Bindende forhåndsuttalelse

Om statsveksler skal anses som "andre verdipapirer" ved beregningen av aksjeandel etter skatteloven § 10-20 fjerde ledd

  • Publisert:
  • Avgitt 25.01.2019
Saksnummer BFU 6/2019

Saken gjaldt spørsmål om to underfonds plasseringer av overskudd av likvide midler i statsveksler skal anses som "andre verdipapirer" ved beregningen av aksjeandel etter skatteloven § 10-20 fjerde ledd. På bakgrunn av det beskrevne faktum og de forutsetninger som er tatt, kom Skattedirektoratet til at fondenes beholdning av statsveksler skal anses som "andre verdipapirer" ved beregningen av fondenes aksjeandel.

Den avgitte bindende forhåndsuttalelsen fra Skattedirektoratet er av innsender påklaget til Skatteklagenemda. Skatteklagenemda konkluderte i vedtak 21. august 2019 med at klager ikke fikk medhold.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at spørsmålet som ønskes behandlet er om fondenes plassering av overskudd av likvide midler i amerikanske statsveksler skal regnes som kontanter eller andre verdipapirer ved beregningen av aksjeandelen til to verdipapirfond, jf. skatteloven (sktl.) § 10-20 fjerde ledd.

Innsenders fremstilling – redegjørelse av de faktiske omstendigheter

Investor er et norsk aksjeselskap skattemessig hjemmehørende i Norge. Investor vurderer å investere i et irsk verdipapirfond. Fondet er et paraplyfond med separat ansvar mellom underfondene. Underfondene omtales i det følgende samlet som "Fondene". Hvert underfond er en separat formuesmasse atskilt fra øvrige rettigheter og forpliktelser i hovedfondet og andre underfond.

Investoren skal etter det opplyste gjøre investeringer i begge underfondene.

Hovedfondet og Fondene er stiftet og drives fra Irland. Fondenes depot og andre fondsenheter er stiftet i og drevet fra Irland, mens forvaltningsselskapet drives fra England. Fondene er UCITS fond. Etter det opplyste er forvalterens virksomhet regulert og forvalteren er tildelt autorisasjon som forvalter av finansmyndighetene i Storbritannia.

Fondenes mandat er å oppnå langsiktig avkastning ved investeringer i egenkapitalinstrumenter og lignende verdipapirer på global basis.

Innsender har opplyst at "Som andre verdipapirfond ligger det i Fondenes natur å fra tid til annen ha et overskudd av likvide midler. Dette kan for eksempel skyldes at nye investorer har tegnet seg for fondsandeler, at en investering har blitt realisert, eller at andelshavere har valgt å løse inn sine andeler og dermed må betales ut av fondet. Mesteparten av disse midlene holdes av fondets depot".

Det er videre opplyst at av flere grunner er det ikke i Fondenes beste interesser å plassere midlene som innskudd. Det er for det første fremhevet at Fondene etter irsk dekningslovgivning ikke har separatistrett for kontanter som holdes av depoten, dersom depoten går konkurs. For det andre er det angitt at det er ønskelig i størst mulig grad å oppnå en viss merinntekt for investorene, samtidig som Fondenes likviditetsbehov ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Basert på dette har hovedfondets (og dermed Fondenes) forvalter kommet frem til at Fondenes og investorenes interesser best ivaretas ved at hoveddelen av disse midlene plasseres i amerikanske statsveksler (heretter "Statsveksler" eller "Statsvekslene"). Fondene har i praksis plassert sine overskudd av likvide midler nesten utelukkende i Statsveksler.

Statsvekslene utstedes og garanteres av amerikanske finansmyndigheter. De gir ikke renteavkastning, men selges for et beløp som er lavere enn pålydende (til en rabatt). Når løpetiden til vekselen går ut betales pålydende til innehaveren av vekselen, som dermed sitter igjen med et overskudd tilsvarende rabatten. Statsvekslene er ansett som svært sikker investering og gir i prinsippet en tilnærmet risikofri avkastning.

