Innsenders fremstilling av faktum og jus

Det fremgår av anmodningen at Teateret ønsker at alle sine ansatte skal kunne gå på forestillinger som Teateret selv setter opp. I den forbindelse ønsker Teateret å utarbeide retningslinjer for personalbilletter, hvor vilkårene for å dele ut billetter til forestillinger kostnadsfritt for de ansatte fremgår. Det vil være en forventning om at den ansatte benytter billetten, men ingen plikt. I tillegg vil det kunne utstedes en ekstra billett til en person den ansatte måtte ønske å ha med seg.

Teateret ønsker som utgangspunkt å dele ut 2 billetter per oppsetning til hver ansatt. Det vil kun dreie seg om billetter til oppsetninger i Teateret. Hvor mange oppsetninger det er snakk om vil variere fra år til år, men det antas i snitt mellom 15 og 20 oppsetninger per år.

Det vil være aktuelt å gi ut en god del billetter hvert år. Billettene vil være de billigste og prisen på disse er kr 300 per billett. Billettene legges ut til de ansatte 3 uker før forestilling da Teateret erfarer at disse billettene vanligvis ikke vil bli solgt når det kun er 3 uker igjen til forestilling. Reell markedsverdi må således kunne sies å være begrenset.

Ifølge Teateret, er billettene ikke ment som en gave, men som endel av arbeidet til den ansatte i Teateret. Teateret peker på at det er viktig at den ansatte ser og forstår det produktet huset utvikler og selger. Man vil ikke kunne få et fullgodt bilde av produktet på prøver, hvor heller ikke alle på huset har anledning til å se på, fordi man har andre arbeidsoppgaver. Det ferdige produktet vil naturlig nok for de aller fleste ansatte heller ikke kunne ses innenfor normal arbeidstid.

Det oppstår spørsmål om hvorvidt billettene, henholdsvis til den ansatte og den ekstra billetten, skal anses som fordel vunnet ved arbeid, eller om bruken av dem kan anses som en del av den ansattes arbeidsoppgaver. Videre, dersom man først anser billettene som fordel vunnet ved arbeid, oppstår spørsmål om de likevel kan unntas fra beskatning som et rimelig velferdstiltak.

I anmodningen fremgår følgende under overskriften "Fordel vunnet ved arbeid":

Det følger av skatteloven § 5-1 (1) at "som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vunnet ved arbeid."

Spørsmålet ifølge innsender blir da om billettene til de ansatte er å anse som fordel som skal skattlegges.

I lovkommentaren angis at fordelsbegrepet omfatter alt av økonomisk verdi der andre må betale for å komme i tilsvarende posisjon. Isolert sett vil altså billettene kunne ansees å være fordel vunnet ved arbeid.

Når så Teateret er av den oppfatning at billettene likevel ikke skal anses som en fordel, så er dette basert på at de mener de faktiske omstendighetene rundt utdelingen av billettene fører til at de i realiteten må anses å være direkte eller indirekte del av arbeidstakers arbeidsoppgaver, og at det således ikke utgjør noen fordel som skal beskattes som lønn.

For Teateret er det av stor betydning at deres ansatte får se oppsetninger. Det er flere grunner til dette.

For det første vil det at den ansatte tilknyttet fagmiljøet forstår det ferdige produktet føre til at den ansatte utfører sine arbeidsoppgaver på en mer konstruktiv måte, all den tid den ansatte vil få en bedre forståelse av hvordan sluttresultatet kan se ut. Viktigheten av å få denne forståelsen gjelder for blant annet det kunstneriske elementet, det tekniske, som for eksempel lys og lyd, publikumsfølelsen når man sitter i salen, og forståelsen av sammenhengen mellom de prosjekterte kostnadene og kvaliteten på resultatet.

For det andre inneholder personalbilletter et mersalgselement. At de ansatte går på forestilling og forhåpentligvis får en entusiasme for det de ser, og kan videreformidle dette både innad i miljøet og utad til venner og bekjente, vil føre til økt blest om forestillingene.

For det tredje er det en fordel for Teateret i det kunstneriske miljøet de operer i, at deres ansatte evner å fremstille sin arbeidsplass som et attraktivt arbeidsted. For å kunne tiltrekke seg gode medarbeidere er Teateret avhengig av at deres arbeidsplass fremstår som attraktiv. En måte å kommunisere dette ut til fagmiljøet på, er gjennom sine ansatte. Det vil derfor være en stor fordel for Teateret at den ansatte faktisk vet hvordan det helhetlige produktet ser ut.

