Spørsmålet som ønskes vurdert er hvorvidt en eierandel i en dansk investeringsforening (A), herunder i As underavdelinger, tilsvarer en kvalifiserende eierandel i et norsk objekt, og dermed er berettiget til skattefritak etter fritaksmetoden i sktl. § 2-38, 2. ledd bokstav a, jf. 1. ledd bokstav i.

For besvarelse av spørsmålet legges til grunn, uten nærmere undersøkelser, at de innsendte opplysninger knyttet til de faktiske forhold og fremstillingen av dansk rett er korrekt.

1. Skattedirektoratets konklusjon  

Skattedirektoratet har kommet til at objektvurderingen må foretas på underavdelingene i A, og konkluderer med at underavdelingene i A, herunder A avdeling USA, må antas å tilfredsstille vilkåret i sktl. § 2-38, 2. ledd bokstav a, om ”tilsvarende” norske aksjefond, i den grad avdelingene har investert i en eller flere aksjer.   Vilkåret om hjemmehørenhet i Danmark forutsettes oppfylt for As underavdelinger.

Videre anses As underavdelinger å være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet i Danmark.

En eierandel i As underavdelinger, herunder A avdeling USA, vil derfor anses å være omfattet av fritaksmetoden som objekt.

2. Kort om opplyst faktum

2.1. Opplysninger om investeringsforeningen A

A består av flere underavdelinger (sub-fond) med ulik investeringsprofil, herunder aksjeavdelingen A avdeling USA, som investerer i amerikanske aksjer. De såkalte akkumulerende avdelingene kan, i motsetning til de såkalte utbyttebetalende/utdelende avdelingene, ha forskjellige andelsklasser.

Etter dansk rett er en investeringsforening ansett som et selvstendig juridisk rettssubjekt. Hver avdeling opplyses å utgjøre én selvstendig økonomisk enhet, samt anses som et eget skattesubjekt.

A er godkjent og under tilsyn av Finanstilsynet i Danmark.

2.2. Opplysninger om investorene i investeringsforeningen A

Enhver som eier en andel av investeringsforeningens formue er deltaker i foreningen og deltakerne hefter kun for sin andel i foreningen. A eies av deltakerne og foreningens høyeste myndighet er generalforsamlingen, som igjen velger foreningens styre. Foreningens daglige ledelse, som kan overlates til et forvaltningsselskap, er underlagt styret som velger daglig leder.

2.3. Opplysninger om beskatningen i Danmark av investeringsforeninger

Utdelende investeringsforeninger er fritatt for inntektsskatt i medhold av dansk lov. De er pliktige til å dele ut alle inntekter og overskudd til deltakerne. Inntektene og overskuddet beskattes på investornivå i kraft av selve utdelingen, og ikke som følge av at investeringsforeningene anses transparent for skattemessige formål.

Akkumulerende investeringsforeninger er også fritatt for inntektsskatt, med unntak for utbytte mottatt fra selskaper hjemmehørende i Danmark.

3. Skattedirektoratets rettslige vurdering

3.1. Vilkår som må være oppfylt for at fritaksmetoden skal gjelde

A skal markedsføre seg overfor blant annet norske selskapsinvestorer, og ønsker derfor å få en avklaring i forhold til fritaksmetoden i sktl. § 2-38.

Som kjent innebærer fritaksmetoden at aksjeutbytte og -gevinster innen selskapssektoren (på nærmere vilkår) er fritatt for skatteplikt. Til gjengjeld er realisasjonstap ikke fradragsberettiget.

Sktl. § 2-38, 1. ledd, gir anvisning på hvilke selskaper som er subjekter under fritaksmetoden, mens 2. ledd regulerer hvilke inntekter som omfattes av fritaksmetoden som objekt. Etter første ledd bokstav i omfattes også ”selskap mv. hjemmehørende i utlandet som tilsvarer selskap mv. som omfattes av dette ledd” som subjekt under fritaksmetoden.

