Innsenders fremstilling av faktum og jus 

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at Selskapet har en lang historie og mange ansatte. Selskapets medarbeidere er i alle aldre med et aldersspenn fra 17 til 74 år, og det har satset stort på lærlinger. Mange ansatte blir i selskapet til de er over aldersgrensen.

Driften i virksomheten medfører at de ansatte jobber på mange ulike oppdragssteder hver dag. Mange ansatte omgås kun et fåtall av sine kollegaer i arbeidshverdagen. Selskapets forskjellige oppdrag medfører at ansatte forflytter seg mellom ulike arbeids-grupper i takt med prosjektenes bemanning. På denne bakgrunn anser Selskapet at velferdstiltak som samler alle ansatte er ekstra viktig.

Selskapet er opptatt av å ha en sterk bedriftskultur basert på kompetanse, kvalitet og samhold. Det jobbes derfor aktivt med kulturtiltak innad i bedriften hvor det er stort fokus på det sosiale. Dette kan være en samling i akkordlaget, kake og kaffe for å markere runde dager, eller «kake til alle» på f.eks. den internasjonale fagdagen. Selskapet arrangerer hvert år sommerfest og juleborddag. Sommerfesten er vanligvis en enkel tilstelning med buffet og drikke, vanligvis uten underholdning eller andre innslag. Julebordet består vanligvis av at alle ansatte samles til informasjonsmøte på formiddagen med lunsj, og deretter et tradisjonelt julebord på kvelden med aperitiff, buffet og drikke, samt DJ/dans og bar. De ansatte kan bringe med en ledsager både til sommerfest og julebord.

Selskapet har vært et miljøfyrtårn det siste tiåret. Et av flere tiltak for å oppfylle kravene til å være miljøfyrtårn er at selskapet arrangerer velferdstiltak, eksempelvis julebord.

I løpet av 2024 fyller Selskapet 100 år. Det planlegges en jubileumsmiddag og en jubileumstur til utlandet. Samtlige av selskapets ansatte vil bli invitert til å delta med sine ledsagere. Ansatte i datterselskap omfattes ikke i deltakerlisten. På den planlagte middagen skal i tillegg kunder, leverandører, forbindelser og representanter for byen og næringslivet inviteres til å delta. Middagen vil tre i stedet for den årlige sommerfesten, og inkludere aperitiff, middag med 3-4 retter og tilhørende drikke, underholdning og dans/bar.

På jubileumsturen antar innsender at de fleste ansatte med ledsagere kommer til å delta. Selskapet skal dekke reise og opphold, samt lunsj fredag, lunsj og middag lørdag. Middag fredag, samt lunsj og middag søndag planlegges det at deltakerne dekker selv, mens frokost lørdag og søndag inngår i hotelloppholdet. Et pristilbud indikerer en kostnad på [   ] EUR for deltakerne.

Det er ikke planlagt at deltakerne skal betale egenandel for turen. I stedet er det planlagt at deltakerne selv dekker middag fredag kveld, samt lunsj og middag søndag. Selskapet slipper da å beregne egenandel, og de ansatte kan velge prisnivået på måltidene de selv må dekke. Videre må deltakerne selv bruke en feriedag til utreisedagen.

Jubileumsturen planlegges for å markere 100 år med samme navn og samme kjernevirksomhet. Ut over den planlagte jubileumsturen skal det ikke ytes andre gaver eller lignende til de ansatte i selskapet. Turen vil tre i stedet for det årlige julebordet.

Innsender om de rettslige vurderingene

Jubileumsmiddagen

Innsender viser til at det følger av skatteloven § 6-21 at «[f]radrag gis ikke for kostnad ved representasjon.» Representasjonskostnader er i FSSD § 6-21-1 (2) definert som «tiltak som henvender seg utad til personer, bedrifter mv. som ikke er knyttet til bedriften». Kjerneområdet for representasjonsregelen er følgelig forretningsmiddager og lignende arrangementer med kunder og leverandører. Dette er omtalt i Skatte-ABC
R-13-1.1 hvor det uttales at «Representasjon består ofte i servering til f.eks. forretningsforbindelser, eller servering i forbindelse med kontakt med offentlige organer, besøk av delegasjon, besøk av pressefolk, besøk av forening mv.» Innsender hevder at jubileumsmiddagen er i kjerneområdet for representasjonsregelen. Kostnadene ved denne middagen kan i utgangspunktet ikke føres til fradrag.

