Formuesskatteplikt for aksjer i aksjeselskap som er fritatt fra beskatning etter skatteloven § 2-32

Spørsmålet gjaldt omfanget av aksjonærens formuesskatteplikt og fastsettelse av skattemessige formuesverdi for aksjene.
En aksje er en eiendel med økonomisk verdi etter skatteloven § 4-1. For aksjonærer som er formuesskattepliktige etter skatteloven kapittel 2 følger det av skatteloven § 4-1 at aksjene skal inngå ved fastsettelsen av den skattepliktige formuen.
Aksjeselskapet vil være fritatt for formuesskatt, jf. skatteloven § 2-36 første ledd bokstav a. Formuen skattlegges kun på aksjonærens hånd.
I Lignings-ABC under "Aksjer – formue", punkt 1.1 og punkt 4.4, er det presisert at aksjer, egenkapitalbevis (grunnfondsbevis) og andeler i norske og utenlandske selskaper og sammenslutninger som er eget skattesubjekt, er skattepliktig formue hos de eierne som etter skatteloven kapittel 2 er pliktig til å betale formuesskatt. Dette gjelder også aksjer mv. i selskaper og sammenslutninger som er fritatt for skattlegging.
Etter Skattedirektoratets vurdering er det ikke etter gjeldende regler grunnlag for å gjøre unntak fra skattelovens regler i de tilfeller der et aksjeselskap er helt eller delvis fritatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-32. Skattefritaket gjelder kun for den institusjonen eller organisasjonen som ikke har erverv til formål, den regulerer ikke skatteplikten for eventuelle eiere. Dette innebærer at aksjene vil inngå ved fastsettelse av skattepliktig formue for aksjonæren.
Skatteloven § 4-12 angir hovedregelen for beregning av formuesverdi for blant annet aksjer. Utgangspunktet er at en ikke-børsnotert aksje skal verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret, fordelt etter pålydende.
Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) inneholder presiseringer til skatteloven § 4‑12. Det følger av FSFIN § 4-12-2 at selskapets samlede nettoformue 1. januar året før ligningsåret skal regnes som selskapets skattemessige formuesverdi. Verdien skal baseres på skattelovgivningens regler om fastsetting av brutto formue og gjeld, med de unntak som følger av forskriften. FSFIN gir ikke holdepunkter for at å skille mellom formuesgoder som er anvendt i skattepliktig virksomhet og formuesgoder anvendt i ikke-skattepliktig virksomhet.
Dette innebærer at formuesverdien for aksjer etter Skattedirektoratets syn skal settes likt uavhengig av om aksjeselskapet driver ordinær virksomhet eller om det er helt eller delvis fritatt for skatteplikt.
I utgangspunktet skal bruttoformuen settes til den omsetningsverdien de skattepliktige formuespostene hadde ved utgangen av inntektsåret, jf. skatteloven § 4-1 (1). Skatteloven
§ 4-2 til 4-18 har en rekke presiseringer og unntak fra dette for visse typer formuesobjekter.
Avskrivbare driftsmidler som går inn på saldogruppene a, c og d, skal verdsettes til saldoverdien. For selskap som er fritatt fra beskatning etter skatteloven § 2-32 og som derfor ikke har en skattemessig formuesverdi, vil formuen være omsetningsverdien av eiendelene 1. januar i ligningsåret. Skattedirektoratet antar at selskapet for avskrivbare driftsmidler kan benytte regnskapsmessig avskrevne verdier forutsatt at avskrivningen er gjort i henhold til regnskapslovgivningen.