3. Grunnleggende regnskapsprinsipper
I regnskapsloven av 1998 er det i tillegg til god regnskapsskikk gitt egne regler for noen grunnleggende regnskapsprinsipper. De fleste av disse prinsippene var også lagt til grunn ved tolkningen av regnskapsloven av 1977. De grunnleggende prinsippene framgår av loven § 4-1. I tillegg er det i loven kap. 4 gitt en del andre prinsipper som skal legges til grunn ved utarbeidingen av årsregnskapet. De ti grunnleggende regnskapsprinsippene er omtalt nedenfor.
Transaksjonsprinsippet (§ 4-1, annet ledd nr 1)
Transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Spørsmålet om det har funnet sted en transaksjon avgjøres ved om det har skjedd en overføring av risiko og kontroll.
Opptjeningsprinsippet (§ 4-1, annet ledd nr 2)
Inntekt skal resultatføres når den er opptjent. Opptjening av inntekt skjer normalt når det har funnet sted en salgstransaksjon. I noen tilfeller vil inntekt opptjenes på et senere tidspunkt, f.eks. serviceforpliktelser. I slike tilfeller gir prinsippet en utsatt inntektsføring. Noen ganger vil inntekten være opptjent på et tidligere tidspunkt enn tidspunktet for salgstransaksjonen, f.eks. ved utførelse av langsiktige tilvirkningskontrakter. I slike tilfeller tilsier prinsippet at det må finne sted en framskutt inntektsføring.
Sammenstillingsprinsippet (§ 4-1, annet ledd nr 3)
Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Prinsippet bestemmer i hvilken periode en utgift skal resultatføres.
Forsiktighetsprinsippet (§ 4-1, annet ledd nr 4)
Urealisert tap skal resultatføres. Prinsippet skal sikre at eiendeler ikke overvurderes og at forpliktelser ikke undervurderes. Det følger av dette prinsippet at omløpsmidler skal vurderes til laveste verdis prinsipp, jf. regnskapsloven § 5-2.
Sikring (§ 4-1, annet ledd nr 5)
Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode. Prinsippet er medtatt for å hindre kostnadsføring av et urealisert tap som er sikret.
Regnskapsestimater (§ 4-2)
Dersom det er knyttet usikkerhet til størrelsen av en regnskapspost skal posten settes til forventet verdi basert på den informasjon som foretaket har på det tidspunkt årsregnskapet avlegges.
Kongruensprinsippet (§ 4-3)
Det følger av kongruensprinsippet at alle inntekter og kostnader skal føres over resultatregnskapet. Dersom foretaket endrer regnskapsprinsipp kan virkningen av prinsippendringen føres direkte mot egenkapitalen. Det samme gjelder korrigeringer av feil i tidligere årsregnskap. Små foretak kan føre virkninger av prinsippendringer og korrigeringer av feil over resultatregnskapet.
Prinsippanvendelse (§ 4-4)
Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper som skal anvendes konsistent over tid. Bestemmelsen tilsier at et foretak ikke kan endre regnskapsprinsipper fra år til år. Dette vil i særlig grad berøre små foretak som kan velge å følge hovedreglene eller de forenklede reglene for små foretak. Det er også et krav om at et morselskap må benytte de samme prinsipper i selskapsregnskapet og i konsernregnskapet. Videre må datterselskap anvende de samme prinsipper som konsernet for øvrig anvender.
Fortsatt drift-forutsetningen (§ 4-5)
Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Det skal i årsberetningen redegjøres for forutsetningene for fortsatt drift.
God regnskapsskikk (§ 4-6)
Registrering av regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk. Kravet til god regnskapsskikk vil ha en supplerende funksjon i forhold til de grunnleggende prinsippene samt til lovens bestemmelser forøvrig. Hva som til enhver tid skal anses som god regnskapsskikk vil avhenge av det syn regnskapskyndige innen både offentlig og privat virksomhet til enhver tid har. God regnskapssikk vil også komme til uttrykk gjennom de anbefalinger og normer som utarbeides av Norsk RegnskapsStiftelse. God regnskapsskikk kan bare være med å utfylle loven og gir ikke anledning til å fravike lovens krav.