På samme måte kan eierandeler i selskaper hjemmehørende i utlandet være omfattet som objekt når disse tilsvarer eierandeler i norske selskaper som kvalifiserer under fritaksmetoden. Sktl. § 2-38, 2. ledd bokstav a, slår fast at fritaksmetoden vil kunne gjelde når kvalifiserende subjekter mottar utbytte, oppebærer gevinst eller har tap ved realisasjon av eierandel, i et utenlansk selskap som er hjemmehørende i utlandet og som tilsvarer bl. a. (allmenn)aksjeselskap og aksjefond:

”(2) Inntekter og tap som omfattes av første ledd er: a. gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap mv. som nevnt i første ledd a til c eller tilsvarende selskap mv. hjemmehørende i utlandet, samt lovlig utdelt utbytte som nevnt i § 10-11 annet ledd, jf. tredje ledd på slik eierandel”

Vurderes utlandet å være et lavskatteland, kreves det i tillegg at det utenlanske selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, jf. sktl. § 2-38, 3. ledd bokstav a.

Skal A omfattes av fritaksmetoden som objekt, med den følge at de norske investorer fritas for skatteplikt på aksjeinntektene knyttet til foreningen, må altså A (eller dets underavdelinger):

• tilsvare en norsk selskapstype som omfattes av fritaksmetoden (drøftes under punkt 3.2.),
• anses hjemmehørende i utlandet (drøftes under punkt 3.3.), samt
• anses reelt etablert og drive reell økonomisk virksomhet i en EØS-stat, i den grad EØS-staten betraktes som et lavskatteland (drøftes under punkt 3.4.).

I tillegg kommer vilkår knyttet til bl. a. lovlig utbytte, kvalifiserende subjekt etc. Skattedirektoratet vil i det følgende ikke vurdere hvorvidt disse øvrige vilkårene knyttet til fritaksmetoden er oppfylt.

3.2. Er A ”tilsvarende” et selskap mv. som omfattes av fritaksmetoden?

3.2.1. Rettslig utgangspunkt: Hva ligger i uttrykket ”tilsvarende”?  Loven definerer ikke nærmere hvilke krav som stilles til utenlandske selskaper for at de skal omfattes. I forarbeidene (Ot.prp. nr. 1 (2004-05) pkt. 6.5.2.1 (iv)) presiseres at det sentrale er om ”tilsvarende norsk subjekt er omfattet”, og at spørsmålet ”må vurderes konkret”. Det kreves ikke at selskapstypene er identiske. Det må være de mer overordnede og karakteristiske trekk som vurderes. Ifølge forarbeidene er det avgjørende at lovgivningen i utlandet ikke på sentrale punkter gir anvisning på andre løsninger enn det som gjelder for den norske selskapsformen som det sammenlignes med. Det må også tas i betraktning hvordan selskapene rent faktisk opererer og er organisert. Det må videre være et minstekrav at selskapet er opprettet i samsvar med lovgivningen i vedkommende stat, jf. FIN i Utv. 2009 s. 1280. På bakgrunn EF-domstolens dom av 18. juni 2009, sak C-303/07 Aberdeen, har departementet i samme uttalelse lagt til grunn at det ikke har betydning ved anvendelsen av fritaksmetoden om selskapet er undergitt selskapsskatt i hjemstaten.

Det må videre kreves at selskapet hadde blitt ansett som eget skattesubjekt etter norske regler hvis selskapet hadde vært norsk, jf. FIN i Utv. 2009 s. 1280 og Utv. 2010 s. 1348. Et sentralt moment i denne forbindelse vil være om deltakernes ansvar i selskapet er begrenset til innskutt kapital, jf. sktl. § 2-2, 1. ledd, og 2. ledd. I forarbeidene forutsettes at ”[d]ersom et utenlandsk selskap ville blitt deltakerlignet etter norske regler, jf. sktl. § 10-40 flg., må det også i forhold til fritaksmetoden legges til grunn at selskapet ikke skal anses som et eget skattesubjekt”, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-05) pkt. 6.5.2. Dette er også fremhevet i Finansdepartementets brev av 16. oktober 2009 til ESA, der det fremgår at ”it is required that the foreign EEA company does not constitute a transparent company when scrutinized under Norwegian tax law”.

3.2.2. Subsumsjon: Tilsvarer A en kvalifiserende norsk selskapsenhet? 3.2.2.1.  Innledende om sammenligningen/objektvurderingen I det følgende skal det vurderes hvorvidt en eierandel i A er sammenlignbar med en kvalifiserende eierandel i en norsk selskapstype og dermed berettige til skattefritak. Dette er en del av objektvurderingen under fritaksmetoden.

