Innsenders fremstilling av faktum og jus

Fra anmodningen gjengis følgende:

«1. Innledning

På vegne av A AS og AB AS (heretter samlet betegnet som «A»), selskapene opplistet under (heretter samlet betegnet som «Porteføljeselskapene»), ansatt B, ansatt i A AS og heretter betegnet som den «Ansatte») og B AS (heretter betegnet som «Holdingselskapet») anmodes det om en bindende forhåndsuttalelse, jf. skatteforvaltningsloven kapittel 6 og forskrift til skatteforvaltningsloven (skatteforvaltningsforskriften) kapittel 6. 

AB AS er 100% eiet og kontrollert av A AS.

Anmodningen gjelder skattemessige virkninger av en planlagt ordning hvor de ansatte får tilbud om å kjøpe syntetiske aksjer. Ordningen er tenkt iverksatt innen 3 måneder fra bindende forhåndsuttalelse foreligger. De ansatte vil deretter tilbys å kjøpe syntetiske aksjer årlig i gitte tidsvinduer som beskrevet i punkt 0 under.

A AS er et holdingselskap som ivaretar familiene X og Y sine samlede eierskap og aktiviteter. Selskapets aksjonærer er eierselskaper som igjen eies av familiegrener. Konsernets virksomhet har sin opprinnelse i [ ], og dette er også i dag hovedvirksomheten gjennom eierskapet i [ ] AS. I tillegg spenner dagens virksomhet over [ ]. A AS har i dag [ ] ansatte, som på et overordnet plan ivaretar og koordinerer familiens samlede eierskap.

Porteføljeselskapene omfatter følgende selskaper, som er direkte og indirekte eid og kontrollert av A AS:

• C AS, kontrollert av A AS
• D AS, kontrollert av AB AS

Selskapene nevnt i (i) og (ii) er heretter kalt «Porteføljeselskapene».

Konsernstruktur som viser eierforholdene, er vedlagt som vedlegg 1.

Ordningen med syntetiske aksjer er tenkt å omfatte et stort antall ansatte i A AS og Porteføljeselskapene. Til orientering planlegger konsernet å gjennomføre tilsvarende ordninger også for andre konsernselskaper, herunder [ ]. Vi søker imidlertid ikke bindende forhåndsuttalelse for disse selskapene.

Det er ikke praktisk mulig å identifisere alle de ansatte i denne anmodningen. Vi har derfor valgt bare å identifisere en ansatt som vil omfattes av ordningen (den «Ansatte») og hans holdingselskap («Holdingselskapet»). Vi er innforstått med at en forhåndsuttalelse da bare vil ha bindende virkning for de skattesubjekter anmodningen gjelder.

2. Dagens aksjeinsentivmodell, tidligere forhåndsuttalelser

Konsernet har i dag en aksjeinsentivordning for medarbeidere i konsernet («Ordningen»). Ordningen har vært praktisert siden [ ], i all hovedsak i uendret form. Ordningen gjelder i dag for ansatte i A AS, C AS og [ ] AS.

Ordningen går ut på at det finnes ett investeringsselskap (et «Inv.-selskap») for henholdsvis A AS, [ ] AS og C AS, hvorpå Inv.-selskapene eier inntil 9,9 % av aksjene i det aktuelle porteføljeselskapet. Inv.-selskapene er kapitalisert med 100 % egenkapital, bestående av B-aksjer (preferanseaksjer, som har fast avkastning) og A-aksjer (ordinære aksjer, uten preferanse og med ordinær avkastning). B-aksjene eies bare av [ ], mens A-aksjene eies av ansatte i det aktuelle porteføljeselskapet og av [ ]. De ansatte står fritt til enten å erverve A-aksjene personlig eller gjennom et aksjeselskap de selv eier og kontrollerer med minst 2/3.

Rettighetene knyttet til de to aksjeklassene er fastsett i vedtekter og i aksjonæravtale, og er som følger:

• A-aksjene tilordnes utbytte på ordinær måte, slik at utbytte (herunder likvidasjonsutbytte) etter utdeling av preferanseutbytte fordeles likt mellom aksjene.

• B-aksjene har fortrinnsrett til et årlig utbytte fra Inv.-selskapet som tilsvarer en bestemt avkastning (preferanseavkastning) beregnet på grunnlag av aksjenes tegningskurs (aksjekapital tillagt eventuell overkurs). Preferanseavkastningen er satt til NIBOR 6 måneder pluss 200 basispunkter, som per i dag utgjør 6,77 % årlig avkastning. Dersom generalforsamlingen i Inv.-selskapet for det enkelte år beslutter lavere utbytte enn dette, vil differansen akkumuleres og komme til utdeling på B-aksjene senere år. Slikt akkumulert preferanseutbytte tillegges en årlig rente tilsvarende NIBOR 6 måneder pluss 200 basispunkter. Dersom Inv.-selskapet likvideres, har B-aksjene krav på et likvidasjonsutbytte tilsvarende tegningskurs tillagt akkumulert preferanseutbytte og rente. B-aksjene vil ikke få utbytte ut over fast preferanseutbytte. B-aksjene har dermed finansielle likhetstrekk med en obligasjon.

B-aksjene innehar 2/3 av stemmerettighetene i Inv.-selskapet.

Preferanseutbyttet er satt til en fast prosentsats for å skape forutberegnelighet for [ ] og for de ansatte som er omfattet av ordningen. Utbyttesatsen på B-aksjene er fastsatt ut fra antatte markedsvilkår, ved å sammenligne tilsvarende finansielle instrumenter utstedt av sammenlignbare selskaper.

Preferanseaksjene (B-aksjene) vil altså ha fortrinnsrett til utbytte samt likvidasjonspreferanse (fortrinnsrett til utdeling ved likvidasjon av selskapet). Dette innebærer at A-aksjene ikke vil motta utbytte før B-aksjene har mottatt preferanseutbyttet (inklusiv tidligere års akkumulert preferanseutbytte og rente). Ved likvidasjon av Inv.-selskapet vil B-aksjene ha fortrinnsrett til innbetalt beløp (B-aksjenes pålydende verdi) med tillegg av preferanseutbytte frem til likvidasjonstidspunktet (likvidasjonspreferanse). A-aksjonærene har rett til restutdelingen, det vil si verdiene i Inv.-selskapet etter at B-aksjene har mottatt likvidasjonspreferansen.

A-aksjene og B-aksjene har samme pålydende verdi. Siden Inv.-selskapets eneste eiendel er aksjer i det aktuelle porteføljeselskapet (i tillegg til evt. kontantbeholdning), følger verdien av A-aksjene verdien av aksjene i porteføljeselskapet.

Siden B-aksjenes avkastning tilsvarer avkastning på en obligasjon med sammenlignbar sikkerhet og løpetid, antas B-aksjenes markedsverdi til enhver tid å være lik pålydende verdi. Dette innebærer altså at A-aksjer normalt vil tegnes eller kjøpes til en høyere verdi per aksje enn B-aksjene.

Andelen av preferansekapital i Inv.-selskapet vil aldri overstige 50 % av samlet markedsverdi av A-aksjene og B-aksjene. Siden hver A-aksje altså vil kunne ha høyere verdi enn hver B-aksje, innebærer dette at antallet B-aksjer vil kunne overstige antallet A-aksjer. Markedsverdien av utstedte A-aksjer og B-aksjer beregnes årlig, og forholdstallet mellom antall A-aksjer og B-aksjer kan justeres innbyrdes dersom den samlede verdien av alle utstedte B-aksjer skulle overstige den samlede verdien av alle utstedte A-aksjer.

[ ] og de aktuelle porteføljeselskapene har tidligere fått bindende forhåndsuttalelse som bekrefter at gevinst og utbytte på aksjer kjøpt under Ordningen skattlegges som kapitalinntekt for de ansatte, samt at [ ] mv. ikke skal foreta skattetrekk eller svare arbeidsgiveravgift av avkastningen/gevinsten fra Ordningen. Skatteetaten bekreftet denne forståelsen i en veiledende uttalelse som gjaldt enkelte justeringer i Ordningen.

3. Spørsmålene som denne anmodningen gjelder

3.1 Innledning og bakgrunn

3.1.1 Formålet med å etablere en ordning med syntetiske aksjer

Konsernet ønsker å omlegge dagens Ordning til en ordning med syntetiske aksjer.

[ ] er et familieeid selskap, hvor en overordnet målsetning er å beholde et langsiktig og stabilt eierskap hvor eierfamiliene har kontroll.