Det er unntak fra dette i FSSD § 6-21-3 (3) som sier at «[v]ed tilstelninger av ekstraordinær art som for eksempel bedriftsjubileum, innvielse av nybygg mv. som også har representasjonsformål, gis det fradrag for den del av kostnadene ved bevertningen som etter en forholdsmessig fordeling faller på personer som er knyttet til bedriften». Ifølge FSSD § 6-21-3 (1) gjelder dette «eier, ansatt, styremedlem, aksjonær mv. med ledsager». Innsender hevder derfor at det kan gis fradrag for den forholdsmessige delen av kostnadene ved middagen som faller på personer som er knyttet til bedriften.

Jubileumsturen

Utgangspunktet er at enhver fordel vunnet ved arbeid skal anses som skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-1. Arbeidsgivers dekning av reise for de ansatte anses som utgangspunkt som skattepliktig inntekt for de ansatte, jf. skatteloven § 5-12, jf. § 5-10.

Skatteloven § 5-15 med tilhørende forskrifter gir skattefrihet for naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften.

Tre vilkår må være oppfylt for at den planlagte jubileumsturen skal anses skattefri for de ansatte, og dermed uten arbeidsgiveravgift for Selskapet

1) jubileumsturen må anses som et velferdstiltak,

2) velferdstiltaket må være rimelig, og

3) tiltaket må gjelde for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. 

Selskapet planlegger å invitere samtlige av selskapets ansatte med ledsagere på jubileumsturen. Vilkåret om at tiltaket må gjelde alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften er oppfylt.

Begrepet «velferdstiltak» tilsier at det må være et tiltak for å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen. Bakgrunnen for turen er både å feire at selskapet er 100 år, og for å styrke samholdet og trivselen blant de ansatte. Jubileumsturen med felles fly og opphold på samme hotell vil bidra til å styrke samholdet og trivselen i Selskapet. I SKNS1-2019-102 kom sekretariatet til at en utenlandstur er egnet til å øke trivselen og samhørigheten for de ansatte i bedriften. Skatteklagenemnda var enig i sekretariatet på dette punktet.

I Skatte-ABC V-4-3.17 uttales at enkeltstående tilstelninger som kombineres med kortere opphold på hotell kan anses som velferdstiltak. Dette gjelder opphold med inntil to overnattinger, uavhengig av om oppholdet er lagt til en helg. I samme punkt uttales at skattefritaket for korte opphold også gjelder for ansattes familie, innenfor rammen for hva som er rimelig. Når reisen medfører mer enn to overnattinger, vil familiens deltakelse i sin helhet bli skattepliktig for den ansatte. Siden jubileumsturen består av et opphold med to overnattinger, og hvor fokuset er det sosiale og styrking av samholdet, må den planlagte turen anses som et «velferdstiltak».

Når det skal vurderes om et tiltak er «rimelig», må arbeidsgivers totale kostnader for reisen legges til grunn, jf. Skatte-ABC V-4-3.17. Også opphold i utlandet kan anses som «rimelige» dersom kostnadene ikke overstiger det som er vanlig i arbeidslivet for et tilsvarende opphold i Norge. I tillegg skal antall tilstelninger i året under ett tas med i vurderingen av om fordelen ved slike tilstelninger er «rimelige». Flere enn to slike hotellopphold i løpet av året vil normalt være skattepliktig.

Selskapet har mottatt et pristilbud for deltakerne på EUR [   ]. Dette utgjør ca. kr 16 000 per person. Ved vurderingen av om kostnaden kan anses som «rimelig», må det tas i betraktning at turen trer i stedet for julebordet som arrangeres hvert år for ansatte og ledsagere. Jubileumsmiddagen vil i liten grad avvike fra de ellers årlige sommerfestene. Innsender legger til grunn at selv om kostnadene til jubileumsturen overstige kostnadene med det årlige julebordet, utgjør kostnaden ikke mer enn hva som er «rimelig» når anledningen er et 100-årsjubileum.