Det er således i aller høyeste grad i Teaterets interesse at de ansatte får anledning til å se oppsetningene de er med på å sette opp. Teateret kan ikke pålegge sine ansatte å betale for billetter og møte opp på forestilling utenfor arbeidstid. Men det vil være lettere å oppnå de ansattes deltagelse ved at billetter stilles til rådighet for dem, med et uttalt ønske om at de brukes.

Til sammenligning kan man vise til at ansatte i andre bedrifter ikke betaler skatt av representasjonskostnader de får dekket. Selv om den ansatte her kan få dekket sine kostnader til å spise på en flott restaurant, gjøres det primært i arbeidsgiverens interesse. Det samme må også sies å kunne gjelde for Teaterets ønske om å dele ut billetter til sine ansatte.

På bakgrunn av dette er Teateret av den oppfatning at det vil være unaturlig å skattlegge disse billettene som en fordel vunnet ved arbeid, all den tid det hovedsakelig er i Teaterets interesse som arbeidsgiver at den ansatte benytter billettene.

Videre har innsender anført under overskriften "Velferdstiltak":

Det følger av skatteloven § 5-15 og FSFIN § 5-15-6 (1) at naturalytelser som kan "anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften" ikke skal regnes som skattepliktig inntekt. I Skatte-ABC, "Velferdstiltak", punkt 1, defineres velferdstiltak etter skatteloven som ytelser som

• Henvender seg innad til de personer som er knyttet til bedriften
• Har til hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen og tilknytning til den

Teateret har som nevnt en betydelig interesse av at deres ansatte har god forståelse av både de kunstneriske og de tekniske sider av oppsetningene som arbeidsplassen setter opp.

Når Teateret så ønsker å stille billetter til disposisjon for også de som hverken direkte eller indirekte har vært med på å lage oppsetningen, så er dette fordi Teateret ønsker å skape entusiasme rundt kunsten de tilvirker, og gjennom en felles entusiasme å øke følelsen av samhold og felles identitet i bedriften. At alle jobber sammen mot et felles mål. Videre er det et ønske at alle ansatte skal føle en tilknytning til, og stolthet over arbeidsplassen.

Avslutningsvis kan det tilføyes at ordningen med å gi ansatte personalbilletter er forholdsvis utstrakt i arbeidslivet.

Derfor mener Teateret at billettene i alle tilfeller må kunne anses som velferdstiltak fra bedriftens side. Det er et krav om at velferdstiltaket skal være rimelig. Her er det snakk om billetter som mest sannsynlig ikke ville vært solgt, og ytelsen kan således ikke anses å ha noen vesentlig markedsverdi. Det er videre bare fordelaktig for Teateret at de fyller setene til en oppsetning. Dette sammenstilt med tidligere fremsatte poenger gjør at Teateret er av den oppfatning at dette må være et rimelig velferdstiltak, som skal være fritatt for beskatning.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal på bakgrunn av innsenders beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas, i det følgende ta stilling til om gratis personalbilleter er å anse som fordel vunnet ved arbeid, jf. skatteloven § 5-1 første ledd og § 5-12 første ledd og dermed en skattepliktig fordel. Deretter vil Skattedirektoratet ta stilling til om personalbillettene kan anses som et rimelig velferdsgode for den ansatte og for eventuell ledsager og dermed er fritatt beskatning, jf. skatteloven § 5-15 annet ledd og FSFIN § 5-15-6 første ledd.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved den skisserte transaksjon ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende. Skattedirektoratet forutsetter at premissene og faktum som er beskrevet ovenfor er fullstendige for de spørsmål som drøftes. 

Ad. Spørsmål 1

Er personalbillettene å anse som fordel vunnet ved arbeid og hvordan behandles dette skattemessig, jf. skatteloven § 5-1 første ledd jf. § 5-12 første ledd?

Etter skatteloven § 5-1 (1) følger det at "Som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vunnet ved arbeid."

Skattelovens inntektsbegrep er ikke begrenset til å gjelde kontantlønn, men omfatter også naturalytelser. Med naturalytelser menes "enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler", jf. skatteloven § 5-12 første ledd.