Statsvekslene som Fondene investerer i har som regel en løpetid på 30 dager. Avhengig av Fondenes behov, kan løpetiden likevel være opp til 3 måneder. Investeringene i Statsveksler gjøres direkte (ikke gjennom mellomliggende pengemarkedsfond eller lignende).

Innsender opplyser at investering i Statsveksler og i verdipapirer med en på forhånd fastsatt avkastning, er ikke del av Fondenes investeringsstrategi. Investeringsstrategien er beskrevet i hvert av Fondenes supplement til hovedfondets prospekt.

Innsender viser til Fondenes investeringsstrategier beskrevet i supplement til hovedfondets prospekt. Det er angitt at det for begge underfondene fremgår at:

"The Fund seeks to achieve its investment objective by gaining exposure primarily [ ... ] to equities and equity related securities".

Etter det opplyste er det vist til at selv om mandatene åpner for investeringer i andre typer instrumenter enn aksjer, herunder egenkapitallignende instrumenter som warrants og konvertible lån, er Fondene i praksis nesten utelukkende investert i aksjer.

Innsender viser til at Statsvekslene er i en annen kategori enn disse investeringene da de verken kan anses som «equities» eller «equity related securities».

Det er videre fremholdt med det formål å håndtere Fondenes likviditetsreserver og sikre investorenes interesser at Fondene likevel har mulighet til å gjøre slike plasseringer, da som en ekvivalent til å inneha kontanter og innskudd i kredittinstitusjoner. Hvordan slike reserver skal behandles er også beskrevet i supplementene til de to underfondene under overskriften «Cash Management». Det er i denne forbindelse vist til at:

"The Fund may also hold, pending investment or reinvestment, or as an investment if this is considered appropriate to the investment objective, cash and cash equivalents including fixed income securities (including US treasury securities and gilts) of up to one year duration, rated AA or higher by Standards Et Poor's and Money Market Instruments (including, but not limited to, cash deposits, commercial paper and certificates of deposit). At any time, a substantial portion of the Fund's Net Asset Value may be invested in cash and/or cash equivalents. The Fund may also hold ancillary liquid assets"

Innsender har i denne sammenheng presisert at Statsvekslene ikke anses som en investering som er «appropriate to the investment objective», men utelukkende brukes som et verktøy for å håndtere fondets likviditetsreserver.

At formålet med å plassere midler i Statsveksler er at disse skal fungere som ekvivalenter til kontanter, underbygges også av at disse i Fondenes reviderte årsregnskaper utarbeidet etter IFRS, vil klassifiseres som «Cash and cash equivalents».

Innsender viser til at Fondene ikke hadde Statsveksler ved årsslutt 2017, og Statsvekslene fremgår derfor ikke i det sist avlagte regnskap. Det er opplyst at dersom Fondene hadde hatt noen Statsveksler, ville disse fremgått i noten som gjelder «Cash and Cash Equivalents».

Det er vist til at IFRS-klassifiseringen følger prinsippene i International Accounting Standard (IAS) 7, som definerer kontanter og kontantekvivalenter. Her defineres kontantekvivalenter som følger under pkt. 6:

"Cash equivalents are short-term, highly liquid investments that are readily convertible to known amounts of cash and which are subject to an insignificant risk of changes in value".

Det er videre vist til pkt. 7 hvor forskjellen mellom plassering av midler i kontantekvivalenter og ordinære investeringer beskrives:

"Cash equivalents are held for the purpose of meeting short-term cash commitments rather than for investment or other purposes. For an investment to qualify as a cash equivalent it must be readily convertible to a known amount of cash and be subject to an insignificant risk of changes in value".

Innsender påpeker at Statsvekslene faller innenfor denne definisjonen og klassifiserer derfor som kontantekvivalenter i regnskapene.