Eierne i [ ] har en strategi om å tilby de ansatte medeierskap. Gjennom medeierskap oppnår en å involvere og insentivere de ansatte. Ved å dele verdiskapningen med de ansatte vil en i større grad oppnå at de ansatte får felles økonomiske insentiver med familieeierne.      

Dagens Ordning oppfyller disse formålene. Ved at [ ] eier B-aksjene (som samlet har 2/3 av stemmerettighetene) sikres [ ] kontroll over alle beslutninger som krever alminnelig og kvalifisert flertall på generalforsamlingen i Inv.-selskapene.

Dagens ordning er imidlertid temmelig ressurskrevende, da den krever at det etableres egne Inv.-selskaper hvor medarbeiderne kan kjøpe og selge aksjer. [ ] ønsker derfor å omlegge dagens Ordning til en ordning med syntetiske aksjer. Dette vil være en vesentlig enklere ordning å administrere, samtidig som syntetiske aksjer vil gi de samme økonomiske virkningene for de ansatte som dagens ordning.

3.1.2 Nyere bindende forhåndsuttalelser – skillet mellom syntetiske aksjer og syntetiske opsjoner

Skattedirektoratet har nylig avgitt to bindende forhåndsuttalelser.

BFU 13/2023 gjelder syntetiske aksjer, som er beskrevet slik:

«Avtalen ... er opplyst å reflektere et økonomisk eierskap i det aktuelle datterselskapet av konsernspiss, og som skal følge aksjeverdien i dette krone for krone. Innehaveren skal motta en avkastning eller få et tap, som om vedkommende hadde eid de underliggende aksjene.»

Basert på det innsendte faktum kom Skattedirektoratet i BFU 13/2023 til at:

• En syntetisk aksje eiet av den ansattes holdingselskap anses som et finansielt instrument som er omfattet av fritaksmetoden, sktl. § 2-38 annet ledd bokstav c.
• Gevinst/tap på personlige eide syntetiske aksjer beskattes som ordinær kapitalgevinst/-tap uten rett til skjerming og oppjustering.
• Arbeidsgivers delfinansiering med rente lik skatteetatens normrente utløser ikke arbeidsgiveravgift.

Syntetiske aksjer står i kontrast til syntetiske opsjoner, som behandles i BFU 3/2024 og er beskrevet slik:

«Den ansatte får en eksponering mot verdiutviklingen i aksjen, samtidig som risikoen for tap er begrenset ved at den ansatte bare kan tape vederlaget (tegningskursen) som betales ved erverv av retten. Dette vederlaget vil ofte være betydelig lavere enn markedsverdien av aksjen. (…) Slik de samlede vilkårene for Instrumentet er beskrevet, er effekten av Instrumentet i stor grad den samme som for en ordinær aksjeopsjon og etter Skattedirektoratets syn, er det naturlig å betegne Instrumentet som en syntetisk opsjon.»

Skattedirektoratet kom til at syntetiske opsjoner hvor det er en kvalifisert tilknytning mellom avtalen og arbeidsforholdet, skattlegges som arbeidsinntekt etter sktl. § 5-1. Det fremgår implisitt av uttalelsen at en syntetisk opsjon ikke anses som finansielt instrument som er omfattet av fritaksmetoden etter sktl. § 2-38 annet ledd bokstav c.

Grensen mellom syntetiske aksjer og syntetiske opsjoner må etter dette trekkes slik:

• Dersom avtalen knytter de økonomiske virkningene direkte til et underliggende objekt som er en aksje (etter sktl. § 2-38 annet ledd bokstav c), anses instrumentet som en syntetisk aksje og behandles som et finansielt instrument etter § 2‑38 annet ledd bokstav c.
• Dersom avtalen imidlertid knytter de økonomiske virkningene til et underliggende objekt som utleder sin verdi fra en aksje (altså et aksjederivat), anses instrumentet som en syntetisk opsjon og faller utenfor § 2-38 annet ledd bokstav c. Instrumentet faller heller ikke innenfor særreglene for opsjoner i arbeidsforhold etter sktl. § 5-14. Instrumentet behandles dermed etter reglene om arbeidsinntekt (sktl. § 5-1).

Etter den ordningen som [ ] legger opp til, vil de ansatte få tilbud om å kjøpe syntetiske aksjer. De ansatte vil betale et beløp for hver syntetisk aksje lik verdien av den underliggende A-aksjen. Verdiutviklingen av de syntetiske aksjene vil følge den underliggende A-aksjene «krone for krone». Det underliggende objektet i avtalen vil dermed være A-aksjen i det aktuelle Porteføljeselskapet. Det oppgitte faktum og de rettslige vurderingene i BFU 13/2023 vil dermed være relevant for denne anmodningen, mens BFU 3/2024 vil være mindre relevant.

3.2 Om de syntetiske aksjene som skal tilbys

3.2.1 Hovedtrekkene

Konsernet ønsker å tilby syntetiske aksjer til ansatte med samme økonomiske virkninger som A-aksjer i dagens Ordning.

Syntetiske aksjer gir ikke de ansatte aksjonærrettigheter. Det er derfor ikke nødvendig å opprette egne Inv.-selskaper, og de ansatte vil motta syntetiske aksjer i Porteføljeselskapene, herunder i det selskapet de er ansatt (benevnes i den sammenheng som et «Arbeidsgiverselskap»). Dette innebærer at Porteføljeselskapene vil omgjøre sine aksjer til A-aksjer og B-aksjer med egenskaper tilsvarende dagens Ordning.

A-aksjene og B-aksjene i Porteføljeselskapene vil fullt ut eies av dagens aksjonærer, dvs. i hovedsak
[ ]. De ansatte vil eie syntetiske A-aksjer i Porteføljeselskapene på samme måte som de i dag eier A-aksjer i Inv.-selskaper. A-aksjene vil være kvalifiserende objekter omfattet av fritaksmetoden (etter sktl. § 2‑38 (2)).

De ansatte får tilbud om å kjøpe syntetiske A-aksjer. Når det gjelder C AS, kjøper de ansatte syntetiske aksjer i dette selskapet fra C AS selv. Når det gjelder D AS, kjøper de ansatte syntetiske aksjer i D AS fra AB AS. C AS og AB AS omtales i denne sammenheng som en «Kontraktsmotpart». I likhet med etter dagens Ordning vil medarbeiderne stå fritt til enten å erverve de syntetiske A-aksjene personlig eller gjennom et holdingselskap de selv eier og kontrollerer med minst 2/3. Den Ansatte har til hensikt å erverve syntetiske aksjer i C AS privat og erverve syntetiske aksjer i D AS gjennom Holdingselskapet.

3.2.2 Verdsetting

Forut for medarbeidernes kjøp eller salg (innløsning) av syntetiske A-aksjer gjøres det en verdivurdering av A-aksjene.

[ ] vil innhente en ekstern verdivurdering for det enkelte Porteføljeselskap som grunnlag for verdien på de underliggende A-aksjene. Vurderingen vil være basert på en grundig analyse av det enkelte selskapets virksomhet, markedsforhold samt finansierings- og eierstruktur og omløpsmidler som ligger i selskapet. Verdivurderingen vil foretas etter anerkjente metoder og vil være konsistent, det vil si at den hvert år beregnes etter samme verdsettingsmetode. Verdsettelsesmetoden vil være den samme som brukes under dagens Ordning.

Kjøpesummen for en syntetisk A-aksje vil være lik markedsverdien på den underliggende A-aksjen. De syntetiske A-aksjene skal følge aksjeverdien på A-aksjene i Porteføljeselskapet, og de ansatte vil da få en verdiøkning (eller et verditap) nøyaktig som om den ansatte hadde eid et tilsvarende antall underliggende A-aksjer. De syntetiske aksjene har ikke rett til å motta løpende utbytte fra Porteføljeselskapet. For at de syntetiske aksjene skal ha økonomiske rettigheter som tilsvarer A-aksjene, skal et beløp tilsvarende utbytte for hver A-aksje tillegges verdien på hver av de syntetiske A-aksjene. Utbyttet som akkumuleres tillegges eventuelt en rente tilsvarende Skatteetatens normrente.

I likhet med dagens Ordning, underlegges de syntetiske A-aksjene et omsetningsforbud på tre år (bindingstid). Omsetningsforbudet innebærer at de syntetiske aksjene ikke kan innløses eller videreselges i løpet av treårsperioden. I kjøpesummen vil det derfor bli fratrukket en mindreverdi fra A-aksjenes fastsatte markedsverdi. Denne mindreverdien reflekterer ulempen sammenliknet med å eie den underliggende A-aksjen uten salgsrestriksjoner. I likhet med saksforholdet i BFU 13/2023, beregnes mindreverdien etter anerkjente teoretiske metoder (Black & Scholes-modellen).