I Skatte- ABC 2017/2018, side 828 under overskriften "Naturalytelser i arbeidsforhold", punkt 1 fremgår det at: "Med naturalytelser i arbeidsforhold forstås enhver ytelse i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler. Dette er f.eks. ytelser som har form av varer, aksjer, rentefordel ved rimelig lån, tjenester, bruksrettigheter eller andre goder. Dette gjelder enten ytelsen stilles til disposisjon for mottakeren vederlagsfritt eller til underpris."

Verdien av naturalytelser skal som hovedregel settes til omsetningsverdi. Omsetningsverdi er den verdien andre enn ansatte ved Teateret måtte ha betalt for billettene.

Det er opplyst i anmodningen at den ansatte vil få 2 personalbilletter gratis til 15-20 oppsetninger per år. Hver billett har en markedsverdi på kr 300. Dette medfører slik vi forstår det at fordelen som tilbys den ansatte vil kunne utgjøre opptil 12 000 kr per år. Det er opplyst om at personalbillettene kun gis til personer, som er ansatt ved Teateret.

Det er anført flere argumenter i anmodningen om viktigheten for de ansatte å se forestillinger. Det anføres at det er viktig at de ansatte blir kjent med produktet, at dette er en del av ansattes arbeid, at ordningen har en mersalgseffekt, at ordningen bidrar til bredere markedsføring etc. Skattedirektoratet kan se betydningen av dette, men kan allikevel ikke se at gratis personalbilletter derfor ikke er en fordel vunnet ved arbeid. Tvert imot er tilknytningen mellom det å være ansatt i Teateret og det å få tilbud om gratis personalbilletter svært sterk. Det er kun de ansatte som tilbys denne fordelen og Skattedirektoratet er derfor helt klar på at gratis personalbilletter er å anse som en fordel vunnet ved arbeid. Andre personer som ikke er ansatt på Teateret vil måtte betale kr 300 per billett. Fordel i form av naturalytelser i arbeidsforhold er som hovedregel skattepliktig inntekt.

Skattedirektoratet vil derfor konkludere med at de gratis personalbillettene, som tilbys de ansatte er å anse som en fordel vunnet ved arbeid og er som hovedregel skattepliktig inntekt, jf skatteloven § 5-1 første ledd. Dette medfører at fordelen i utgangspunktet skal innberettes som lønnsinntekt for den ansatte og fordelen settes til omsetningsverdien av billetten(e).

Ad. Spørsmål 2

Siden Skattedirektoratet har konkludert med at gratis personalbilletter anses som fordel vunnet ved arbeid oppstår spørsmålet om billettene likevel kan unntas beskatning hvis de er å anse som et rimelig velferdstiltak, jf. skatteloven § 5-15 annet ledd og FSFIN § 5-15-6 annet ledd.

Velferdstiltak kan omtales som tiltak som gjennomføres for å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen. Fordel ved velferdstiltak er i utgangspunktet skattepliktig inntekt for den ansatte som fordel vunnet ved arbeid.

Utgangspunktet for vurderingen er skatteloven § 5-15 annet ledd: "Departementet kan bestemme at mindre naturalytelser og andre mindre fordeler skal være skattefrie innenfor fastsatte rammer, og kan herunder fastsette beløpsgrenser."

Departementet har i FSFIN § 5-15-6 gitt uttrykk for: "Enkelte andre naturalytelser mv. (1) Naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, for eksempel rimelig mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte, tilstelninger ol, regnes ikke som skattepliktig inntekt."

Når det gjelder vurderingen av om velferdstiltaket er vanlig, kan det vises til forarbeidene til skattelov av 1999, se Ot. Prp. Nr. 86 (1997-98) s. 52 venstre spalte hvor det under "Til § 5-12 Naturalytelser" står:

"...ytelser av typisk sosial og velferdsmessig art med grunnlag i en bedrifts ønske om å skape trivsel på og i tilknytning til arbeidsplassen. Fordel ved slike tiltak er gjennomgående fritatt for skattlegging etter særskilte fritaksbestemmelser eller ligningspraksis, såfremt tiltaket er rimelig hensett til hva som er vanlig i arbeidslivet eller bransjen og ikke bare gjelder for bedriftens eiere eller et fåtall ansatte."

I Skatte-ABC 2017/2018 side 1479 flg. fremgår det under punktet 1 "Hva er velferdstiltak etter skatteloven":

"Velferdstiltak i skattelovens forstand er ytelser som

- henvender seg innad til de personer som er knyttet til foretaket/bedriften, og

- har til hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen og tilknytning til

den, oftest i form av fellesarrangement."