Innsenders fremstilling – Rettslig bakgrunn og forutsetninger

Innsender viser til at det kan legges til grunn at hvert av underfondene skal anses som «tilsvarende» norske verdipapirfond, jf. skatteloven § 2-38 (2) a jf. (1) b. Videre vises det til at begge underfondene er reelt etablerte i Irland, jf. skatteloven § 2-38 (3) a.

l henhold til skatteloven § 2-38 (2) er det videre opplyst at inntekter Investoren mottar fra en eventuell investering i Fondene omfattes av fritaksmetoden, i den grad den kan anses som gevinst eller utbytte. Fondene er såkalte akkumulerende fond, noe som innebærer at de ikke deler ut midler til sine investorer. For Investoren er det derfor kun aktuelt med skattlegging dersom det oppnås en gevinst ved salg eller innløsning av fondsandelene.

l hvilken grad gevinst ved salg eller innløsning av fondsandelen skal anses som aksje – eller renteinntekt, er regulert av skatteloven § 10-20. Etter denne bestemmelsen skal klassifiseringen av fondsinntektene basere seg på porteføljesammensetningen til fondet. Det må gjøres en beregning av forholdet mellom fondets verdier i aksjer og andre verdipapirer. Kun den delen av gevinsten som allokeres til fondets aksjeandel er omfattet av fritaksmetoden, jf. skatteloven § 10-20 (7). Den delen som allokeres til andre verdipapirer skattlegges som renteinntekt. Når det gjelder tidspunktet for vurderingen er det for gevinster den gjennomsnittlige porteføljesammensetningen pr. 1. januar i ervervsåret og salgsåret som skal brukes ved allokeringen.

Aksjeandelen beregnes basert på fondets verdijusterte egenkapital (ofte omtalt som «net asset value», eller NAV). Verdijustert egenkapital beregnes ved at man finner markedsverdien av fondets verdipapirer, legger til verdien av kontanter og andre eiendeler, og trekker fra gjeld.

l forslaget presentert i høringsnotatet for de nye reglene om skattemessig behandling av verdipapirfond viser innsender til at det opprinnelig ble foreslått at fondets kontanter skulle likestilles med verdipapirer som ikke er aksjer. Det er i denne forbindelse vist til høringsnotatet side 7 under pkt. 5.2.

Innsender viser til at dette ble kritisert i høringsrunden, blant annet av Finans Norge, som påpekte at verdipapirfond trenger kontanter for å løse inn andeler, og at dette ikke bør «vanne ut» aksjeandelen til fondet. Det påpekes videre at dette fikk Finansdepartementets tilslutning, men at det ikke ble gjort noen presiseringer i lovteksten. Det vises i denne forbindelse til Prop.1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4 side 113 hvor det bl.a. fremkommer at kontanter etter en vanlig begrepsfortolkning verken skal regnes som aksjer eller andre verdipapirer.

Med dette som bakgrunn er det videre opplyst at det må det legges til grunn at aksjeandelen skal beregnes ved at markedsverdien av fondets aksjer divideres på NAV nedjustert med verdien av fondets kontanter. Innsender illustrerer dette med følgende formel:

Aksjeandel = Markedsverdi av aksjer
                    -----------------------------------
                     N AV – Kontanter

Innsenders fremstilling – Nærmere om problemstillingen og innsenders vurdering

Innsender fremholder at det ikke fremkommer av forarbeidene hva som inngår i begrepet kontanter, og som dermed skal holdes utenfor ved beregningen av fondets aksjeandel, jf. Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4 side 113.

Innsender viser til at begrepet "kontanter" ikke er entydig, og at det i dagligtalen ofte brukes om fysiske penger som mynter og sedler. Det fremholdes videre at det er helt upraktisk for et verdipapirfond å sitte med fysiske penger og at penger må plasseres et sted. Det blir i denne sammenheng vist til at Skattedirektoratet i praksis har lagt til grunn at fondets kontantbeholdning og innskudd i kredittinstitusjoner skal holdes utenfor, jf. Skatte-ABC 2018 side 1477.