For medarbeidere som slutter i konsernet i løpet av bindingstiden (uavhengig av årsak), har Kontraktsmotparten rett (men ikke plikt) til å innløse de syntetiske A-aksjene til en verdi tilsvarende den underliggende aksjens markedsverdi på innløsningstidspunktet fratrukket et beløp som beregnes ut fra den tidligere beregnede mindreverdien for omsetningsforbud. Tilbakebetalingsplikten nedtrappes slik at  

• medarbeider som slutter innen ett år etter ervervstidspunktet betaler tilbake hele mindreverdien,
• medarbeider som slutter mellom det første og andre året etter ervervstidspunktet betaler tilbake 2/3 av mindreverdien, og
• aksjonær som slutter mellom det andre og tredje året etter ervervstidspunktet betaler tilbake 1/3 av mindreverdien.

For medarbeidere som slutter i løpet av bindingstiden (og hvor Kontraktsmotparten velger å utøve innløsningsretten) innebærer bindingstiden altså i realiteten at den ansatte helt eller delvis må tilbakebetale den rabatten som ble gitt på grunn av omsetningsforbudet, men slik at aksjonæren for øvrig tar del i A-aksjens verdiutvikling. Etter utløpet av bindingstiden vil innløsningsrett bare kunne utøves til uavkortet markedsverdi (altså uten fradrag for rabatten), da forutsetningene for mindreverdien da vil være oppfylt.

Dersom en medarbeider dør eller blir varig ufør, kan de syntetiske aksjene innløses fra det annet tidsvindu etter dødsfallet (se pkt. 0). Innløsning skjer til markedsverdi. Dette gjelder uavhengig av om dødsfall/uførhet inntrer innenfor perioden hvor det gjelder omsetningsbegrensninger, slik at ulemperabatten i disse tilfellene ikke tilbakebetales. Ved dødsfall kan arvingene kreve innløsning av de syntetiske aksjene (til markedsverdi) fra det første tidsvindu etter dødsfallet.

3.2.3 Kjøp og salg

I likhet med dagens Ordning, vil det etableres et marked for kjøp og salg av syntetiske A-aksjer i Porteføljeselskapene. Medarbeiderne i konsernet vil gis mulighet til å kjøpe og selge (innløse) syntetiske aksjer i et årlig tidsvindu (f.eks. fra 1. til 31. mai). Når tidsintervallet inntrer, vil det foreligge en nylig verdsetting av de underliggende A-aksjene. Det vil ikke være adgang til å kjøpe eller selge syntetiske aksjer utenfor tidsintervallet.

Medarbeiderne kan kjøpe et antall syntetiske aksjer fra Kontraktsmotparten opp til en personlig tildelt ramme. De syntetiske aksjene kjøpes til en pris som tilsvarer markedsverdi på de underliggende A-aksjene (fratrukket mindreverdi for bindingstid). Bindingstiden på tre år gjelder fra kjøpet, slik at en medarbeider som har kjøpt syntetiske aksjer over flere år kan innenfor sin portefølje ha bindingsperioder som utløper på forskjellige tidspunkter.

Medarbeiderne vil videre kunne selge hele eller deler av sin portefølje av syntetiske A-aksjer til [ ], såfremt bindingstiden er utløpt. Salg skjer til markedsverdi (i henhold til seneste verdsetting). 

Dersom en ansatt ønsker å selge syntetiske aksjer, må slikt salg skje innenfor det bestemte tidsintervallet. De ansatte må først tilby de syntetiske aksjene til Kontraktsmotparten. Dersom Kontraktsmotparten velger å benytte forkjøpsretten, vil de syntetiske aksjene innløses til den markedsverdi som er fastsatt ved seneste verdsetting. Dersom Kontraktsmotparten velger å ikke benytte forkjøpsretten har de øvrige ansatte i Porteføljeselskapet rett til å kjøpe de syntetiske aksjene til fastsatt markedsverdi (men bare opp til den tildelte ramme). Dersom heller ikke de øvrige ansatte ønsker å overta de syntetiske aksjene, kan de selges i markedet innen en bestemt tid etter utløpet av tidsintervallet og da til den pris som markedet tilbyr. 

I normaltilfellene vil ordningen fungere slik at Kontraktsmotparten benytter sin rett til å innløse syntetiske aksjer som tilbys for salg fra ansatte – for å unngå at syntetiske aksjer i Porteføljeselskapene omsettes fritt i markedet og for å unngå at andre enn ansatte i konsernet eier slike syntetiske aksjer. Unntak kan imidlertid tenkes dersom markedsutsiktene eller andre forhold tilsier at Kontraktsmotparten ikke ønsker å benytte forkjøpsretten.

3.2.4 Anmodning om bindende forhåndsuttalelse

Skattedirektoratet kom i BFU 13/2023 til at gevinst/tap på personlige eide syntetiske aksjer beskattes som ordinær kapitalgevinst/-tap uten skjerming og oppjustering samt at avtalen om syntetiske aksjer er omfattet av fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c. Da gevinst/tap på A-aksjer under Ordningen konsernet har i dag skattlegges som kapitalinntekt, er vi av den oppfatning at syntetiske aksjer med slike A-aksjer som underliggende instrument også må beskattes tilsvarende som i BFU 13/2023.

Vi ber om at Skatteetaten avgir bindende forhåndsuttalelse om følgende forhold:

Vi ber om bekreftelse på at inntekter som innvinnes for den Ansatte ved realisasjon av syntetiske A-aksjer i C AS som beskrevet over vil beskattes som ordinær kapitalgevinst/-tap, uten rett til skjerming og oppjustering.  Vi ber videre om bekreftelse på at de syntetiske aksjene i D AS er omfattet av fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c dersom de syntetiske aksjene innehas av Holdingselskapet.

3.3 Finansiering av de ansattes kjøp av syntetiske aksjer

3.3.1 Etter Kruse Smith-modellen

[ ] legger opp til at den Ansattes erverv av syntetiske A-aksjer finansieres delvis ved kontant innbetaling fra den Ansatte på ervervstidspunktet, delvis ved selgerkreditt. Dette var også faktum i BFU 13/2023. Da den Ansatte kan velge å kjøpe syntetiske aksjer privat eller gjennom Holdingselskapet, vil kreditt følgelig kunne tilbys både til den Ansatte direkte og til Holdingselskapet hvor den Ansatte eier mer enn 2/3 av aksjene. Den Ansatte har som nevnt til hensikt å erverve syntetiske aksjer i C AS personlig og i D AS gjennom Holdingselskapet.

Ved kjøp av syntetiske aksjer kan den Ansatte tilbys kreditt på inntil 80 % av kjøpesummen, som forrentes med Skatteetatens normrente. Kreditten gis av Kontraktsmotparten som er motpart i avtalen om de syntetiske aksjene. Kontraktsmotparten skal ha pant i de syntetiske aksjene som sikkerhet for kreditten. Ifølge saksforholdet gjengitt i BFU 13/2023 skulle ikke disse syntetiske aksjene pantsettes, og belåningsgraden var der 50 % av kjøpesummen. Det at det stilles sikkerhet i formuesobjektet tilsier at de ansatte kan tilbys en høyere belåningsgrad og at det fortsatt vil anses som et reelt lån i sktl. § 5-12 (4)s forstand og falle inn under unntaket for rimelig lån i arbeidsforhold (forutsatt at renten settes minst lik Skatteetatens normrente).

Kontraktsmotparten legger opp til at det avtales at selgerkreditten ettergis i den utstrekning de syntetiske aksjenes verdi på realisasjonstidspunktet ikke overstiger kontantbeløpet som ble betalt for de syntetiske aksjene på ervervstidspunktet. Det avtales altså at kjøpesummen for de syntetiske aksjene delvis skal gjøres opp i form av et betinget tilleggsvederlag. Finansieringsmodellen tilsvarer den modell som ble behandlet av Høyesterett i Rt. 2000 s. 758 (Kruse Smith).

I Skatte-ABC 2023/2024 pkt. A-3-2.4.3 (Kjøpesummen gjøres opp med lån) er det lagt til grunn at «et reelt lån/kreditt kan foreligge selv om det er avtalt at lånet skal falle bort i den grad aksjenes verdi på realisasjonstidspunktet er lavere enn på ervervstidspunktet», og i den forbindelse vises det til Rt. 2000 s. 758 (Kruse Smith).