I brev fra innsender er det lagt frem en oversikt over hva det kan koste å ha tilsvarende arrangement i Norge. Arrangøren forutsetter at et tilsvarende opphold i Norge vil være ca. 20 % dyrere da hotell, mat, drikke og personell er dyrere i Norge. I brevet er det også vist til et sammenlignbart selskap som arrangerte en jubileumsfeiring med tog til Oslo, men fly tilbake. Kostnaden for selskapet var den gang noe under kr 17 000 per person, prisjustert til kr 17 500 med dagens kroneverdi.

Kostnadene er forsøkt holdt nede, blant annet ved at selskapet ikke skal dekke alle utgiftene til mat. Grunnet antall ansatte vil kostnadene ved turen naturlig bli noe høy, men overstiger ikke det som er vanlig ellers i arbeidslivet ved store anledninger. Det er ikke innhentet konkret tilbud på tilsvarende arrangement i Norge, men grunn til å anta at både hotell, mat og drikke er rimeligere i utlandet enn i Norge. Jubileumsturen må anses som et «rimelig velferdstiltak», og følgelig er alle vilkårene for at turen ikke skal anses som skattepliktig inntekt oppfylt. 

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret skal på bakgrunn av innsenders beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas, i det følgende ta stilling til om Selskapet vil ha fradragsrett etter skatteloven § 6-21, jf. FSSD § 6-21-3 tredje ledd, for kostnadene som knytter seg til de ansattes deltagelse ved jubileumsmiddagen. Skattekontoret skal også ta stilling til om Selskapets dekning av kostnader til jubileumstur til utlandet kan anses som rimelig velferdstiltak for de ansatte etter skatteloven § 5-15, jf. FSFIN § 5-15-5, slik at det ikke blir noen plikt for Selskapet til å beregne og betale arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 23-2.

Vi bemerker at innsender bl.a. har reist spørsmål om jubileumsturen kan anses som rimelig velferdstiltak slik at den ikke skal anses som lønn for de ansatte. Etter skatteforvaltningsforskriften § 6-1-4 tredje ledd følger at en anmodning kun kan gjelde den skattepliktiges egne skatteforhold. I telefonsamtale med innsender er det avklart at skattekontoret kun skal behandle spørsmål om Selskapet skal beregne og betale arbeidsgiveravgift for jubileumsturen.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte transaksjoner ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende. Skattekontoret forutsetter at premissene og faktum som er beskrevet ovenfor er fullstendige for de spørsmål som drøftes. 

Jubileumsmiddag

Skattekontoret skal først ta stilling til om Selskapet vil få rett til fradrag for kostnader til ansattes deltakelse i jubileumsmiddag.

Skattelovens hovedregel om fradrag er skatteloven § 6-1 første ledd og lyder slik:

«Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Bestemmelser som presiserer, utvider eller innskrenker fradragsretten for kostnader som nevnt i forrige punktum er gitt i §§ 6-10 til 6-32.»

Det følger altså av hovedregelen at kostnader et selskap har til å skaffe skattepliktig inntekt, slik som til eksempel lønn til ansatte eller anskaffelser av driftsmidler, vil være fradragsberettiget for selskapet.

Det er gitt særlige regler som reduserer fradragsretten, blant annet i skatteloven § 6-21 som lyder slik:

«Fradrag gis ikke for kostnad ved representasjon. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder om hvordan kostnad ved representasjon skal avgrenses i forhold til kostnad som kan føres til fradrag i inntekt.»

I Skattedirektoratets forskrift til skatteloven, FSSD, § 6-21-1 er representasjon definert slik i annet ledd:

«Med representasjon menes tiltak som henvender seg utad til personer, bedrifter mv. som ikke er knyttet til bedriften.»

Personer som anses som tilknyttet bedriften er definert i § 6-21-3 første ledd:

«Som knyttet til bedriften anses eier, ansatt, styremedlem, aksjonær mv. med ledsager.»

Utgangspunktet er derfor at det ikke er fradragsrett for kostnader til tiltak som retter seg mot andre enn personer enn eier, ansatt, styremedlem, aksjonær mv. med ledsager.

På den planlagte jubileumsmiddagen skal kunder, leverandører, forbindelser og representanter for byen og næringslivet inviteres til å delta, i tillegg til personer tilknyttet bedriften. Jubileumsmiddagen retter seg altså mot forretningsforbindelser og andre som ikke er tilknyttet bedriften. Utgangspunktet er derfor at det ikke vil være fradragsrett for jubileumsmiddagen. Skattepliktige er enig i denne forståelsen.

