Bindende forhåndsuttalelse

Formidling av telekommunikasjonstjenester på vegne av utenlandske teleoperatører (merverdiavgiftsloven § 65a, jf. forskrift nr. 121)

  • Publisert:

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet, avgitt juli 2002 (BFU 84/02)

Saksforholdet

På grunnlag av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at A mot provisjon skal formidle salg av forhåndsbetalte telekommunikasjonstjenester mellom utenlandske teleoperatører og kunder i Norge. Teleoperatørene vil sende telekort pålydende et visst antall tellerskritt til A, som fra et fast forretningssted i Norge vil selge kortene til norske kunder på vegne av teleoperatørene. A har ikke noe selvstendig ansvar overfor kjøpere av telekort for utførelsen av telekommunikasjonstjenestene. Kjøperne er henvist til å reklamere overfor teleoperatørene dersom de av ulike grunner fremmer krav i forbindelse med mangler ved telekommunikasjonstjenesten. Betalingen som mottas ved salget av kortene vil bli overført teleoperatørene etter at avtalt forhandlerprovisjon er trukket fra. Teleoperatørene vil hver måned utstede provisjonsfaktura til A.

Det bes om bindende forhåndsuttalelse om det skal svares avgift ved salg av telekortene og om forhandlerprovisjonen skal avgiftsberegnes.

Skattedirektoratets vurdering

Skattedirektoratet legger til grunn at salg av telekort innebærer oppkreving av forskuddsbetaling for telekommunikasjonstjenester. Det legges videre til grunn at det er teleoperatørene og ikke A som omsetter telekommunikasjonstjenester. Vi har i denne forbindelse lagt særlig vekt på at A ikke har noe ansvar for utførelsen av telekommunikasjonstjenestene.

Dette innebærer at det ikke skjer noen omsetning av telekommunikasjonstjenester fra teleoperatørene til A. A anses å yte teleoperatørene tjenester som gjelder formidling av telekommunikasjonstjenester.

Omsetning av telekommunikasjonstjenester er omfattet av merverdiavgiftsområdet, jf. merverdiavgiftsloven § 13, jf. § 2 annet ledd.

Ved kjøp av telekommunikasjonstjenester fra utlandet skal næringsdrivende hjemmehørende i Norge selv beregne og betale merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 65 a og forskrift om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet § 1, jf. § 2 (nr. 121). Det samme gjelder dersom det er staten, kommune eller institusjon som eies eller drives av stat eller kommune i Norge som er kjøper av tjenesten. Andres kjøp av telekommunikasjonstjenester fra utlandet omfattes ikke av forskrift nr. 121, og private skal følgelig ikke beregne avgift.

Tjenester som gjelder formidling er omfattet av merverdiavgiftsloven, jf. § 13, jf. § 2 annet ledd. Næringsdrivende som yter formidlingstjenester skal registreres i merverdiavgiftsmanntallet, jf. merverdiavgiftsloven § 28, jf. § 10. Registrert næringsdrivende er imidlertid fritatt for å svare avgift ved omsetning av tjenester som kan fjernleveres når mottaker av tjenesten er næringsdrivende hjemmehørende i utlandet, jf. merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 12, jf. forskrift vedrørende omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet mv. (nr. 24) § 8 første ledd annet punktum. Med fjernlevering forstås tilfeller hvor utførelsen eller leveringen av tjenesten etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt sted, jf. forskrift nr. 121 § 1 tredje ledd if. Formidling anses som en tjeneste som kan fjernleveres. Mottaker av formidlingstjenesten er i dette tilfellet de utenlandske teleoperatørene. A skal følgelig ikke beregne avgift av omsetning av formidlingstjenester til utenlandske teleoperatører.

Konklusjon

A skal registreres i merverdiavgiftsmanntallet for virksomhet med formidling av telekommunikasjonstjenester når omsetning av slike tjenester overstiger kr. 30 000 i løpet av en periode på 12 måneder, jf. merverdiavgiftsloven § 28. A skal ikke beregne merverdiavgift ved salg av telekort som gir rett til telekommunikasjonstjenester fra utenlandske teleoperatører.

A skal ikke beregne merverdiavgift av forhandlerprovisjon selskapet mottar fra utenlandske teleoperatører.