Da denne finansieringsformen godtas under reglene om rimelig lån i arbeidsforhold ved finansiering av ordinære aksjer, er vi av den oppfatning at det samme må gjelde ved finansiering av syntetiske aksjer. Etter vår vurdering må det også ved finansiering av syntetiske aksjer kunne avtales at lånet skal falle bort i den grad de syntetiske aksjenes verdi er lavere enn (den gjenstående) selgerkreditten. Det ettergitte beløpet vil da bli skattepliktig som arbeidsinntekt. Dersom eksempelvis aksjene skulle bli verdiløse på innløsningstidspunktet vil hele selgerkreditten ettergis, og den ansattes tap vil være begrenset til kontantbetalingen på (minimum) 20 % av aksjeverdien på tegningstidspunktet.

Vi ber om at Skattedirektoratet avgir bindende forhåndsuttalelse om følgende forhold:

Vi ber om bekreftelse på at en modell med finansiering av kjøpesummen for de syntetiske aksjene med (maksimum) 80 % selgerkreditt, og hvor selgerkreditten ettergis i den utstrekning aksjeverdien ved innløsning ikke overstiger kontantinnskuddet ved ervervet, ikke medfører noen skattepliktig fordel for den Ansatte og at det ikke påløper arbeidsgiveravgift for A AS hvor den Ansatte har sitt arbeidsforhold. Det kan legges til grunn at selgerkreditten belastes med en rente som minst tilsvarer Skatteetatens normrente for lån i arbeidsforhold.

3.4 Skattemessig behandling av kostnader

3.4.1 Innledning

C AS eller AB AS er motpart i avtalen med de ansatte eller deres holdingselskap.

De ansatte vil innbetale kjøpesummen for de syntetiske aksjene til Kontraktsmotparten. Ved innløsning av de syntetiske aksjene vil Kontraktsmotparten utbetale verdien av de syntetiske aksjene til de ansatte.

Dersom utbetalingen på de syntetiske aksjene overstiger de ansattes innbetaling, vil Kontraktsmotparten ha en netto kostnad ved avtalen. Denne kostnaden kommer i tillegg til administrative kostnader ved ordningen. Dersom utbetalingen på de syntetiske aksjene er lavere enn de ansattes innbetaling, vil Kontraktsmotparten ha en netto inntekt. Hvor de syntetiske aksjene er finansiert i henhold til pkt. 0 (Kruse Smith-modellen) og A-aksjene har sunket i verdi, vil Kontraktsmotparten også ha kostnader ved ettergivelse av selgerkreditten.

Konsernet legger opp til å behandle kostnadene på to måter:

• For syntetiske aksjer i D AS vil AB AS bære kostnadene, og anser dette som kostnader knyttet til det å eie aksjer i D AS.
• For syntetiske aksjer i C AS vil C AS dekke kostnaden selv, og for de ansatte i C AS vil kostnaden da knytte seg direkte til de ansatte i C AS som et Arbeidsgiverselskap.

3.4.2    Arbeidsgiverselskapet dekker kostnadene knyttet til de syntetiske aksjene i Arbeidsgiverselskapet

Kostnader som C AS pådrar seg for de ansatte i C AS, må etter vår vurdering anses som fradragsberettiget etter sktl. § 6-1 som kostnader i virksomheten (kostnader knyttet til ansatte). Kostnadene vil omfatte differansen mellom de syntetiske aksjenes kostpris (i.e. det beløp de ansatte har innbetalt ved erverv av de syntetiske aksjene) og innløsningsprisen (i.e. markedsverdien ved innløsning). I tillegg kommer eventuelt administrative kostnader ved ordningen.

Formålet med ordningen er å insentivere de ansatte i C AS til økt arbeidsinnsats. På denne måten søkes økt overskudd i virksomheten, og følgelig økt skattepliktig inntekt for C AS som et Arbeidsgiverselskap. Kostnaden for Arbeidsgiverselskapet er altså reelt knyttet til å skape skattepliktig inntekt i selskapet, og ikke til å oppnå gevinst på et finansielt instrument.

Vi ber om at Skattedirektoratet avgir bindende forhåndsuttalelse om følgende forhold:
Vi ber om bekreftelse på at C AS kan kreve fradrag for kostnader som knytter seg til de syntetiske aksjene, forutsatt at kostnadene er dekning av reelle kostnader som C AS har hatt i direkte tilknytning til de syntetiske aksjene, og videre forutsatt at kostnadene har direkte tilknytning til ansatte i C AS.

3.4.3    AB AS bærer kostnadene til de syntetiske aksjene i D AS

AB AS legger opp til å bære kostnadene til de syntetiske aksjene i D AS selv (altså uten å viderefakturere kostnadene til D AS).

En slik ordning vil samsvare med dagens Ordning, hvor aksjene i Inv.-selskapet selges og kjøpes av [ ]. Når en syntetisk aksje har steget i verdi frem til innløsning, er det AB AS som vil bære kostnaden ved en eventuell innløsning. Disse kostnadene vil ikke anses som lønns-/personalkostnad, da AB AS ikke er arbeidsgiver for de ansatte i D AS.

Etter sktl. § 6-24 første ledd gis det fradrag for «kostnad som pådras for å erverve inntekt som er fritatt for skatteplikt etter § 2‑38». Etter vår vurdering må kostnadene som AB AS har pådratt seg knyttet til de syntetiske aksjene anses å være knyttet til å drifte og administrere datterselskapet samt å øke utbytte på aksjene i D AS, og dermed fradragsberettiget etter sktl. § 6-24 første ledd.

Vi ber om at Skattedirektoratet avgir bindende forhåndsuttalelse om følgende forhold:
Vi ber om bekreftelse på at AB AS kan kreve fradrag for kostnader som knytter seg til de syntetiske aksjene i D AS, forutsatt at kostnadene er dekning av reelle kostnader som har hatt i forbindelse med de syntetiske aksjene.

***

Vi understreker at verdsettingsspørsmål ikke er et forhold vi ber skattemyndighetene ta stilling til. I den bindende forhåndsuttalelsen må Skattedirektoratet derfor forutsette at verdivurderingene vil gi uttrykk for aksjenes markedsverdi og dermed forutsette at medarbeiderne erverver og selger/innløser syntetiske aksjer til markedsverdi, dvs. en verdi som fullt ut speiler verdien på de underliggende A-aksjene på de aktuelle tidspunktene.

Ytterligere presiseringer vedrørende spørsmålet om fradragsrett for AB AS AS for kostnadene knyttet til de syntetiske aksjene i D AS Industrier AS, ble mottatt 29. august 2024:

«Kostnadene er, som du sier, knyttet til de syntetiske aksjene og da altså til et insentivprogram i D AS. Insentivprogrammet implementeres for å understøtte AB AS sin aksjeverdi i datterselskapet D AS med formål å innvinne fremtidig aksjeutbytte og verdistigning på aksjene. Dette gjøres ved å tiltrekke, beholde og insentivere ansatte i konsernet for på denne måten å styrke inntektsgrunnlaget for datterselskapet D AS."

Etter sktl. § 6-24 gis det fradrag for kostnader som pådras for å sikre og øke blant annet aksjeinntekter (utbytte og verdistigning på aksjer). Dette må etter vår vurdering omfatte kostnader forbundet med å tiltrekke og beholde arbeidskraft og kompetanse i datterselskaper for på denne måten å øke aksjeverdien og gi grunnlag for utbytteutdeling. Det vises i den forbindelse til uttalelse i Skatte-ABC 2024 om fradragsrett etter sktl. § 6-24 (A-7-7.5):

«(…) Tilsvarende gjelder for andre kostnader som pådras for å erverve skattefrie aksjeinntekter. Om et tilfelle hvor et holdingselskap fikk fradrag for tilskudd til oppføring av en offentlig skole i kombinasjon med et kulturhus i en kommune, se HRD i Utv. 2015/1794 (Rt. 2015/1068 (Kverva). Selskapets hovedformål med tilskuddet var å kunne tiltrekke, beholde og utvikle arbeidskraft og kompetanse for datterselskapenes virksomhet i kommunen. Det ble lagt til grunn at tilknytningskravet er det samme etter § 6-24 som etter § 6-1 og at uttrykket «eierkostnader» ikke er begrenset til kostnader med å administrere aksjeporteføljen, men omfatter også andre kostnader til å sikre og øke utbyttet fra datterselskaper.» [vår understrekning]

Rt. 2015 s. 1068, som Skatte-ABC viser til, gjaldt fradrag for skattyter Kverva AS, et holdingselskap uten egne ansatte, for kostnader forbundet med oppføring av et kombinert kulturhus og videregående skole på Frøya. Tiltakene som kostnadene gjaldt hadde som formål å gjøre Frøya til et mer attraktivt sted å bo, og på den måten tiltrekke kvalifisert arbeidskraft til selskaper i Kverva-konsernet, herunder til skattyters datterselskap SalMar ASA, som har virksomhet i området. Høyesterett kom til at skattyter Kverva var fradragsberettiget for kostandene til kunnskaps- og kultursenter etter sktl. § 6-24.

