Innsenders fremstilling av faktum og jus:
Spørsmål om merverdiavgiftsbehandlingen av arbeid som en utenlandsk advokat utfører i forbindelse med at et norsk finansieringsselskap vurderer om en utenlandsk lånsøker oppfyller selskapets lånebetingelser. Arbeidet består i innhenting og kontroll av opplysninger om lånsøkeren. Den utenlandske advokaten blir engasjert av selskapet og utfører oppdraget iht. instrukser fra dette. Utgifter til advokatens arbeid skal bæres av lånsøkeren.

Skattedirektoratets vurderinger:
Skattedirektoratet legger til grunn at engasjeringen av den utenlandske advokaten skjer fordi selskapet ønsker å forvisse seg om at lånsøkeren oppfyller de betingelser som selskapet stiller før det gis tilsagn om lån. Resultatet av sine undersøkelser sammenstiller advokaten i en rapport som munner ut en konklusjon om lånsøkeren oppfyller betingelsene eller ikke. Etter Skattedirektoratets oppfatning leverer advokaten i dette tilfellet en tjeneste som naturlig hører inn under hans virke som advokat. Tjenesten ville vært avgiftspliktig ved innenlands omsetning, jf. merverdiavgiftsloven § 13 jf. § 2 annet ledd.

Selskapet er advokatens oppdragsgiver og advokaten foretar de undersøkelsene selskapet ber ham om. Selskapet vil ha retten til den rapporten som oppdraget skal resultere i. Etter vår oppfatning, er det klart at advokaten leverer tjenesten til selskapet dette tilfellet.

Ved kjøp av tjenester fra utlandet som kan fjernleveres, skal mottakeren av tjenesten, dersom han er næringsdrivende hjemmehørende i Norge, selv beregne og betale merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 65a og forskrift om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet § 1 (nr. 121). Fremgangsmåten omtales gjerne som "snudd avregning" eller "reverse charge". Med fjernlevering forstås tilfeller hvor utførelsen eller leveringen av tjenesten etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt sted, jf. forskrift nr. 121 § 1 tredje ledd if. Når det gjelder hvilke tjenester som kan fjernleveres, har Finansdepartementet eksempelvis forutsatt at forskriften omfatter alle tjenester som kan leveres elektronisk.

Skattedirektoratet har lagt til grunn at utførelse av advokattjenester som knytter seg til sakførsel for domstolene, ikke omfattes av reglene om reverse charge. Bakgrunnen for dette er at selve utføringen av tjenesten er knyttet til opptreden på bestemt fysisk sted; i dette tilfellet domstolen. De tjenestene som en advokat kan levere elektronisk er, som nevnt, omfattet av forskriften. Etter Skattedirektoratets oppfatning, er det advokatens konkluderende rapport som utgjør tjenesten i denne saken. Det forhold at advokaten for å oppfylle tjenesten må foreta undersøkelser gjennom fysisk oppmøte der opplysningene ikke kan innhentes skriftlig eller via elektroniske registre, medfører ikke at tjenesten ikke kan fjernleveres.

Opplysningen om at det er låntakeren som skal bære advokatens utgifter knyttet til oppdraget denne utfører for selskapet, endrer ikke vår oppfatning om at det er selskapet som er mottaker av advokattjenesten. Vi forutsetter at advokaten utsteder faktura i henhold til dette. Selskapets plikt til å beregne og betale avgiften etter forskrift nr. 121, påvirkes ikke av om partene avtaler at advokaten skal sende faktura eller regning direkte til låntaker.

Konklusjon:
Ved kjøp av angjeldende advokattjenester fra utlandet, skal selskapet beregne og betale merverdiavgift etter reglene i forskrift nr. 121.