsmyndighetene til å komme med pålegg overfor en forening o.a. ikke håndteres vilkårlig. Her vil formålet bak bestemmelsen stå sentralt i den vurdering som skal tas fra myndighetenes side når vedtak om pålegg om å registrere opplysninger skal fattes.

Det følger uttrykkelig av rl. § 1-2 tredje ledd, annet punktum at et slikt pålegg kan begrenses til å gjelde bare enkelte bestemmelser i kap. 2.

Bestemmelsen i rl. § 2-3 fjerde ledd om bruk av kassaapparat er knyttet opp mot den som er registreringspliktig etter merverdiavgiftsloven § 28 første ledd. Denne bestemmelsen kommer derfor ikke til anvendelse overfor regnskapspliktige etter rl. § 1-2 tredje ledd. Disse kan evt. pålegges å dokumentere kontantsalget ved gjenpart av daterte forhåndsnummererte salgsbilag, jfr rl. § 2-3 fjerde ledd annet punktum.

Det følger videre av loven at et pålegg bare kan gis for 2 år om gangen. I forarbeidene er det åpnet adgang for at skatte- og avgiftsmyndighetene, dersom de finner at de registrerte opplysningene ikke er tilstrekkelig til å avgjøre spørsmålet om foretaket eller organisasjonen har skatte- eller avgiftspliktig omsetning, kan pålegge registreringsplikt for en ny 2-års periode. Både førstegangs-pålegg og senere pålegg om registreringsplikt kan påklages etter forvaltningslovens alminnelige regler, jfr kap. VI om klage og omgjøring.

Lovgiver har bestemt at likningskontoret, fylkesskattekontoret eller sentralskattekontoret skal ha kompetanse til å pålegge regnskapsplikt. Det vil være uheldig hvis en forening eller andre blir pålagt registreringsplikt av flere offentlige myndigheter, f. eks. ved at både et likningskontor og et fylkesskattekontor gir hvert sitt pålegg. I forarbeidene til loven er det nevnt noen retningslinjer, f. eks. er det forutsatt at det i rene ligningssaker er likningskontoret som skal opptre overfor den evt. skattepliktige, mens fylkesskattekontoret skal konsentrere seg om mer rene avgiftssaker (mva og investeringsavgift) og kombinerte lignings- og avgiftssaker.

Loven forutsetter at det blir ført en fortegnelse over alle regnskapspålegg innen hvert distrikt. Dette bør gjøres ved at fylkesskattekontorene fører oversikt over alle pålegg som er gitt i sine respektive fylker, og at det enkelte likningskontor henvender seg til fylkesskattekontoret før pålegg blir gitt.

En gjenpart av alle pålegg gitt av likningskontoret, fylkesskattekontoret og sentralskattekontoret etter rl. § 1-2 tredje ledd skal sendes Skattedirektoratet.

2. Valgfritt å benytte egenkapitalmetoden

Etter lovendring den 10. mars 2000 er det nå valgfritt for alle regnskapspliktige å anvende egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet for regnskapsår påbegynt i 1999, jfr ny overgangsregel i rl. § 9-3 sjette ledd. Lovendringen bygger på et forslag i Ot. prp. nr. 19 (1999-2000). Det innebærer at det er frivillig å anvende egenkapitalmetoden (bruttometoden) i selskapsregnskapet ved regnskapsmessig vurdering av datterselskaper, tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet.

Som følge av den nye overgangsregel i rl. § 9-3 sjette ledd vil rl. §§ 5-17 første ledd og 5-18 ikke få anvendelse for regnskapsåret 1999, såfremt selskapet ikke bestemmer noe annet.