Vi er av den oppfatning at AB AS i likhet med Kverva, må få fradrag etter sktl. § 6-24 for kostnader knyttet til insentivprogrammet i D AS, da de pådras av AB AS for å kunne tiltrekke, beholde og utvikle arbeidskraft og kompetanse for datterselskapets virksomhet, og kostnadene da for AB AS er tilknyttet utbyttet i D AS.

Det følger blant annet av forarbeidene til sktl. § 6-24 og av Rt. 2015 s. 1068 (i avsnitt 57) at «kravet til tilknytning mellom kostnad og inntekt skal være det samme etter § 6-24 som etter § 6-1».

Det vises videre til Rt. 2015 s. 1068 (i avsn. 68 og 69) hvor Høyesterett uttaler følgende under tilknytningsvurdering:

«Det kan ikke være tvilsomt at Kverva, gjennom sine eierposisjoner, har en åpenbar økonomisk interesse i lønnsom drift av datterselskapene. Virksomheten i datterselskapene er delvis også nært knyttet til hverandre. Dette gjør at det foreligger så nær sammenheng mellom virksomheten i mor- og datterselskapene, at det ved vurderingen av om tilskudd skal gi fradragsrett for Kverva, må anses relevant også å hensynta tilskuddets mulige virkning for inntektene til datterselskapene.

(69) Disse utgangspunktene er jeg enig i.» [vår understrekning]

Videre uttaler Høyesterett i avsnitt 74:

«Etter mitt syn har kostnader som har til formål å tiltrekke, beholde og utvikle arbeidskraft og kompetanse, etter sin art tilknytning til inntektsgrunnlaget for virksomheter som er avhengige av jevn tilgang på arbeidskraft for å kunne operere.»

Vi er videre av den oppfatning at tilknytningen til skattepliktig inntekt er enda sterkere her enn det som var tilfelle i Rt. 2015 s. 1068 (Kverva), da arbeidstakerne i konsernet i tillegg gis et insentiv til å jobbe for økt resultat, og da for økt skattepliktig inntekt, i datterselskapet. Dette fordi de ansattes gevinst på de syntetiske aksjene (og da også nivået på AB ASs kostnader knyttet til insentivprogrammet) er direkte korrelert med verdiskapningen som skjer i datterselskapet.

Når det gjelder betydningen av hvilket skattesubjekt i konsernet som tar kostnaden, i vurderingen av om det skal gis fradrag etter sktl. § 6-24, uttaler Høyesterett følgende i Rt. 2015 s. 1068 avsnitt 76:

«Det er for Høyesterett også gitt uttrykk for at tilskuddet mer passende burde vært tatt som en kostnad i produksjonsselskapet SalMar som er det selskapet som i første rekke vil nyte godt av det som søkes oppnådd ved tilskuddet. Dette resonnementet kan imidlertid vanskelig ses å være forenlig med regelen i § 6-24 om rett til å trekke fra kostnader «som pådras for å erverve inntekt som er fritatt for skatteplikt». Regelen om fritak bygger på at inntekten er generert gjennom en eierkjede. Jeg viser her til Ot.prp.nr.1 (2005-2006) side 63 der departementet som bakgrunn for å foreslå fradragsrett også for skattefrie inntekter uttaler:

«Fritaksmetoden, kombinert med aksjonærmodellen, innebærer i stor grad at en ser på eierkjeder av selskaper under ett. Det kan tilsi at det ikke bør være avgjørende hvilket skattesubjekt som blir skattepliktig for inntekten og hvilket skattesubjekt som har pådratt seg utgiften. Inntekten som opptjenes i en slik eierkjede blir skattlagt og hensynet til symmetri kan da tale for at utgiften skal kunne føres til fradrag uavhengig av hvilket subjekt som har pådratt seg utgiften.’» [vår understrekning]

Og til slutt i avsnitt 78:

«Det er for mitt standpunkt tilstrekkelig å vise til at Kvervas tilskudd gikk til realisering av et tiltak som hadde til formål å styrke inntektsgrunnlaget for datterselskapene og derigjennom Kvervas egne inntekter gjennom utbytte.» [vår understrekning]

Formålet til AB AS bak å iverksette insentivprogram med syntetiske aksjer i D AS er å gi insentiver til de ansatte i konsernet til å bidra til økt verdiskapning samt å tiltrekke og beholde arbeidskraft. Det vil si at kostnadene pådras for å styrke inntektsgrunnlaget i datterselskapet D AS, og da øke AB ASs egne inntekter gjennom utbytter.

Vi er derfor av den oppfatning at følgende kostnader er fradragsberettiget for AB AS etter sktl. § 6-24:

1. Kostnader som oppstår i de tilfeller utbetalingen på de syntetiske aksjene overstiger de ansattes innbetaling
2. Administrative kostnader med ordningen med syntetiske aksjer
3. Kostnader knyttet til ettergivelse av selgerkreditten der de syntetiske aksjene er finansiert i henhold til Kruse Smith- modellen og A-aksjene har sunket i verdi»

Skattedirektoratet ba innsender om å klargjøre faktum knyttet til Kontraktsmotpartens forpliktelser etter avtalen om syntetiske aksjer. Skattedirektoratet mottok følgende opplysninger 7. november 2024:

«C AS AS og AB AS (i anmodningen omtalt som «Kontraktsmotpart») legger opp til at de syntetiske aksjene fullt ut skal speile de økonomiske rettighetene knyttet til de underliggende aksjene. En medarbeider må dermed gis anledning til å realisere verdien på sine syntetiske aksjer. Medarbeideren vil i avtalen ha anledning til dette i det årlige tidsvinduet. Den praktiske måten å sikre slik realisasjon av verdiene er at Kontraktsmotparten i avtalen pålegges en plikt til å innløse de syntetiske aksjene. Medarbeideren vil altså innenfor tidsvinduet kunne kreve innløsning av de syntetiske aksjene basert på seneste verdsetting av de underliggende aksjene. Dette vil fremgå av avtalen.»

Skattedirektoratets vurderinger

Innledning

Skattedirektoratet skal på bakgrunn av innsenders beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas, ta stilling til følgende:

• Om den Ansattes realisasjon av syntetiske aksjer i C AS skal beskattes som ordinær kapitalgevinst/-tap, uten skjerming og oppjustering.
• Om B AS’ realisasjon av syntetiske aksjer i D AS vil være omfattet av fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c.
• Om reglene om rimelig lån i arbeidsforhold får anvendelse når AB AS og C AS yter en selgerkreditt ved erverv av de syntetiske aksjene.
• Om C AS og AB AS kan kreve fradrag for kostnader som knytter seg til de syntetiske aksjene.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte disposisjonene, ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende. Skattedirektoratet forutsetter at premissene og faktum som er beskrevet ovenfor er fullstendige for de spørsmål som drøftes.

Om den Ansattes realisasjon av syntetiske aksjer i C AS skal beskattes som ordinær kapitalgevinst/-tap, uten skjerming og oppjustering

Skattedirektoratet forstår det slik at den Ansatte ikke på noe tidspunkt vil bli eier av aksjer i C AS basert på avtalen om syntetiske aksjer. Videre forutsettes det som opplyst, at den ansatte erverver og selger/innløser syntetiske aksjer til markedsverdi, dvs. en verdi som fullt ut speiler verdien på de underliggende aksjene på de aktuelle tidspunktene. 

Spørsmålet er om gevinst/tap på de syntetiske aksjene skal skattlegges som ordinær kapitalgevinst eller tap etter skatteloven § 5-1 annet ledd og § 6-2 første ledd, eller om det, som for ordinære aksjer, i tillegg kan kreves skjermingsfradrag og pålegges oppjustering.

Det følger av skatteloven § 10-31 første ledd at gevinst ved realisasjon av aksje regnes som skattepliktig inntekt og at ubenyttet skjerming kan føres til fradrag i fastsatt alminnelig inntekt. Videre fremgår det at for personlig aksjonærer, skal skattepliktig gevinst, etter fradrag for ubenyttet skjerming, oppjusteres med 1,72. Også tap skal oppjusteres med 1,72, jf. annet ledd i bestemmelsen.