Spørsmålet fra innsender blir så om andre likvide plasseringer enn innskudd i kredittinstitusjoner kan aksepteres som kontanter, og dermed om slike andre likvide plasseringer skal holdes utenfor ved beregningen av Fondenes aksjeandel. Innsender viser her til at slike plasseringer ofte vil ha det samme formålet som et bankinnskudd, nemlig det å oppbevare likvide midler et sted hvor de genererer en merinntekt for investorene, samtidig som fondets likviditetsbehov ivaretas.

Det er i denne sammenheng også fremhevet at det synes å være et verdipapirfonds behov for å ha en viss

likviditetsreserve, uten at dette skal vanne ut aksjeandelen, som er bakgrunnen for at Finansdepartementet endret det endelige lovforslaget sett i forhold til høringen (hvor kontanter ble likestilt med andre verdipapirer). Innsender påpeker at dette behovet fint kan oppfylles ved andre plasseringer enn innskudd i kredittinstitusjoner. Innsender påpeker videre at det sentrale er at de kan realiseres raskt nok til at fondet til enhver tid har tilstrekkelig likviditet til å kunne betale innløsningsbeløpet til investorer som løser inn sine eiendeler, og ellers forvalte fondet på en hensiktsmessig måte.

Det er her vist til UCITS-Direktivet, hvor UCITS fonds behov for likvide midler er beskrevet i fortalens pkt. 41:

"In addition to the case in which a UCITS invests in bank deposits according to its fund rules or instruments of incorporation, it may be necessary to allow all UC/TS to hold ancillary liquid assets, such as bank deposits at sight. The holding of such ancillary liquid assets may be justified, for example, in the following cases: in order to cover current or exceptional payments; in the case of sales, for the time necessary to reinvest in transferable securities, money market instruments and l or in other financial assets provided for in this Directive; for a period of time strictly necessary when, because of unfavourable market conditions, the investment in transferable securities, money market instruments and in other financial assets must be suspended".

Innsender viser til at forvaltere etter norske regler også er underlagt krav om likviditetsstyring. Det er påpekt at formålet med disse reglene er at "investeringsstrategien, likviditetsprofilen og innløsnings adgangen for hvert fond som forvaltes, stemmer overens, jf. Lov om forvaltning av alternative investeringsfond § 3-9 (1) siste setning. Dette kravet skal sikre at fondene er rustet til å møte innløsningskrav også under dårlige markedsforhold". Det vises til forordning (EU) nr. 213/2013 (som gjelder som norsk lov, jf. forskrift til lov om alternative investeringsfond§ 8-1), fortalen pkt. 59:

"Liquidity management systems and procedures can allow AIFMs to apply the tools and arrangements necessary to cope with illiquid assets and related valuation problems in order to respond to redemption requests. Such tools and arrangements may include, where allowed under national law, gates, partial redemptions, temporary borrowings, notice periods and pools of liquid assets".

Det er slik innsender ser det uheldig å presse verdipapirfond til plasseringer i bankinnskudd når fondenes likviditetsbehov kan ivaretas minst like godt, om ikke bedre, ved andre typer plasseringer, samtidig som plasseringen er mer gunstig for investorene. Etter innsenders syn kan slike regler i verste fall bidra til å skape et mer ustabilt finansmarked.

Det fremheves at en rettstilstand hvor en kun ser på om plasseringen formelt sett er et innskudd i en kredittinstitusjon vil være uheldig, da det kan åpne for tilpasninger. Innsender viser til et eksempel hvor et verdipapirfond plasserer betydelige deler av sin kapital hos forskjellige kredittinstitusjoner. Fondets øvrige eiendeler er sammensatt slik at over 80 % av verdiene ligger i aksjer. Det påpekes således at dersom det i et slik tilfelle legges til grunn en ren formell betraktning, og dermed ser bort fra innskuddene ved beregningen av fondets aksjeandel, vil Investorens fulle inntekter være omfattet av fritaksmetoden uavhengig av hvor stor andel av denne som stammer fra renter på bankinnskuddene.