De selskapstyper som er oppregnet i sktl. § 2-38, 1. ledd, og som det vil være mest aktuelt å sammenligne A med, vil være (allmenn)aksjeselskap mv. som nevnt i sktl. § 2-2 første ledd a til d eller et aksjefond. Dette er basert på at deltakerne kun hefter for sin andel i foreningen.   3.2.2.2.  Skal objektvurderingen foretas på A eller underavdelingene? Finansdepartementet uttaler i Utv. 2010 s. 1348 at det i enkelte SICAV-strukturer vil være riktig å legge til grunn at investor eier andeler direkte i underfondene (dvs. ideelle andeler av fondets investeringer) slik at objektvurderingen må foretas direkte på eierandelene i SICAVets underfond. Relevante momenter i en slik vurdering kan bl. a. være om underfondet anses som en selvstendig formuesmasse løsrevet fra andre rettigheter og forpliktelser i strukturen, hvem som tar den økonomiske risiko knyttet til fondsandelene og hvilket subjekt som innehar de sentrale eierbeføyelser knyttet til fondsandelene. Kommer man til at objektvurderingen skal gjøres mot eierandelene i underfondene direkte, skal sammenligningen skje i forhold til eierandeler i et norsk verdipapirfond, og da aksjefond dersom fondets portefølje består av blant annet aksjer.

Slik vi forstår beskrivelsen av A, ligner denne på et SICAV-fond. Det må derfor vurderes om objektvurderingen skal gjøres overfor A som sådan, eller direkte mot eierandelene i underfondene, herunder A avdeling USA.

Skattedirektoratet legger til grunn at den norske investoren må anses å eie andeler direkte i underfondene i A, og objektvurderingen og sammenligningen skal følgelig skje mellom eierandeler i et norsk verdipapirfond og eierandelene i underavdelingene i A. For A avdeling USA sin del, vil sammenligningsgrunnlaget være aksjefond ettersom denne avdelingen investerer i aksjer.

Til grunn for dette ligger det forhold at hver avdeling utgjør en selvstendig økonomisk enhet som i utgangspunktet kun hefter for egne forpliktelser, samt at hver enkelt avdeling har et lovpålagt kapitalkrav på 10 mill danske kroner. I tillegg administreres og regnskapsføres de ulike avdelingers midler særskilt, og hver avdeling skal avlegge årsrapport i henhold til krav fra Finanstilsynet. Det er også lagt vekt på at andelseierne ikke hefter overfor kreditorene for fondets forpliktelser, at de ikke plikter å gjøre ytterligere innskudd i fondet, og at fondsandelene er fritt omsettelige for andelshaverne.

3.2.2.3. Er underavdelingene i A ”tilsvarende” et norsk aksjefond? Aksjefond defineres i sktl. § 10-2, tredje ledd som et verdipapirfond som eier en eller flere aksjer. Et verdipapirfond er i den norske verdipapirfondloven (vpfl.) § 1-2, 1. ledd definert som en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i henhold til vpfl. § 4–5 sjette ledd. Den norske definisjonen av verdipapirfond er relativt lik angivelsen av virkeområdet for UCITS-direktivet, jf. dir. 85/611/EØF.

Det er opplyst at A er regulert under den danske lov om ”investeringsforeninger og specialforeninger samt andre kollektive investeringsordninger”, er godkjent av og under løpende tilsyn av Finanstilsynet, samt registrert i ”Erhvervs- og Selskabsstyrelsen”. På bakgrunn av disse opplysningene, sammenholdt med fremlagt dokumentasjon, legger Skattedirektoratet til grunn at A er opprettet i samsvar med lovgivningen i Danmark.

Det opplyses at As formål og oppbygging samsvarer med definisjonen av norske verdipapirfond. Den danske lovgivningen om investeringsforeninger er harmonisert med UCITS-direktivet 2009/65/EF. Tilsvarende er UCITS-direktivet som følge av EØS-avtalen implementert i Norge gjennom verdipapirfondloven.

På samme måte som vpfl. § 1-3 krever at norske verdipapirfond forvaltes av et forvaltningsselskap, som må være et (allmenn)aksjeselskap etter tillatelse fra departementet, utøves investeringsforeningens daglige ledelse av et administrasjonsselskap, som er et aksjeselskap godkjent av Finanstilsynet i Danmark.