Videre følger det av punkt 2.2, side 1480 "Unntak, rimelige velferdstiltak":

"Generelt

Ansattes fordel ved et tiltak i arbeidsforhold er iht. FSFIN § 5-15-6 skattefri dersom følgende vilkår er oppfylt

- tiltaket kan karakteriseres som et velferdstiltak i skattelovens forstand, se pkt. 1

- ytelsen består av en naturalytelse

- tiltaket er rimelig, se pkt.2.2.3 og

- tiltaket er for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. Dette innebærer

imidlertid ikke at alle ansatte i bedriften må tilbys et velferdstiltak av samme type på

samme tidspunkt, forutsatt at tiltaket er noenlunde likeverdige

Består et tiltak av flere ytelser, f.eks. teaterbesøk kombinert med julebord, må hver av ytelsene vurderes separat i forhold til disse reglene. Deretter må det vurderes om summen av alle ytelser som inngår i kombinasjonen er rimelig."

Hva som er rimelig fremgår av punkt 2.2.3 på side 1480-1481:

"Ved vurderingen av om velferdstiltaket er rimelig må en bl.a. legge vekt på

• om velferdstiltaket er vanlig i arbeidslivet

verdien av det enkelte velferdstiltak for den ansatte, og

• om summen av de enkelte velferdstiltak i året som tilflyter en skattyter/som ytes fra

en arbeidsgiver er av mindre økonomisk verdi"

Videre fremgår det av Skatte- ABC 2017/2018 side 1482 under punkt 3.10 at "Betaler arbeidsgiver enkeltstående fellesarrangement for de ansatte, f.eks. teater, opera, konserter, fotballkamp mv., vil dette være et velferdstiltak. Fordelen vil være skattefri hvis tiltaket vurderes som rimelig."

Skattedirektoratet er klar over at det er vanlig i arbeidslivet å motta gratis billetter til en konsert, eller forestilling, som et velferdstiltak. Dette er som regel en enkeltstående hendelse for den ansatte og den totale verdien anses rimelig.

Skattedirektoratet er derfor av den oppfatning at 2 gratis billetter til 15-20 oppsetninger per år ikke kan kvalifiseres til å kalles et velferdstiltak. Omfanget med å gi hver ansatt mulighet til å se 20 oppsetninger og motta 40 personalbilletter gratis er for stort og kan derfor ikke sies å være et velferdstiltak i skattelovens forstand.

Videre er Skattedirektoratet av den oppfatning at siden billettene har en markedspris ved ordinært salg på kr 300 vil fordelen uansett ikke anses for å være rimelig. Som nevnt tidligere vil den ansatte kunne motta en økonomisk fordel på opptil kr 12 000 sammenlignet med en person, som ikke er ansatt på Teateret og som må betale ordinær pris for billetten. Skattedirektoratet har forståelse for at disse billettene noen ganger ikke kan selges, men det er det samme innenfor andre bransjer, som tilbyr en vare, eller tjeneste. Vi kan derfor ikke se at personalbilletter til Teateret skal behandles skattemessig annerledes enn billetter til rimelige flyreiser, konserter, forestillinger etc. som tilbys av andre arbeidsgivere til sine ansatte.

Skattedirektoratet har derfor kommet til at personalbillettene ikke er å anse som et rimelig velferdstiltak og omfattes derfor ikke av unntaket, jf. skatteloven § 5-15 annet ledd og FSFIN § 5-15-6 annet ledd. De gratis personalbillettene som tilbys ansatte og ledsager er derfor skattepliktig inntekt for den ansatte og skal innberettes som lønn.

Konklusjon

Skattedirektoratet har kommet til at personalbillettene som gis gratis til ansatte og ledsager er å anse som fordel vunnet ved arbeid, jf. skatteloven § 5-1 første ledd.

Videre har Skattedirektoratet konkludert med at gratis personalbilletter som tilbys ansatte og ledsager ikke er å anse som et rimelig velferdstiltak og omfattes derfor ikke av unntaket, jf. skatteloven § 5-15 annet ledd og FSFIN § 5-15-6 første ledd. Fordelen skal derfor behandles skattemessig som lønn, jf. skatteloven § 5-1 første ledd.