Etter innsenders oppfatning kan en da ende opp i en situasjon hvor fondet hovedsakelig har investert i bankinnskudd, men hvor investoren likevel får inntekten klassifisert som aksjeinntekter. Å hindre denne typen tilpasninger var mye av grunnen til at de nye reglene om skattlegging av verdipapirfond ble innført i 2016, jf. Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4 s. 112 fjerde avsnitt.

Det påpekes videre at dersom en isteden ser på formålet med plasseringen av midlene i bankinnskudd som avgjørende, som i dette eksempelet vil være å oppnå avkastning fremfor å ivareta fondets likviditetsbehov, så er ikke denne typen tilpasning mulig.

Etter innsenders vurdering kan spørsmålet om hvilke av verdipapirfondenes midler, som skal anses om kontanter, ikke løses ved en begrepsfortolkning av "aksjer" og "andre verdipapirer" – slik innsender hevder Finansdepartementet legger opp til i forarbeidene.

Det fremholdes i denne sammenheng at uttalelsen ikke synes å være fullstendig gjennomtenkt, og at begrepet kontanter også kan være ment å omfatte andre likvide plasseringer enn fysiske penger og bankinnskudd, og/eller at klassifiseringen i regnskapet skal være avgjørende. Dette forblir uklart etter innsendes syn.

Innsender viser til at fondets behov for likvide midler ikke bør vanne ut aksjeandelen, og at dette tilsier at man i stedet for ser hen til hva formålet med plasseringen er, fremfor en ren begrepsfortolkning. Det blir vist til at dersom formålet hovedsakelig er å ivareta fondets behov for likvide midler, som et alternativ til kontanter og innskudd i kredittinstitusjoner, bør plasseringen holdes utenfor beregningen av fondets aksjeandel, uavhengig av hva slags instrument det er snakk om, og om det oppnås en viss avkastning på denne. Det vises til at Skattedirektoratet har godtatt bankinnskudd som kontanter, og at dette neppe utledes av en ren begrepsfortolkning av "kontanter", særlig da et slik innskudd også kan anses som en fordring på banken.

Reelle hensyn, mulighetene for tilpasninger, samt å forhindre at skattereglene påvirker hvordan et verdipapirfonds likvide midler plasseres, tilsier også at det bør sees hen til hva formålet med plasseringen er, fremfor en ren begrepsfortolkning.

Innsender fremhever at når det gjelder de Statsvekslene som Fondene investerer i, så er begrunnelsen for plasseringen at dette anses som den mest hensiktsmessige løsningen for plassering av Fondenes likviditetsreserver. Etter det opplyste underbygges dette av flere faktiske omstendigheter:

Det er for det første vist til at investeringer i slike instrumenter ligger utenfor Fondenes investeringsstrategi. Fondenes investeringsstrategi er å oppnå langsiktig avkastning ved investeringer i egenkapitalinstrumenter og lignende verdipapirer. Det fremholdes videre at plassering av fondenes likviditetsreserver i slike instrumenter er tråd med retningslinjene som gjelder for håndtering av fondenes kontantreserver. Det er igjen vist til supplement til hovedfondets prospekt (sitert over).

For det annet vises det til at formålet med plasseringen underbygges også av det faktum at disse investeringene etter prinsippene i IFRS vil klassifiseres som kontantekvivalenter. Innsender påpeker at dette skyldes at de er likvide plasseringer som kan omdannes til et på forhånd bestemt kontantbeløp og som innebærer en ubetydelig risiko, jf. IAS 7 pkt. 6 (sitert ovenfor). Forskjellen bak slike plasseringer og ordinære investeringer er at formålet til en kontantekvivalent er å ivareta Fondenes kortsiktige likviditetsbehov snarere enn å utgjøre en investering, jf. IAS 7 pkt. 7(sitert ovenfor).