Investeringsforeninger har som norske verdipapirfond plikt til å ha depotmottaker, jf. vpfl. § 5-1.

Videre fremstår den daglige ledelsen, styre og generalforsamling i danske investeringsforeninger, samt investorers stemmerettigheter, i stor grad organisert og regulert som norske verdipapirfond.

Som norske forvaltningsselskaper, har danske forvaltningsselskaper et minimum kapitalkrav. I tillegg krever dansk rett at underavdelinger i et verdipapirfond har minimumskapital.

Investorer i underavdelingene hefter ikke overfor kreditorene for fondets forpliktelser, og de plikter ikke gjøre ytterligere innskudd i fondet. Dette gjelder tilsvarende for norske verdipapirfond. For begge type enheter legger aktuelle lover begrensninger i retten til å oppta og yte lån.

Basert på ovenstående synes underavdelingene i danske investeringsforeninger i stor grad å være organisert og faktisk operere som norske verdipapirfond.

Skattedirektoratet er ikke gjort kjent med at lovgivningen i Danmark på sentrale punkter gir anvisning på andre løsninger for investeringsforeninger og deres underavdelinger enn det som gjelder for norske verdipapirfond.

Som ledd i tilsvarendevurderingen må det som nevnt ovenfor i pkt. 3.2.1. også vurderes hvorvidt de enkelte underavdelingene ville blitt ansett som egne skattesubjekter etter norsk skatterett. Det opplyses at de enkelte underavdelingene i A anses som egne skattesubjekt etter dansk rett. At deltakernes ansvar er begrenset til innskutt kapital i underavdelingene, taler for at underavdelingene ville blitt ansett som egne skattesubjekter også etter norsk internrett.

Det vil også være relevant å se hen til hvordan investorene i underavdelingene blir beskattet. Beskattes det løpende overskuddet i selskapet på deltakernes hånd, taler det for at selskapet er et deltakerlignet selskap som ikke regnes som et eget skattesubjekt.

De utdelende underavdelingene plikter å utbetale alle inntekter og overskudd til deltakerne. Inntektene og overskuddet oppgis å beskattes på investornivå i kraft av selve utdelingen, og ikke som følge av at underavdelingene er transparent for skatteformål, jf. den danske ligningsloven § 16C. Dette legges også til grunn av Skattedirektoratet.

De akkumulerende underavdelingene er fritatt for inntektsskatt, med unntak for utbytte mottatt fra selskaper hjemmehørende i Danmark. Skattedirektoratet oppfatter det slik at disse utbyttene beskattes på mottakende underavdelings hånd.

Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at underavdelingene oppfyller vilkårene for å bli ansett som egne skattesubjekter etter norske regler dersom enhetene hadde vært norsk.

På bakgrunn av ovenstående må det antas at underavdelingene i A, herunder A avdeling USA, tilfredsstiller vilkåret i sktl. § 2-38, 2. ledd bokstav a, om ”tilsvarende” norske aksjefond, i den grad avdelingene har investert i en eller flere aksjer.

3.3. Anses underavdelingene i A ”hjemmehørende” i utlandet?

Skal underavdelingene i A kvalifisere som objekter under fritaksmetoden, er det som nevnt over i pkt. 3.1. et vilkår at avdelingene anses ”hjemmehørende” i utlandet, jf. sktl. § 2-38, 2. ledd bokstav a. Det vil som hovedregel bare være enheter hjemmehørende i EØS-området som kan omfattes av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38, 3. ledd bokstav d. Med selskap hjemmehørende i en EØS-stat menes selskap som etter både vedkommende lands interne rett og skatteavtaler med et tredjeland anses hjemmehørende i det aktuelle land, jf. FIN i Utv. 2006 s. 485 og Utv. 2009 s. 1280. En bostedsbekreftelse hvor det fremgår at selskapet er hjemmehørende i en EØS-stat i henhold til skatteavtalen mellom EØS-staten og Norge, vil ikke være tilstrekkelig.

Skattedirektoratet har ikke nok opplysninger eller dokumentasjon til å ta stilling til spørsmålet om skattemessig hjemmehørenhet i Danmark for As underavdelinger. For den videre drøftelse forutsettes derfor at vilkåret om internrettslig og skatteavtalemessig hjemmehørenhet i Danmark er følgelig oppfylt for As underavdelingers vedkommende.