Ordlyden i skatteloven § 10-31 benytter begrepet «realisasjon av aksje». En naturlig språklig forståelse tilsier at dette gjelder reelle aksjer i aksjeselskaper, ikke også andre formuesobjekter/derivater som avleder sine økonomiske virkninger av underliggende reelle aksjer. En slik tolkning støttes av skatteloven § 10-30 første ledd hvor det fremgår at § 10-31 gjelder for aksjer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, som må leses å gjelde aksjer i selskaper omfattet av aksjeloven og allmennaksjeloven. Dette er begreper med et klart definert privatrettslige innhold, og må derfor som utgangspunkt legges til grunn ved tolkningen av skatteloven, jf. Zimmer, Lærebok i skatterett, (9. utgave) side 53.

Av skatteloven § 10-30 første ledd skal også egenkapitalbevis, medlemskap og andre andeler i selskap og sammenslutning som omfattes av skatteloven § 10-1, regnes som aksjer. Heller ikke disse alternativene vil omfatte syntetiske aksjer. Det vises til angivelsen av anvendelsesområdet for skatteloven § 10-30 i Skatte-ABC A-5-2.1.1.

Dersom finansielle instrumenter med aksjer som underliggende objekt skulle vært omfattet av reglene for skjermingsfradrag og oppjustering, burde man forvente at det hadde vært særskilt nevnt i skatteloven § 10-31, slik det eksempelvis er gjort i skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c når det gjelder fritaksmetoden. I sistnevnte bestemmelse er det særskilt angitt at også finansielle instrumenter med kvalifiserende aksjer mv. som underliggende objekt, er omfattet av fritaksmetoden. Tilsvarende alternativ for finansielle instrumenter er ikke inntatt i skatteloven § 10-31, og dette må være et vektig moment for at bestemmelsen ikke hjemler skjermingsfradrag eller oppjustering av gevinst og tap på finansielle instrumenter med aksjer som underliggende objekt.

Siden den Ansatte ikke vil bli aksjonær i C AS basert på Avtalen, taler ovennevnte klart mot at skatteloven § 10-31 gjelder for gevinst/tap på de syntetiske aksjene. Innehaver vil ha rettigheter og forpliktelser knyttet til avtalen om syntetiske aksjer som sådan. Som nevnt nedenfor når det gjelder fritaksmetoden, må Avtalen anses som et selvstendig instrument adskilt fra de underliggende aksjene i C AS. Det finansielle instrumentet vil være gjenstand for separat gevinst- og tapsberegning, jf. skatteloven § 9-1.

Det er heller ikke andre bestemmelser i skatteloven hvor det fremgår at gevinst eller tap på derivater med aksjer som underliggende objekt er underlagt skjermingsreglene eller skal være gjenstand for oppjustering. Det vil være skatteloven § 5-1 annet ledd (gevinst) og § 6-2 første ledd (tap), som kommer til anvendelse. Disse bestemmelsene hjemler ikke skjerming eller oppjustering. Det følger av forarbeidene at det neppe heller kan innfortolkes, jf. Prop. 1 LS (2015-2016) avsnitt 3.1.3 hvor følgende fremgår:

«Skatteloven har flere bestemmelser som regulerer utbytte, gevinst og tap, og som det ikke foreslås endringer i. Utgangspunktet er at ved bruk av skattelovens bestemmelser skal utbytte, gevinst og tap før oppjustering legges til grunn, med mindre annet framgår direkte av lovteksten.»

Etter dette legger Skattedirektoratet til grunn at gevinst/tap på syntetiske aksjer eid av den Ansatte skal skattlegges som ordinær kapitalgevinst/tap, uten skjerming og oppjustering.

Om B AS’ realisasjon av syntetiske aksjer i D AS vil være omfattet av fritaksmetoden, jf. sktl.
§ 2-38 annet ledd bokstav c

Spørsmålet er om avtalen om syntetiske aksjer inngått mellom AB AS og B AS vil være et kvalifiserende objekt etter sktl § 2-38 annet ledd bokstav c.

Skattedirektoratet forstår beskrivelsen i anmodningen om bindende forhåndsuttalelse av innholdet i Avtalen, at det ikke vil bli betalt ut løpende avkastning. Det vil være tale om enten gevinst eller tap på de syntetiske aksjene, når disse realiseres ved innløsning. Dette forutsettes i det følgende.

Det vises for øvrig til Skattedirektoratets BFU13/2023 (publisert på skatteetaten.no) hvor det legges til grunn at avkastning (annen kapitalinntekt) ikke omfattes av skattefritaket i skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c.

Skatteloven § 2-38 annet ledd lyder som følger:

«Inntekter og tap som omfattes av første ledd er:

1. gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap mv. som nevnt i første ledd a til c eller tilsvarende selskap mv. hjemmehørende i utlandet, samt lovlig utdelt utbytte som nevnt i § 10-11 annet ledd, jf. tredje ledd på slik eierandel.
2. gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 første ledd
3. gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av finansielt instrument med eierandel i selskap mv. som nevnt i dette ledd a som underliggende objekt.»

Siden bokstav c henviser til bokstav a, innebærer det at det finansielle instrumentet må ha eierandel i selskap mv. som nevnt i skatteloven § 2-38 første ledd a til c som underliggende objekt.

Det følger av skatteforvaltningsforskriften § 6-1-4 fjerde ledd at en anmodning om bindende forhåndsuttalelse ikke kan angå forhold som skal avgjøres etter blant annet skatteloven § 2-38 første ledd. I skatteforvaltningshåndboken 2024 s. 191 fremgår det videre at siden skatteloven § 2‑38 annet ledd peker tilbake på en vurdering etter første ledd, kan det heller ikke tas stilling til annet ledd.

Skattedirektoratet tar derfor ikke stilling til om vilkårene i skatteloven § 2-38 første og annet ledd er oppfylt. Dette forutsettes i det følgende uten nærmere vurdering. Altså at B AS vil være et kvalifiserende subjekt etter fritaksmetoden, og at aksjene i D AS vil være kvalifiserende underliggende objekter. 

For at fritaksmetoden skal gjelde, må Avtalen anses som et «finansielt instrument», jf. skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c. Lovteksten definerer ikke begrepet nærmere.

Begrepet er heller ikke definert i forarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) kapittel 6 om fritaksmetoden. I avsnitt 6.1 fremgår det at «fritaksmetoden også skal omfatte gevinst og tap på derivater med aksjer mv. som underliggende objekt». I avsnitt 6.5.2.4 om derivater fremgår følgende:

«Enkelte finansielle instrumenter utleder (deriverer) sine økonomiske virkninger fra et annet objekt, ofte benevnt det underliggende objekt. Disse instrumentene omtales derfor som derivater. Aksjer, grunnfondsbevis og andre selskapsandeler som kan gi eieren skattefri avkastning i henhold til fritaksmetoden (kvalifiserende eierandeler), kan være underliggende objekt til et derivat. Eksempler på slike derivater er opsjoner som gir rett til kjøp eller salg av eierandeler, utstedelsesretter som gir rett til nye eierandeler og terminkontrakter for fremtidig overdragelse av eierandeler.
[…]
Departementet foreslår at fritaksmetoden også gjøres gjeldende for gevinst og tap på derivater som har kvalifiserende eierandel som underliggende objekt. Avgjørende for om fritaksmetoden kommer til anvendelse vil være om gevinst eller tap på den underliggende eierandelen ville vært omfattet av fritaksmetoden, dersom eierandelen hadde blitt realisert på det tidspunktet gevinsten eller tapet på derivatet realiseres.»

Ut fra forarbeidene synes det sentrale å være om det finansielle instrumentet utleder sine økonomiske virkninger fra et annet objekt – det underliggende objektet, og at dette objektet er omfattet av fritaksmetoden. Dette er tilfelle for Avtalen siden verdiutviklingen av de syntetiske aksjene etter det opplyste skal følge den underliggende A-aksjen «krone for krone». Dette taler for at Avtalen anses som et finansielt instrument omfattet av skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c.

Av skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c fremgår det at fritaksmetoden gjelder for «gevinst eller tap ved realisasjon» av finansielt instrument. Dette gir en klar indikasjon på at fritaksmetoden kun gjelder for derivater som er egne formuesobjekter, hvor det beregnes gevinst eller tap på objektet som sådan. En slik tolkning støttes av forarbeidene til bestemmelsen. I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) s. 60-61 fremgår følgende:

«I skattemessig sammenheng er det av betydning om derivatet skal beskattes som et selvstendig objekt. I tilfelle vil de økonomiske virkninger av derivatet som sådan gi grunnlag for skatteplikt eller fradragsrett. Dette benevnes gjerne separat beskatning. Alternativet er at spørsmålet om skatteplikt og fradragsrett knyttes til derivatets underliggende objekt, noe som benevnes integrert beskatning. […]
I det følgende fokuseres på derivater som skal beskattes som selvstendige objekter, og som har kvalifiserende eierandel som underliggende objekt. Problemstillingen er om gevinst og tap på slike instrumenter skal omfattes av fritaksmetoden.
[…]
Departementet foreslår at fritaksmetoden også gjøres gjeldende for gevinst og tap på derivater som har kvalifiserende eierandel som underliggende objekt. Avgjørende for om fritaksmetoden kommer til anvendelse vil være om gevinst eller tap på den underliggende eierandelen ville vært omfattet av fritaksmetoden, dersom eierandelen hadde blitt realisert på det tidspunktet gevinsten eller tapet på derivatet realiseres.»