For det tredje vises det til en videre begrunnelse for en slik plassering ved at dette sikrer likviditetsreservene i tilfelle fondets depot skulle gå konkurs. Etter konkursreglene i Storbritannia har ikke klienter separatistrett til kontantinnskudd hos depot. Bruken av Statsveksler er dermed en sikrere måte å forvalte Fondenes likviditetsreserver på enn bruk av innskudd.

På bakgrunn av det ovennevnte må det etter innsenders syn anses klart at formålet med å plassere Fondenes likviditetsreserver i Statsvekslene er å ivareta fondets behov for sikker tilgang til likvide midler, som et alternativ til kontanter og innskudd i kredittinstitusjoner.

Det blir videre fremholdt at dersom skattemyndighetene skulle mene at det ikke er grunnlag for å oppstille en regel hvor en ser på formålet med plasseringen, men isteden må se på de formelle forhold, mener innsender at Statsvekslene uansett bør likestilles med innskudd i kredittinstitusjoner. Ettersom det ikke finnes direkte støtte i verken ordlyden eller forarbeidene for å la innskudd i kredittinstitusjoner omfattes av unntaket, bør det være åpent for at andre typer likvide plasseringer også kan trekkes ut ved beregningen av Fondenes aksjeandel.

Innsender viser i denne sammenheng til at den eneste vesentlige forskjellen mellom et innskudd i en kredittinstitusjon og Statsvekslene er at man for Statsveksler på forhånd vet hva avkastningen blir. Det gjør man ikke ved innskudd i kredittinstitusjoner, med mindre man har en avtalt fast rente. Dersom fast rente er avtalt er det vanskelig å se noen viktige forskjeller av økonomisk realitet på disse to plasseringsalternativene. Innsender fremholder at dette også er bakgrunnen for at disse blir klassifisert som kontantekvivalenter etter IFRS. Det fremholdes derfor at det er liten grunn til å forskjellsbehandle plassering av likviditetsreservene som innskudd i kredittinstitusjoner og i Statsveksler ved beregningen av Fondenes aksjeandel.

Basert på dette er det innsenders konklusjon at verdien av Fondenes beholdning av Statsveksler anses som kontanter ved beregning av Fondenes aksjeandel etter skatteloven § 10-20 (4), og at verdien av disse dermed skal holdes utenfor ved beregningen.

Skattedirektoratets vurdering

Skattedirektoratet skal på bakgrunn av innsenders beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas, i det følgende ta stilling til den skattemessige behandlingen av Fondenes plassering av overskudd av likvide midler i statsveksler. Problemstillingen er således om en slik plassering skal regnes som kontanter eller andre verdipapirer ved beregningen av aksjeandelen til Fondene, jf. skatteloven (sktl.) § 10-20 fjerde ledd.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller andre problemstillinger som måtte oppstå. Skattedirektoratet forutsetter videre at premissene og faktum som er tatt inn over er fullstendig for de spørsmålene som drøftes, herunder at det ikke er forutgående eller etterfølgende transaksjoner som er av interesse for de spørsmål som skal behandles.

Etter det opplyste er Fondene såkalte akkumulerende fond, noe som betyr at Fondene ikke deler ut utbytte til sine investorer. For Investor er skattlegging i dette tilfellet derfor kun aktuelt dersom det oppnås en gevinst ved salg eller innløsning av fondsandeler.

Innsender anfører to grunnlag for at plassering i amerikanske statsveksler skal anses som kontanter.