3.4. Er As underavdelinger ”reelt etablert” i Danmark og driver de ”reell økonomisk aktivitet” der?

Dersom Danmark vil bli betraktet som et ”lavskatteland” i relasjon til beskatningen av As inntekter, herunder underavdelingenes inntekter, er det et vilkår at As underavdelinger er ”reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet” innenfor EØS for at fritaksmetoden skal gjelde, jf. sktl. § 2-38, 3. ledd bokstav a. Dersom selskapet anses for å være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet, vil det ikke være nødvendig å foreta noen lavskattelandvurdering, jf. Finansdepartementet i Utv. 2010 s. 1240.

I Ot. prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 14.4.2 er det lagt til grunn at avgjørelsen av om selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet, må baseres på en konkret helhetsvurdering. Formålet med å avgrense anvendelsesområdet, er å utelukke tilfeller hvor det etableres kunstige arrangementer med unngåelse av skatt for øye. Det må derfor foretas en vurdering av de subjektive motiver for arrangementet. For å påvise de subjektive motiver, må det imidlertid ses hen til de objektive karakteristika. Det avgjørende må være at det ved en helhetsvurdering kan påvises tilstrekkelige objektive omstendigheter (synbare for en tredjemann) til å understøtte at det ikke er skattemotivet, men andre forretningsmessige grunner som er årsaken til at selskapet er blitt etablert i den aktuelle staten. Det er i forarbeidene angitt flere relevante momenter.

I Utv. 2009 s. 1280 gir Finansdepartement uttrykk for at disse momentenes relevans og vekt vil kunne variere ut fra hvilken selskaps- og virksomhetstype som vurderes. Aksjefond kjennetegnes ofte ved at de ikke har egne ansatte, lokaler mv., og at det er egne selskaper som står for forvaltningen. Etter departementets syn kan de nevnte momentene i forarbeidene derfor ”ikke være avgjørende ved vurderingen av om et slikt fond er reelt etablert og driver reell aktivitet i et EØS-land”. Et sentralt moment vil derimot være ”om fondet er organisert og driftet i samsvar med hva som må anses ordinært både i vedkommende stat og i Norge”.

Det sentrale vurderingstema vil derfor være om underavdelingene i A er organisert og drevet i samsvar med hva som anses ordinært i Norge og i Danmark. Det legges til grunn at underavdelingene er etablert i samsvar med lovgivningen i Danmark.

Dere opplyser at As organisering gjennom vedtektene samsvarer med den danske lov om investeringsforeninger og specialforeninger samt andre kollektive investeringsordninger mv., og at det underbygger at enheten er organisert i samsvar med hva som anses ordinært i Danmark. Skattedirektoratet legger disse opplysningene til grunn uten nærmere vurdering.

I Norge forvaltes verdipapirfond av administrasjonsselskaper godkjent av departementet. Som nevnt ovenfor forvaltes A av et administrasjonsselskap. Også de øvrige momentene som er trukket frem i sammenligningen gjort under ”tilsvarende”-vurderingen over i pkt. 3.2.2.3. taler for at A og dets underavdelinger langt på vei er organisert og drevet i samsvar med hva som anses ordinært i Norge for verdipapirfond.

For investeringsforeninger er det et krav til hver avdeling at den har kapital på 10 mill danske kroner. Dette utgjør betydelige beløp, og taler for at aktiviteten må anses som betydelig.

Det opplyses at alle funksjoner i A, herunder alle beslutninger knyttet til henholdsvis administrasjon, investeringer og daglig drift, skal ivaretas i Danmark. I tillegg ligger depotbanken i Danmark. Skattedirektoratet oppfatter det slik at underavdelingene i A skal ha sin faktiske tilstedeværelse i Danmark og drive sin ervervsmessige virksomhet der.

Det legges til grunn at forvaltningen og dermed aktiviteten vil ha store likhetstrekk med aktiviteten i et norsk selskap innen samme bransje.

Samlet sett taler disse objektive omstendigheter for at As underavdelinger, herunder A avdeling USA, er å anse som reelt etablerte og med reell økonomisk aktivitet i Danmark. Det vil derfor ikke være nødvendig å foreta en lavskattelandvurdering. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke har tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta endelig stilling til de subjektive motivene bak etableringen.