Impresariovirksomhet - Merverdiavgiftsloven § 70

Finansdepartementet viser til at det ved merverdiavgiftsreformen er gjort omfattende unntak slik at kultursektoren fremdeles er unntatt fra merverdiavgiftsplikten. Vi viser til det vedtatte unntaket for utøvende kunstnere, jf. merverdiavgiftsloven § 5 første ledd bokstav a, og til unntaket i § 5 b første ledd nr. 5.

Kjerneområdet for unntaket er fremføring og utøvelse av kunstnerisk verk og er knyttet til opphavsretten. Kunstnere er ved egen utnyttelse av opphavsrett til egne litterære og kunstneriske verk unntatt fra merverdiavgiftsplikten. Med litterære og kunstneriske verk menes blant annet sceneverk, hørespill, musikkverk og bearbeidelse av slike verk. En del tjenester som leveres i nær tilknytning til selve utførelsen av det kunstneriske og litterære verket vil etter Finansdepartementets mening også omfattes av unntaket. Dette gjelder eksempelsiv omsetning fra oversettere, scenografer, koreografer, fotografer mv. som har opphavsrett til kunstneriske verk. Departementet har også akseptert at dette unntaket omfatter lys- og lydtjenester som kjøpes av en arrangør av eksempelvis teateroppsetting, opera, konserter og lignende når lyd- og lystjenesten anses som en integrert og nødvendig del av den kunstneriske fremførelsen. Oversettelse av litterære verk, for eksempel gjendiktning av lyrikk, er også omfattet. Med utnyttelse menes blant annet mangfoldiggjøring, overdragelse, fremførelse og lignende. Unntaket omfatter også kunstneres fremførelse av andre litterære og kunstneriske verk enn egne. Dette innebærer at eksempelvis en solist som deltar i et orkester ikke vil bli avgiftspliktig når han mottar vederlag for sin musikkutøvelse.

Finansdepartementet har fått innspill fra ulike hold i forhold til den virksomhet impresarioer utfører for utøvende kunstnere. Impresariovirksomhet er etter det departementet har forstått formidlingstjenester som består i den praktiske tilrettelegging av konserter og kontakt mellom artister og arrangører av ulike tilstelninger. Departementet kan ikke se at det er mulig å tolke unntaket i § 5 første ledd bokstav a slik at denne form for formidlingsvirksomhet er omfattet av unntaket. Utgangspunktet er derfor at disse vil være avgiftspliktig etter hovedregelen om generell merverdiavgiftsplikt på tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 13.

Den tjenesten impresarioer yter er imidlertid etter det opplyste nært knyttet til artistens egen avgiftsfrie utøvelse av sitt eller andres verk, og Finansdepartementet er av den oppfatning at det ikke er ønskelig å avgiftsbelegge denne type virksomhet fra 1. juli 2001. På denne bakgrunn har departementet inntil videre med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 funnet grunnlag for å frita impresariovirksomhet fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Impresariovirksomhet må avgrenses mot annen rådgivnings- og managementtjenester. Dette kan eksempelvis være forretnings- og regnskapsførsel, forhandling av sponsoravtaler og platekontrakter, advokattjenester mv. Slike tjenester vil være avgiftspliktig også når brukeren av tjenesten er en utøvende kunstner.

Med hilsen

Tor Lande e.f. avdelingsdirektør

Åsne Hana Torgersen førstekonsulent

Gjenpart:

Kulturdepartementet

Den Norske Impresario Forening