Spørsmålet var om avvikling av preferanseaksjeklasse og spleis av aksjer utløste realisasjonsbeskatning av aksjonærene. Slik faktum var presentert la Skattedirektoratet til grunn at avviklingen og spleisen ikke ville medføre endringer i eier- eller rettighetsforhold for aksjonærene. Direktoratet konkluderte derfor med at endringen ikke utløste realisasjonsbeskatning. Direktoratet kom videre til at samlet skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming som var knyttet til de opprinnelige aksjene, var i behold og kunne knyttes til den ene aksjen hver av aksjonærene ville besitte etter gjennomført aksjespleis.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at A og B er aksjonærer i Selskapet AS. Selskapet AS har en aksjekapital p.t. stor kr 300 000 fordelt på 2 000 ordinære aksjer, hver pålydende kr 100, og 1 000 preferanseaksjer hver pålydende kr 100. A og B eier hver 50 % av de ordinære aksjene, og 50 % av preferanseaksjene. De to aksjonærene har forskjellig historikk og kostpris knyttet til erverv av aksjene i selskapet.

Av forenklingshensyn vurderes det nå å revidere selskapets vedtekter slik at aksjekapitalen blir fordelt på to ordinære aksjer. Selskapsrettslig skal transaksjonen gjennomføres ved at man spleiser dagens totalt 3 000 aksjer til to aksjer, hver pålydende kr 150 000, som skal ha samme utbytterett og samme stemmerett.

Det er opplyst at aksjonærene gjennom dette ønsker å oppnå fremtidig forenkling med tanke på utregning av skjermingsgrunnlag knyttet til aksjene. Den skattemessige effekten aksjonærene ønsker å oppnå er å kunne regne skjermingsgrunnlaget ut fra ”snittet” av skjermingsgrunnlag knyttet til hver enkelt aksje per i dag.

Ingen av aksjene er etter det opplyste omfattet av reglene om begrenset tapsfradrag, jf. skatteloven § 19-2 annet ledd bokstav a.

Aksjonærene ønsker en bindende forhåndsuttalelse om at endringen ikke innebærer en skattemessig realisasjon av aksjene som utløser gevinstbeskatning. Det hevdes at det i praksis er akseptert at avvikling av inndeling i aksjeklasser på nærmere bestemte vilkår, ikke utløser beskatning og det vises til BFU 57/02 som eksempel.

Innsender skriver videre at avviklingen av aksjeklassene ikke medfører at noen av aksjonærene får redusert eller endret sin reelle eierposisjon/aksjeposisjon i selskapet. Det sentrale etter innsenders oppfatning, er at teori og praksis legger vekt på at aksjonærenes andel av nettoverdiene i selskapet forblir uforandret.

Det er opplyst at det ved avvikling av aksjeklassene og spleis vil bli lagt til grunn at skjermingsgrunnlag knyttet til de opprinnelige aksjene skal omfordeles på den ene aksjen hver av aksjonærene vil ha etter den gjennomførte endringen.

Det bes om en bindende forhåndsuttalelse som bekrefter at avviklingen av aksjeklasser som beskrevet, ikke anses som skattemessig realisasjon. Det anmodes videre om en bekreftelse på at skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming knyttet til de opprinnelige aksjene, er i behold ved omfordeling på den ene aksjen hver av aksjonærene vil besitte etter endringen.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om avvikling av preferanseaksjeklassen og spleis av aksjene, utløser realisasjonsbeskatning av aksjonærene. Det skal også tas stilling til om skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming knyttet til de opprinnelige aksjene, er i behold og samlet kan knyttes til den ene aksjen hver av aksjonærene vil besitte etter endringen.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå i tilknytning til de skisserte disposisjoner ut over de spørsmål som drøftes i det følgende. Vedtektsendringen med opphevelse av aksjeklasse og spleis av aksjer er således vurdert isolert og er ikke vurdert i sammenheng med eventuelle forutgående eller etterfølgende disposisjoner.

Det forutsettes at premisser og faktum som er inntatt overfor, er fullstendig i forhold til de spørsmål som drøftes, samt at den planlagte disposisjonen gjennomføres i samsvar med gjeldende aksjeselskapslovgivning.

Skattedirektoratet skal først ta stilling til om avviklingen av preferanseaksjeklassen og spleis til to aksjer skattemessig er å anse som realisasjon.