Personer som er tilknyttet bedriften vil delta på jubileumsmiddagen. Dette er blant annet de ansatte i Selskapet.

I FSSD § 6-21-3 tredje ledd er det gitt unntak fra begrensningen i skatteloven § 6-21, og dermed åpnet for fradrag for de deler av kostnadene som gjelder personer tilknyttet bedriften:

«Ved tilstelninger av ekstraordinær art som for eksempel bedriftsjubileum, innvielse av nybygg mv. som også har representasjonsformål, gis det fradrag for den del av kostnadene ved bevertningen som etter en forholdsmessig fordeling faller på personer som er knyttet til bedriften.»

Det er her tale om et jubileum hvor Selskapet feirer rundt tall; 100 år. Dette er en tilstelning av ekstraordinær art. Av dette følger at det gis fradrag for den del av jubileumsmiddagens kostnader som etter en forholdsmessig vurdering faller på personer som er knyttet til bedriften. 

Jubileumstur

 

Skattekontoret skal deretter ta stilling til om Selskapet skal beregne og betale arbeidsgiveravgift av kostnader til jubileumstur for de ansatte.

Folketrygdloven § 23-2 første ledd første og andre punktum lyder slik:

«Arbeidsgiveren skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innrapportere. Arbeidsgiveravgiften fastsettes i prosent av det beløp som skal innrapporteres for vedkommende år.»

Arbeidsgiver skal beregne og betale arbeidsgiveravgift av lønn som selskapet plikter å innrapportere. Arbeidsgivers plikt til å rapportere lønn følger av skatteforvaltningsloven
§ 7-2 første ledd bokstav a. 

Plikten til å beregne og betale arbeidsgiveravgift er tett forbundet med skatteloven § 5-1 om at fordel vunnet ved arbeid skal anse som skattepliktig inntekt. Når tilknytningen mellom fordel og arbeid er til stede, er hovedregelen at fordeler arbeidstakere mottar fra sin arbeidsgiver skal anses som skattepliktig inntekt. Det skal beregnes arbeidsgiver-avgift av beløpet.

Det følger av Skatte-ABC punkt A-13-3.2 at beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift normalt ikke omfatter ytelser i arbeidsforhold dersom ytelsen er skattefri for mottakeren. For eksempel vil skattefrie naturalytelser ikke inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Dette medfører at dersom jubileumsturen skal anses som en skattefri naturalytelse for de ansatte, vil det ikke bli plikt til å rapportere turen som lønn og heller ikke plikt til å beregne og betale arbeidsgiveravgift for Selskapet.

Unntak fra hovedregelen om skatteplikt er blant annet gitt i skatteloven § 5-15. Hva som skal anses som en skattefri naturalytelse er beskrevet i FSSD § 5-15-5 første ledd:

«Naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, for eksempel rimelig mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte, tilstelninger o.l., regnes ikke som skattepliktig inntekt.»

Dette medfører at et velferdstiltak blir skattefritt for de ansatte dersom følgende vilkår er oppfylt, jf. Skatte-ABC V-4-2.2.1:

«Ansattes fordel ved et tiltak i arbeidsforhold er iht. FSFIN § 5‑15‑5 skattefri dersom følgende vilkår er oppfylt

- tiltaket kan karakteriseres som et

velferdstiltak i skattelovens forstand, se pkt. 1

- ytelsen består av en naturalytelse

- tiltaket er rimelig, se pkt. 2.2.3, og

- tiltaket er for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. Dette innebærer imidlertid ikke at alle ansatte i bedriften må tilbys et velferdstiltak av samme type på samme tidspunkt, forutsatt at tiltakene er noenlunde likeverdige.»

Oppsummert vil et tiltak, som skal øke trivsel og samhold i bedriften, være en skattefri fordel for de ansatte når tiltaket anses som en naturalytelse, er rimelig og retter seg mot alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften.

Skattekontoret legger til grunn at tilbudet om jubileumsturen gjelder samtlige ansatte med ledsagere. Det legges til grunn at formålet med turen er å øke trivselen og styrke samholdet innad i bedriften. Disse vilkårene er oppfylt. Videre legges til grunn at Selskapet ikke har et omfang av velferdstiltak ellers i året som tilsier at bedriften tilbyr velferdstiltak som overstiger det som anses som rimelig.

