Det vises til e-post fra Skatt øst 6. mai 2010 med spørsmål om et konkret finansielt instrument er omfattet av fritaksmetoden som objekt. Instrumentet er beskrevet i et prospekt fra utsteder som er vedlagt Skatt øst sin henvendelse.

Det aktuelle instrumentet benevnes som en ”obligasjon”. Etter det Skattedirektoratet kjenner til er det flere tilsvarende produkter som tilbys i markedet. Skatt øst har blant annet opplyst at de kjenner til lignende prospekter hvor produktet omtales som ”warrants”. Benevnelsen på produktet kan imidlertid ikke være avgjørende for den skatterettslige behandlingen.

Kort oppsummert kan produktet beskrives som et derivat hvor tema er om kursen på to underliggende aksjer, Yara og Statoil, vil stige eller synke i løpet av de tre nærmeste årene etter avtaleinngåelsen. Kontrakten avregnes etter hhv. ett, to og tre år etter datoen for inngåelse. Dersom kursen på begge aksjene har steget ved første avregningstidspunkt, vil kjøperen av produktet få utbetalt det beløp som er høyest av den samlede avkastningen på aksjene og 25 % avkastning på det investerte beløp. Hvis aksjekursene har utviklet seg slik at kjøperen får utbetalt den garanterte avkastningen på 25 %, avsluttes avtalen etter utbetalingen. Dersom kursen på en eller begge aksjene har gått ned, skal avtalen løpe videre til neste avregningstidpunkt. På avregningstidspunkt nummer to er spørsmålet igjen om kursen på begge aksjene har gått opp. Dersom dette er tilfelle, vil kjøperen få utbetalt det beløp som er høyest av den samlede avkastningen på aksjene og 50 % avkastning på det investerte beløpet.

Det er altså en forutsetning for utbetaling at kursen på begge aksjene går opp. Hvis en av aksjene ikke har kursoppgang vil investert beløp betales tilbake, forutsatt at ingen av aksjene har sunket til 50 % av startkurs eller lavere.

Skatteloven § 2-38 regulerer hvilke inntekter som under visse vilkår er skattefrie og hvilke tap som ikke er fradragsberettiget (det sees bort fra inntektsføringen iht. treprosentregelen i § 2-38 sjette ledd). Finansielle instrumenter som har kvalifiserende eierandeler som underliggende objekt er omfattet av fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 andre ledd:   ”Inntekter og tap som omfattes av første ledd er: (…) c. gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av finansielt instrument med eierandel i selskap mv. som er nevnt i dette ledd a som underliggende objekt.”

Av forarbeidene til bestemmelsen i Ot.prp.nr.1 (2004-2005) punkt 6.5.2.4 uttales bl.a. følgende:

”Enkelte finansielle instrumenter utleder (deriverer) sine økonomiske virkninger fra et annet objekt, ofte benevnt det underliggende objekt. (…) Departementet foreslår at fritaksmetoden også gjøres gjeldende for gevinst og tap på derivater som har kvalifiserende eierandel som underliggende objekt.”

Problemstillingen er etter dette om det aktuelle produktet utleder sine økonomiske virkninger av det underliggende objekt, altså Yara- og Statoilaksjene, eller om verdiutviklingen følger instrumentet i seg selv.

I det foreliggende tilfellet er det slik Skattedirektoratet leser prospektet fire mulige utfall:

1. Investor får utbetalt en avkastning som tilsvarer den reelle verdiutviklingen på aksjene. 2. Investor får utbetalt en avkastning som er høyere enn den reelle verdiutviklingen på aksjene. 3. Investor får tilbakebetalt hovedstolen. 4. Investor taper hele eller deler av hovedstolen.

Produktet fremstår for direktoratet som et sammensatt instrument, der flere elementer enn verdiutviklingen på de underliggende aksjene er avgjørende for det økonomiske utfallet for kjøper og selger. Dette kommer til uttrykk ved at resultatet ikke speiler verdiutviklingen på aksjene i tre av de fire mulige utfallene.

Etter Skattedirektoratets oppfatning er tilknytningen mellom aksjekursutvikling og det økonomiske utfallet av avtalen så løselig, at produktet ikke kan anses som et derivat som utleder sine økonomiske virkninger fra aksjene Statoil og Yara. Dette taler for at produktet ikke omfattes av fritaksmetoden.

Dette synspunktet støttes av de hensyn det er lagt vekt på ved innføringen av fritaksmetoden, og videre de hensyn som ligger til grunn for at visse derivater er omfattet av fritaksmetoden. Det fremgår av Ot.prp.nr. 1 (2004-2005) punkt 6.1 at ”[f]ritaksmetoden forhindrer at aksjeinntekter blir beskattet flere ganger i eierkjede med norske selskaper (kjedebeskatning).” Ved handel av nærværende instrument vil skattyter aldri eie de to aktuelle aksjene (Yara og Statoil). I tillegg vil investor kunne få utbetalt mer enn verdistigningen på aksjene dersom begge har en liten positiv verdiutvikling. Det vil derfor ikke være i tråd med formålet om å hindre kjedebeskatning dersom produktet skulle omfattes av fritaksmetoden.

Videre følger det av punkt. 6.5.2.4 i Ot.prp. nr.1 (2004-2005) at ”hensynet til å tilrettelegge for bruk av derivater til sikring og risikostyring, tilsier at fritaksmetoden også bør gjelde for derivater som har kvalifiserende eierandel som underliggende objekt.” Dette hensynet gjør seg ikke gjeldende for det foreliggende produktet, fordi det bare delvis gjenspeiler kursutviklingen på aksjene. Resultatet av avtalen avhenger av flere elementer en kursutvikling på den enkelte aksje, og instrumentet fremstår derfor som mindre egnet som sikringsinstrument.

Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at det aktuelle instrumentet ikke omfattes av fritaksmetoden.

Vennligst oppgi vår referanse ved ev. henvendelser i anledning saken.