Det anføres for det første at formålet med å plassere Fondenes likviditetsreserver i Statsvekslene er å ivareta fondets behov for sikker tilgang til likvide midler, som et alternativ til kontanter og bankinnskudd. I slike tilfeller hvor formålet hovedsakelig er å ivareta Fondenes behov for likvide midler, som et alternativ til kontanter og innskudd i kredittinstitusjoner, bør plasseringen holdes utenfor ved beregningen av Fondenes aksjeandel, uavhengig av hva slags instrument det er tale om og uavhengig av om en oppnår en viss avkastning.

For det annet anføres det, for det tilfellet at det ikke er grunnlag for å oppstille en regel hvor en ser hen til formålet med plasseringen, så må plasseringen i Statsvekslene uansett likestilles med innskudd i kredittinstitusjoner. Dette begrunnes hovedsakelig med at det ikke finnes direkte støtte i verken ordlyd eller forarbeidene for å la innskudd i kredittinstitusjoner være likestilt med kontanter. Det bør derfor være åpent for at også andre typer likvide plasseringer kan trekkes ut ved beregningen av aksjeandelen i Fondene.

Skattemessig behandling

Verdipapirfond er en fellesbetegnelse på en selvstendig formuesmasse som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i kredittinstitusjon, jf. lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) § 1-2.

I markedet kan verdipapirfond operere under ulike betegnelser, som vil si noe om hva fondet investerer i, f.eks. aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond, kombinasjonsfond osv.

Den skattemessig behandlingen av verdipapirfond ble endret i 2016. Etter lovendringen gjelder de samme skattereglene for alle typer verdipapirfond.

Formålet med denne endringen, jf. Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 7.4 var at regelen for den skattemessige behandlingen av verdipapirfond i større grad skulle ta hensyn til at det kunne være ulike typer verdipapir i samme fond. Det ble i denne sammenheng påpekt at dagjeldende regler fungerte tilfredsstillende for fond som bare eide aksjer eller kun rentepapirer. Problemet oppstod imidlertid i de tilfeller hvor et fond investerte både i aksjer og rentepapirer, såkalte kombinasjonsfond, som skattemessig ble ansett som aksjefond.

Formålet med innføringen av de nye reglene var dermed å sørge for en hensiktsmessig løsning der det i større grad skulle skilles mellom de delene av fondets inntekt som knyttet seg til hhv. aksjer og rentepapirer. Det prinsipielle utgangspunktet for endringene var at den skattemessige behandlingen burde være likeartet uavhengig av om verdipapirene eies direkte eller gjennom fond. De nye reglene ville dermed gi mer likeartede rammebetingelser for ulike norske og utenlandske fond, herunder bidra til en mer rettferdig konkurransesituasjon i markedet. Departementet fremholdt at reglene vil kunne gi økt skatt for enkelte og redusert skatt for andre, avhengig av portefølje sammensetningen i fondet. Det vises i denne sammenheng til Prop.1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.1 og pkt. 7.4.4.

Formålet med regelendringen er derfor i korte trekk å sørge for at beskatningen treffer med riktig sats på de underliggende aktiva i verdipapirfondet.

Med dette som bakgrunn ble det vedtatt nye regler om den skattemessige behandlingen av verdipapirfond, jf. sktl. § 10-20.

Aksjeandelen i fondet skal beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse, basert på fondets verdijusterte egenkapital, jf. sktl. 10-20 fjerde ledd. For fond som har startet opp i løpet av inntektsåret, beregnes aksjeandelen ut fra andelen ved årets slutt, jf. sktl. § 10-20 fjerde ledd annet punktum.

Ved beregningen av aksjeandelen skal alle aksjer regnes med, uavhengig av hvor selskapet er hjemmehørende. Derivater behandles som andre verdipapirer, selv om de har aksjer som underliggende objekt. 