Ved vurderingen av om velferdstiltaket som sådant er «rimelig», må man bl.a. legge vekt på om velferdstiltaket er vanlig i bransjen og verdien av det enkelte velferdstiltak.

I denne vurderingen kan det vises til forarbeidene til Skatteloven av 1999, se Ot. prp. nr. 86 (1997-98) s. 52 venstre spalte hvor det under "Til § 5-12 Naturalytelse" står:

".....ytelser av typisk sosial og velferdsmessig art med grunnlag i en bedrifts ønske om å skape trivsel på og tilknytning til arbeidsplassen. Fordel ved slike tiltak er gjennomgående fritatt for skattlegging etter særskilte fritaksbestemmelser eller ligningspraksis, såfremt tiltaket er rimelig hensett til hva som er vanlig i arbeidslivet eller bransjen og ikke bare gjelder for bedriftens eiere eller et fåtall ansatte."

Skatte-ABC har i punkt V-4-2.2.3 omtale av hva som skal anses som «rimelig»:

«Ved vurderingen av om velferdstiltaket er rimelig må en bl.a. legge vekt på

- om velferdstiltaket er vanlig i arbeidslivet

- verdien av det enkelte velferdstiltak for den ansatte, og

- om summen av de enkelte velferdstiltak i året som tilflyter en skattyter/som ytes fra en arbeidsgiver er av mindre økonomisk verdi»

For at et velferdstiltak skal være «rimelig», må det altså være vanlig i arbeidslivet. Begrepet ser også hen til kostnaden med velferdstiltaket. Begrepet er en rettslig standard som kan endre seg dersom det som er vanlige velferdstiltak i arbeidslivet endrer seg.

I BFU 02/06 fastsatte Skattedirektoratet at et helgeopphold kan strekke seg fra fredag ettermiddag til mandag morgen, eventuelt fra lørdag ettermiddag dersom lørdag er arbeidsdag.

Innholdet i begrepet helgetur som rimelig velferdstiltak synes å ha vært i utvikling etter at BFU-en ble avgitt i 2006. Det vises til Skatteloven med kommentarer, 2020 (Stoveland red.) punkt 3.6.2.4:

«BFU 2/2006 gjaldt en weekendtur til London, med avreise fredag morgen og hjemkomst søndag kveld. Dette ble ikke ansett som et rimelig velferdstiltak, siden Skattedirektoratets retningslinjer bygde på at avreise måtte skje tidligst etter arbeidstidens slutt på fredag. Dette er senere myket opp, slik at det må antas at reisen ville blitt godtatt som velferdstiltak etter de retningslinjene som nå følger av Skatte-ABC.»

Oppmykningen kom inn i Lignings-ABC 2007-08 og ble omtalt i SKD 5/09 Meldingen om likningen for inntektsåret 2008 i punkt 47.1:

«47.1 Kortere hotellopphold

I Lignings-ABC 2007/08 under pkt. 2.14 «Tilstelninger, hotellopphold mv.» stod det tidligere at 2-3 dagers helgeopphold på hotell godtas som skattefritt velferdstiltak. I denne forbindelse er helgeopphold blitt definert som ”den normalt arbeidsfrie perioden knyttet til søndag”. Dette kravet er i 2008/09-utgaven endret, slik at opphold på hotell mv. med inntil to overnattinger, kan anses som velferdstiltak, uansett om oppholdet er knyttet til en helg eller ikke. Bakgrunnen for dette er at retningslinjene før endringen kunne medføre vanskelige grensedragninger og dels urimelige resultater. Det vil altså ikke lenger være noe krav at velferdstiltaket er knyttet til en helg. Endringen medfører også at arbeidsgiver får større fleksibilitet i forhold til turens start og slutt, så lenge tiltaket ikke medfører mer enn to overnattinger for de ansatte. Selv om en holder seg innenfor grensen på to overnattinger, må det uansett foretas en rimelighetsvurdering, før en kan fastslå at dette er skattefritt for de ansatte.»

Meldingens punkt 47.2 beskrev at en kombinert tur kan være en reise som både består av et velferdstiltak og en tjenestereise bli skattefri. Som eksempel ble nevnt fagseminar ukas tre første dager, mens de ansatte fra onsdag kveld deltar på et sosialt arrangement.  Dersom kravene til skattefritak for henholdsvis velferdstiltaket og fagseminaret er oppfylt, vil hele turen være skattefri.