Skattedirektoratets legger til grunn at skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c kun gjelder for derivater som er egne formuesobjekter underlagt separat beskatning. Avgjørende blir derfor om Avtalen kan anses som et slikt derivat. 

I praksis er det lagt til grunn at derivater skal undergis separat beskatning blant annet i de tilfeller det er avtalt eller forutsatt at underliggende objekt ikke skal leveres, jf. Skatte-ABC F-2-3.41. Samme standpunkt fremgår av vedtak SKN-2007-15 – UTV-2013-525 fra skatteklagenemnda for storbedrifter, med videre henvisninger til juridisk teori:

«Skatteklagenemnda legger etter dette til grunn at det er derivater som er gjenstand for separat beskatning, som omfattes av skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c. For andre derivater enn finansielle opsjoner må det naturlig nok alltid foretas separat beskatning dersom skattyter har realisert derivatkontrakten uten å være i besittelse av det underliggende objekt, jf. Frederik Zimmer/BAHR: Bedrift, selskap og skatt, 5. utg. Oslo 2010 s. 213.
[…]
Så lenge A ikke har blitt eier av aksjeposten regulert i samarbeidsavtalen, er en integrert beskatning av avtalen og underliggende aksjer ikke aktuelt.»

Det samme fremgår i siste utgave av Zimmer, Frederik (red.) og advokatfirma BAHR (8. utgave 2023) avsnitt 9.3.2:

«Det må naturlig nok alltid foretas separat beskatning dersom skattyter har realisert derivatkontrakten uten å være i besittelse av det underliggende objektet. Slik realisasjon kan skje ved at partene foretar differanseavregning, eller ved at kontraktsposisjonen overføres i annenhåndsmarkedet. Det foreligger da ikke noe objekt eller rettsforhold det er mulig å knytte integrert beskatning til. Beskatning av derivatkontrakten separat fra det underliggende objektet er da eneste mulighet, selv om derivatets underliggende objekt er av en slik karakter at overføring hadde vært mulig, og selv om partene opprinnelig hadde tenkt at kontrakten skulle oppfylles ved naturaloppgjør.»

Skattedirektoratet forstår det slik og legger til grunn at B AS ikke på noe tidspunkt vil bli eier av aksjene D AS. Det vil være de økonomiske virkningene av Avtalen som sådan som er avgjørende, og hvor aksjene i D AS kun inngår som en referansestørrelse for å beregne verdien av Avtalen/de syntetiske aksjene. Det vil da i tråd med ovennevnte ikke være aktuelt med integrert beskatning. Avtalen må da undergis separat beskatning som et eget formuesobjekt.

I Skatte-ABC F-32-3.12.1 fremgår det at dersom verdien av et derivat også utledes av andre elementer enn verdien av aksjer mv. som faller inn under fritaksmetoden, er det avgjørende for at skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c kommer til anvendelse at derivatet i all hovedsak utleder sin verdi av aksjer mv. som faller inn under fritaksmetoden. Fordi det økonomiske resultatet av Avtalen forutsetningsvis kun skal utledes av utviklingen i aksjene i D AS og ingen andre elementer, vil dette vilkåret være oppfylt.

Etter dette legger Skattedirektoratet til grunn at Avtalen må anses som et finansielt instrument etter skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c med forutsetningsvis kvalifiserende eierandel som underliggende objekt.

Om reglene om rimelig lån i arbeidsforhold får anvendelse når AB AS og C AS yter en selgerkreditt ved erverv av de syntetiske aksjene

Rimelige rentebetingelser på lån i arbeidsforhold anses i utgangspunktet som fordel vunnet ved arbeid etter skatteloven § 5-1, jf. § 5-10.

Dersom fordelen kan anses som en fordel ved «rimelig lån i arbeidsforhold» etter § 5-12 fjerde ledd, er det imidlertid bare «differansen mellom en normrentesats og lånets faktiske rentesats» som anses som skattepliktig fordel. FSFIN § 5-12 A gir nærmere regler om rentefordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold.

Skattedirektoratet forstår det slik at Kontraktsmotparten legger opp til at det avtales at selgerkreditten ettergis i den utstrekning de syntetiske aksjenes verdi på realisasjonstidspunktet ikke overstiger kontantbeløpet som ble betalt for de syntetiske aksjene på ervervstidspunktet (slik at utestående selgerkreditt ikke kan dekkes fullt ut).

Skattedirektoratet legger til grunn at det i dette tilfellet vil foreligge et reelt lån/kreditt, og at det ikke er avgjørende for den skattemessige behandlingen at lånet kan ettergis på nærmere vilkår. Det vises til Skatte-ABC under avsnittet om «Aksjer- ansattes erverv til underpris» (A-3-2.4.3), hvor det fremkommer at «et reelt lån/kreditt kan foreligge selv om det er avtalt at lånet skal falle bort i den grad aksjenes verdi på realisasjonstidspunktet er lavere enn på ervervstidspunktet». Det vises til Rt. 2000 s. 758 (Kruse Smith) der tilsvarende finansieringsmodell var aktuell.

Det fremgår videre av anmodningen at kreditten kan tilbys enten til den Ansatte direkte eller til Holdingselskapet der den Ansatte eier mer enn 2/3 av aksjene. Spørsmålet er om skatteloven § 5-12 fjerde ledd og FSFIN § 5-12 A får anvendelse når lånet ytes til den ansattes holdingselskap.

Av Skatte-ABC i emnet «Lån til andre enn arbeidstakeren» (L-4.4.4), fremkommer det at når det er klart at lånet skyldes arbeidsforholdet, skal arbeidstakeren skattlegges for fordelen selv om en annen opptrer som låntaker. Skattedirektoratet legger til grunn at en insentivordning som beskrevet i anmodningen der holdingselskapet til den ansatte mottar et lån med det formål å finansiere en ordning som tilgodeser den Ansatte, at lånet skyldes arbeidsforholdet. Det er arbeidstakeren som da skal skattlegges for en eventuell fordel etter skatteloven § 5-12 fjerde ledd.

Det fremkommer videre i anmodningen at det er Kontraktsmotparten, det vil si C AS eller AB AS, som yter kreditten, og ikke A AS der den Ansatte har sitt arbeidsforhold.

Som lån i arbeidsforhold anses også lån fra andre selskaper i et konsern, jf. FSFIN § 5-12-2 første ledd bokstav a. Siden C AS og AB AS er selskaper i samme konsern som A AS, er dette vilkåret oppfylt.

Reglene om rimelige lån i arbeidsforhold i skatteloven § 5-12 fjerde ledd og FSFIN § 5-12-A kommer derfor til anvendelse.

Da den avtalte renten i låneforholdet er lik Skattedirektoratets normrente, vil selgerkreditten ikke være en skattepliktig fordel for den Ansatte. Det vil dermed heller ikke være grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift for A AS.

Om C AS og AB AS kan kreve fradrag for kostnader som knytter seg til de syntetiske aksjene

Basert på det som fremgår av anmodningen om bindende forhåndsuttalelse, legges det til grunn at kostnadene som knytter seg til de syntetiske aksjene består av følgende:

1. Eventuelle utbetalinger for de syntetiske aksjene på innløsningstidspunktet som overstiger de ansattes innbetaling ved inngåelsen av Avtalen.

I anmodningen omtales dette som en «netto kostnad» ved Avtalen. Det er samtidig opplyst at dersom utbetalingen for de syntetiske aksjene er lavere enn de ansattes innbetaling, vil det oppstå en «netto inntekt».

2. Administrative kostnader knyttet til ordningen med syntetiske aksjer.
3. Ettergivelse av selgerkreditt for det tilfelle de syntetiske aksjenes verdi på innløsningstidspunktet er lavere enn utestående kreditt.