Foruten det nevnte formålet med regelendringen i 2016 er det videre i Prop. 1 LS (2015-2016) pkt. 7.4.4. side 113 bl.a. fremholdt at kontanter skal holdes utenfor ved beregningen av aksjeandelen. Dette fremkommer i en sammenheng hvor departementet viser til at fond i enkelte tilfeller vil kunne ha en kontantbeholdning før investering i verdipapirer er gjort. Det presiseres at kontakter verken skal anses som aksjer eller andre verdipapirer. Departementet fant ikke grunn til å presisere dette i lovteksten da dette følger av en vanlig begrepsfortolkning.

Etter det opplyste er Fondenes mandat å oppnå langsiktig avkastning ved investeringer i egenkapitalinstrumenter og lignende verdipapirer på en global basis. Selv om mandatet åpner for andre typer instrumenter, er det opplyst at Fondene i praksis nesten utelukkende investerer i aksjer.

Det er videre opplyst at Fondene fra tid til annen vil ha et overskudd av likvide midler. Mesteparten av dette overskuddet av likvide midler holdes av fondets depot. Med det formål å håndtere Fondenes likviditetsreserver og ivareta Investorenes interesser, kan Fondene likevel foreta andre plasseringer, men da som en ekvivalent til å inneha kontanter og innskudd i kredittinstitusjoner.

Plasseringen i statsveksler er således ikke en del av Fondenes investeringsstrategi, men benyttes for å håndtere fondets likviditetsreserver. Det er i denne forbindelse opplyst at plasseringen i statsveksler best ivaretar Investorens interesser. Dette skyldes bl.a. at Fondene etter irsk dekningslovgivning ikke har separatistrett for kontanter som holdes som innskudd av depotet, dersom depoten går konkurs. Det er videre anført at det er ønskelig at det i størst mulig grad oppnås en viss merinntekt for Investorene. En plassering av overskudd av likvide midler i statsveksler foretrekkes av denne grunn, samtidig som Fondenes likviditetsbehov ivaretas

Skattedirektoratet har vanskeligheter med å se at en plassering i Statsveksler, selv om dette ikke er en del av Fondenes investeringsstrategi, kan ses som "kontanter" i sktl. § 10-20 fjerde ledd sin forstand. Ordlyden i sktl. 10-20 fjerde ledd er klar; det er "aksjer og andre verdipapirer" som skal med i beregningen ved fastsettelsen av fondets aksjekapital. Statsvekslene er en kortsiktig gjeldsforpliktelse. Etter Skattedirektoratets oppfatning investeres Fondenes likviditetsreserver dermed i kortsiktige verdipapirer. De gir ikke renteavkastning, men selges for et beløp lavere enn pålydende (til en rabatt). Etter det opplyste vil pålydende utbetales til innehaveren av vekselen, som dermed mottar et overskudd tilvarende rabatten. Etter det opplyste har statsvekslene som regel en løpetid på 30 dager, men avhengig av Fondenes behov kan løpetiden være opp til 3 måneder.

Skattedirektoratet kan heller ikke se at selv om dette betegnes som "Cash Managment" i supplementene til de to underfondene, samt at betegnelsen utarbeidet etter IFRS vil klassifisere dette som "Cash and cash equivalents" vil kunne få betydning for den skattemessige klassifiseringen.

Verken lovens ordlyd eller forarbeider åpner for at formålet med en investering kan vektlegges ved klassifiseringen. Det avgjørende for klassifiseringen er således om det er tale om "aksjer" eller "andre verdipapirer". Kontanter er uttrykkelig unntatt i forarbeidene. Ordinære bankinnskudd som man fritt disponerer over, uavhengig av løpetid mv., er i praksis det eneste som er ansett å være likestilt med fysisk oppbevaring av kontanter. En investering i Statsveksler kan således ikke likestilles med innskudd i kredittinstitusjoner, da dette er en investering i et verdipapir.

Konklusjon

Basert på innsenders beskrivelse av faktum og de forutsetninger som er tatt anses Fondenes beholdning av Statsveksler som "Andre verdipapirer" ved beregningen av Fondenes aksjeandel etter sktl. § 10-20 fjerde ledd.