I Skatte-ABC punkt V-4-3.17 er helgeopphold mv. omtalt, og har i dag følgende tekst:

«Enkeltstående tilstelninger som kombineres med kortere opphold på hotell, kan anses som velferdstiltak. Dette gjelder opphold med inntil to overnattinger. Det er uten betydning om oppholdet er lagt til virkedager eller en helg.»

Videre fremkommer at:

«Ved vurderingen av om slike tiltak skal anses som rimelige, legges arbeidsgivers totale kostnader for reisen til grunn. Også opphold i utlandet kan være rimelig velferdstiltak dersom kostnadene ikke overstiger det som er vanlig i arbeidslivet for et tilsvarende opphold i Norge. Videre må en se antall tilstelninger i året under ett når en vurderer om fordelen ved slike tilstelninger er rimelig. Flere enn to slike hotellopphold i løpet av ett år vil normalt være skattepliktig. Dette innebærer likevel ikke at ett eller to helgeopphold alltid kan anses som rimelig velferdstiltak etter skatteloven.

Lengre opphold enn nevnt ovenfor anses som ferie og ikke som velferdstiltak i skattelovens forstand. Fordel ved slike forlengede opphold er i utgangspunktet skattepliktig selv om oppholdet skjer samlet for de ansatte i bedriften. Dette gjelder selv om dette oppholdet med reise blir billigere enn innenfor grensen på to overnattinger. Dersom den ansatte selv dekker kostnadene ved det forlengede oppholdet, eller arbeidsgivers dekning av kostnadene til det forlengede oppholdet behandles som lønn, eventuelt etter reglene om skattefri gave, kan den første delen av oppholdet likevel behandles som skattefritt velferdstiltak hvis vilkårene for det ellers er oppfylt.»

Ut fra dette er det, etter Skattekontorets oppfatning, ikke lenger noe krav om at et skattefritt velferdstiltak for de ansatte kun kan strekke seg fra den arbeidsfrie delen fredag til søndag kveld. Jubileumsreisen kan derfor bli skattefri for de ansatte dersom den anses som et velferdstiltak, har to overnattinger, er rimelig, gjelder alle eller en større del av de ansatte og summen av antall velferdstiltak i året ikke overstiger det som må anses som vanlig i arbeidslivet.

Det er opplyst at det ikke vil bli arrangert sommerfest eller julebord dette året, kun jubileumsmiddagen og jubileumsturen. Skattekontoret finner at antall velferdstiltak i dette året ikke vil overstige det som må anses som rimelig og vanlig i arbeidslivet.

I saken er det tale om en reise som skal tilbys samtlige ansatte med ledsagere. Reisen medfører to overnattinger på hotell. De ansatte skal dekke enkelte måltider selv, samt benytte en feriedag. Kostnader per person som reiser er estimert til ca. kr 16 000 per deltaker. Innsender har gitt opplysninger om sammenlignbar tur i Norge. Det andre eksemplet som ble oppgitt gjelder sammenlignbar bedrift som hadde tilsvarende jubileumstur. Tog, fly og opphold kom på noe under kr 17 000 per person, i 2024-priser anslagsvis kr 17 500 per person.

Skattekontoret kan ikke avgi bindende forhåndsuttalelse som omhandler verdsettelse eller bevisvurdering, jf. skatteforvaltningsforskriften § 6-1-4. Det tas til etterretning at innsender har lagt frem estimat for en sammenlignbar innenlandstur, samt anonymt eksempel fra Selskapets lokalmiljø. Ved en eventuell kontroll må Selskapet kunne underbygge disse påstandene.

Skattekontoret finner at en jubileumstur i form av en helgetur til utlandet med to overnattinger for de ansatte kan anses som rimelig velferdstiltak for de ansatte uten plikt for arbeidsgiver til å beregne og betale arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 23-2 første ledd.

Konklusjon

Selskapet har fradragsrett etter skatteloven § 6-1 for forholdsmessig andel av kostnadene som faller på personer tilknyttet virksomheten når selskapet avholder sin 100-årsjubileumsmiddag. For øvrige kostnader er det ikke fradragsrett, jf. skatteloven
§ 6-21.

Det skal ikke beregnes og betales arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 23-2 første ledd for kostnader til jubileumstur for ansatte i Selskapet.