Skatteloven har i § 9-2 definert begrepet ”realisasjon” for skatteformål. Bestemmelsens første (og annet) ledd definerer begrepet og gir eksempler på hva som omfattes, mens tredje ledd har en positiv angivelse av forhold som ikke skal anses som realisasjon.

Det følger av første ledd at: ”Realisasjon omfatter overføring av eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett…”. Deretter følger eksempler på disposisjoner som skattemessig anses som realisasjon. Dette omfatter bl.a. salg og gavesalg, makeskifte og bytte samt innløsning av aksje og oppgivelse av aksje ved likvidasjon etter skatteloven § 10-37.

Ligningspraksis er kommet til uttrykk i Lignings-ABC 2008/09 side 829, pkt. 3.3, der det bl.a. fremgår:

”Det anses ikke å foreligge realisasjon av formuesobjektet ved: … - endret klassifisering for aksjer, for eksempel fra aksjeklasse B til aksjeklasse A, forutsatt at aksjonærens andel av selskapsformuen ikke endres. Det er uten betydning om det skjer en endring av de organisatoriske rettighetene…”

Skattedirektoratet forstår det presenterte faktum slik at preferanseaksjeklassen i selskapet skal avvikles, slik at det blir 3 000 ordinære aksjer i selskapet, hver pålydende kr 100. Deretter skal det gjennomføres en spleis ned til to ordinære aksjer, hver pålydende kr 150 000. Disposisjonen vil ikke medføre endring i selskapets aksjekapital.

De to aksjonærene hadde i forkant like mange ordinære aksjer og preferanseaksjer. Det legges derfor til grunn at avviklingen av aksjeklassene og spleisen ikke medfører endringer i eier- eller rettighetsforholdet mellom aksjonærene. Det skjer mao. ingen overføring av eiendomsrett og det ytes heller ikke noe vederlag.

Skattedirektoratet er på bakgrunn av ovenstående kommet til at den planlagte endringen med avvikling av preferanseaksjeklassen og spleis av aksjer ikke er å anse som realisasjon i forhold til skatteloven § 9-2. Endringen vil ikke utløse beskatning av aksjonærene.

Det skal så tas stilling til om skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming knyttet til de opprinnelige aksjene er i behold ved at den enkelte aksjonærs samlede skjermingsgrunnlag overføres til den ene aksjen hver av aksjonærene vil besitte etter avvikling av aksjeklassen og spleis av aksjer.

Det følger av skatteloven § 10-34 første ledd bokstav c, at:

”Den enkelte aksjes kostpris og ubenyttet skjerming fra tidligere år skal endres” bl.a. ”når antall aksjer i selskapet reduseres ved at et antall aksjer gjøres om til en ny aksje”.

I Zimmer mfl. Bedrift, selskap og skatt, 4. utgave 2006, fremgår på side 398 og 399:

”Hvor det allerede er gjennomført en eller flere kapitalforhøyelser med nyutstedelse slik at en aksjonær har ulike skjermingsfradag på sine aksjer, vil selskapets aksjonærer kunne vedta å slå selskapets aksjer sammen (”spleis”). En slik spleis gjennomføres ved at generalforsamlingen beslutter å endre selskapets vedtekter slik at selskapets aksjekapital forblir uendret, men at aksjekapitalen fordeles på et lavere antall aksjer med et høyere pålydende, jf. asl./asal. § 3-1, 2. ledd og § 5-18. Inngangsverdi/skjermingsgrunnlag på aksjonærenes opprinnelige aksjer må da legges sammen og fordeles på de nye aksjene. Dersom selskapet har kun én aksjonær, kan for eksempel alle aksjene spleises til én aksje slik at aksjonæren etter dette får ett skjermingsfradrag.”

Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at samlet skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming som var knyttet til vedkommende aksjonærs opprinnelige aksjer, er i behold på den ene aksjen hver av aksjonærene vil besitte etter den planlagte aksjespleisen.

Konklusjon

Avvikling av preferanseaksjeklassen og spleis av aksjene i Selskapet AS fra 3 000 aksjer til 2 aksjer med like rettigheter, vil med de forutsetninger som er tatt, ikke utløse realisasjonsbeskatning for aksjonærene. Samlet skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming som var knyttet til vedkommende aksjonærs opprinnelige aksjer, er i behold på den ene aksjen vedkommende aksjonær vil besitte etter gjennomført aksjespleis.