Utbetalinger som overstiger ansattes innbetaling

Som nevnt mener Skattedirektoratet at skattleggingen av den Ansatte og B AS skal baseres på at avtalen om syntetiske aksjer anses som et eget skatteobjekt underlagt separat beskatning, jf. skatteloven § 9-1, jf. §§ 5-1 annet ledd og 6-2 første ledd. Som en konsekvens av denne klassifiseringen av Avtalen, vil det samme gjelde ved skattleggingen av den andre parten i Avtalen, dvs. henholdsvis C AS og AB AS (Kontraktsmotparten).

Skattedirektoratet er derfor ikke enig i vurderingen i anmodningen om at man kan anse disse kostnadene skatterettslig tilknyttet de ansatte i C AS (anmodningen punkt 3.4.2), eller knyttet til drift og administrasjon av datterselskapet D AS samt å øke verdiene på aksjene i dette selskapet (anmodningen punkt 3.4.3).

Skattedirektoratet kan for det første ikke se at formålet med å gi de ansatte i C AS insentiv til økt arbeidsinnsats, kan være rettslig grunnlag for å endre den skatterettslige klassifiseringen av Avtalen som et selvstendig skatteobjekt underlagt separat beskatning. Det følger av denne skattemessige klassifiseringen at det er skattereglene for gevinst og tap på formuesobjekter som kommer til anvendelse, jf. skatteloven § 5-1 annet ledd og 6-2 første ledd. Det vil da ikke være tale om fradragsrett for brutto kostnader etter skatteloven § 6-1 første ledd. Se om skillet for eksempel Frederik Zimmer, Lærebok i skatterett (9. utg. 2021) punkt 9.1:

«Utgangsverdien korresponderer på mange måter med bruttoinntekter for andre inntektstyper, og inngangsverdien korresponderer tilsvarende med fradragsretten for kostnader. Særpreget for gevinst- og tapsberegning er at fastleggelse av bruttoinntektene (utgangsverdien) og fradragspostene (inngangsverdien) er knyttet sammen i én operasjon, der bare nettoresultatet – gevinsten/tapet – føres inn i skattemeldingen.»

For det andre så vil det følge av den skattemessige klassifiseringen av Avtalen som selvstendig formuesobjekt, at kostnadene som pådras av AB AS ikke kan anses knyttet til aksjene i D AS. Eventuelle utbetalinger for de syntetiske aksjene som overstiger de ansattes innbetalinger, vil være en følge av AB AS sine forpliktelser etter Avtalen som kontraktspart. Ikke som følge av aksjonærposisjonen i D AS. At inngåelsen av Avtalen er motivert av aksjonærposisjonen, med sikte på å øke verdiene på aksjene som følge av økt arbeidsinnsats i selskapet, kan etter Skattedirektoratets oppfatning ikke endre dette. Aksjene i D AS inngår kun som en referansestørrelse for å fastsette verdien av Avtalen som sådan, og en verdiøkning på de underliggende aksjene vil gi en tilsvarende verdiøkning på Avtalen/de syntetiske aksjene. Utbetalinger til de ansatte («kostnaden») må derfor anses tilknyttet Avtalen, hvis størrelse først kan konstateres på tidspunktet de syntetiske aksjene realiseres ved innløsning.      

Etter Skattedirektoratets oppfatning innebærer dette at dersom Kontraktsmotparten på tidspunktet for innløsning av instrumentet må betale mer enn det den ansatte betalte ved inngåelsen av Avtalen, så vil gevinst-/tapsberegningen vise at Kontraktsmotparten har realisert et tap på det finansielle instrumentet.

Et tap vil som hovedregel være fradragsberettiget dersom en tilsvarende gevinst ville vært skattepliktig, jf. skatteloven § 9-4. Siden Avtalen forutsetningsvis må anses som et kvalifiserende objekt etter fritaksmetoden (se ovenfor), og siden C AS og AB AS forutsetningsvis vil være kvalifiserende subjekter, vil et tap ikke være fradragsberettiget, jf. skatteloven § 2-38 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav c.

Administrative kostnader

I tråd med det Skattedirektoratet har kommet til ovenfor, må også administrative kostnader anses knyttet til Avtalen som finansielt instrument, hvis realisert gevinst eller tap på instrumentet forutsetningsvis omfattes av fritaksmetoden.

Det følger av skatteloven § 6-24 første ledd at det gis fradrag for kostnad som pådras for å erverve inntekt som er fritatt for skatteplikt etter § 2-38. Fradragsretten gjelder ikke kostnader som skal aktiveres og inngå i skattemessig kostpris, herunder ervervs- og realisasjonskostnader, jf. skatteloven § 6-24 annet ledd og Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) kapittel 15.3.

Dette innebærer at kostnader som knytter seg til Avtalen, som forutsetningsvis vil være et kvalifiserende objekt etter fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c, som hovedregel vil være fradragsberettiget for C AS og AB AS etter skatteloven § 6-24 første ledd.

I anmodningen er det ikke spesifisert nærmere hva slags kostnader det dreier seg om. Skattedirektoratet har derfor ikke grunnlag for å vurdere om alle kostnadsposter som går inn under samlebetegnelsen «administrative kostnader» i anmodningen, vil være fradragsberettiget. Fradragsretten vil være begrenset til kostnader som er tilknyttet objektet som er omfattet av fritaksmetoden, i dette tilfellet Avtalen som finansielt instrument. Tilknytningskravet vil være det samme som etter skatteloven § 6-1, jf. Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) kapittel 15.3, samt Rt. 2014 s. 1057 (Telenor) og Rt. 2015 s. 1068 (Kverva).

Ettergivelse av fordring (selgerkreditt)

Spørsmålet er endelig om eventuell ettergivelse av selgerkreditt er fradragsberettiget for C AS og AB AS. Det er opplyst i anmodningen at ettergivelse vil være aktuelt i de tilfellene de syntetiske aksjenes verdi på innløsningstidspunktet er lavere enn utestående selgerkreditt.

Siden fordringer er egne formuesobjekter, jf. også forutsetningsvis skatteloven § 9-1, jf. § 9-2 første ledd bokstav d, vil ikke spørsmålet om fradragsrett knytte seg til de syntetiske aksjene. Fradragsretten må vurderes etter skattereglene som gjelder for tap på fordringer.

Tap ved realisasjon av fordringer i virksomhet er i utgangspunktet fradragsberettiget etter skatteloven § 6-2 første ledd. Dette gjelder også tap som følge av ettergivelse av fordring. Fradragsrett foreligger først når tapet er endelig konstatert, og ved gjeldsettergivelse vil det være når fordringen er endelig og irreversibelt ettergitt. Utenfor virksomhet er fradragsretten sterkt begrenset, jf. skatteloven § 9-4 første ledd, jf. § 9-3 første ledd bokstav c. Det vises til Skatte-ABC F-18-6 og F-18-8, samt Rt. 2015 s. 203 (Scancem).

For å få fradrag for tap på fordringer etter § 6-2 må tapet være lidt i skattyters egen virksomhet, og det må i henhold til fast praksis foreligge en særlig og nær tilknytning mellom fordringen og virksomheten, jf. Skatte-ABC F-18-8.3.1. Det er m.a.o. strenge vilkår for at tilstrekkelig tilknytning til virksomhet skal anses å foreligge. Fordringer som oppstår som ledd i den ordinære virksomheten, anses som fordringer i virksomhet. Dette vil typisk være kundefordringer, fordringer oppstått ved salg av driftsmidler o.l. Det samme gjelder utlån, hvor det å låne ut penger utgjør en del av den ordinære virksomheten, for eksempel bankers utlån. Se Skatte-ABC F-18-8.3.4.

Skattedirektoratet forutsetter at ettergivelsen av selgerkreditten vil kunne oppfylle vilkåret om at fordringen må være endelig og irreversibelt ettergitt. Men direktoratet kan ikke se at vilkåret om særlig og nær tilknytning mellom fordringen og den virksomheten som drives av Kontraktsmotparten, vil være oppfylt. Selgerkreditten etableres som følge av inngåelsen av Avtalen hvis formål er å tilby de ansatte økonomisk medeierskap i selskaper i konsernet, for derigjennom å oppnå at de ansatte får samme økonomiske insentiver som aksjonærene. Kreditten etableres altså ikke som ledd i den ordinære virksomheten som drives av kreditor, slik denne er beskrevet i anmodningen. Det vil si henholdsvis [ ]virksomheten i C AS og [ ] virksomheten i AB AS.

Videre vil skatteloven § 9-3 første ledd bokstav c, jf. § 9-4 første ledd, innebære at det heller ikke er fradragsrett utenfor virksomhet, da ingen av unntakene i § 9-3 første ledd er aktuelle i dette tilfellet.

Konklusjonen blir etter dette at ettergivelse av selgerkreditt ikke vil være fradragsberettiget for C AS og AB AS.