Fradragsrett ved kjøp av persontransporttjenester - Merverdiavgiftsloven § 21

Finansdepartementet uttalte i brev av 15. mars 2006:

”Saken gjelder en forespørsel fremsatt av Oljeindustriens Landsforbund (OLF), om hvor-vidt deres medlemsbedrifter kan kreve fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader til persontransport av ansatte til og fra arbeidsstedet. OLFs medlemsbedrifter utfører oppdrag offshore. De fleste av bedriftene betaler de ansattes reiser mellom hjemmet og bestemmelsesstedet for utreise, samt videre transport offshore.

OLF er av den oppfatning at bedriftene har rett til å fradragsføre inngående avgift på utgiftene til denne transporten, da den må anses å være til bruk i virksomheten, jf. merverdi-avgiftsloven § 21. Det anføres at transporten er nødvendig for å utføre offshore oppdragene og at transportutgiftene knytter seg til utførelsen av konkrete oppdrag, ikke ordi-nære reiser mellom hjem og arbeidssted. Det påpekes at bedrifteneer forpliktet til å betale disse i henhold til tariffavtale/overenskomst med de ansatte.Videre vises til Ot.prp. nr. 1 (2003-2004), hvor det fremgår at det har formodningen mot seg at arbeidsgiver skulle dekke private utgifter for sine ansatte.

Finansdepartementet finner etter en vurdering at fradragsrett ikke foreligger i disse tilfellene. Nedenfor følger en nærmere be-grunnelse for vår avgjørelse.

Finansdepartementets vurderinger:

Vi vil innledningsvis vise til at det fra og med 1. mars 2004 ble innført merverdiavgift på persontransporttjenester med redusert merverdisats på 6 (nå 8) %, jf. merverdiavgiftslo-ven § 13 og Stortingets vedtak om merverdiavgift § 3 bokstav b. Fra samme tidspunkt ble det innført fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser av person-transporttjenester til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Denne fradragsretten følger av merverdiavgiftsloven § 21.

Videre vil vi vise til at etter forskrift 19. februar 1974 (For-skrift nr. 27) § 2 bokstav d skal det på nærmere vilkår ikke beregnes og betales merver-diavgift av omsetning av tjenester som gjelder transport mellom land og bore-, utvinnings- eller anleggssted i havområdet utenfor norsk territorialgrense. Fritaket omfatter også persontransport, og det oppstår således ikke spørsmål om fradragsrett for denne delen av transporten.

Spørsmålet blir etter dette hvordan utgiftene til transport mellom hjem og utreisested skal behandles etter merverdiavgiftsreglene. Fradragsrett for inngående avgift kan bare innrømmes dersom transporten kan anses å være til bruk i virk-somheten, jf. merverdiavgiftsloven § 21. Dette innebærer en avgrensning både mot bruk i andre virksomheter og privat bruk, da anskaffelser til slik bruk ikke vil ha noen til-knytning til egen virksomhet. Utgifter til reise til og fra arbeidsstedet (her utreisestedet) vil etter departementets oppfatning som et utgangspunkt være en anskaffelse til de an-sattes private bruk, som er den avgiftspliktige virksomheten uvedkommende. Det vil være opp til arbeidstakeren hvor han vil bosette seg og hvordan han skal komme seg til arbeidsplassen.

Denne tolkningen har støtte i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) pkt. 19.1.5.8, hvor det legges til grunn at det ikke foreligger fradragsrett for inngående avgift på utgif-ter til ansattes reise mellom hjem og arbeidssted, da slik anskaffelse ikke anses å være til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Dette gjelder selv om transporten betales av arbeidsgiver eller skjer med arbeidsgivers egne transportmidler.

Etter departementets mening kan det imidlertid forekomme at særegne forhold ved arbeidsplassens beliggen-het gjør at transporten av de ansatte kan anses å være til bruk i virksomheten. Dette vil for eksempel kunne gjelde transporten av oljearbeiderne fra utreisestedet og ut til platt-formene. Denne delen av transporten er som nevnt allerede underlagt særregler.

Departementet finner på denne bakgrunn at kravet etter merverdiavgiftsloven § 21 så langt ikke er oppfylt for reise mellom hjemsted og utreisested. OLF har som nevnt anført at det i de aktuelle tilfellene ikke er snakk om ordinære private reiser mellom hjem og arbeidssted, men derimot forretningsreiser. For slike reiser har arbeidsgiver med avgifts-pliktig virksomhet rett til fradrag for inngående avgift. Bakgrunnen for deres anførsel er at OLF mener transportutgiftene knytter seg til utførelsen av konkrete oppdrag, ikke ordinære reiser til og fra arbeidsstedet.

Dette kan etter departementets syn ikke føre frem. Ettersom det foreligger et løpende arbeidsforhold synes det naturlig at de enkelte arbeidsperiodene ikke ses på som enkeltoppdrag, på tross av oljearbeidernes spesielle tidsskjema. Departementet antar derfor at vilkårene for fradragsrett for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven § 21 ikke foreligger når det gjelder utgiftene OLFs med-lemsbedrifter har til transport av sine ansatte mellom hjem og utreisested.”